Throwbacktavla BLABLABLADET
Blablabladet Blablabladet er det viktigste du har med deg på landsmøtet. Her kan du lære deg alt du trenger for å være med på å bestemme hva Natur og Ungdom skal gjøre i 2018, og vil være din helligste bok de fire dagene landsmøtet står på. Ta den med deg hvor enn du går. Innhold: Velkommen til landsmøtet s. 2 Hva er egentlig landsmøtet? s. 3 Verdt å vite s. 4 Hvordan er NU bygget opp? s. 6 Hva skal bestemmes s. 8 Hvem bestemmer hva s. 10 Hvordan få ordet s. 11 Ordliste s. 12 Følg prikkene s. 14 Fem tips til landsmøtet s. 15 Oppsummering av jubileumsåret s. 16 Budsjett, forklart forståelig s. 17 Hvem er hvem på kontoret s. 18 Landsmøtemiddagen s. 21 Liker du ikke å strikke? Fortvil ikke, det er andre ting som kan hjelpe deg å følge med på landsmøtet. For eksempel kan du fargelegge, tegne prikk-til-prikk, brodere eller tegne barter på sentralistene 1
Landsmøtemiddagen Velkommen til landsmøtet 2018 Gjør deg klar for årets høydepunkt! Natur og Ungdoms høyverdige gallamiddag! En gallamiddag blir kun avholdt ved veldig spesielle anledninger, slik som kongelige brylluper, Star Wars-premiere og selvsagt Natur og Ungdoms landsmøte. Tradisjonen følges selvfølgelig, og du inviteres herved til en glitrende kveld! Det vil bli servert en nydelig middag med utsøkt tilbehør og en flott dessert. Hva som står på menyen er en hemmelighet. Under middagen blir det også underholdning. På gallamiddag kler man seg i sitt flotteste tøy, så husk å ta med finstasen! Vi anbefaler kjole, strømper, høye hæler og masse glitter, eller dress, skjorte og finsko. Bunad er absolutt lov for alle kjønn! En gallamiddag er også en perfekt mulighet til å be din landsmøteforelskelse på date. Husk å spørre din utkårede så tidlig som mulig, så ikke noen andre kommer deg i forkjøpet! Har du ikke funnet din drømmeprins eller -prinsesse enda? Meld deg på blind-date! Velkommen skal du være til Norges viktigste politiske møte! I løpet av landsmøtet skal du som delegat være med å stake ut kursen for hva Norges største miljøorganisasjon for ungdom skal ta seg til i 2018. Vi skal samles på Haugetun folkehøyskole utenfor Fredrikstad og ta avgjørelser på vegne av alle de 7000 medlemmene vi har i Natur og Ungdom. 2018 skal bli det året Natur og Ungdom tar ordentlig tak i viktige miljøpolitiske saker både lokalt og nasjonalt. Kampen for mer miljøvennlig matproduksjon på land og i vann, og miljøvennlige transportløsninger over hele landet sier noe om hvilken framtid ungdom vil ha, og i dag er Natur og Ungdom den viktigste unge stemmen i den diskusjonen. I 2017 brukte vi mye tid i retten, både som tiltalt etter sivilt ulydige aksjoner men også som saksøker i en historisk klimarettsak, over regjeringens avgjørelse om å lyse ut nye områder ekstremt langt nord til oljeindustrien. I januar kommer dommen, og uansett hva den sier kommer 2018 til å være et år hvor kampen for å hindre oljeboring i Arktis til å være sentral. Når denne blekka går i trykken, fra Torggata i Oslo til NUere over hele landet, er framtiden til Lofoten, Vesterålen og Senja enda uavklart etter valget. Natur og Ungdom kommer aldri til å svikte i den kampen heller. Vi gleder oss! Vi er en stor organisasjon og en sterk stemme i Norges miljøpolitikk, og det skal vi fortsette å være! For å løse miljøproblemene og skape mer klimaengasjement trenger vi flere med på laget, og der spiller du en viktig rolle. Miljøet trenger