SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 187 184 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 187 184 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 257 184 Nøkkeltallene er litt dårligere 186 184 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 140 161 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 288 161 Nøkkeltallene er klart dårligere 240 158 Nøkkeltallene er litt dårligere 358 158 Nøkkeltallene er klart dårligere 296 139 Nøkkeltallene er klart dårligere 276 139 Nøkkeltallene er klart dårligere 120 139 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 121 139 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 100 80 83 86 79 78 73 73 78 80 80 80 82 77 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 48 % 28 % 24 % 41 % 21 % 38 % 35 % 36 % 30 % 28 % 36 % 36 % 23 % 27 % 50 % 22 % 44 % 34 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 203 203 104 247 193 104 125 295 105 244 367 105 319 307 110 118 170 110 3 7 11 6 7 6 14 8 5 11 7 15 11 13 10 15 12 9 15 14 6 6 11 6 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring hvis man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Endringer i metoden slår litt negativt ut for Vegårshei Middels resultater i skolen mye spesialundervisning, lite leksehjelp (1.-4. trinn) Svært høy andel ansatte i eldreomsorgen har fagutdanning. Lite tid med lege og fysioterapeut Lav bemanning i barnevernet, hvor andelen fristbrudd skjøt i været igjen i fjor Nok et år med negativt korrigert netto driftsresultat Kostnadene innen særlig pleie og omsorg og barnehage ligger veldig høyt må det virkelig være slik? ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 214 243 289 276 Eldreomsorg 20 283 320 258 363 172 325 Barnevern 10 94 345 341 319 305 348 Barnehage 10 3 4 47 6 14 17 Helse 7,5 172 157 292 183 208 206 Sosial 7,5 24 103 322 217 98 50 Kultur 2,5 203 255 310 298 363 334 Økonomi 10 336 369 345 301 241 218 Kostnadsnivå 5 302 308 284 242 279 297 Miljø og ressurser 2,5 366 408 305 347 370 250 Saksbehandling 2,5 118 288 23 Vann, avløp og renovasjon 2,5 257 201 314 293 222 199 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner omtrent på midten av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er omtrent som for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. De har en litt negativ effekt samlet sett for Vegårshei. Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt. Vegårshei har topplassering innen barnehage og saksbehandling. Kommunen har også Topp 100-plassering hva gjelder sosialtjenesten. Nøkkeltallene innen barnevern, kultur, eldreomsorg og økonomi trekker ned. Totalt er profilen marginalt mer positiv enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det har liten praktisk betydning for Vegårshei. En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Vegårshei er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, en god del mindre enn andelen ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 7 7 8 9 Eldreomsorg 20 9 11 9 12 7 12 Barnevern 10 2 12 14 15 13 12 Barnehage 10 2 3 7 3 5 4 Helse 7,5 6 4 10 6 6 7 Sosial 7,5 4 3 11 7 6 3 Kultur 2,5 9 10 12 11 12 11 Økonomi 10 11 11 10 8 7 9 Kostnadsnivå 5 12 12 10 9 10 10 Miljø og ressurser 2,5 12 14 9 10 10 7 Saksbehandling 2,5 6 11 1 Vann, avløp og renovasjon 2,5 13 7 12 11 7 8 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 11 11 14 12 Eldreomsorg 20 14 18 15 18 7 15 Barnevern 10 4 19 18 15 16 17 Barnehage 10 1 1 3 1 1 1 Helse 7,5 7 7 17 8 10 11 Sosial 7,5 1 5 21 18 5 5 Kultur 2,5 6 9 11 10 13 10 Økonomi 10 18 20 17 15 13 9 Kostnadsnivå 5 19 19 18 14 18 19 Miljø og ressurser 2,5 19 20 15 18 20 12 Saksbehandling 2,5 7 16 3 Vann, avløp og renovasjon 2,5 11 6 11 11 7 10 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 28 Askvoll 5 60 123 306 171 156 398 300 117 71 266 57 Våler (Østf.) 311 328 103 230 191 209 423 20 199 102 141 8 91 Ørskog 69 340 157 104 45 40 275 407 364 289 25 204 123 Etne 236 159 233 319 106 223 167 127 210 192 114 191 124 Marker 305 247 95 254 357 96 98 343 54 120 20 184 Eide 370 279 285 341 236 30 422 107 176 185 2 191 Selje 90 356 116 135 406 428 359 206 17 305 133 192 Tjøme 277 156 66 218 403 264 366 352 123 75 193 54 198 Lardal 137 409 9 175 135 201 355 94 266 322 195 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 117 Tvedestrand 296 229 63 141 316 257 322 290 127 191 90 188 126 Risør 224 19 253 114 284 315 166 387 67 93 261 187 203 Vegårshei 276 325 348 17 206 50 334 218 297 250 23 199 214 Birkenes 266 81 391 181 396 9 374 292 135 241 267 218 Evje og Hornnes 385 138 105 138 130 320 208 130 151 403 33 243 Bykle 143 132 44 4 3 58 1 1 420 274 121 205 255 Grimstad 108 57 275 227 320 365 352 159 129 92 311 264 Iveland 342 357 42 12 183 221 7 316 352 119 271 Valle 102 362 6 5 27 7 21 82 425 411 241 174 273 Froland 375 125 352 143 352 117 176 204 56 329 85 137 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 31 Audnedal 180 233 96 38 107 128 58 303 261 316 37 Naustdal 146 91 28 57 217 15 321 411 107 104 134 61 Lindesnes 233 2 69 128 379 133 224 67 141 206 198 74 87 Lund 262 203 397 297 100 97 25 265 306 26 112 91 Ørskog 69 340 157 104 45 40 275 407 364 289 25 204 123 Etne 236 159 233 319 106 223 167 127 210 192 114 191 146 Vindafjord 57 158 364 359 56 86 390 84 159 158 143 181 184 Eide 370 279 285 341 236 30 422 107 176 185 2 189 Skiptvet 391 111 278 336 425 6 231 51 257 165 72 75 203 Vegårshei 276 325 348 17 206 50 334 218 297 250 23 199 240 Aremark 337 110 37 366 102 210 92 106 242 273 104 278 Midsund 330 347 332 402 31 8 338 210 235 223 358 195 290 Flesberg 212 260 193 416 271 228 301 171 225 341 306 Fitjar 63 292 360 255 264 281 200 342 281 54 