Helse- og trivselsundersøkelse (HTU) blant studenter i Stavanger/Sandnes Mars 2015 Oppsummering
Om HTU Formålet med undersøkelsen er å kartlegge helse og trivsel blant studenter i Stavanger/Sandnes. Gjennomført på oppdrag fra Velferdstinget i Stavanger, med datainnsamling på nett 5. 23. mars 2015. 893 intervju. Målgruppen er norske heltidsstudenter under 35 år ved UiS, Diakonhjemmet, Misjonshøgskolen og BI. Oppfølging av SHoT 2010. Denne undersøkelsen ble gjentatt i 2014 (SHoT 2014), uten at studentene i Stavanger/Sandnes var med. SHoT 2014 dekket i all hovedsak de samme temaene som SHoT 2010, men omfattet langt flere studenter og samskipnader/læresteder 2015 2010 UT (N) INN (N) % INN UT (N) INN (N) % INN HUM 995 208 21 810 156 19 SV 997 250 25 810 192 24 TN 993 242 24 810 163 20 Diakonhj. 300 65 22 200 41 21 Misjonsh. 122 22 18 187 41 22 BI 643 106 16 210 43 20 Total 4050 893 22 3027 636 21 Svarandelen i undersøkelsen er om lag den samme som i SHoT 2010, med hhv. 22% og 21%. Dette er relativt vanlig i studentundersøkelser, men noe lavere enn snittet i de to SHoTundersøkelsene. Merk lav base på Misjonshøgskolen, selv om de utgjør en viss andel av populasjonen (10%) i målgruppen på dette lærestedet. 2
Hovedkonklusjon HTU 2015 De fleste studentene i Stavanger/Sandnes har det bra, trives og mestrer studenttilværelsen godt. Den innebærer likevel spesielle krav og forventninger. I forhold til omfanget av psykiske symptomplager ser dette ut til å gjøre studentene mer utsatte og sårbare. Studentene rapporterer i stor og økende grad god fysisk helse, og at de er aktive gjennom fysisk trening. Tilfredsheten med studentmiljøet er lavere enn i andre storbyer, men den har økt mye siden 2010. Omfanget av sosial ensomhet er relativt lavt (5%), og stabilt. Andelen som rapporterer å være i en økonomisk sårbar situasjon er naturlig høyere enn i befolkningen generelt med 24%, men den har sunket fra 2010. Andelen med lav egenrapportert studiemestring er også redusert over perioden, og er på 12%. Selv om det drikkes mye så er alvorlig rusproblematikk lite omfattende, både mht. alkohol og illegale rusmidler. Omfanget er også litt redusert siden 2010. Mange studenter (rundt 45%) har likevel det en kan kalle risikoatferd knyttet til alkohol. På bakgrunn av dette er det et paradoks at andelen med alvorlige psykiske symptomplager er høyt og har økt mye blant kvinner fra 2010 til 2015 (+ 5 prosentpoeng). Andelen er nå mer enn dobbelt så høy blant kvinner (23%) som menn (10%). Dette påvirker selvbildet og studiemestringen på en negativ måte. Noen studenter (6-12%) strever mye i studiesituasjonen. Dette skyldes forhold som lav studiemestring, liten gjennomføringsevne, redusert livskvalitet, ensomhet, personlighetsmessige forhold og alvorlige psykiske symptomplager og gjerne en kombinasjon av disse. Forekomsten av alvorlige psykiske symptomplager kombinert med studenters hjelpsøkingsatferd, viser et udekt hjelpebehov. Andelen med en kombinasjon av høyt psykisk symptomtrykk og lav mestringsfølelse på studiet synker med studieansiennitet. dette er trolig en kombinasjon av at noen faller fra tidlig, og at andre tilegner seg økt studie- og livsmestring. Hvilke tiltak kan redusere andelen dvs. øke følelsen av studiemestring - særlig blant de ferske studentene og kvinner? 3