deg for å spre budskapet og få flere med! Vi må sammen fortelle ungdommer i hele landet hvor viktig Natur og Ungdom er, og hvor fett det er å være med i lokallagene våre! Vi har en jobb foran oss, men la oss ikke glemme alt vi kan få til, og alt vi har fått til i året som har gått. Vi har drevet en enorm kamp for å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt, og for å legge press på partiene. Det er det dere ute i lokallag og fylkesstyrer som har gjort. Vi har også hatt årets Operasjon Dagsverk-prosjekt. Og vi har feiret 50 år med verdens beste og viktigste organisasjon masse. Jeg er sikker på at landsmøtet kommer til å være en kickstart for enda et crazy år å være aktiv i NU! Med dette ønsker jeg deg en flott start på året og et godt landsmøte! 21 Bendik Hugstmyr Woie, organisasjonssekretær Det er bare å sende en melding eller mail om du lurer på noe. orgsek@nu.no eller 417 63 508 2
Hva er egentlig landsmøtet? Har du aldri vært på landsmøtet før? Ikke fortvil, du er ikke alene! Natur og Ungdom arrangerer landsmøte i begynnelsen av januar hvert år og alle lokallag kan sende minst to personer dit. På landsmøtet bestemmer vi hva Natur og Ungdom skal gjøre i året som kommer. Vi diskuterer hvordan vi vil at Natur og Ungdom skal være, hva vi skal mene og hvilke regler vi skal ha i organisasjonen. Det er altså viktige greier vi skal bestemme, og det kan være lurt å forberede seg. Derfor har vi laget denne blekka med tips og triks som det kan være verdt å vite om. Når du leser vil du også forstå at landsmøtet ikke bare er alvorlige, viktige møter. Det er også mye tull, moro og underholdning. Marte, redaktør for Putsj Simen, nettredaktør for Putsj Arjo, energimedarbeider Russland Olav, Russlandkoordinator Oppdrettsnæringa Sakspapir til landsmøtet får lokallagene i tre omganger. Første sakspapirbunke ligger sammen med dette bladet, den andre kommer på mail og tredje bunke kommer på landsmøtet. Mangler du noe av infoen finner du alt på www.nu.no/lm. Lurt å gjøre før du kommer: Verv alle du kjenner og flere til! Det er antall medlemmer i lokallaget som avgjør hvor mange som får lov til å dra. Meld deg på! Fristen for å melde seg på er torsdag 3. desember Følg med på fristene som gjelder for å komme med forslag til endringer og diverse. Les sakspapirene og diskuter dem med noen andre. Da vet du hva som diskuteres og snakkes om til enhver tid. Bruk jula til å sove. Det har du nemlig liten tid til på landsmøte. Pakkeliste: Sovepose og liggeunderlag Sakspapirene Skrivesaker Kontanter til deltageravgiften og kiosken Håndkle, toalettsaker osv. Strikketøy, tegneblokk eller noe annet lydløst å henge fingrene i. Varmt tøy, ullsokker eller tøfler er lurt Vannflaske eller en termokopp Nummeret til en kul journalist fra lokalavisa. Penklær til landsmøtegallaen Det foreslås i Arbeidsprogrammet for 2018 at sentralstyret skal jobbe med temaet fiskeoppdrett. I Norge er det i hovedsak laks og ørret i mærer i havet, men også noen anlegg på land, og noen med blåskjell og andre arter. På kartet over er alle oppdrettsanleggene i Norge, som til sammen har rundt 400 millioner fisk, tusen ganger flere fisk enn antall villaks i Norge. Norge eksporterte i 2016 sjømat for 91,6 milliarder kroner, og rundt 70% av denne verdien var laks og ørret fra oppdrett. Under er også kart med produksjonsområdene for oppdrett i trafikklyssystemet: Grønt -> regjeringa vil ha mer oppdrett der, gult -> ingen vekst, rødt -> påvirkningen på villaks av lakselus fra oppdrett er så stor at det må bli mindre oppdrett i området. 3 20
