SØKNAD OM OPPDATERIN G AV TILLATELSETTER FOR URENS NINGSLOVEN FOR BORING OG PRODUK SJON I EKOFISKOMRÅDE T CONOCOPHILLIPS SKAN DINAVIA AS 2017
Innhold Sammendrag... 4 Generell informasjon... 4 Miljøtilstand i området... 6 Sedimentovervåkingen... 7 Vannsøyleovervåking... 7 Utslipp til sjø... 8 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 8 Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A)... 8 Produksjonskjemikalier (Bruksområde B)... 12 Injeksjonsvannkjemikalier (Bruksområde C)... 14 Rørledningskjemikalier (Bruksområde D)... 15 Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E)... 15 Hjelpekjemikalier (Bruksområde F)... 15 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G)... 16 Reservoarstyring (Bruksområde K)... 17 Oljeholdig vann... 20 Måleprogram... 22 Plugging av brønner... 23 Injeksjon... 24 Utslipp til luft... 25 Kilder til utslipp til luft... 25 Kraftgenererende utstyr... 25 Fakkelsystem... 27 Kaldventilering og diffuse utslipp... 27 Forventet årlig forbruk av energibærere og utslipp til luft... 28 BAT vurdering... 30 Program for måling/beregning av utslipp til luft... 31 Utslippsfaktorer... 31 Energiproduksjon/energieffektivitet... 33 Forventet energibehov... 33 Side 2 av 43
Energieffektiviseringstiltak... 33 Avfall... 35 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning... 35 Annet... 36 Vedlegg 1 Kjemikalier... 38 Vedlegg 2 Motorer og turbiner... 39 Vedlegg 3 Prognose utslipp til luft... 43 Side 3 av 43
Sammendrag I Miljødirektoratets vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven for Ekofiskområdet, ref. 2016/284, datert 04.07.2016, ble det varslet full revisjon av tillatelsen med grunnlag i Forurensningslovens 18 i og med at gjeldende tillatelse nå er over 10 år. På bakgrunn av dette søker ConocoPhillips Skandinavia AS (COPSAS) om ny tillatelse etter Forurensningsloven til boring og produksjon i Ekofiskområdet. Miljødirektoratet ber i varselet fra 04.07.2016 om utfyllende og nødvendige opplysninger til saksbehandlingen. Dette inngår i søknaden og omfatter informasjon om følgende: - Forbruk og utslipp av kjemikalier - Begrunnelser for bruk og utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori - Redegjørelser knyttet til utslipp av annet oljeholdig vann - Informasjon om planlagte P&A aktiviteter - Informasjon om utslipp til luft og BAT vurderinger - Nedstengningsaktiviteter Utover dette er søknaden utformet i tråd med Miljødirektoratets «Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs, M-593 2016». Aktivitetene som det søkes om utslippstillatelse for er de samme som inngår i kapittel 1 i gjeldende tillatelse. Det er heller ingen endringer i utslippspunkt slik disse er beskrevet i de enkelte feltenes utslippsrapporter. For øvrig henvises det til tidligere innsendte planer for utbygging og drift (PUD) i Ekofiskområdet. Feltene i Ekofiskområdet er svært integrert med blant annet felles kjemikaliestyring/kontraktør, samkjøring av vanninjeksjon på tvers av feltene samt produksjonsrørledninger som går mellom feltene. I tillegg er det også installert strømkabler mellom feltene for å oppnå en optimal kraftforsyning i Ekofiskområdet. På grunn av disse integrerte operasjonene, er det viktig for COPSAS at tillatelsen utformes på en slik måte at den gir tilstrekkelig fleksibilitet og ikke er til hinder for optimal drift og kraftforsyning. COPSAS ber derfor om at tillatelsen i størst mulig grad gis på samme overordnede nivå som i dag, og at den i minst mulig grad splittes per felt. COPSAS gjør oppmerksom på at vedlegg 1 Kjemikalier, samt vedlegg 3 Prognose utslipp til luft