STUDIEPLAN INSTRUKTØRUTDANNING POLITIOPERATIVE DISIPLINAR 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012
1. Innleiing Som andre offentlege etatar er politiet prega av endring og utvikling og legg vekt på livslang læring. Det er viktig å ha godkjende instruktørar for å kunne handsame opplæringa som samfunnet og politietaten krev. Dette gjeld for bachelorutdanninga og for undervising og instruksjon i regi av lokale politidistrikt. Politihøgskolen ser på instruktørutdanninga som eit av dei viktigaste bidraga frå høgskolen til å heve kompetansen i etaten. Operativ polititeneste kan innebere svært krevjande oppdrag, der det er viktig å sikre tryggleiken til publikum, gjerningsmenn og tenestepersonar. For å kunne halde tryggleik, ro og orden ved lag og kunne løyse alle slags oppdrag, må politiet ha operativt mannskap og leiarar med høg og oppdatert kompetanse. Det er viktig at utdanninga for operativt personell i politiet er einskapleg og har høg kvalitet. Politihøgskolen vil medverke til dette gjennom instruktørutdanninga. Instruktørutdanninga er særskilt utarbeidd og lagt til rette for krav og utfordringar i samband med instruksjon i politioperative disiplinar. Utdanninga gir 20 studiepoeng. 2. Føremål Instruktørutdanninga skal medverke til at den politioperative kompetansen i politiog lensmannsetaten vert formidla, halden ved like og utvikla i tråd med gjeldande kunnskap og nye krav til yrkesutøvinga. Utdanninga skal støtte ein einskapleg praksis og medverke til nettverksbygging. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppa er fagleg kompetente, motiverte og skikka tenestepersonar som har eller er tiltenkt rolla som instruktør sentralt eller lokalt innanfor politioperativ utdanning og trening. Det er ein føresetnad at deltakarane vert valde ut i samsvar med dei lokale kompetanseplanane. Studieplan for instruktørutdanning politioperative disiplinar 2012 Side 1
3.2 Opptakskrav Søkjarane må: ha politihøgskole/politiskole vere fast tilsette i politi- og lensmannsetaten ha arbeidd i patrulje- og ordenstenesta i minst 3 år minst ha godkjenning som innsatspersonell i kategori 4 i søkjeåret ha lokale og/eller sentrale instruktøroppgåver/undervisingsoppgåver undervegs i studiet Søkjarane må anten dokumentere ålmenn studiekompetanse eller utdanning som svarar til minst 60 studiepoeng, eller ha realkompetanse som kan erstatte manglande formell kompetanse. 4. Læringsutbyte Ålmenn kompetanse Etter gjennomført instruktørutdanning skal studentane kunne: utøve instruktørrolla med auka innsikt og tryggleik arbeide sjølvstendig og samarbeide med andre for å gjennomføre instruksjonar lokalt og sentralt identifisere og vurdere etiske dilemma i læringssituasjonar forstå at det er viktig med både forskings- og røynslebasert kunnskap forstå, formidle og diskutere faglege problemstillingar medverke til å utvikle fagområdet Studiet er organisert i fire hovudemne som samla skal gi studenten eit heilskapleg læringsutbyte. 4.1 Pedagogikk Emnet omfattar reflektert og gjennomtenkt planlegging pluss gjennomføring og evaluering av læringssituasjonar. Tolking av teori og refleksjon over praksis står sentralt. Studieplan for instruktørutdanning politioperative disiplinar 2012 Side 2
Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: Praksisteori og pedagogisk grunnsyn. Ulike læringsperspektiv. Motivasjon. Kompetanse og føresetnader for læring. Læringsstrategiar og arbeidsformer. Didaktikk: o planlegging av læring og undervising o vurdering og rettleiing i læring og undervising Grupper og danning av grupper. Kultur og mangfald. Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: gjere greie for omgrepet praksisteori vurdere det pedagogiske grunnsynet sitt forklare kva læring er og gjere greie for ulike syn på læring gjere greie for sentrale didaktiske modellar og bruke modellane når dei planlegg læring 4.2 Fag Solid fagleg kunnskap er eit naudsynt grunnlag for å forstå faget. Kunnskapen kan vere både forskings- og røynslebasert. Fagleg innsikt er ein føresetnad for ein instruktør. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: planlegging og gjennomføring av politioperasjonar og -aksjonar innsatsleiing planlegging og gjennomføring av operativ opplæring / kurs relevante hjelpemiddel helse, miljø og tryggleik (HMS) yrkesetikk konflikthandsaming Studieplan for instruktørutdanning politioperative disiplinar 2012 Side 3
Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: demonstrere, forklare og vurdere gjeldande politioperativ taktikk og teknikk, ferdigheiter på både individ- og lagsnivå planleggje og gjennomføre operativ opplæring / kurs bruke relevante hjelpemiddel i den operative treninga bruke «Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet» under planlegging og gjennomføring av undervisinga vurdere risikoen kontinuerleg under undervising og trening 4.3 Fagdidaktikk Fagdidaktikken knyter faget og pedagogikken saman. Det sentrale i fagdidaktikken er kva som skal lærast, kvifor det skal lærast og korleis ein skal leggje til rette for læring i dei einskilde faga. Kunnskapen om faget skal danne grunnlag for både faglege og pedagogiske vurderingar og val. Det vert òg lag vekt på yrkesdidaktikken, samanhengen mellom yrket og faget. Kunnskapar Etter avslutta utdanning har studentane kunnskap om: det som særmerker «politioperative disiplinar» yrkesdidaktikk Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: velje, forklare, bruke og vurdere gode metodar og strategiar for å lære politioperative disiplinar utnytte dei eksisterande rammene identifisere behovet for og gjennomføre faglege og pedagogiske endringar forstå verdien av fagområdet i politiarbeidet og bruke det som grunnlag for å motivere deltakarane til læring 4.4 Praksis Praksis er ein gjennomgåande komponent i studiet. Det er viktig for det samla læringsutbytet å både praktisere og reflektere over praksis. Planlegging, gjennomføring, tilrettelegging og evaluering er sentrale prosessar knytt til praksis. Studentane skal rettleiast under praksis. Studieplan for instruktørutdanning politioperative disiplinar 2012 Side 4
Kunnskapar Etter gjennomført utdanning har studentane kunnskap om: læring i praksis evaluering av læring Ferdigheiter Etter avslutta utdanning skal studentane kunne: tilpasse instruksjon og undervising til ulike målgrupper og situasjonar motivere deltakarar for læring meistre varierte undervisingsformer bruke ulike pedagogiske og teknologiske hjelpemiddel gi konkret og målretta tilbakemelding vurdere læringsprosessane og læringsresultata til deltakarane vurdere korleis dei kan forbetre og vidareutvikle si eiga og andre si undervising samarbeide med andre instruktørar ta ansvar for langvarige kurs/utdanningar 5. Organisering og arbeidsmåtar Studiet er lagt opp som eit deltidsstudium med fellessamlingar og studiearbeid under og utanom samlingane, og skal i regelen gjennomførast på 12 månader. Utdanninga tar om lag 560 timar. Det omfattar undervising, øvingar, praksis, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudium. Samlingane utgjer inntil 245 timar som kan fordelast over kortare eller lengre tid. Det er obligatorisk å delta på samlingane. Arbeidsmåtane i studiet skal gi studentane godt læringsutbyte. Dei skal særleg klargjere samanhengen mellom teori og praksis. Det vert lagt vekt på varierte arbeidsformer med mykje studentaktivitet. Studentane skal medverke til gjensidig læring, mellom anna ved å rettleie og vurdere undervisinga til medstudentar. Ei nettbasert læringsplattform vert brukt til administrasjon og pedagogisk gjennomføring av studiet. Studieplan for instruktørutdanning politioperative disiplinar 2012 Side 5