Verdt å vite Under landsmøtet skjer det mye forskjellig. Her finner du tips til ting det er verdt å vite og kanskje forberede seg på før du kommer. Anna, daglig leder Arnfinn, informasjonssekretær Erlend, regionsekretær Bendik, organisasjonssekretær Johanna, kontorsjef Mia, regionsekretær Tone, økonomisjef Silje, koordinator for Grønt Spatak Lasse, regionsekretær Ida Lovise, medlemsekretær Brit, studentsek sekretær og Oslo-koordinator Solveig, regionsekretær Ankomst: Det første du gjør når du ankommer landsmøtet, er å sjekke inn. Da får du registrert deg og får alle papirene du kommer til å trenge de neste dagene. Deretter finner du ut hvor du skal sove, gjør deg kjent og lokaliserer de elementære tingene som toalett og matsal. Uttalelser: Har ditt lokallag en sak dere kjemper for? La hele landet få vite det! På Natur og Ungdoms landsmøte er det mulig for alle og enhver å fremme uttalelser. En uttalelse er en tekst med et krav eller synspunkt fra hele organisasjonen, hvor man både forklarer saken og kravet. En begynnelse kan være «Natur og Ungdom samlet til landsmøte krever at politikerne i Bodø tar til vettet og innfører rushtidsavgift...» Uttalelsene må vedtas på Landsmøtet. Lurer du på noe om uttalelser eller trenger du hjelp til å skrive en? Send en mail til sarav@nu.no. Verksteder: På landsmøtet kommer det til å være flere verksteder. Det kan være alt fra revy til filmvisning og strikken, så nå er det bare å glede seg. Disse vil finne sted på søndag og mandag. Påmelding til verkstedene skjer på landsmøtet, så det er bare å være tidlig ute, for her kan det være kamp om plassene. Fest: Trodde du landsmøtet var bare strikking og lange møter? Å, nei, det blir så mye mer. I tillegg til alle de morsomme verkstedene, blir det diskotek og gallamiddag med god mat og fintøy (se siste side). Har du sett deg ut en dansepartner fra sentralstyret? Dette er kvelden for deg! Lars, regionsekretær 19 Ella, kampanjesekretær Kristina, kampanjesekretær Line, grafisk designer 4
Landsmøteavis: Til tross for at Natur og Ungdom er unge og hippe, finnes det noen tradisjoner i organisasjonen. Fylker, lokallag og møteledere lager små landsmøteaviser underveis på landsmøtet. De skal gjerne være korte, presise, morsomme og spille på tilhørlighet og kan være med på å skape sladder og god stemning. Hvem er hvem på kontoret? Ingrid, leder Tidligere har Ketil Solvik-Olsen vært på grillen- i år kommer Vidar Helgsen, så spør i vei! Gaute, 1. nestleder Magnus, 2. nestleder Therese, sentralstyret Einar, sentralstyret Vilde, sentralstyret Jørgen, sentralstyret Nora, sentralstyret Sara, sentralstyret Torgeir, sentralstyret Mari, sentralstyret Torkel, sentralstyret Haldis, sentralstyret Andreas. sentralstyret Thor, sentralstyret Miljøgrill: Hvert år på landsmøtet inviterer vi en kjent politiker med makt til å gjøre noe med miljøproblemene. Etter at personen har diskutert litt med leder og nestleder, blir det anledning til spørsmål fra salen. Da har alle som vil mulighet til å stille kritiske spørsmål eller utfordre hen på konkrete ting. Her kan du høre hva hen har å si om deres lokale miljøsak. Hvis du trenger hjelp til å formulere spørsmålet ditt, kan du for eksempel snakke med en i fylkesstyret ditt. 5 18