306 97 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,7 4,4 3,5 3,0 39,7 42,7 5,4 2,1 4,5 2,2 4,1 41,0 43,4 2,0 2,2 2,9 2,9 48,2 54,3 2,8 3,0 3,6 3,8 29 19 2,8 2,9 2,7 2,7 48,8 53,5 2,9 2,3 2,4 49,7 54,9 3,8 3,7 2,5 3,2 2,8 83 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 4,4 4,9 5,1 5,3 90 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 4,3 4,0 3,7 3,3 80 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,5 4,2 4,0 3,6 3,3 10,9 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 1,0 1,0 1,0 1,2 14 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 5,3 5,3 4,3 3,7 4,7 68 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært omtrent middels de siste årene. I fjor var avgangskarakterene midt på treet. På nasjonale prøver presterer elevene omtrent på samme nivå. Vi har ikke data for om elever fra kommunen faller fra på videregående. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Litt stor andel av lærerne mangler godkjent utdanning, målt mot resten av landet. Andelen elever som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen økte en del i fjor. Andelen som får leksehjelp var omtrent uendret i fjor. Litt flere ansatte i SFO har relevant utdanning enn det som er normalen. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 69 Ørskog 5,8 5,0 3,8 4,0 5,9 5,5 3,3 5,2 4,0 3,0 3,7 5,1 90 Selje 4,6 4,5 4,6 2,9 4,2 3,6 4,4 4,0 4,8 5,5 2,4 3,7 4,0 2,7 2,3 137 Lardal 4,2 3,5 3,3 3,7 3,9 3,8 3,3 1,8 6,0 4,8 4,7 2,0 3,9 4,2 170 Sande (M. og R.) 4,9 5,9 3,2 2,7 3,5 3,6 3,0 3,9 1,7 3,9 5,7 4,6 4,0 3,3 2,8 173 Frosta 4,6 3,3 1,3 4,5 2,3 2,9 3,2 5,3 6,0 4,8 3,7 2,1 1,1 5,3 198 Siljan 3,9 3,4 2,6 2,5 2,9 3,8 1,0 5,7 5,5 3,8 3,3 2,9 4,6 212 Flesberg 3,7 4,2 3,4 1,0 3,5 3,4 3,3 4,2 3,8 4,2 6,0 6,0 3,2 1,9 2,1 236 Etne 2,8 2,4 5,1 4,3 3,6 2,2 3,4 3,5 3,3 3,2 3,1 3,2 2,1 2,1 3,8 264 Skodje 2,7 2,4 4,2 4,2 2,4 3,6 4,6 1,9 1,0 4,4 1,5 5,0 2,8 4,4 2,5 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 102 Valle 4,9 6,0 3,8 6,0 4,3 4,2 4,2 3,1 3,5 2,6 4,0 3,5 108 Grimstad 2,4 2,3 4,8 4,0 1,7 3,8 4,7 3,1 5,1 4,5 5,5 5,2 4,0 2,6 4,4 140 Arendal 3,0 3,5 4,1 4,3 4,4 3,4 4,4 2,6 3,6 4,7 4,5 4,3 4,1 1,4 4,3 143 Bykle 3,8 3,4 6,0 4,7 2,9 2,1 6,0 3,3 3,1 2,0 4,7 3,7 164 Bygland 4,8 1,7 3,2 4,1 4,8 3,2 3,0 5,0 4,1 4,2 3,8 2,1 4,7 182 Lillesand 3,4 4,9 3,5 4,1 2,5 2,6 3,0 3,6 5,0 4,5 4,3 4,7 2,2 3,6 224 Risør 1,0 2,7 3,5 6,0 3,8 3,7 3,4 3,7 4,1 3,5 4,0 4,9 4,1 2,9 4,3 266 Birkenes 3,0 4,2 3,9 3,7 3,5 1,9 3,0 2,4 1,4 5,8 3,2 2,0 3,0 1,0 4,6 276 Vegårshei 3,0 4,1 2,9 3,8 2,7 2,4 2,8 5,3 3,3 3,3 1,2 4,7 296 Tvedestrand 1,4 1,2 3,2 4,2 3,6 2,3 2,6 1,0 2,4 4,6 6,0 4,2 3,1 5,0 4,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 4,8 5,8 6,0 6,0 6,0 88 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,3 1,8 1,7 1,9 1,6 0,5 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 2,6 1,0 1,0 1,0 1,0 0 29 80 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 2,2 3,1 3,2 4,5 3,4 72 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 1,1 1,1 1,1 1,0 1,1 1,7 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 1,9 2,9 2,7 1,9 1,8 3,2 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 3,5 3,4 2,6 3,5 2,0 121 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 1,1 4,7 3,8 35 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 3,4 3,5 3,1 2,1 2,0 50 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 3,3 3,5 3,5 4,7 3,7 42 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 4,1 4,4 5,2 6,0 5,8 56 57 BRUKERE: System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning var omtrent uendret i fjor. Kommunen er helt i norgestoppen her. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Tilbudet er lite. Kommunen har ikke geriatrisk sykepleier eller ergoterapeut (sammenslått indikator), ifølge årsverkstallene. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en middels andel plasser avsatt til demente. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
Dødeligheten er klart høyere enn i normalkommunen. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. Vi kjenner ikke til hvor mange av de gamle som får tjenester, som har stort omsorgsbehov. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i litt over en måned - det er ganske lenge. Bare rundt halvparten av plassene på sykehjem er det som kan regnes som moderne enerom (Husbank-standard). Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm langt over snittet (38 prosent). Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Vegårshei er det et prioritert område. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 60 Askvoll 6,0 2,1 1,7 4,8 1,7 4,1 2,9 6,0 6,0 5,4 5,1 1,9 6,0 127 Hobøl 1,7 5,2 2,2 2,1 6,0 1,8 6,0 3,8 6,0 6,0 3,5 3,5 4,3 129 Frosta 4,8 2,3 1,0 4,2 1,5 4,1 4,7 4,3 6,0 6,0 3,8 6,0 2,7 138 Evje og Hornnes 4,8 3,3 4,1 3,4 2,8 1,1 2,6 4,8 6,0 6,0 3,3 3,3 3,5 156 Tjøme 4,1 3,7 6,0 3,7 1,9 2,2 3,3 3,2 6,0 1,3 3,7 2,1 6,0 159 Etne 3,6 2,5 4,6 2,4 4,3 1,7 5,1 5,8 1,0 6,0 2,1 2,3 6,0 173 Selbu 5,3 2,9 2,5 3,7 1,5 6,0 3,9 5,7 6,0 1,0 2,4 4,6 1,0 216 Siljan 6,0 2,0 3,5 2,9 1,1 1,1 5,7 6,0 6,0 4,2 1,7 1,0 247 Marker 3,6 4,1 1,0 3,6 1,7 1,2 3,7 4,6 6,0 6,0 3,8 2,3 4,3 260 Flesberg 4,1 3,9 1,0 3,3 3,0 1,4 3,2 3,7 6,0 6,0 3,5 2,9 4,3 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 19 Risør 4,3 3,0 4,6 3,9 3,7 2,8 6,0 2,6 5,0 6,0 6,0 6,0 6,0 57 Grimstad 5,5 2,9 4,6 5,0 1,9 3,6 3,5 4,2 2,7 5,4 6,0 5,3 5,0 1,0 81 Birkenes 4,1 4,9 1,0 4,1 1,5 2,3 4,6 4,3 4,9 6,0 6,0 3,3 3,5 6,0 105 Arendal 5,0 3,5 3,6 2,6 2,4 2,1 5,9 3,3 4,7 4,9 4,1 2,9 4,2 6,0 125 Froland 5,5 3,6 2,7 2,8 1,7 3,1 4,3 6,0 5,8 5,6 3,0 3,0 1,0 126 Åmli 6,0 3,8 2,2 5,3 2,0 4,0 1,0 6,0 2,9 5,2 3,5 6,0 132 Bykle 5,0 6,0 1,0 