Piggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring Sollerud, januar 2003
1 Bakgrunn Piggdekkene sliter asfalt som i byområder kan medføre helsefare, og kostnadene for asfaltering beløper seg til flere hundre millioner årlig. Mange trafikanter velger likevel piggdekk med enten fordi de føler større trygghet eller fordi de mener at framkommeligheten om vinteren blir bedre. 2 Problemstilling og mål Hvordan er utviklingen i bilistenes bruk av piggfrie vinterdekk og hvilke faktorer har betydning for bilistenes holdninger til dekktype om vinteren? Målet er å avdekke utviklingstrekk og hvilke faktorer som kan forklare utviklingen. 3 Metode Et landsrepresentativt utvalg på 1500 personer over 18 år ble intervjuet over telefon. Sentio A/S sto for utvalgsmetode og datainnsamlingen som ble foretatt i månedsskiftet nov./des. 2002 4 Data Av de 1501 personer som ble spurt hadde 210 ikke bil eller disponert ikke bil. De spørsmålene som ble stilt i forbindelse med vinterdekk var: Hva slags type dekk bruker du om vinteren på den bilen du kjører mest? Er det piggdekk eller vinterdekk uten pigger? Neste gang du skal kjøpe nye vinterdekk, hvilke type dekk vil du kjøpe da? Hender det du har problemer med å komme fram på vinterføre Svaralternativene var her: Ofte (1-2 ganger i uka), Noen ganger (1-2 ganger i måneden), Sjelden (1-2 ganger i året) og Aldri. I tillegg ble det stilt en del spørsmål som bakgrunnsfaktorer som kjønn, alder, utdannelse, inntekt, bostedsfylke osv. Den statistiske usikkerheten for svarene på et spørsmål er på om lag 1,5-2,5 % når vi ser på hele utvalget og på 2,0 til 4,5 % når vi ser på mindre deler av utvalget. 5 Resultater 5.1 Hvor mange bruker piggfrie dekk? For som helhet var det 42,4 prosent som sa de brukte piggfrie vinterdekk. Variasjonen mellom landsdeler var svært stor fra 70, 2 % i Oslo til 5,5 % i Nord-. Se for øvrig tabell 1. Tabell 1. Bilistenes valg av dekk på vinterføre og hvilke typer dekk de vil velge neste gang. Intervjuer av 1500 personer i uke 48/49 2002. Hele Oslo Øst Sørøst - Vest Midt- Andel med piggfrie dekk nå 42,4 70,2 49,5 34,6 46,7 35,0 5,5 Andel piggfrie dekk neste gang 43,8 67,9 49,5 33,5 50,0 39,6 7,5 Endring i andel med piggfrie dekk 1,3-2,3 0-1,1 3,3 4,6 2,0 Nord- Slettet: Denne store forskjellen i bilistenes bruk av piggfrie dekk om vinteren har trolig sin bakgrunn i en kombinasjon av føreforhold og lokale innstillinger til piggfrie vinterdekk. Det er vanskelig å forestille seg at så store variasjoner i bruk av piggfrie dekk kan forklares ut fra føreforholdene alene. Statens vegvesens tellinger fra jan/mars 2002 viste at 46 % benyttet piggfrie dekk i som helhet, mot 68 % i Oslo. 2
Det er forholdsvis små endringer i hva bilistene selv sier om hvilken type dekk de vil kjøpe neste gang. På landsbasis er det bare 1,3 % som sier de vil bytte fra piggdekk til piggfrie dekk neste gang de skal kjøpe nye vinterdekk. På Vest og særlig i Midt- er det en betydelig andel som sier de vil gå over til piggfrie dekk neste gang. Diskusjonen om piggdekk og piggdekkgebyr i de fem største byområdene kan trolig også leses ut av utviklingen i bruk av piggfrie vinterdekk. I Oslo har det vært et piggdekkgebyr som falt bort etter 2001- sesongen. Av undersøkelsen kan det se ut som noen ønsker piggdekkene tilbake i Oslo. Den motsatte tendensen finner vi i Midt- hvor Trondheim har hatt piggdekkgebyr siden 2001/2002. Der er det flere som ønsker å gå over til piggfrie dekk når de neste gang skal kjøpe nye vinterdekk. Trondheim utgjør bare en del av området Midt- som vist i tabell 1, så det er ikke mulig å lese resultatene for Trondheim alene. I tillegg til gebyrer har det også flere steder vært belønninger for de som bytter til piggfrie dekk. I Trondheim og Drammen belønnes de som skifter til piggfrie dekk med 250 kr pr dekk og i Bergen kan de som skifter til piggfrie vinterdekk være med på et lotteri der gevinsten er tilsvarende. En rapport fra SINTEF * basert på intervjuer av bilister i Oslo og Trondheim gjennomført i 2001 konkluderes det med at andelen piggfri kjøring i Oslo vil kunne stabilisere seg på om lag 80 % i Oslo og 70 % i Trondheim. Denne undersøkelsen tyder på at det kan være litt for optimistisk. 