Hvordan funker disse budsjettgreiene igjen, og regnskap? På landsmøtet skal vi behandle økonomidokumentene Regnskap 2016 og Budsjett 2018. Det hele er overkommelig, og her er noen tips for å utmerke deg i budsjettdebatten. Regnskap: Å ferdigstille et regnskap tar gjerne noen måneder etter at året er ferdig. Derfor behandler vi regnskapet for 2016 på landsmøtet. Regnskapet for 2017 blir først ferdig til neste landsmøte. Regnskapet viser hvordan NU har brukt penger i 2016. Det er ikke noe som kan endres på, men om du ser noe som du synes er uklart kan du spørre sjansen er stor for at minst én til lurer på det samme. Tips 1: Sammenlign: Om du ser på kolonnene «Budsjett 2016» og «Regnskap 2016», er dette tall som kan sammenlignes. Er det en stor forskjell der, er det en god grunn til å stille spørsmål. Tips 2: Se på resultatet (aktivitetsresultat): Selv om enkelte poster i budsjettet kan svinge litt i ulike retninger, bør resultatet være som budsjettert. Om du synes det ikke er forklart grundig nok hvorfor det har blitt som det ble, så er dette tiden for å tegne seg. Budsjett: De viktigste dokumentene på landsmøtet er Arbeids- og organisasjonsprogrammet, som sier hva vi skal gjøre i 2018. Samtidig er det viktig å huske på at det vi skal gjøre også må brukes penger på. Dersom det er noe du vil at NU skal jobbe med, foreslå det inn i programmene, og deretter til budsjettet. Tips 3: Gi og ta: Natur og Ungdom kan ikke ta en «Siv Jensen» og låne fra oljefondet. Dersom du vil ha noe inn i budsjettet, må det også kuttes fra noe annet, med mindre man budsjetterer med et overskudd man ikke vet hva man skal bruke på et år... og det vil neppe skje. Dersom man vil ha et nummer til med Putsj i året, må pengene tas fra en annen post, eller så må man finne en måte å tjene de på. Kreative, men lovlige, forslag er god stemning. 17 Hvordan er NU bygget opp? Natur og Ungdom er bygget opp av flere organisasjonsledd. Her finner du en oversikt over de ulike byggesteinene i Natur og Ungdom, og litt om deres funksjon. Lokallagene: Lokallagene er de aller viktigste folkene i Natur og Ungdom. Det er også de som bestemmer på landsmøtet. Lokallagene jobber med miljøproblemer der de bor. For å være et lokallag må man ha minst fem betalende medlemmer. Studentlag: Natur og Ungdom har også en del aktive som har startet med studier, eller som egentlig er for gamle til å være medlemmer av Natur og Ungdom, men som likevel ønsker å være aktive. Derfor har det flere steder i landet blitt startet opp studentlag, som jobber med miljøsaker lokalt og i tilknytning til sitt studiested. Landsmøtet: Landsmøtet er det øverste organet i Natur og Ungdom. Det blir avholdt i januar hvert år. Her møtes valgte representanter fra hvert lokallag og studentlag. De bestemmer hva Natur og Ungdom skal være og hva vi skal jobbe med det neste året. Landsstyret: Landsstyret er det øverste organet i Natur og Ungdom mellom landsmøtene. Det består av lederen i Natur og Ungdom og alle fylkeslederene våre. De har i oppgave å ta store beslutninger i løpet av året, ansette blant annet daglig leder og organisasjonssekretær og å passe på at sentralstyret gjør det landsmøtet har bedt dem om å gjøre. Fylkesstyret: I hvert fylke er det fylkeslag som også har et fylkesstyre. Fylkesstyrene har ansvar for aktiviteten i fylket. Dette innebærer at det blir arrangert seminarer, årsmøter 6