1,0 1,1 5,2 6,0 5,3 6,0 1,0 138 Evje og Hornnes 4,8 3,3 4,1 3,4 2,8 1,1 2,6 4,8 6,0 6,0 3,3 3,3 3,5 164 Lillesand 4,8 2,5 3,2 2,5 3,3 1,5 5,0 4,6 4,1 5,7 6,0 4,3 1,8 229 Tvedestrand 5,5 1,8 1,8 5,1 1,7 2,3 3,6 6,0 6,0 4,1 3,7 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) 2,2 1,6 1,5 1,1 1,0 2,6 7,5 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 1,8 2,0 3,8 5,2 2,9 38 0 2,2 1,3 1,3 2,3 2,4 39 6 4,2 6,0 2,3 6,0 3,7 75 100 4,3 5,5 4,6 4,5 4,1 80 96 3,7 4,2 4,8 6,0 4,3 81 100 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 3 773,0 18 066,8 1,0 1,0 6,0 1,8 6,0 26,2 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet var omtrent uendret i fjor. Bemanningen er likevel blant de minste i landet. Fire av ti saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Over tid er andelen saker som tar lang tid å behandle, omtrent på samme nivå. Fire av fem barn har en utarbeidet plan. Det er noe lavere enn snittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er litt høyere enn i normalkommunen. Det har blitt klart færre saker med tiltak i hjemmet det siste året. Brukerne blir ikke spurt, ifølge kommunens egne opplysninger. Hvorfor ikke? ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 25 Siljan 2,7 5,7 6,0 2,8 4,6 4,6 3,4 3,1 6,0 6,0 66 Tjøme 2,0 5,5 5,1 5,4 5,5 3,5 3,4 3,4 6,0 2,7 74 Sande (M. og R.) 2,8 3,8 4,2 5,4 5,0 6,0 2,6 3,9 6,0 2,7 95 Marker 6,0 3,7 4,1 3,3 1,6 3,0 2,7 2,2 6,0 4,3 103 Våler (Østf.) 1,6 5,8 6,0 5,0 4,2 2,8 2,3 3,5 6,0 2,7 105 Evje og Hornnes 3,2 4,7 3,6 5,2 5,5 4,3 2,7 3,6 6,0 1,0 116 Selje 3,4 4,5 2,6 6,0 4,9 4,8 3,9 2,9 6,0 1,0 123 Askvoll 2,5 5,3 4,0 5,3 5,7 4,5 2,1 1,8 6,0 1,0 157 Ørskog 1,7 5,0 3,8 6,0 6,0 3,9 2,8 3,3 6,0 1,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 42 Iveland 3,2 4,1 6,0 5,0 6,0 4,1 4,8 6,0 2,7 44 Bykle 4,4 6,0 4,1 6,0 1,0 3,1 6,0 1,0 48 Bygland 3,5 6,0 4,5 6,0 5,3 1,8 6,0 1,9 6,0 1,0 63 Tvedestrand 3,2 4,0 4,2 5,7 5,5 4,2 2,8 4,1 6,0 4,3 105 Evje og Hornnes 3,2 4,7 3,6 5,2 5,5 4,3 2,7 3,6 6,0 1,0 172 Åmli 6,0 4,1 1,9 2,1 3,7 3,5 3,6 2,8 6,0 1,0 242 Lillesand 1,4 5,0 5,1 1,9 4,1 2,9 2,4 4,5 6,0 1,0 253 Risør 1,6 4,1 3,8 5,7 5,6 1,8 2,7 3,3 6,0 1,0 275 Grimstad 2,3 4,3 4,6 3,1 3,6 2,1 1,5 3,3 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) 4,1 3,6 4,0 4,1 3,9 10 027 8 168 FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % 6,0 3,9 6,0 6,0 6,0 100 100 vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 85 80 utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 2,3 2,1 3,6 3,6 3,2 7,7 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 4,9 3,3 3,1 3,3 4,0 7,9 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 5,5 6,0 6,0 4,3 4,4 83 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er midt på treet. Ifølge oppholdstimer per årsverk var bemanningen i Vegårshei omtrent uendret i fjor. Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Mer enn fire av fem øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er imponerende statistikk, og blant de beste i landet. Landsgjennomsnittet er 45 prosent. Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Mer enn fire av fem barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, det er bedre enn i landet for øvrig. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 17 Vegårshei 3,9 6,0 6,0 3,2 4,0 4,4 18 Siljan 5,9 6,0 6,0 3,2 1,8 64 Selbu 3,3 6,0 3,9 5,2 3,5 104 Ørskog 2,9 6,0 3,6 2,0 5,1 129 Frosta 1,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,9 135 Selje 2,1 6,0 3,6 1,0 6,0 138 Evje og Hornnes 3,6 6,0 5,4 2,7 2,2 1,4 175 Lardal 1,4 6,0 4,1 2,0 3,3 4,8 179 Sande (M. og R.) 5,5 6,0 1,4 3,9 1,3 218 Tjøme 2,3 6,0 2,6 2,1 5,6 3,0 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 17 Vegårshei 3,9 6,0 6,0 3,2 4,0 4,4 51 Åmli 3,6 6,0 3,1 2,9 4,2 6,0 80 Bygland 3,7 6,0 4,4 6,0 1,0 88 Gjerstad 3,2 6,0 5,6 1,1 1,9 4,2 114 Risør 3,6 6,0 4,1 3,0 1,9 3,6 138 Evje og Hornnes 3,6 6,0 5,4 2,7 2,2 1,4 141 Tvedestrand 2,1 6,0 5,1 2,0 1,9 4,3 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen 2,2 1,6 2,2 2,0 1,8 9,9 21,7 sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 114 54 HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) 2,6 1,4 2,9 3,0 3,0 67 170 PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) 2,6 2,5 2,8 2,8 2,9 5,0 13,1 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) 3,9 5,0 157 121 SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) 6,0 3,9 5,1 6,0 6,0 100 100 HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) 6,0 6,0 5,6 5,5 5,0 89 100 MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,8 3,9 4,2 4,3 4,2 26 20 MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) 3,1 3,0 3,2 3,3 3,4 144 118 MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 1,5 1,4 1,4 1,4 1,5 150 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 2,4 2,3 1,9 1,7 1,7 691 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 1,7 1,8 1,6 2,6 2,1 128 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen ble litt dårligere i fjor, den er på nivå med landsgjennomsnittet. Det er mye ledig plass på fastlegelisten (114 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er omtrent middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er omtrent middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er høy. Av de tre spesifikke kategoriene vi også har tatt med i barometeret, er bruken høy hva gjelder psykiske lidelser. Det er en del færre innleggelser på sykehus i Vegårshei enn i normalkommunen. Alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Ni av ti nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 45 Ørskog 4,1 1,4 3,2 3,6 3,8 6,0 6,0 6,0 4,6 4,6 3,7 3,7 80 Selbu 2,3 2,3 4,5 2,6 