Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster skal gradvis erstattes av takster som ligger tett(ere) opp til markedsverdien. De nye reglene fra 1/1-2010 er trolig derfor bare ett første skritt? Det fins tre grupper nordmenn med formueskatteplikt i f.m. at man eier bolig i Frankrike: A-gruppen, som kun skal betale formueskatt i Norge. B-gruppen, som skal betale formueskatt både i Norge og Frankrike. C-gruppen, skatteemigrerte nordmenn, som skal betale formueskatt i Frankrike og dersom man har fast eiendom i Norge, også i Norge. Kategori A: Dette er gruppen av ikke-skatteemigrerte nordmenn som eier bolig i Frankrike og hvor summen av ens franske aktiva ikke overstiger en total på netto 790.000 (skatteåret 2009!) Dette sier Finansdepartementet om beskatning av fast eiendom i utlandet: Først den dårlige nyheten: Personer bosatt i Norge er skattepliktige hit for formue i fast eiendom som befinner seg i utlandet. Unntak fra formuesskatteplikten kan følge av skatteavtale, men dette gjelder ikke for skatteavtalen mellom Norge og Frankrike 1. Så den gode nyheten: Ligningsverdien for fast eiendom i utlandet skal fastsettes etter norske regler. Det nye systemet for formuesverdsetting av bolig gjelder imidlertid ikke for boliger i utlandet, og slike boliger får fastsatt ligningsverdi på samme måte som tidligere. Dette sier Finansdepartementet om hvordan skal man fastsette ligningsverdien av boliger i Frankrike: Ligningsverdi for bolig i utlandet skal fastsettes som i dag, med utgangspunkt i eiendommens omsetningsverdi i landet den ligger, og med samme prosentsats som ved verdsetting av tilsvarende bolig i Norge. Eiendomsverdien som er fastsatt av utenlandske skattemyndigheter skal ikke legges til grunn. Ligningsverdien fastsettes ved kjøp når det gjelder bolig i utlandet, og endres ikke ved senere omsetning, men ved generelle prosentvise justeringer av ligningsverdiene for alle slike boliger. Hittil har (den såkalte) sikkerhetsventilen for alle bolig- og fritidseiendommer vært 30 pst. av eiendommens omsetningsverdi. Etter ligningspraksis skulle ligningsverdien for slike eiendommer settes til 1 De avsnitt som står i kursiv og som har innrykk er avskrift av svar mottatt fra Finansdepartementet.
maksimalt 30 pst. av eiendommens omsetningsverdi. Forholdet mellom ligningsverdi og omsetningsverdi i skattyters bostedskommune er veiledende for verdsettingen. Denne praksisen endres ikke med det nye forslaget, og de tidligere fastsatte ligningsverdiene gjelder med de generelle justeringene som er gjort og ev. blir vedtatt i framtiden. Etter det nye forslaget er sikkerhetsventilen for sekundærbolig (bolig som ikke er skattyters faste bosted eller typisk fritidseiendom) hevet til 60 pst. av eiendommens omsetningsverdi, og dette vil påvirke framtidig fastsetting av ligningsverdi for sekundærboliger. Den gode nyheten er at 60-prosent regelen gjelder foreløpig ikke for boliger i utlandet! Men hvor lenge vil det vare??? Hva betyr så dette i praksis mht fastsetting av ligningsverdien av boliger i Frankrike i f.m. formueskatt i Norge? Utgangspunktet er kjøpesummen Dernest den sikkerhetsventil som ens bostedskommune i Norge har fastsatt som forholdstallet mellom kjøpesum og ligningsverdi og som synes å være alt fra 12 % til 20, 25 eller maksimalt 30 prosent Er boligen gammel kan kommunen benytte årlige prosent- justeringer som har vært anvendt på alle (andre) boliger i kommunen og da regnet fra den dato boligen i Frankrike ble kjøpt. En bolig til 350.000 vil i utgangspunktet således ha en kroneverdi