og annen aktivitet i fylket, og de har det overordnede ansvaret for at fylket synes i media. Fylkesstyrene varierer i antall og vervsammensetning, men felles er at styret må ha en leder. Hvem som skal være leder og representere fylket i landsstyret, samt sitte i resten av fylkesstyret, velges på fylkesårsmøtene, hvor alle aktive medlemmer i fylket er med på å bestemme. Sentralstyret: Sentralstyret er valgt av landsmøte og består av leder, 1. og 2. nestleder og 12 styremedlemmer. Dette er gamle folk, som har lang erfaring fra miljøkampen. Ryktene sier at flere fra sentralstyret var med å skrive Kyotoprotokollen! De jobber frivillig og deres oppgave er å gjennomføre arbeidsprogrammet og organisasjonsprogrammet. Tilbakeblikk på jubileumsåret 2017! Når denne blekka går til trykkeriet i Torggata 34, gjenstår bare én måned av året. Her er noen gjensyn fra jubileumsåret som vi anbefaler. Fiskeøglen Nui I anledning Natur og Ungdoms jubileum kalte forskere fra Naturhistorisk museum en 144 millioner år gammel fiskeøgle fra Svalbard opp etter Natur og Ungdom. Det havlevende rovdyret var nesten fire meter langt! Tidenes største sommerleir! Med nesten 400 deltakere hadde vi tidenes største sommerleir på Ramberg i Lofoten! Vil du være med på leiren i 2018? Påmelding finner du på nu.no/sommerleir Sekretariat: Natur og Ungdom har flere ansatte, som blir omtalt som sekretariatet. Disse har i oppgave å sørge for at de organisatoriske prioriteringene våre for året blir gjennomført, i tillegg til en rekke andre organisatoriske oppgaver. Sekretariatet består av daglig leder, medlemssekretær, organisasjonssekretær, informasjonssekretærer, kontor- og medlemssekretær, økonomi- og administrasjonssjef, redaksjonssekretør for Putsj, nettredaktør for putsj.no, grafisk designer, koordinator og energimedarbeider for Russlandsprosjektet, Grønt Spatak-koordinator og studentsekretær. I tillegg er det ansatt fem regionssekretærer som jobber for organisatorisk aktivitet i fylkene, og to kampanjesekretærer i Nord-Norge som jobber for å styrke det politiske og organisatoriske arbeidet i landsdelen. Vekst i skoler i Operasjon Dagsverk I år gikk skoleaksjonen Operasjon Dagsverk til Natur og Ungdom og Naturvernforbundets prosjekt mot oljekatastrofen i Nigeria. Rundt 80 000 elever ga et dagsverk! I år var det for første gang på lenge vekst i antall skoler, og NUere over hele landet har holdt foredrag for nesten 24 000 elever! 7 16
FEM TIPS TIL FORBEREDELSER SAMMEN! 1. Samle de du skal reise på landsmøte med for ett forberedende møte hvor dere går gjennom sakspapirene 2. Få regionsekretær eller noen andre som har erfaring fra å være på landsmøte før til å komme på møtet for å forberede seg sammen med dere. Regionsekretærene kan også holde foredrag om landsmøtet! 3. Ha en diskusjon om hva dere kunne tenke dere at NU skal få til neste år før dere ser gjennom programmene, så dere ikke blir fastlåst til det som står der. 4. Finn gode tips for å rocke landsmøtet og forslag til diskusjon på nu.no/lm! Eller lag noen andre spørsmål om dere vil det, det er opp til dere. 5. Spør om dere lurer på noe, eller trenger hjelp til forslag, uttalelser eller noe helt annet! 