4,9 6,0 6,0 3,8 5,7 4,3 2,3 3,3 106 Etne 2,6 2,4 3,0 5,2 4,0 3,3 6,0 5,4 2,8 3,8 4,2 2,4 130 Evje og Hornnes 2,1 1,4 2,7 5,0 3,9 5,8 6,0 4,6 4,1 1,8 3,3 3,7 135 Lardal 2,6 1,3 3,6 4,1 4,7 6,0 3,8 4,4 4,4 2,7 1,6 3,5 154 Skodje 2,2 2,1 2,3 2,8 5,7 3,5 3,6 5,9 4,3 4,9 2,4 3,0 165 Sande (M. og R.) 2,3 3,5 4,3 2,5 3,8 6,0 5,2 4,0 2,9 4,3 3,9 1,5 171 Askvoll 3,0 3,4 3,7 4,3 3,6 1,2 5,0 5,9 4,1 4,3 2,1 2,2 191 Våler (Østf.) 1,7 2,5 2,7 3,3 5,2 6,0 6,0 2,9 2,1 2,0 1,5 4,8 192 Sokndal 1,8 3,6 2,7 1,8 5,1 6,0 5,4 3,4 4,5 3,5 2,7 2,4 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 27 Valle 6,0 1,0 1,0 6,0 3,8 3,2 6,0 5,6 3,3 2,5 5,5 6,0 130 Evje og Hornnes 2,1 1,4 2,7 5,0 3,9 5,8 6,0 4,6 4,1 1,8 3,3 3,7 155 Lillesand 1,5 2,3 2,6 5,2 2,4 5,8 5,6 5,3 4,8 2,2 1,8 6,0 161 Bygland 5,6 2,7 6,0 1,0 1,0 6,0 4,7 4,0 2,9 1,0 3,6 3,2 183 Iveland 2,0 1,7 2,2 5,5 4,8 5,2 5,5 1,3 5,3 2,6 3,9 1,0 206 Vegårshei 1,8 6,0 3,0 2,9 5,0 6,0 5,0 4,2 3,4 1,5 1,7 2,1 284 Risør 1,6 1,6 3,7 3,3 3,2 6,0 6,0 4,4 3,4 2,3 2,5 1,7 316 Tvedestrand 3,2 1,0 3,6 3,3 2,0 5,8 5,6 4,7 3,4 1,0 1,0 2,9 320 Grimstad 1,8 1,2 2,1 2,0 4,0 6,0 5,6 4,0 4,7 1,7 2,1 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 5,1 1,1 4,5 4,3 4,5 3,1 2,2 3,9 3,0 2,6 3,1 4,9 3,0 2,2 4,7 2,6 2,8 3,4 6,0 11 13 4,8 5,0 4,5 6,0 4,0 38 24 1,5 1,0 1,0 2,7 6,0 2,9 61 100 5,8 2,7 2,1 2,0 2,5 29 365 74 238 KRISESENTER: Totale kostnader til 4,6 3,6 4,0 4,1 89 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er litt kortere enn normalen. Tiden på stønad var ganske stabil i fjor. De eldre mottakerne går kort tid på stønad. Nå er stønadstiden kuttet mye for denne gruppa. En relativt lav andel av mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Fire av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er omtrent som i normalkommunen. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Vi kjenner ikke til om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
kommunen bruker individuell plan som verktøy. Andelen som mottar kvalifiseringsstønad er det ikke tall for. Vi har ikke data for hvor stor andel som fikk økonomiråd. Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Vegårshei var pengebruken i fjor omtrent som i normalkommunen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 30 Eide 4,8 3,1 4,4 4,9 2,7 6,0 4,4 2,2 5,3 40 Ørskog 3,7 4,9 5,3 4,9 6,0 3,3 2,8 41 Skodje 4,2 5,2 5,9 5,0 4,6 2,6 2,6 42 Siljan 5,7 4,6 6,0 1,0 6,0 1,6 2,9 6,0 3,9 3,7 3,6 50 Vegårshei 4,5 4,9 6,0 4,0 2,9 2,5 4,1 77 Frosta 4,7 5,6 6,0 2,3 3,8 2,3 2,0 96 Marker 3,8 3,1 3,0 4,4 4,0 1,4 5,6 110 Krødsherad 6,0 3,2 3,5 6,0 3,5 3,3 1,0 3,2 2,0 3,1 2,9 152 Sokndal 3,5 4,6 4,1 5,1 4,5 2,4 3,4 1,3 2,9 1,0 156 Askvoll 3,2 1,6 1,0 6,0 6,0 2,1 1,9 3,8 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 50 Vegårshei 4,5 4,9 6,0 4,0 2,9 2,5 4,1 58 Bykle 4,3 3,9 4,0 3,1 6,0 4,6 3,1 117 Froland 3,5 3,1 3,5 6,0 1,1 6,0 1,2 1,7 4,2 126 Gjerstad 3,2 1,8 2,5 4,3 6,0 2,8 4,2 257 Tvedestrand 2,5 1,7 2,0 4,8 2,0 1,0 4,7 1,9 4,2 4,2 276 Lillesand 3,8 3,0 3,5 1,6 1,1 1,7 2,8 2,7 4,2 4,4 3,0 286 Arendal 1,0 1,4 1,2 3,7 1,7 3,7 4,5 1,4 2,7 2,9 6,0 315 Risør 2,2 2,0 2,2 2,1 1,8 1,1 3,9 2,9 3,2 4,2 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,3 2,7 2,7 2,4 2,5 3,2 6,3 1,6 1,5 1,5 1,5 1,6 74 631 1,7 1,9 1,7 1,7 1,6 341 2 759 2,6 2,0 2,1 1,0 2,6 337 693 4,2 2,9 4,5 4,0 4,6 7,0 9,0 1,0 1,0 1,1 1,0 1,1 1,1 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,3 1,3 1,1 1,2 1,1 0,2 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 1,0 1,0 0,0 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) 2,4 2,0 2,6 8,8 (5 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole 1,9 1,7 1,4 1,5 1,3 11 55 (10 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 1,4 2,5 2,0 3,1 1,8 68 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,2 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Vegårshei i fjor, det er litt større andel enn året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Vegårshei utmerker seg ikke spesielt på noen av disse områdene. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er lavt. Utlånet fra biblioteket er litt høyere enn normalen. Andelen som går på musikk- og kulturskole er lav. Det er få timer per elev, ifølge Norsk kulturindeks. Knapt noen er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Vi har ikke oppdaterte tall for bruk av fritidssenter. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 63 Selbu 3,3 2,6 2,5 2,7 6,0 3,4 1,4 3,7 3,5 4,1 4,2 98 Marker 3,0 1,5 6,0 3,8 6,0 5,6 1,1 1,3 1,2 1,3 6,0 1,8 160 Frosta 2,4 4,2 2,7 2,0 3,8 5,6 1,4 2,8 2,1 3,0 1,7 2,2 167 Etne 2,1 1,5 1,7 3,1 4,6 3,7 5,6 3,4 1,7 3,0 1,6 199 Sokndal 1,2 1,9 2,0 2,2 6,0 5,3 3,3 1,4 2,2 4,2 1,4 3,1 208 Evje og Hornnes 3,5 2,9 3,0 2,2 3,4 3,3 2,1 1,8 2,0 1,7 1,4 3,9 249 Siljan 1,8 2,8 2,2 3,0 2,3 1,6 1,3 1,3 6,0 275 Ørskog 2,3 1,0 1,9 1,5 1,1 1,2 2,5 4,5 3,1 3,9 3,1 2,7 301 Flesberg 2,0 2,6 1,7 2,7 3,8 1,7 1,2 2,2 1,1 1,7 334 Vegårshei 2,5 1,6 1,6 2,6 4,6 1,1 1,1 1,0 2,0 1,3 1,8 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 21 Valle 6,0 2,6 3,1 6,0 3,3 1,7 1,9 6,0 5,4 4,4 2,5 2,3 61 Bygland 3,5 3,2 3,1 3,3 5,4 2,4 1,4 5,4 2,0 2,5 4,5 3,0 79 Åmli 3,6 1,3 3,0 4,6 4,6 1,9 1,4 5,6 2,3 2,8 3,0 166 Risør 3,5 2,3 2,4 2,2 3,0 3,9 4,0 3,1 2,0 2,6 1,7 176 Froland 4,8 1,2 1,7 3,0 3,9 4,5 2,5 2,0 1,9 1,6 1,5 208 Evje og Hornnes 3,5 2,9 3,0 2,2 3,4 3,3 2,1 1,8 2,0 1,7 1,4 3,9 221 Iveland 4,1 1,5 6,0 1,9 1,6 1,6 1,4 1,0 1,6 2,6 3,2 2,3 292 Arendal 2,4 2,0 2,0 2,0 2,7 3,3 4,1 3,6 1,5 1,2 1,2 1,2 322 Tvedestrand 1,4 1,3 1,9 1,4 3,0 3,6 4,4 2,0 1,6 1,3 1,3 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen 1,0 2,6 2,8 2,4 2,9-1,3 4,2 sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) 1,1 1,0 1,0 1,3 2,2-1,2 3,8 DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 1,9 2,1 2,1 1,9 1,7 1,3 23,2 NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 3,5 3,4 3,5 4,1 4,1 63 29 ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) 2,9 3,5 4,2 4,8 4,8-5 -19 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag 5,0 5,5 4,9 5,0 5,9-2,6-2,7 (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter 4,4 3,2 4,3 5,6 4,7 9,4 2,7 (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) 2,4 3,7 3,9 4,3 4,5 10,0 4,6 LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) 2,1 2,5 3,1 3,1 2,4 69 7 PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 3,4 3,7 3,2 3,2 3,0 7,8 1,0 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36