på snaue NOK 2.9 mill med en kurs på 8.25. Omregningen skjer til den kurs som gjelder per 31/12 i ligningsåret. Kursene finner man på www.skatteetaten.no eller www.norges-bank.no Departementet forutsetter at man på kjøpstidspunktet har varslet sitt lokale skattekontor om kjøpet ved da å opplyse følgende: Hva slags eiendom det er (sekundærbolig, tomt etc.) I hvilket land det ligger Når den ble kjøpt (dato) Kjøpesum Salgsverdi (hvis det foreligger) Det er med andre ord ens kommunale likningskontor som skal bestemme ligningsverdien på ens franske bolig og som da, med basis i kommunens praksis hva angår den tidligere omtalte sikkerhetsventilen, avgjør hvilken prosentsats som skal brukes som beregningsfaktor. Den kan som sagt være maksimum 30 %, men like gjerne 25 eller 20 % eller enda lavere! Dette er en kommunal beslutning hvilket er årsaken til at ligningsverdien på tilnærmet identiske franske boliger kan variere fra kommune til kommune! Har aktuell kommune en sikkerhetsventil på 20 %, blir ligningsverdien av ovennevnte bolig NOK 580.000. En sikkerhetsventil 30 %, gir det en ligningsverdi på NOK 870.000. Dette er altså den teoretiske måten finansdepartementet forventer at ligningsverdien av ens franske bolig blir beregnet på. Har man latt være å oppgi boligen på kjøpstidspunktet, men først år senere og da oppgir året for kjøp, er man ikke bare prisgitt kommunens sikkerhetsventil (hvilken prosentsats som gjelder), men også den årlige justeringssatsen for fast eiendom som
gjelder i kommunen og worst case formueskatt for de årene man har unndratt boligen fra beskatning, og da med eller uten straffeskatt og/eller renter? Dette sier Finansdepartementet om løsøre som innbo og bil: Personer bosatt i Norge er skattepliktige hit for formue i løsøre som befinner seg i utlandet. Verdsettingen skjer etter norske regler. Biler (som ikke er driftsmidler) verdsettes med utgangspunkt i kjøretøyets listepris som ny hos hovedimportør. Listepris finnes på skatteetaten.no/listepris. Veterankjøretøy, dvs. kjøretøy som er 30 år eller eldre, verdsettes til antatt salgsverdi. Det som er verdt å merke seg er at man skal bruke norske priser og avskrivningsregler på biler kjøpt i Frankrike, noe mange nok vil finne urimelig. Det fins riktignok eksempler på at en kommune kan avvike fra denne regelen ved rett og slett å avstå fra å beskatte kjøretøy som befinner seg i Frankrike! Departementet sier ingenting om verdsetting av vanlig innbo og løsøre, men norske regler på det området er vel fortsatt 10 % av forsikrings- summen? Dette sier Finansdepartementet om gjeldsrenter: Dersom en eier fast eiendom i et land hvor inntekt fra fast eiendom ikke er unntatt fra beskatning i Norge etter overenskomst med fremmed stat, er gjeldsrenter fullt ut fradragsberettiget i Norge. Etter skatteavtalen mellom Norge og Frankrike, artikkel 6, kan både Norge (som bostedsstat) og Frankrike (som kildestat) skattlegge inntekt fra fast eiendom beliggende i Frankrike. Fullt fradrag for gjeldsrenter kan dermed kreves ved ligningen i Norge, uavhengig av hvor lånet er tatt opp. Låneforholdet og rentebetalinger knyttet til dette skal dokumenteres på tilfredsstillende måte. For nærmere opplysninger om dokumentkravet kan man kontakte Skattedirektoratet. Det spiller med andre ord ingen rolle om man har finansiert kjøp av bolig med lån i Norge eller Frankrike. Renter på lån til boligen skal føres opp på den norske selvangivelsen. Dette sier Finansdepartementet om utleieinntekter i Frankrike: Personer bosatt i Norge er i utgangspunktet