15 Hva skal bestemmes? Arbeidsprogrammet Det er i arbeidsprogrammet det bestemmes hvilke politiske saker sentralstyret skal prioritere å arbeide med i 2018. Hva NU prioriterer har mye å si for hvilke miljøsaker som blir viktige i norsk politikk media. Har du saker du mener vi bør prioritere? Da kan du foreslå det når arbeidsprogrammet behandles. Du er med på å bestemme hva vi skal jobbe med det neste året ved å maile theresew@nu.no Organisasjonsprogrammet I organisasjonsprogrammet skal vi bestemme hva vi skal gjøre i 2017 for å bli en sterkere, større og mer slagkraftig organisasjon. Hvordan skal vi få flere medlemmer eller en bedre økonomisk situasjon og hva slags materiell skal vi lage? Det er sentralstyret og de ansatte, med hjelp fra landsstyret og fylkesstyrene, som har ansvar for at organisasjonsprogrammet skal bli gjennomført. Likevel har du også ansvar for at programmet blir fulgt og at vi når de målene vi setter oss. Hva vil du prioritere i 2017? Du kan foreslå endringer under behandlingen av saken på landsmøtet. bendikw@nu.no Uttalelser Alle lokallag kan komme med forslag til uttalelser som vi kan vedta på landsmøtet. En uttalelse er en tekst med et krav eller synspunkt som hele Natur og Ungdom kan stille seg bak. I uttalelsen forklarer man både saken og kravet sitt, og en uttalelse er en veldig god mulighet til å fortelle lokallavisa at hele Natur og Ungdom vil ha et bilfritt Grimstad sentrum! Hvis du trenger hjelp til å skrive uttalelse, kan du kontakte uttalelseskomitéen. Der sarav@nu.no Budsjett Landsstyret legger frem forslag til budsjett for 2017, som landsmøtet skal vedta. Landsmøtet setter rammer for NUs budsjett, og bestemmer hva organisasjonen skal bruke penger på det kommende året. Budsjettet blir basert på hvilke oppgaver og saker organisasjons- og arbeidsprogrammet sier vi skal jobbe med. Hvis du vil foreslå store endringer i arbeids- og/eller organisasjonsprogrammet trengs det kanskje penger, og da må du forslå endring i budsjettet også. Du kan foreslå endringer på landsmøtet. Ta i så fall kontakt på: annao@nu.no Valg På hvert landsmøte skal det velges et arbeidsutvalg (AU), sentralstyre (SS) og en valgkomité. Valgkomitéen er ansvarlig for å foreslå det neste årets arbeidsutvalg og sentralstyre. Dette gjøres ved at valgkomitéen legger frem en innstilling basert på intevjuer med landsstyret, sentralstyret og andre de tror har relevante meninger. Til slutt vedtar landsmøtet hvem som skal sitte i AU, SS og den nye valgkomitéen. Har du innspill til komiteen? Send en mail til: valgkomite@nu.no 8
Miljøpolitisk plattform I miljøpolitisk plattform (ofte omtalt som «plattformen») skisserer NUs drømmesamfunn, og de fleste av organisasjonens meninger er listet opp her. Plattformen innledes med grunnsynet vårt, som utgjør grunnlaget for hva vi mener på de ulike fagområdene i plattformen. På hvert av disse områdene skilles det mellom argumentasjon og krav. Det er i denne debatten du kan påvirke politikken til organisasjonen, men husk at det er i arbeidsprogrammet at du bestemmer hva NU faktisk skal jobbe med og fronte. Fristen for å foreslå endringer er seks uker før møtet, det er altså 24. november. Endringsforslagene blir sendt ut i 2. sakspapirbunke. Du kan likevel komme med endringsforslag til de innsendte forslagene på landsmøtet. Forslag kan sendes: miac@nu.no Hva får du om du følger prikkene? Er det en oversikt over hvor Søviknes ønsker å bore i, utafor og rundt Lofoten, er det et magisk kart som viser hvor delegatene kommer til å befinne seg klokka 13:37 på dag 2 av landsmøtet, eller kan det være noe helt annet? Vedtektene Vedtektene er NUs lover, og beskriver reglene for blant annet landsmøtet, valg, styreverv og alt annet som er nødvendig for å drive en organisasjon. Det stilles strengere krav til endringer i vedtektene enn til andre av NUs formelle dokumenter. For å vedta en endring må 2/3 av delegatene på landsmøtet stemme for forslaget. Skal du foreslå en endring til vedtektene, må det gjøres minst 6 uker før møtestart. Det er ikke mulig å foreslå endringer på forslagene under saksmøtet. Din mulighet til å påvirke vedtektene til NU vil derfor bli gjennom å stemme for eller mot forslagene. 9 14