Prosent av brutto driftsinntekter den faller. Disposisjonsfondet er i de fleste kommuner mindre enn det oppsamlete premieavviket i balansen. Kommunen: Totalt sett framstår økonomien som litt svak målt mot resten av Kommune-Norge. Korrigert netto driftsresultat var dårlig i fjor - klart på minussiden. Målt over siste fireårsperiode har driftsmarginen vært veldig dårlig. Disposisjonsfondet er ikke helt tomt, men det er ikke langt unna. Disposisjonsfondet var omtrent uendret i fjor, målt mot løpende inntekter. Premieavviket som står i balansen er en god del større enn disposisjonsfondet. Netto lånegjeld er litt under landsgjennomsnittet. Netto finans, før avdrag, ga en inntekt på 2,6 prosent av brutto driftsinntekter i fjor. Det betyr at kommunens handlingsrom er klart større enn hva som framgår av korrigert inntekt. Investeringsnivået var ganske lavt i fjor. Nivået har vært relativt lavt over tid. Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Men dessverre har netto driftsresultat blitt kraftig forstyrret i mange år. I realiteten har netto driftsresultat vært for høyt, sukret av kunstige inntekter som kommunen ikke burde bruke til drift: Momskompensasjon på investeringer og premieavvik på pensjon. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat nettopp for disse to faktorene, samt avsetninger til og bruk av bundne fond. Slik har korrigert netto driftsresultat vært i kommunen de siste ti årene målt mot landet for øvrig og mot det antatt sunne nivået: 6 4 2 0-2 -4-6 -8 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 LANDET 2,5 4,1 0,0-2,7 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 Vegårshei 2,2 1,9-0,6-5,4-4,0-6,1-1,2-1,8-0,5-1,3 "Sunt" nivå 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 25 av 36
Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 5,9 4,4 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 5,5 3,5 5,3 6,0 5,9 4,7 3 Rømskog 4,6 5,4 6,0 6,0 5,5 6,0 5,4 5,8 6,0 5,2 4 Engerdal 6,0 6,0 4,9 6,0 4,9 5,6 4,8 5,0 3,9 6,0 5 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,5 4,2 4,8 3,9 5,1 6 Marnardal 5,4 6,0 6,0 4,1 6,0 6,0 3,9 4,6 5,5 5,9 7 Iveland 5,3 5,6 6,0 6,0 3,4 6,0 4,7 3,3 6,0 5,4 8 Suldal 6,0 6,0 6,0 6,0 4,9 5,1 3,1 3,8 3,7 5,2 9 Sandefjord 5,1 6,0 6,0 6,0 4,8 5,9 5,2 5,5 4,9 2,2 10 Skjåk 4,0 6,0 4,0 6,0 4,7 6,0 5,1 3,8 6,0 5,5 11 Agdenes 5,8 6,0 6,0 6,0 4,6 5,6 1,9 3,4 4,2 5,7 12 Trøgstad 5,7 5,3 5,5 5,8 5,2 3,9 5,5 6,0 4,0 3,1 13 Hattfjelldal 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 5,7 5,2 5,3 2,3 5,1 14 Åseral 6,0 6,0 6,0 4,9 2,1 6,0 5,3 1,9 4,1 6,0 15 Gulen 4,4 6,0 4,9 5,7 4,3 4,3 5,4 5,1 1,0 5,8 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 20 Våler (Østf.) 5,9 4,1 3,9 5,0 5,6 3,5 6,0 6,0 2,4 5,8 44 Siljan 6,0 4,3 3,4 5,3 3,8 3,7 3,8 4,7 2,2 5,7 57 Krødsherad 4,8 4,6 4,0 6,0 3,5 3,6 4,1 4,0 2,7 3,3 94 Lardal 3,0 3,0 5,3 4,7 2,9 4,9 4,6 4,1 3,2 5,3 107 Eide 3,9 3,0 3,5 2,1 6,0 2,5 6,0 5,8 1,2 6,0 127 Etne 1,2 3,4 3,7 4,3 5,4 2,6 5,7 5,3 4,3 3,0 130 Evje og Hornnes 3,3 3,5 3,1 4,4 3,0 6,0 4,6 3,3 2,4 4,7 171 Flesberg 4,3 1,8 1,5 5,7 4,3 3,6 4,4 5,5 1,0 4,2 218 Vegårshei 2,9 2,2 1,7 4,1 4,8 5,9 4,7 4,5 2,4 3,0 243 Hobøl 1,0 1,4 1,0 5,0 5,5 2,4 6,0 6,0 1,9 4,0 Plass Kommune ØK1 ØK2 ØK3 ØK4 ØK5 ØK6 ØK7 ØK8 ØK9 ØK10 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 5,5 6,0 5,9 4,4 6,0 6,0 7 Iveland 5,3 5,6 6,0 6,0 3,4 6,0 4,7 3,3 6,0 5,4 66 Bygland 1,6 4,0 4,2 4,7 5,5 6,0 5,2 6,0 3,6 2,8 82 Valle 5,0 3,6 4,1 4,2 4,0 6,0 4,1 4,4 2,7 3,8 130 Evje og Hornnes 3,3 3,5 3,1 4,4 3,0 6,0 4,6 3,3 2,4 4,7 159 Grimstad 4,2 3,3 2,4 3,6 3,6 3,5 5,0 4,5 1,5 4,4 204 Froland 3,8 2,6 2,0 2,4 5,3 4,7 4,2 3,6 2,9 4,6 205 Gjerstad 4,7 2,6 5,1 1,0 5,3 2,5 5,8 5,3 3,5 1,0 218 Vegårshei 2,9 2,2 1,7 4,1 4,8 5,9 4,7 4,5 2,4 3,0 277 Åmli 3,5 2,8 2,4 2,7 1,3 6,0 5,3 2,1 2,6 4,2 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 26 av 36
Teller 5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ENHETSKOSTNADER 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), 1.000 kr 5,9 6,0 6,0 6,0 5,9 11,4 11,3 per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, 1.000 kr per 1,2 1,3 1,9 1,0 1,8 20,0 12,9 innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, 1.000 kr per innbygger 3,2 2,9 4,0 4,1 2,5 9,6 6,9 (15 %) BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, 1.000 kr 4,5 4,1 4,4 5,1 4,9 1,5 0,9 per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 3,3 3,9 3,6 4,5 3,8 2,3 1,0 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 5,9 6,0 5,9 6,0 6,0 1,5 1,7 innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 %) 5,5 5,3 5,6 5,3 4,7 3,7 2,8 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Indikatoren er omarbeidet i årets barometer. Tidligere har vi hatt en tilnærming som nok har vært vanskelig å forstå. Nå er det enkelt: Vi ser på kostnaden per innbygger, justert for utgiftsbehovet. Da får vi sammenliknbare