skattepliktig etter norske regler for leieinntekter fra egen bolig og fritidsbolig i utlandet. Noen leieinntekter er imidlertid skattefrie. For skattyters faste bolig er leieinntekten skattefri dersom mindre enn halve boligen leies ut, regnet etter utleieverdien. Det samme gjelder dersom en større del av boligen leies ut og leieinntekten er begrenset til inntil 20.000 NOK i inntektsåret. I og med at bolig i Frankrike (for gruppe A og B) ikke er å betrakte som fast bolig, gjelder ikke ovenstående for sekundærboliger i Frankrike! For fritidseiendom (sekundærboliger!) som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, regnes 85 % av leieinntektene som overstiger 10.000 NOK, som inntekt. Skattefritaket gjelder ikke for utleieboliger. Etter skatteavtalens artikkel 6 punkt 1, kan både Norge (bostedsstaten) og Frankrike (kildestaten) skattlegge inntekt ved utleie av fast eiendom i Frankrike. Et viktig spørsmål i denne sammenheng, er dobbeltbeskatning! Det som under er sagt om dobbeltbeskatning i f.m. fortjeneste ved sag av bolig, gjelder også i denne
sammenheng. Det fremgår av det avsnittet at den skatt man har betalt i Frankrike kan trekkes fra norsk skatt og vice versa. Dette sier Finansdepartementet om skatteplikt på fortjeneste ved salg: Personer bosatt i Norge er i utgangspunktet skattepliktig for gevinst ved salg av eiendom i utlandet. Ev. tap er fradragsberettiget i den utstrekning ev. gevinst ville være skattepliktig. Gevinsten er imidlertid skattefri ved salg av bolig som skattyter har eid i minst ett år og brukt som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen finner sted eller blir avtalt. Ved realisasjon av fritidseiendom, dvs. sekundærbolig i Frankrike, er kravene for å oppnå skattefrihet at eiertiden er minst fem år og kravet til brukstid er fem av de åtte siste årene. Dette sier Finansdepartementet om dobbeltbeskatning ved fortjeneste ved salg: Etter skatteavtalen mellom Norge og Frankrike, artikkel 13 kan både Norge (bostedsstaten) og Frankrike (kildestaten) skattlegge gevinst ved avhendelse av fast eiendom som ligger i Frankrike. Norge har intern hjemmel til å skattlegge slik gevinst innenfor rammen av det som er sagt om skatteplikt. Det kan kreves fradrag i norsk skatt for skatt betalt av gevinsten i Frankrike jfr. Skatteavtalens artikkel 24 slik den lyder etter endring i tilleggsprotokoll av 7. april 1995. Imidlertid kan fradrag i norsk skatt ikke overstige det beløp, beregnet etter norske regler, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Frankrike. Dersom skatt betalt i Frankrike er lavere enn skatt betalt i Norge, vil altså fradragsbeløpet være begrenset til den skatt som er betalt i Frankrike og motsatt dersom skatt betalt i Frankrike er høyere enn skatt betalt i Norge. Dvs. at dersom gevinst ved avhendelse av fast eiendom er formueskattfritatt i Norge, vil det ikke være betalt skatt i Norge å kreve fradrag i, dersom personen ikke har andre kapitalinntekter som kan skattlegges i Norge. Kategori B: Dette er gruppen av ikke-skatteemigrerte nordmenn som eier bolig i Frankrike og hvor summen av alle ens franske aktiva overstiger en total på netto 790.000 (skatteåret 2009). Alt som er sagt om kategori A-gruppen hva angår det skattemessige forholdet til Norge, gjelder også for kategori B-gruppen. Det som kommer i tillegg er at dersom man eier bolig, innbo, bil, og finansielle aktiva m.m. i Frankrike som netto overstiger et beløp på 790.000 for skatteåret 2009, skal man betale formueskatt også i Frankrike! I den forbindelse er det viktig å være klar over følgende forhold: Taxe Foncier og Taxe d habitation er ikke formueskatt, men en form for eiendomsskatt som tilfaller ens franske bostedskommune. I Frankrike eksisterer ikke begrepet offisiell ligningsverdi slik tilfelle er i Norge. Ligningsverdien på fast eiendom settes lik omsetnings-verdien. Som fastboende i