Arbeidskrav Arbeidskrav som må vere oppfylte og godkjente før studentane kan ta eksamen: Ein utviklingsplan for eigen lærarkompetanse som skal vere utgangspunkt for ein samtale midtvegs i studiet. Planleggje, forklare, leggje til rette for og vurdere minst fire læringssituasjonar. Dette omfattar planleggingsdokument før undervisinga tar til, gjennomføring av undervisinga og refleksjonsnotat etterpå. Ein plan for instruksjon/undervising studenten sjølv utfører gjennom utdanningsperioden. Studentane skal òg levere eit avsluttande refleksjonsnotat om eiga læring gjennom heile utdanninga med utgangspunkt i sin eigen utviklingsplan. Notatet skal leverast 14 dagar etter siste samling. 6. Vurdering Den praktiske lærarkompetansen til studentane vert vurdert under heile utdanninga etter gitte kriterium. Studiet vert avslutta med ei praktisk prøve og ein munnleg eksamen. Studentane skal gjennomføre planlagt undervising i ein autentisk opplæringssituasjon med reelle deltakarar. Etter den praktiske prøva kjem det ein munnleg eksamen. Karakterane er bestått / ikkje bestått. Begge prøvene må vere beståtte. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk litteratur Pedagogikk (605 sider): Bjørke, Gerd (2006): Aktive læringsformer. Oslo: Universitetsforlaget (130 sider) Bjørndal, Cato RP (2011): Det vurderende øyet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kapittel 1, 2, 3, 7, 8 (82 sider) Hiim, Hilde og Else Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kapittel 1 8 (117 sider) Studieplan for instruktørutdanning politioperative disiplinar 2012 Side 6
Strandkleiv, Odd Ivar (2006): Motivasjon i praksis. Oslo: Elevsiden DA (75 sider) Øiestad, Guro (2004): Feedback. Oslo: Gyldendal Akademisk. (100 sider) Kompendium: Andersen, Kjell (2003): Innføring i mesterlære, yrkesdidaktikk og veiledning. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Pensum: Teori i didaktikk og Yrkesdidaktikk side 77 102. (25 sider) Boge, Margunn, Markhus, Gunvor, Moe, Randi, Ødegaard, Elin Eriksen (2009): Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget Pensum: Ulike perspektiver på veiledning. (21 sider) Karlsen, Hilde(2011): Klare for arbeidslivet. NIFU rapport 42/2011. Pensum: Side 16 18 (2 sider). Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kapittel 4. Teorier om læring (25 sider) NOKUT (2012). Om kvalifikasjonsrammeverket og sentrale begreper. Henta 3. mai 2012 frå http://www.nokut.no/no/nokuts-kunnskapsbase/det-norske utdanningssystemet/nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/ (3 s.) Strømsø, HI, Lycke, KH, Lauvås, P(red): Når læring er det viktigste. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Pensum: Kap 6: Formativ vurdering i undervisningen (26 sider). Politioperativ litteratur (593 sider): Emnehefte taktikk Polititaktikk i bygg (2008) Politihøgskolen (81 sider). Emnehefte taktikk Pågripelse i og ved kjøretøy (2008) Politihøgskolen (67 sider). Emnehefte taktikk Fremrykning i urbant/lende (2008) Politihøgskolen (60 sider). Emnehefte taktikk Bryteverktøy (2008) Politihøgskolen (30 sider). Løvik, Kjell (2010): Øvelse gjør mester. Kristiansand: Høyskoleforlaget.(170) Myhrer, Tor-Geir(2005) Som siste utvei. Oslo: Universitetsforlaget (185 sider) 7.2 Skal vere kjent Studieplan for instruktørutdanning politioperative disiplinar 2012 Side 7
Fagplaner for bachelorutdanningen (2008), kursplan IP, kursplan UEH-grunnutdanning og UEH vedlikeholdstrening (alle Politihøgskolen) Instruks for bruk av teleskopisk rettbattong og pepperspray (lokal instruks) Politiets beredskapssystem del I (PBS I) retningslinjer for politiets beredskap, Politidirektoratet (2011) Politiets beredskapssystem del II (PBS II) Håndbok for innsatspersonell, Politidirektoratet (2008) Politiets godkjenningsprogram for pistol og MP5, Justisdepartementet (Justering 2009) Reglementet for våpentjeneste for politiet, Justisdepartementet (1990) Sambandsreglement for politi- og lensmannsetaten Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere, Politidirektoratet 2009 Sambandsreglement på nasjonalt nivå for politiet(nivå 2) Sambandsreglement regionalt / lokalt for politiet (Nivå 3) Sikkerhetsbestemmelser for opplæring og øvelser i politiet, Politidirektoratet (2006) Våpeninstruks for politiet Justisdepartementet (1989) 7.3 Tilrådd tilleggslitteratur Boe, Ola, Kjørstad, Ola og Werner-Hagen, Knut (2012): Løytnanten og krigen. Bergen: Fagbokforlaget Eid, Jarle og Johnsen, Bjørn Helge(red)(2005): Operativ psykologi 2. utgåve. Bergen: Fagbokforlaget Lindøe, Preben H (2003): Erfaringslæring og evaluering. Oslo: Tiden Norsk Forlag Studieplan for instruktørutdanning politioperative disiplinar 2012 Side 8