tall som viser hvor mye dyrere eller billigere kommunen driver, målt mot andre. I denne sektoren er vektene satt ut fra samlet kostnad, men i avrundet form. Det er dermed pleie og omsorg (35 %) og grunnskole (30 %) som i veldig stor grad utgjør de store forskjellene i kostnadene samlet. Kommunen: Kostnadene økte i 5 av 7 sektorer i Vegårshei i fjor, ifølge Kostra-tallene. Det er etter at vi har tatt hensyn til prisstigningen i kommunal sektor. Kommunen ligger under normalnivået i fem av de sju sektorene vi har tatt med i barometeret. Innen grunnskole er kommunen blant de billigste. Hva gjelder pleie og omsorg ligger Vegårshei rundt 7000 kroner høyere i drift per innbygger, når vi måler mot dem som er rimeligst i drift. Kostnaden ligger 54 prosent høyere enn de som kan kalle seg billigst. Tallene for barnehage viser at kommunen er omtrent 2700 kroner dyrere enn de billigste. For barnevernet viser Kostra at kommunen er om lag 500 kroner dyrere enn de som driver billigst. Det som regnskapsføres som administrasjon ligger rundt 800 kroner over dem som fører minst på denne posten. Her kan forskjeller i metodikk mellom kommunene spille inn. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 27 av 36
Ikke alle kan drive billigere enn gjennomsnittet og det er helt i orden å drive dyrere enn andre, men kommunestyret må vite hvorfor driften er dyr og bør helst ha et ønske om at det skal være slik. Husk at vi her justerer for ulikheter mellom kommunene. Gitt at kostnadsnøklene i inntektssystemet fungerer, vil ordinære forskjeller mellom kommunene bli fanget opp i justeringen. Men i enkelte kommuner kan det være særskilte problemstillinger som påvirker bildet. Hva kan kommunen i teorien spare? Kommunens nøkkeltall De billigste i landet Den 100. billigste Potensial mot billigste Potensial mot nr 100 1.000 kr/innb 2015 2015 mill kr mill kr GRUNNSKOLE: Korrigerte netto utgifter til grunnskolesektoren (inkl SFO), 1.000 kr 11,4 11,3 12,0 0,2 0,0 per innbygger (30 %) PLEIE OG OMSORG: Korrigerte netto utgifter til pleie og omsorg, 1.000 kr per 20,0 12,9 14,7 14,3 10,8 innbygger (35 %) BARNEHAGE: Korrigerte netto utgifter per barn i barnehage, 1.000 kr per innbygger 9,6 6,9 7,5 5,5 4,3 (15 %) BARNEVERN: Korrigerte netto utgifter per barn med tiltak i barnevernet, 1.000 kr 1,5 0,9 1,4 1,2 0,1 per innbygger (5 %) SOSIALTJENESTE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per innbygger (5 2,3 1,0 1,6 2,7 1,6 %) KOMMUNEHELSE: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 1,5 1,7 2,0 0,0 0,0 innbygger (5 %) ADMINISTRASJON: Korrigerte netto utgifter per innbygger, 1.000 kr per 3,7 2,8 3,3 1,8 0,6 innbygger (5 %) SUM (i millioner kroner) 50,0 37,4 42,6 25,7 17,4 Dette regnestykket viser at Vegårshei kan spare mellom rundt 17 og 26 millioner kroner, alt etter hvor høyt lista legges. Husk at dette er et teoretisk regnestykke, det kan være faktorer som er vanskelig å fange opp. I tillegg kan det være politisk ønskelig å drive dyrere enn andre, fordi man ønsker å levere høyere kvalitet eller mer omfattende tjenester enn det som er normalt. Likevel gir dette et bilde på innsparingspotensialet. Potensial mot billigste: Måler kommunens kostnad mot den kostnaden som skal til for å få karakteren 6 i barometeret (som i praksis betyr at du er blant de 20 som driver rimeligst i landet). Potensial mot nr. 100: Måler kommunens kostnad mot kostnaden til den 100. billigste kommunen i landet. Da legges lista til dels betydelig lavere enn i kolonnen før. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 28 av 36
Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 1 Enebakk 5,8 6,0 5,4 4,5 5,1 5,2 4,2 2 Øvre Eiker 5,7 6,0 5,2 4,1 4,3 5,3 5,6 3 Stranda 5,3 6,0 6,0 5,6 5,7 4,4 3,6 4 Os (Hord.) 5,7 5,6 5,2 5,8 4,7 5,2 5,8 5 Eidsvoll 6,0 5,5 5,4 4,5 4,3 5,3 5,2 6 Lørenskog 6,0 5,3 6,0 5,3 4,7 4,8 3,9 7 Sande (Vestf.) 5,7 5,9 5,1 4,1 4,4 5,3 3,9 8 Skaun 5,7 5,7 4,6 4,9 5,0 5,4 5,1 9 Engerdal 5,8 6,0 5,7 3,2 4,2 4,0 3,2 10 Aurskog-Høland 6,0 5,7 4,5 5,0 4,1 5,2 4,4 11 Nannestad 5,7 5,8 5,2 2,8 5,4 4,0 5,4 12 Horten 5,9 5,3 5,5 4,6 4,6 4,9 4,9 13 Tingvoll 5,5 6,0 5,3 3,3 4,6 6,0 2,9 14 Røyken 4,3 6,0 5,9 5,7 6,0 6,0 4,5 15 Lurøy 6,0 6,0 2,7 6,0 5,6 6,0 3,7 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 54 Marker 5,2 5,1 5,1 2,2 6,0 4,2 6,0 117 Askvoll 3,8 5,7 4,3 5,0 3,4 4,9 5,1 123 Tjøme 5,6 3,6 5,2 5,9 3,9 5,1 4,1 151 Evje og Hornnes 5,6 3,3 5,3 4,7 3,2 4,2 5,5 154 Skodje 5,8 2,6 5,6 5,0 4,8 5,2 5,5 156 Sauherad 5,4 4,6 4,0 3,7 1,8 3,6 4,6 162 Frosta 4,3 4,8 5,0 1,1 4,2 5,4 4,8 176 Eide 4,3 4,9 2,9 4,0 5,4 5,3 5,6 188 Krødsherad 4,0 5,3 2,7 4,2 5,5 5,7 3,4 199 Våler (Østf.) 3,6 4,1 5,2 4,6 5,2 4,7 6,0 Plass Kommune ENH1 ENH2 ENH3 ENH4 ENH5 ENH6 ENH7 56 Froland 5,3 5,6 4,2 4,1 2,6 6,0 3,4 66 Arendal 5,6 4,7 4,3 5,4 3,5 5,4 5,6 67 Risør 5,0 5,7 3,8 4,8 3,2 5,8 3,8 127 Tvedestrand 4,6 4,7 5,0 4,2 3,4 4,9 5,0 129 Grimstad 4,6 4,5 5,0 4,1 4,3 5,3 4,4 135 Birkenes 4,1 5,3 5,0 4,2 4,5 3,9 3,0 151 Evje og Hornnes 5,6 3,3 5,3 4,7 3,2 4,2 5,5 246 Åmli 4,5 4,1 4,3 1,0 3,6 5,1 4,1 249 Lillesand 4,0 4,2 3,6 5,0 3,8 4,1 4,5 297 Vegårshei 5,9 1,8 2,5 4,9 3,8 6,0 4,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 29 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: 2011 Nærmere de beste enn de 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (20 % vekt innen 1,6 3,3 3,4 3,0 2,8 137 69 sektoren) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (såkalte formålsbygg) (15 3,6 3,4 3,8 3,7 3,9 7,2 3,7 SØPPEL: Kilo per innbygger (15 %) 3,2 2,9 2,0 2,6 2,7 486 308 GJENVINNING: Andel husholdningsavfall utsortert (10 %) 2,8 5,1 3,8 4,3 4,8 85 88 KLIMA: Plan med fokus på klima (10 %) 6,0 6,0 