Økende tilfredshet med studentmiljøet i Stavanger/Sandnes, men den ligger fortsatt relativt lavt Tilfredsheten med Stavanger/Sandnes som studieby ligger fortsatt klart under Oslo og Tromsø, og langt bak Trondheim og Bergen. Tilfredsheten med studiebyene er økende. Vurderingen av studiemiljøet er den klart viktigste enkeltfaktoren bak vurderingen av studiebyen totalt sett. Et åpent og inkluderende miljø er en forutsetning for trivsel som student. Tilfredsheten med studentmiljøet er noe lavere i Stavanger enn i Oslo, og mye lavere enn i Trondheim, Bergen og Tromsø. En delforklaring på at Stavanger ligger lavere enn andre store studiebyer er at andelen innflyttere er lavere, og at en relativt sett høy andel av studentene bor hjemme. Disse deltar i mindre grad i studentmiljøet. Det må også ses på bakgrunn av ulike tradisjoner og i hvilken grad studentmiljøene er godt etablerte, i tilknytning til både studieinstitusjonene og studiebyen. Men, tilfredsheten med studentmiljøet øker mye i Stavanger fra 2010 til 2015, og nivået nærmer seg tilsvarende i Oslo. 4
Hver 20. student er sosialt ensom, og 1 av 10 har et svakt sosialt nettverk. Relativt få har fått fortrolige venner på studiestedet Sosial ensomhet viser til opplevelsen av å være alene, eller mangle et sosialt nettverk. Selv om man har gode venner, kjæreste og familie kan likevel opplevelsen av ensomhet på studiet være tilstede. Sosial ensomhet er en svært viktig forklaringsvariabel for psykiske symptomplager. Andelen sosialt ensomme er stabil fra 2010, og gjelder 6% blant menn og 4% blant kvinner. 1 av 10 studenter har maksimalt én fortrolig venn. 48% blant menn og 33% blant kvinner sier at de ikke har blitt kjent med fortrolige venner på studiestedet. Blant studenter generelt er denne andelen 7 prosentpoeng høyere i Stavanger/Sandnes enn blant studentene i SHoT 2014. 5
Studiet oppfattes i stor grad som meningsfullt, men en del er misfornøyde med mottakelsen på studieprogrammet. Flere deltar på fadderordninger og har frivillig studentengasjement. 6% av studentene oppfatter studiet som lite meningsfullt, mens 84% oppfatter det som meningsfullt. Det er små endringer fra 2010. Relativt mange 14% - følte seg ikke godt mottatt på studieprogrammet da de var ny student. Dette er 5 prosentpoeng høyere enn blant studentene i SHoT 2014. En økende andel har deltatt i fadderordninger. Dette er en viktig innfallsport til studentmiljøet. Tilfredsheten med fadderordningene er noe lavere enn snittet fra SHoT 2014, men varierer mye mellom studiestedene. Informasjonen om lærestedet synes å være en utfordring for en del. Andelen med et frivillig studentengasjement har også økt. Det er en sammenheng mellom disse positive endringene og økt tilfredshet med studentmiljøet. 6
Mer enn hver 10. student rapporterer lav studiemestring, men andelen synker. I overkant av 1/5 vurderer egen mestring som høy. Kvinner rapporterer minst like god generell livskvalitet som menn. Utfordringene deres er i større grad knyttet til sider ved studiesituasjonen isolert 12% av studentene rapporterer lav studiemestring, som er ned fra 15% i 2010. En stabil andel på 21-22% rapporterer høy mestringsfølelse. Årets resultater avviker lite fra SHoT 2014. De viktigste forklaringene på egenrapportert studiemestring er knyttet til livskvalitet, mye eksamensangst, mye redsel for muntlige fremlegg og alvorlige psykiske symptomplager. Kvinner rapporterer i større grad lav studiemestring enn menn, og denne andelen synker med studieansiennitet. En betydelig andel av studentene sier at de har mye redsel for muntlige fremlegg, selv om andelen er svakt synkende (fra 19% i 2010 til 17% i 2014). Blant kvinner er denne andelen 22%. Lav mestringsfølelse på studiet synes å ha større negativ effekt på kvinners selvbilde enn menns. Kvinner rapporterer likevel i minst like stor grad som menn god livskvalitet generelt. 7