LM: Landsmøtet. Natur og Ungdoms høyeste organ og årets happening! LS: Landsstyret. Det består av fylkeslederne. Dette er NUs høyeste organ mellom landsmøtene. NTP: Nasjonal transportplan. Nevnes ofte når man snakker om samferdsel. Plan for all bygging av blant annet vei og tog i Norge. NNV: Norges Naturvernforbund, NUs moderorganisasjon. NU: Dette er oss, Natur og Ungdom! Norges eneste miljøvernorganisasjon for ungdom. Består av de beste folka i landet. Org.sek: Organisasjonssekretær. Dette er organisasjonens Big Mama og den som har oversikt. Sjef for sekretariatet og ansvarlig for alt som skjer på landsmøtet. PiM: En av NUs to søsterorganisasjone i Russland. PK: Praktisk komité. Landsmøtets slaver. De har ansvar for det praktiske som skjer. Må ikke forveksles med de fantastiske ansatte ved Haugetun Folkehøyskole som lager mat til oss. Kan også være kort for politisk korrekt Reg.sek: Regionsekretær. En overarbeidet gjeng som jobber i Oslo, men som er på reisefot hele tiden. Holder skoleforedrag, starter lokallag og hjelper fylkene med sin daglige drift. Sekretariatet: Alle ansatte på kontoret til NU. Sentralist: Hipt ord for en som jobber på NUs kontor i Oslo. Enkelte mener kun Sentralstyret er sentralister, andre mener det gjelder alle på kontoret. Spire: Utviklingsfondets ungdom. Jobber for bærekraft og rettferdig fordeling av verdens ressurser. SS: Sentralstyret. Det er de som driver det daglige politiske arbeidet på nasjonalt plan. Består av 15 personer som jobber heltid på Natur og Ungdoms kontor, helt frivillig! Hvem bestemmer hva? Tale-, forslags- og stemmerett: Hvert lokallag får sende to delegater til landsmøtet, og flere etter antall medlemmer de har. Regnemodellen for delegater ser slik ut: Antall medlemmer i lokallaget: antall delegater 5--49: 2 delegater 50--99: 3 delegater 100--149: 4 delegater 150--199: 5 delegater 200--299: 6 delegater 300--399: 7 delegater 400--499: 8 delegater 500--599: 9 delegater 600--699: 10 delegater 700--799: 11 delegater 800--<: 12 delegater Tale-, forslags- og stemmerett (ikke i saker som angår NUs regnskap og årsmelding): Landsstyremedlemmene Tale- og forslagsrett: Fylkesstyrerepresentanter 2015 Fylkesstyrerepresentanter 2016 Sekretariatet Sentralstyret 2016 Talerett: Spesielt innbudne gjester WTO: Verdens handelsorganisasjon. Vil at det skal bli så enkelt som mulig å transportere mat rundt omkring i hele verden i stedet for å produsere den lokalt. YFoEE: Young Friends of the Earth Europe. Nettverk av miljøvernsorganisasjoner for ungdom i Europa. NU er del av dette nettverket. ZERO: Enda en miljøstiftelse. Glad i å gå i dress og arrangere konferanse. 13 10