6,0 1,0 MILJØ: Andel innbyggere tilknyttet anlegg hvor rensekrav er oppfylt (10 %) 6,0 6,0 100 100 MILJØ: Biler per 1.000 innbyggere (5 %) 2,4 2,2 2,4 2,6 3,0 531 426 VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) 1,3 1,0 1,0 1,1 1,0 21 240 REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (5 %) 1,6 1,6 1,5 1,5 1,5 52 487 TURSTIER: Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk (5 %) 3,8 3,6 3,3 3,0 545 1 374 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Indikatoren er svært lavt vektet, delvis fordi vi er usikre på kvaliteten på tallene og fordi det er en klar mangel på gode, nasjonale nøkkeltall innen sektoren. For eksempel finnes ikke kommunebaserte tall for klimagassutslipp. Energikostnader og effektiv bygging kan ses som en indikator på den energibelastningen kommunen står for. I utgangspunktet må det være bra å ha effektive bygg med lave kostnader per kvadratmeter. Sektoren er noe omarbeidet med sikte på at den skal gi et bilde av hvordan kommunen forvalter miljø og ressurser med sikte både på miljøvennlighet og ressursbesparelse. Derfor er vedlikehold plassert her; det handler om å ta vare på egne ressurser i form av bygg. Vedlikeholdet nasjonalt økte for øvrig med godt over 10 prosent i fjor, men er langt under nivåene i 2009 og 2010. Det er også registrert langt flere kvadratmeter kommunale bygg enn før, her er det muligens feilrapportering tidligere som nå har blitt rettet opp. I indikatoren tar vi også med biltetthet, et element kommunen ikke styrer direkte men som indirekte påfører kommunen og eventuelt fylkeskommunen arbeid for å minimere miljøbelastningen fra bilparken. Veldig få kommuner rapporterer at de har en gjeldende plan "med fokus på klima og energi". Indikatoren er med ettersom det er den eneste vi har funnet som kartlegger om kommunene har en konkret klimaoppfølging. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 30 av 36
Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 1 Sogndal 5,0 5,7 5,4 6,0 6,0 4,5 2,2 4,2 1,2 2 Høyanger 5,0 3,1 5,4 6,0 5,2 4,3 5,2 6,0 4,0 3 Oslo kommune 4,9 5,7 5,4 4,1 6,0 6,0 4,0 3,1 1,0 4 Stavanger 4,2 5,8 4,4 6,0 6,0 5,4 3,1 4,9 1,0 5 Gloppen 5,7 3,7 5,5 5,6 4,7 3,6 6,0 1,8 2,0 6 Sandnes 4,7 5,9 4,4 6,0 6,0 1,0 4,2 4,2 3,1 7 Vågsøy 5,8 5,1 5,5 5,6 3,2 4,3 3,8 1,6 1,2 8 Trondheim 4,4 5,9 4,8 2,9 6,0 6,0 3,8 3,3 1,0 9 Lillehammer 3,9 5,6 3,5 5,6 6,0 6,0 4,0 2,1 2,5 1,6 10 Vik 2,0 4,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,8 2,0 6,0 3,1 11 Kristiansund 4,5 5,6 4,1 2,5 5,9 4,7 5,7 3,1 12 Siljan 3,9 5,3 6,0 6,0 6,0 1,7 1,7 1,9 2,1 13 Moss 3,4 5,9 4,0 3,7 6,0 6,0 5,5 2,5 3,1 1,1 14 Sarpsborg 2,6 6,0 4,9 4,1 6,0 6,0 3,9 3,9 2,9 1,1 15 Skedsmo 3,9 5,3 3,6 4,1 6,0 6,0 5,0 3,2 3,4 1,0 Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 12 Siljan 3,9 5,3 6,0 6,0 6,0 1,7 1,7 1,9 2,1 17 Selje 4,4 4,2 5,5 5,6 6,0 2,0 2,0 2,3 28 Sokndal 5,3 4,2 4,4 4,5 5,5 3,5 1,3 2,6 71 Askvoll 2,8 5,3 4,7 3,3 4,3 4,7 6,0 1,9 75 Tjøme 5,3 6,0 2,1 5,6 2,9 1,8 1,0 102 Våler (Østf.) 2,4 6,0 4,0 3,7 6,0 4,6 2,7 4,1 1,0 1,5 105 Hobøl 2,6 6,0 4,2 4,1 6,0 3,0 1,9 1,0 108 Sauherad 3,0 6,0 3,6 5,2 1,0 6,0 2,5 1,6 5,9 2,0 120 Marker 5,9 4,5 4,2 4,1 1,0 1,3 1,0 3,7 185 Eide 6,0 2,6 3,7 5,6 1,0 5,7 1,0 1,3 1,1 1,3 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune MIL1 MIL2 MIL3 MIL4 MIL5 MIL6 MIL7 MIL8 MIL9 MIL10 92 Grimstad 2,3 6,0 3,9 4,1 4,7 4,0 3,1 4,8 93 Risør 3,3 5,0 2,8 4,8 6,0 5,7 4,2 1,8 2,1 1,1 169 Lillesand 4,9 4,8 2,0 3,7 6,0 1,0 4,6 2,0 3,5 1,1 172 Åmli 4,9 3,5 1,0 4,1 5,5 1,4 1,9 5,7 4,8 191 Tvedestrand 3,0 5,5 2,7 4,8 1,0 5,1 3,3 5,4 2,9 1,5 241 Birkenes 4,2 5,0 2,0 3,7 6,0 1,3 3,8 1,9 1,6 2,2 250 Vegårshei 2,8 3,9 2,7 4,8 6,0 3,0 1,0 1,5 3,0 254 Gjerstad 2,4 4,2 2,8 4,8 6,0 2,0 1,7 1,9 274 Bykle 3,6 1,0 1,0 4,1 6,0 4,5 2,8 6,0 6,0 299 Arendal 2,7 5,3 3,9 4,1 1,3 3,6 2,1 2,3 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 31 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 % vekt innen sektoren) ETT-TRINNS SØKNADER (3 ukers frist): Behandlingstid (20 %) BYGGESAK: Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist (20 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 6,0 6,0 5,2 2,6 5,5 4 0 5,2 4,4 3,4 5,3 11 7 3,0 5,4 4,2 4,7 5,5 16 9 EIERSEKSJONERING: Behandlingstid (20 %) 4,7 5,8 8 5 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) 4,4 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) 6,0 5,1 30 10 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Sektoren er lavt vektet, og vi er usikre på kvaliteten på tallene. Mange kommuner har ikke levert data, og det er all grunn til å stille spørsmål ved kommuner som ikke klarer å rapportere som de skal. Det er samtidig viktig å vise fram tallene, og det må være kommunenes ansvar å få høyere kvalitet på rapporteringen. En annen utfordring er at det finnes svært få tall for saksbehandlingstid i Kommune-Norge. Eierne (innbyggerne) får nesten aldri vite hvor lang tid det tar å få en sak behandlet. I all hovedsak kommer saksbehandlingstid bare fram knyttet til tekniske tjenester. Nøkkeltallene bør gi en indikasjon på om kommunen er rask eller treg hva gjelder behandling av bygge- og reguleringssaker, som må kunne regnes som noen av de viktigste søknadene som kommer inn. Vi har brukt seks nøkkeltall i år, men er fortsatt litt skeptiske til datakvaliteten. Andel søknader som tok lengre tid enn loven forutsetter økte fra 5 til 8 prosent i fjor det høyeste SSB har registrert. Av de seks nøkkeltallene er det denne indikatoren som har klart mest negativ utvikling. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 32 av 36
Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 1 Odda 5,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Eide 6,0 6,0 6,0 5,8 4,4 4,6 3 Sauherad 6,0 5,9 5,6 6,0 4,5 4,4 4 Gloppen 6,0 5,8 6,0 5,7 5,5 3,6 5 Hitra 6,0 5,6 5,4 5,3 5,9 5,5 6 Ørsta 5,9 6,0 5,9 5,2 4,6 5,3 7 Aurskog-Høland 6,0 6,0 5,9 6,0 3,5 4,5 8 Bremanger 6,0 5,6 5,1 5,5 5,4 5,8 9 Vågan 6,0 5,4 5,9 6,0 3,5 5,1 10 Gol 6,0 6,0 6,0 4,8 5,9 11 Haram 5,7 5,9 4,7 5,1 6,0 5,8 12 Mandal 5,7 5,4 5,3 6,0 5,1 4,6 13 Nome 5,9 6,0 5,5 5,8 4,4 14 Songdalen 5,6 4,9 5,4 5,2 5,9 6,0 15 Kvæfjord 5,9 6,0 6,0 6,0 5,5 Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 2 Eide 6,0 6,0 6,0 5,8 4,4 4,6 3 Sauherad 6,0 5,9 5,6 6,0 4,5 4,4 23 Vegårshei 5,5 5,3 5,5 5,8 5,1 25 Ørskog 5,6 5,1 5,6 5,6 4,9 33 Evje og Hornnes 6,0 4,9 5,6 3,9 5,3 5,5 60 Selbu 5,9 4,2 4,2 5,6 5,7 4,2 83 Siljan 6,0 4,6 5,6 4,9 4,6 114 Etne 6,0 4,1 5,8 4,6 3,7 131 Krødsherad 6,0 5,4 5,2 3,3 5,0 1,4 136 Sande (M. og R.) 6,0 3,6 3,8 4,8 5,1 4,6 Kommuner som ikke har levert tall, får karakteren 3,5 (midt på treet). Plass Kommune SAK1 SAK2 SAK3 SAK4 SAK5 SAK6 23 Vegårshei 5,5 5,3 5,5 5,8 5,1 33 Evje og Hornnes 6,0 4,9 5,6 3,9 5,3 5,5 44 Åmli 5,7 5,6 5,5 5,0 61 Gjerstad 6,0 6,0 4,8 5,5 85 Froland 6,0 4,7 4,5 5,8 2,9 90 Tvedestrand 4,7 3,9 6,0 5,3 3,6 5,3 119 Iveland 6,0 2,9 4,5 5,5 5,5 121 Bykle 6,0 4,6 3,8 4,8 5,0 3,3 200 Bygland 5,3 2,9 3,4 5,9 4,3 3,7 241 Valle 5,5 4,7 2,2 4,2 4,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 33 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (15 % vekt innen sektoren) 1,3 1,0 1,0 1,0 1,2 13 492 6 631 VANNFORBRUK: Snitt forbruk per tilknyttet innbygger (15 %) 2,6 2,9 4,1 4,6 3,9 288 130 VANNLEKKASJE: Estimert lekkasje per meter ledning per år (15 %) 6,0 6,0 6,0 0 0 STYRING: Andel av husholdningene med vannmåler (15 %) 2,5 2,4 2,4 2,9 2,6 31 100 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (10 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 2,0 FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (10 %) 1,6 1,6 1,6 1,0 1,0 0,0 1,6 ALDER: Beregnet snittalder for vannledningsnett 4,4 4,1 4,0 4,0 3,9 29 17 (5 %) ALDER: Beregnet snittalder for spillvannsnett (5 %) 5,9 6,0 5,9 5,9 4,8 23 14 VALGMULIGHET: Antall muligheter for å påvirke renovasjonsgebyr (10 %) 4,0 4,0 3 5 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Sektoren er lavt vektet i det samlete barometeret. Nøkkeltallene skal gi et inntrykk av tilstanden innenfor de viktigste selvkostområdene. I likhet med andre lavt vektete sektorer, er det til dels mangel på data fra kommunene. De som ikke har rapportert får karakteren 3,5 i tabellene. Hvis årsgebyrene er høye lekkasjene er mange og ledningsnettet ikke blir fornyet, vil det gi et bilde av at kommunen kan forbedre seg. For de fleste vil selvsagt bildet være langt mer nyansert enn som så. Vi har gjort noen mindre endringer i sektoren og inkludert bruk av vannmåler samt muligheter for å påvirke renovasjonsgebyret. Et poeng i sektoren er at det bør være et riktig forhold mellom kostnader og tilstanden på ledningsnettet. For eksempel har en del av de største kommunene relativt lave avgifter og veldig store vannlekkasjer. Motsatt har en god del kommuner veldig høye avgifter, samtidig som de i veldig liten grad fornyer ledningsnettet. Årsgebyret i seg selv må ikke nødvendigvis være lavt, selv om lave gebyrer gir best uttelling her. Det er særlig kombinasjonen av gebyrenes størrelse og de andre faktorene, som er interessante. Hvorfor betale mye hvis det samles inn lite søppel og det ikke investeres i infrastrukturen? Beregnet snittalder er et usikkert tall, først og fremst i de kommunene der mye av nettet har ukjent alder (i praksis nett med svært høy alder). I noen få kommuner kan snittalderen ha endret seg mye i løpet av ett år, det skal henge sammen med at andelen nett med ukjent alder har gått ned. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 34 av 36
Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 1 Nesodden 4,7 6,0 5,5 5,7 2,7 4,7 4,0 4,8 4,0 2 Rygge 4,9 5,4 5,0 5,9 2,9 6,0 1,2 4,5 5,0 3 Klepp 6,0 5,7 5,4 5,9 2,5 4,1 4,4 5,1 2,0 4 Hå 6,0 5,2 4,8 6,0 2,7 3,1 4,4 4,9 3,0 5 Farsund 4,8 3,6 5,5 6,0 6,0 5,0 1,0 3,8 3,0 6 Råde 4,4 5,5 5,7 5,9 6,0 2,3 4,4 1,0 7 Rennesøy 5,4 4,8 5,6 6,0 1,0 4,2 4,2 4,0 8 Våler (Østf.) 3,2 6,0 5,2 6,0 1,0 4,6 5,5 5,0 9 Asker 5,8 5,5 3,1 4,2 2,2 5,6 3,0 4,2 5,0 10 Åsnes 5,3 6,0 4,6 5,9 2,0 1,9 3,9 2,9 4,0 11 Sula 4,1 5,3 4,3 2,7 3,5 5,0 6,0 6,0 5,0 12 Hamar 4,9 5,8 3,8 6,0 2,1 3,3 4,2 4,2 3,0 13 Lyngdal 6,0 5,1 4,2 5,9 1,1 1,2 4,2 2,9 5,0 14 Hole 4,5 5,2 5,5 4,8 4,8 1,2 2,4 4,9 3,0 15 Ski 4,6 5,9 4,6 4,6 3,1 4,5 3,0 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 8 Våler (Østf.) 3,2 6,0 5,2 6,0 1,0 4,6 5,5 5,0 20 Marker 3,0 5,4 5,8 5,9 3,6 4,6 3,0 1,5 1,0 54 Tjøme 4,2 2,7 5,4 1,3 6,0 2,1 6,0 6,0 4,0 65 Siljan 4,7 5,7 5,7 2,7 1,0 1,0 4,2 3,0 4,0 125 Sokndal 3,1 3,0 5,0 4,0 2,1 4,6 5,7 1,0 133 Selje 3,9 4,6 5,2 1,1 1,5 1,0 4,4 4,1 5,0 169 Selbu 3,0 1,1 1,8 4,7 3,3 5,1 5,0 185 Sauherad 1,2 4,1 5,4 2,5 1,1 6,0 2,0 191 Etne 3,3 4,5 1,0 3,2 4,5 3,5 4,6 1,0 199 Vegårshei 1,2 3,9 6,0 2,6 1,0 1,0 3,9 4,8 4,0 Plass Kommune VAR1 VAR2 VAR3 VAR4 VAR5 VAR6 VAR7 VAR8 VAR9 55 Arendal 4,8 4,6 3,3 1,7 2,8 4,0 3,9 4,5 6,0 115 Åmli 3,5 3,2 5,2 2,8 1,2 3,1 1,4 6,0 137 Froland 2,8 4,7 5,7 1,9 1,0 1,0 4,9 5,1 4,0 171 Gjerstad 1,0 2,4 5,9 6,0 1,0 5,6 2,5 2,0 174 Valle 4,0 4,4 1,0 1,1 4,4 3,6 3,0 187 Risør 4,2 3,7 3,7 2,1 1,2 1,3 3,5 4,9 4,0 188 Tvedestrand 2,8 4,0 5,8 1,4 1,6 1,1 1,5 5,5 4,0 199 Vegårshei 1,2 3,9 6,0 2,6 1,0 1,0 3,9 4,8 4,0 205 Bykle 4,3 1,0 4,5 1,0 2,9 4,2 6,0 3,0 222 Lillesand 1,7 1,9 2,6 3,6 3,3 4,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 35 av 36
ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 36 av 36