¼ er økonomisk sårbare, men andelen synker Mange studenter jobber i tillegg til studiene. Over halvparten (54%) hadde en brutto årsinntekt på over 75 000,- kroner i 2014. Økonomisk sårbarhet er definert som og at studenten av og til eller ofte har vansker med løpende utgifter, og at de ikke ville klart en uforutsett regning på 5 000,- kroner mesteparten av fjoråret. Andelen sårbare studenter er 24% i HTU, ned fra 28% i 2010. Dette er noe lavere enn blant studenter generelt i SHoT 2014. Andelen som rapporterer en på denne måten robust økonomisk situasjon er 53% i HTU, mot 43% totalt i SHoT 2014. Andelen økonomisk sårbare er klart lavere blant de eldste studentene (29 34 år) enn de yngre. 6% av studentene sier at de har søkt hjelp for praktisk/økonomiske forhold siste år, som i 2010. Om lag samme andel har vurdert det, men ikke gjort det. Det er liten sammenheng mellom økonomisk sårbarhet og andre psykososiale problemer i undersøkelsen. 8
Positiv utvikling mht. fysisk helse og trening Hver 20. student vurderer sin fysiske helse som dårlig både i 2010 og 2015, mens 70% vurderer den som og i 2015. Andelen som vurderer sin fysiske helse som svært god øker fra 12% i 2010 til 19% i 2015. Denne økningen skyldes kvinner alene. Det er små kjønnsforskjeller. Treningshyppigheten øker også blant studentene. Andelen som trener maksimalt 1 gang per uke går ned fra 37% i 2010 til 30% i 2015. Kvinnene står for hele denne positive nedgangen. 9
Paradoks med økte psykiske symptomplager på tross av positive utviklingstrekk på mange andre områder 18% av studentene (23% blant kvinner og 10% blant menn) rapporterer alvorlige psykiske symptomplager, som i utgangspunktet er lite gunstig for mestring av studiesituasjonen. Tilsvarende fra studenter i SHoT 2014 er totalt 19% (24% blant kvinner og 12% blant menn). Utviklingen fra 2010 er stabil blant menn og øker blant kvinner, på samme måte som en ser i andre undersøkelser blant unge (f.eks. Ungdata). Utviklingen er paradoksal, i lys av positive utviklingstrekk på mange andre områder (fysisk helse, trening, sosialt studentmiljø, andel med lav studiemestring). Sentrale forklaringsfaktorer for psykiske symptomplager er personlighet (nevrotisisme), negativt selvbilde og oppfatning av utseende/kropp, lav studiemestring, sosial ensomhet og skadelig alkoholatferd. Dette er et mer allment samfunnsproblem, og kan ikke avgrenses til studenttilværelsen, selv om den representerer spesielle rammer. Andelen som har søkt hjelp for psykiske plager siste år øker fra 10% i 2010 til 12% i 2015. Sammenhengen mellom at en større andel rapporterer alvorlige psykiske symptomplager - og at 11% sier at de har vurdert å søke slik hjelp, uten å gjøre det tilsier et betydelig udekt hjelpebehov. 10
Mye drikking, men få har allerede etablert skadelig atferd Mange studenter (45%) har risikoatferd knyttet til alkohol, men få (3%) har en atferd som kan karakteriseres som direkte skadelig. Situasjonen er relativt stabil fra 2010. Menn har i større grad risikoatferd knyttet til alkohol enn kvinner, men omfanget er stort også blant sistnevnte. Det er også en tendens til at kjønnsforskjellene blir mindre over tid. Om lag ½ av studentene mener at det drikkes for mye i studentmiljøet. Illegale rusmidler ut over hasj/marihuana er lite utbredt, og utviklingen er positiv fra 2010. 11