Analyse av Henrik Wergelands dikt Til min Gyldenlak I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i en problemstilling basert på studiet Tekst i Kontekst. Jeg vil på bakgrunn av problemstillingen analysere Henrik Wergelands dikt Til min Gyldenlak. Fokus vi har hatt i dette delemnet har vært sykdom som litterært verktøy og samtidig litteraturens viktige betydning i fortolkning og bearbeiding av sykdom og død. Henrik Wergeland (1808-1845) ble alvorlig syk og døde, bare 37 år gammel. Han skrev mye i løpet av den perioden han var syk, blandt dem Til min Gyldenlak. I artikkelen til Frich, Schei & Johansen «På sykeleiet- sykdom og medisin i litteraturen» s.20, står det om den terapeutiske virkningen litteratur kan ha. I en analyse av et annet dikt av Wergeland «Jødinnen «står følgende»; «Sykdommen som klarhet, som kamp mot menneskesinnet, som et landskap, døden som noe tvetydig. både som uønsket og ønsket. Det er som om litteraturen er det eneste som holder sykdommen i sjakk. Sykdommen overvinnes, ikke bare fordi den tillegges metafysisk innhold, men også en metaforisk funksjon.» Vanskelige føleser knyttet til sykdom og død bearbeides og tillegges altså mening ved hjelp av litterære verktøy som metaforer. Henrik Wergeland s forfatterskap var i stor grad basert på romantikkens verdier. I romantikken var kunstnerenes blikk blandt annet vendt mot naturen og dens betydning. 1 av 6
I Andersen ( 2012 ), s.165, står det at i romantikken tar man avstand fra rasjonalismen som hadde vært gjeldene og framhevet nå naturen og det guddommelige i naturen som meninsfullt livssyn. Det står videre at «Ånden er i naturen, i universet, i skaperverket i gresset i luften og i lyset, ja, som hos Wergeland: «Himlen er i «Moseblomsten»» I Til min Gyldenlak kommer naturens betydning til uttrykk gjennom blomstermetaforer. Nettopp Wergelands kjærlighet til blomster og hvordan hans bruk av metaforer knyttet til naturen og da spesielt blomster i dette diktet ønsker jeg skal danne utgangspunkt for oppgaven min. Årsken til at jeg vil finne mer ut om litteraturens betydning i en prosess der en gradvis aksepterer døden, er at jeg selv har arbeidet med døende som sykepleier og vil lære mer om dette. Problem-stillingen min blir som følger: Hvordan bruker Henrik Wergeland blomstermetaforer til å skape en estetisk forskjønnelse av døden og dermed gi mening til sin situasjon som døende. Jeg vil analysere diktet og gjennom analysen svare på problemstillingen. Til min Gyldenlak er en dramatisk monolog, der det lyriske jeg et ligger for døden. Det er Henrik Wergeland selv som er subjektet, han har akseptert at han snart skal dø og ligger syk og melankolsk i sengen sin og betrakter den skjønne Gyldenlaken som står på nattbordet. Gyldenlaken kan i diktet ses på som en metafor for alt det skjønne i det lyriske jeg`ets liv, alt han elsker og som han når han dør må forlate. I de to første versene og halve tredje vers henvender han seg til Gyldenlaken. 2 av 6
I første vers reflekteres jeg ets melankoli over at døden banker på. Han sier at før Gyldenlaken visner så er han død og blitt til muld/ jord. Samtidig får han døden til å høres ut som noe vakkert ved å flette de nydelige ordene Gyldenlak, Glands, Guld og Gyldentop sammen med beskrivelsen av at han selv er blitt til jord. Jord kan også ses på som grunnlag for nytt liv, noe som gir et positivt perspektiv på døden. Dette er en fin sammenfletting av liv og død, men også en kontrastering der døden er representert ved svart muld, og symbol for livet er den skinnende blomsteen.her gjenspeiles både redsel og aksept for døden. Midt i vers tre som er halveis i diktet skifter det lyriske jeg et fokus og henvender seg nå til Rosenbusken. Gyldenlaken kan betraktes som symbol for livet. mens Rosenbusken (som er en vanlig blomst å bruke i begravelser og sette på en grav) kan ses på som symbol for døden. Wergeland bruker her igjen blomster for å kontrastere liv og død. Dette skildres også ved at han nå har gitt det første kysset til Gyldenlaken og det andre gir han til Rosenbusken og Rosenbusken gir ham et kyss. Han har tatt farvel med livet og gått inn i dødens rike. Han viser gjennom disse strofene at han har akseptert at livet hans går mot en ende. Den ekstremt vanskelige prosessen det er å innse at ens sykdomsforløp vil ende med døden, klarer Wergeland ved hjelp av nydelige metaforer å sette i et vakkert lys. I artikkelen til Frich et. al. «På sykeleiet-sykdom og medisin i litteraturen» s.13, står det at på 1800-tallet var det en vitenskapeliggjøring av medisinen, noe som førte til et skille mellom det vitenskapelige og humanistiske perspektivet på sykdom, dette førte til en fremmedgjøring av pasientens sykdomsforståelse. Videre står det at «På den annen side må man alltid ha klart for seg at sykdom lindres eller forverres av følelser, op- 3 av 6
plevelser og menneskelige samspill. Både følelser og opplevelser skapes av at mennesker fortolker sanseinntrykk og mønstre, og gjennom fortolkning utledes fenomenets mening, dets betydning.» Her beskrives betydningen av at syke får anledning til gjennom fortolkning å skape mening i en vanskelig situasjon. Litteratur der andre har skildret sykdom ved bruk av metaforer som Henrik Wergeland i dette diktet kan være til hjelp. Gjennom litteraturen hjelper forfatteren seg selv og kan være til støtte for leserene. I fjerde vers er Rosenusken beskrevet i 3 person, i første strofe sier det lyriske jeg`et at han aldri får se den utsprunget, men at han ønsker å vite når det skjer. Denne passasjen kan analyseres som at han føler vemod over at han etter døden ikke lenger får være en del av det livet innebærer. Han uttrykker likevel håp gjennom å be om å få en hilsen inn i dødsriket. I fjerde vers, strofe tre og fire står det at han ønsker at rosenbusken skal blomstre av på hans grav. Når busken visner og dør blir den også til jord, slik han er blitt. Slik vil han og rosen bli gjenforent i døden. Disse metaforene setter igjen døden i et vakkert lys, han og hans elskede blomster skal være sammen i døden. I femte og siste vers henvender han seg igjen til Gyldenlaken. Gyldenlaken fremstår nå som igjen i livet etter at det lyriske jeg`et har avgått med døden. Gyldenlaken blir bedt om å overbringe hans ønsker etter at han er død, noe som fletter subjektet og Gyldenlaken vakkert sammen. 4 av 6
Konklusjon: Jeg har gått i dybden på Wergelands blomstermetaforer og analysert dem i forhold til vårt delemne litteratur og sjukdom og også trukket inn romantikkens vektlegging av naturen. Gjennom å svare på problemstillingen ser jeg at Wergeland klarer å sette døden i et vakkert lys, noe som kan hjelpe syke og døende lesere av diktet og også pårørende til denne pasientgruppen. 5 av 6
LITTERATURLISTE - Andersen, Per Thomas (2012), Norsk Litteraturhistorie, Oslo, Universitetsforlaget - Frich, Jan C., Schei, E. & Steine-Johansen, K. (red.), «På sykeleiet - sykdom og medisin i litteraturen. «Kompendiet i NOR 145, Hausten 2014 - Wergeland, Henrik, Samlede skrifter 1. Dikt - 3. bind 1842-1847, www.dokpro.uio 6 av 6