Hvordan få ordet? Debattregler kan ofte være vanskelig, spesielt om man ikke har vært med på debatter før. Heldigvis har vi noen eminente ordstyrere som styrer debatten. Følg nøye med på hva de sier ingen får ta ordet før ordstyrerne har gitt dem det. Her er en liten guide til hvordan du kan delta i debatten: Innlegg: Dette tegnet betyr at du ønsker å si noe til debatten. Dette kan du tegne deg til under hele debatten frem til strek blir satt. Replikk: Bruk dette tegnet hvis du ønsker å gi en kommentar, spørsmål eller svar til en person som har holdt et innlegg. Replikken må være relevant til selve innlegget, og skal helst brukes dersom du har et spørsmål eller er uenig med noen som blir sagt. Dersom du bruker replikk til å være enig med personen som holder innlegget, er det gjerne fordi du vil legge til noe som personen som holdt innlegget glemte eller ikke visste om. Det er ikke lov til å tegne seg til replikk når noen holder en replikk. Til dagsorden/saksopplysning: Dette tegnet er kjent som både en til dagsorden og en saksopplysning. Saksopplysninger brukes om noen i innlegget eller replikken sin sier noe som er faktisk feil, for eksempel at de snakker fransk i Spania. En saksopplysning skal utelukkende basere seg på fakta, og du skal ikke komme med egne meninger. En til dagsorden kan være alt fra ønske om at man tar en pause i debatten fordi den har holdt på i flere timer, til at man ønsker å sette taletid på innleggene i debatten. Døveklapp: I Natur og Ungdom har man også det som kalles døveklapp. Dette brukes istedenfor klapping dersom man er enig med noe som blir sagt på talestolen. Det er nesten som å ta jazz-hands opp i været. Selv om både jazz og klapping er tøft, er det greit å begrense døveklappingen til de gangene du føler det virkelig behøves. At det var hva for noe? Ordliste for landsmøtet 2018 I løpet av landsmøtet får man høre mange rare ord og forkortelser. Når man vil få sagt alt man tenker i ett innlegg så har man jo ikke tid til å bruke lange ord. Her er en liten oversikt over mye brukte ord og forkortelser for å hjelpe deg til å følge med i alle de spennende debattene. Aetas: En av NUs to søsterorganisasjone i Russland. AU: Arbeidsutvalget. Består av leder og de to nestlederne i NU. Utvidet AU: Betegnelse på AU + daglig leder og organisasjonssekretær Bellona: Miljøstiftelse. Gjengen til Frederic Hauge. COP: Conference of the Parties. Også kjent som klimaforhandling. OD: Operasjon Dagsverk. Solidaritetsaksjon som arrangerers hvert år på skoler over hele landet FS: Fylkesstyrer. Det finnes ett i nesten hvert fylke. De driver det politiske og organisatoriske arbeid i fylkene og hjelper fylkets lokallag. FoE: Friends of the Earth. Internasjonal miljøbevegelse med organisasjoner fra mange land. FiVH: Framtiden i våre hender. Miljøvernorganisasjon som jobber med forbruk. GMO: Genmodifisert mat. Omstridte greier. GP/Greenpeace: Internasjonal miljøorganisasjon. Vi saksøker staten med dem Info.sek.: Informasjonssekretær har ansvar for informasjonsarbeid, sosiale medier, NUs nettsider, nettbutikk og materiell. Votering: Når noe skal vedtas må man ha en votering. Under en votering vil alle stemmeberettigede kunne stemme for, mot eller avholdende til forslag, avhengig av hva man stemmer over. I en votering er det viktig å være tilstede og følge med på hva ordstyrer sier. Ofte har man også en prøvevotering i løpet av en debatt for å se an stemningen i salen. Prøvevoteringer gir ikke endelig vedtak. Kamp.sek: Kampanjesekretær.. Det er to ansatte med spesielt fokus på oppføliging av de tre nordligste fylkene. De reiser rundt omkring i Nord-Norge og skaper grasrotengasjement for viktige regionale saker. LL: Lokallag. Natur og Ungdom har ca. 70 lokallag over hele landet 11 12