Frankrike, har man et fradrag når man fastsetter ligningsverdien på sin bolig. Det har tidligere vært 20 %, men er nå 30 %. Det er verdt å merke seg at slikt fradrag IKKE gjelder sekundær-boliger! Å fastsette omsetningsverdien, dvs. ligningsverdien på ens franske bolig, er derfor ingen enkel sak. Man kan sammenligne seg med tilsvarende solgte boliger i samme strøk og legge det til grunn. Man kan ta kontakt med en eiendomsmegler og be om en vurdering og/eller be ham sjekke i det såkalte FNAIM-registeret for å finne salgspriser på tilsvarende bolig(er) i samme strøk. Det siste forutsetter at megleren er medlem i FNAIM. Hva agår bil og ligningsverdi godkjenner myndighetene de verdier som er å finne i bilbladet Argus og som er mye lavere enn den ligningsverdi man skal oppgi på sin norske selvangivelse! Finansielle aktiva som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer og tilsvarende, skal oppgis med fulle verdier. Gjeld i Norge på ens franske bolig og/eller bil kan trekkes fra på ens franske selvangivelse. (Man får ikke fradrag for gjeldsrenter i Frankrike). Frankrike har en egen inntektsselvangivelse og en tilsvarende egen selvangivelse for formue. ISF eller Impôt Sur la Fortune er det franske navnet for formueskatt. Selvangivelsen på formue skal være innlevert per 15. juni hvert år. Det som er spesielt med den franske selvangivelsen for formue, er at man selv regner ut hvor mye man skal betale og legger ved en sjekk på beløpet sammen med selvangivelsen! For ligningsåret 2009 gjelder følgende skattesatser; 0 790.000 0.00 % 790.000-1.280.000 0.55 % 1.280.000-2.520.000 0.75 % 2.520.000-3.960.000 1.00 % 3.960.000-7.570.000 1.30 % 7.570.000-16.480.000 1.65 % over 16.480.000 1.80 % Kategori C: Dette er gruppen av skatteemigrerte nordmenn hvor summen av alle ens aktiva overstiger en total på netto 790.000 (skatteåret 2009). I den forbindelse er det viktig å være klar over følgende forhold: Eier man bolig i Norge, være seg fast bolig og/eller fritidsbolig(er), skal man ikke bruke (de lave!) norske ligningstakstene. Man skal bruke omsetningsverdien og da uten fradrag av den reduksjonsprosenten som gjelder for ens faste bolig i Frankrike. Den formueskatt man har betalt i Norge for ens norske bolig(er), er fradragsberettiget i Frankrike, men må dokumenteres og da (helst) med skatteavregning. Det samme er (formodentlig) tilfelle for den formueskatt man
har betalt for boliger man eier i andre land? Men det kan være avhengig av den eventuelle skatteavtale som er inngått mellom Frankrike og angjeldende land! Alle andre aktiva man eier i Norge og/eller andre land, skal føres opp. Dersom man eier fast eiendom i Norge, er man selvfølgelig også formueskattepliktig i Norge uavhengig av om man er formue-skattepliktig i Frankrike eller ikke. For norsk formueskatt gjelder norske regler. Vil du vite mer om regelverket for hvordan få fratrekk i norsk skatt for skatt man har betalt i utlandet, så bruk linken under; http://www.skatteetaten.no/no/bibliotek/skjemaer/2008/rettledning-til-utfylling-avskjema-for-fradrag-i-norsk-skatt-for-skatt-betalt-i-utlandet-kreditfradrag-forlonnsmottakere-pensjonister-og-personlig-naringsdrivende-rf-1147/ Cagnes sur Mer 22. januar 2010 Jan Berger