5.2 Variasjon i bruk av piggfrie dekk I avsnittet foran er det påvist at bruken av piggfrie dekk varierer med distriktene. Men det er også en rekke andre forhold som påvirker trafikantenes bruk av piggfrie dekk på vinterføre. Kvinner liker pigger Kvinner benytter piggfrie dekk mindre enn menn - 40% mot 46 % for menn. Denne forskjellen forsterkes neste gang de anskaffer seg dekk. Da foretrekker 39 % av kvinnene og 49 % av mennene piggfrie dekk. De yngste og de eldste er skeptiske til piggfrie dekk De under 30 år og over 50 år er mest skeptisk til piggfrie dekk. Bare 39 % av de benytter slike dekk om vinteren, mens av de mellom 30 og 50 år benytter 49 % piggfrie vinterdekk. Piggene forsvinner med utdannelse Av de som har 3 år eller mer utdannelse på universitet/høyskole er det et flertall på over 52 % som sier de benytter piggfrie vinterdekk. Av de med bare grunnskole benytter under 29 % piggfrie dekk. De med videregående skole og kortere høyskoleutdannelse plasserer seg mellom disse ytterpunktene. Høy lønn betyr få pigger Det er en klar sammenheng mellom inntekt og bruk av piggfrie vinterdekk. Av de med husstandsinntekt over 500 000 kr benytter over 51 % piggfrie vinterdekk, mot bare 17 % av de med inntekt under 100 000 kr. Men i den siste gruppen er det størst andel som sier de neste gang vil bytte til piggfrie vinterdekk. Da øker andelen piggfrie dekk til 26 % for denne gruppen. * Sakshaug, K (2002): Hva vil skje dersom andelen piggfrie dekk øker. SINTEF Bygg og Miljø. Veg og samferdsel. 3
De som kjører mest har færrest pigger Det er en tendens til at de som kjører mye oftere kjører piggfritt, men neste gang de skal kjøpe vinterdekk er denne forskjellen mindre. De med kortere årlig kjøredistanse vil i større utstrekning bytte til piggfrie dekk neste gang, opp med hele 7 % for de som kjører minst. Forklaringen kan være at de som kjører lite bytter vinterdekk sjeldnere og derfor henger noe etter i byttet til piggfrie vinterdekk. 5.3 Ingen forskjell i skadefrekvens På spørsmål om de siste året har hatt noen skader, som utforkjøringer eller kollisjoner som ble meldt til forsikringsselskapet, så meldte 9,7 % at de hadde hatt en slik skade. Det var ingen forskjell i mellom de som kjørte piggfritt og de som kjørte med piggdekk. Det ble spurt om alle skader, ikke bare de på vinterføre. 5.4 Framkommeligheten dårligst for de med piggdekk På spørsmålet om det hender de har problemer med å komme fram på vinterføre var det stor forskjell i svarene mellom de to gruppene med ulik type vinterdekk. De som hadde piggdekk svarte dobbelt så ofte at de "Ofte" eller "Noen ganger" har problemer med å med å komme fram om vinteren i forhold til de med piggfrie dekk. Andelen av de som hadde hatt problemer med piggfrie dekk var 10,7 % mot 20,2 % for de med piggdekk. Forskjellen var enda mer markert mellom de to gruppene når spørsmålet var hvilke type dekk de vil velge neste gang. Av de som ville velge piggfrie dekk har 8,6 % hatt problemer om vinteren, men av de som vil velge piggdekk neste gang har 22,4 % hatt problemer med framkommeligheten om vinteren. Hva kan forklaringen være til denne store forskjellen i framkommeligheten mellom de med pigg og de uten pigg? Kanskje forklaringen er at der det er vanskelige føreforhold velger mange piggdekk fordi de tror det vil gi bedre framkommelighet? Ser vi på tabell 2 kan den bare forklare deler av forskjellen. Det er ikke en entydelig sammenheng mellom andelen som har piggdekk med landsdel. Forklaringen må i så fall være lokale forhold og ikke regionale forskjeller i føreforhold. Tabell 2. Bilistenes valg av dekk på vinterføre og hvor stor andel som har problemer med å komme fram på vinterføre. Intervjuer av 1500 personer i uke 48/49 2002. Hele Oslo Øst Sørøst Vest Midt- Nord- Andel med piggdekk 57,6 29,8 50,5 65,4 53,3 65,0 94,5 Andel med problemer* om vinteren 16,1 18,7 18,8 14,3 15,1 18,1 22,6 * "Ofte" eller "Noen ganger" En annen mulighet kan faktisk være ferdigheter på vinterføre. De som mestrer vinterføre best er også de som kjører piggfritt. Trolig er årsaken sammensatt av mange faktorer og den enkelte bilist har ulik begrunnelse for å velge type vinterdekk. Det kan heller ikke utelukkes at piggfrie vinterdekk faktisk gir bedre framkommelighet under visse føreforhold. 6 Oppsummering og diskusjon I dag benytter vel 42 % piggfrie vinterdekk. Prognosene framover, basert på hva trafikantene selv sier, tyder ikke på at denne andelen vil øke med mer enn 1-2 % totalt de nærmeste årene. 4
Endringen forklares hovedsakelig av at områder og grupper som i dag har lav bruk av piggfrie dekk øker sin andel, mens der mange bruker piggfrie dekk er det lite bevegelse. Miljøulempene med piggdekk er størst i byområdene og på veger med stor trafikk. Her er andelen som kjører piggfritt størst. Resultatene tyder også på at piggdekkgebyr og incitamenter i stor grad påvirker grupper som tidligere har valgt piggdekk, men når gebyret faller bort, vil en liten andel av disse igjen gå over til piggdekk. Med de virkemidler som nå er i bruk vil trolig ikke bruken av piggfrie dekk øke noe særlig på landsbasis. Men det er bare i de fem byområdene (Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim) som har som mål at andelen piggfritt skal opp til 80%. 5