inneholder konfidensiell informasjon og skal unntas offentlighet. Generell informasjon Ekofiskområdet ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, ca. 280 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofiskfeltet omfatter Ekofiskområdet i dag feltene Eldfisk, Embla og Tor. Alle fire feltene blir drevet av COPSAS på vegne av eierne i Ekofisk-lisensen (PL 018). En oversikt over installasjonene i Ekofiskområdet er vist i figuren under. I tillegg til de faste installasjonene, benytter COPSAS flyttbare borerigger til produksjonsboring og P&A (plug and abandonment) aktiviteter innenfor området. Side 4 av 43
FIGUR 1 OVERSIKTSKART EKOFISKOMRÅDET Ekofisk feltet Produksjonen på Ekofisk startet 9. juni 1971, etter at feltet ble oppdaget høsten 1969. Ekofiskfeltet med sentrale behandlingsanlegg ble bygget ut tidlig på 1970-tallet. Videre utbygginger har skjedd i flere faser og Ekofisk Kompleks er i dag et knutepunkt for prosessering og transport av olje og gass fra egne og tredjeparts felt eller transportsystemer. Ekofisk feltet omfatter 10 operative faste installasjoner. Disse utgjør Ekofisk Kompleks (6), Ekofisk 2/4 B og Ekofisk 2/4 K som ligger sammenkoplet vel 2 km nord for komplekset, samt Ekofisk 2/4 VA og Ekofisk 2/4 VB som er to bunnrammer for vanninjeksjon. Videre utvikling av feltet vil kunne omfatte utbygging av flere tilsvarende bunnrammer for vanninjeksjon. I tillegg til de operative installasjonene er følgende installasjoner i kald fase, Ekofisk 2/4 H, Ekofisk 2/4 Q, Ekofisk 2/4 FTP og Ekofisk 2/4 A. Disse skal fjernes innen 2022. De faste installasjonene består av plattformer som er nødvendige for å drive og opprettholde oljeproduksjonen, samt å oppfylle Ekofisk sin knutepunktrolle i forhold til andre produserende felt. Ekofiskfeltet har brønnhode-, vanninjeksjons-, bolig-, gassinjeksjons-, stigerørs- og prosessplattformer. Enkelte av plattformene kombinerer to funksjoner. Det går flere rørledninger mellom komplekset og andre plattformer i utvinningslisens 018, samt oljeledningen Norpipe til Side 5 av 43
Teesside som COPSAS opererer for Norpipe Oil AS. I tillegg mottar feltet hydrokarboner fra Ula, Gyda og Valhall. Gassen blir eksportert gjennom Norpipe Gassrørledning til Emden. Eldfisk feltet Produksjonen på Eldfisk feltet startet i 1979. Feltet omfatter fem faste installasjoner. Disse utgjør Eldfisk kompleks (4) og Eldfisk 2/7 B som ligger ca. 5 minutters helikoptertur fra Eldfisk kompleks. Vanninnsprøyting i reservoaret startet i mars 2000, og gassinjeksjon i september 2000. Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli 1999. Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform offshore som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Sammen med dual fuel turbinen på Eldfisk 2/7 E, forsyner Eldfisk 2/7 E både Eldfisk 2/7 A, FTP, S og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. Eldfisk 2/7 S er en ny integrert plattform med brønnhode, prosess og boligkvarter med 154 enkeltlugarer. Plattformen ble installert på feltet i mai 2014 og prosessanlegget ble startet opp med produksjon fra tre Eldfisk 2/7 A brønner 21. desember 2014. Første olje fra Eldfisk 2/7 S ble produsert 3. januar 2015. Embla feltet Embla feltet består av en ubemannet brønnhodeplattform, Embla 2/7 D. Embla blir fjernstyrt og overvåket fra Eldfisk 2/7 S. Embla får den nødvendige strømforsyningen via en 5 km lang sjøkabel fra Eldfisk kompleks. Produksjonen av olje og gass sendes via oljeeksportsystemet til Eldfisk 2/7 S hvor produksjonsstrømmen prosesseres før den sendes videre til Ekofisk 2/4 J. Fra Ekofisk 2/4 J sendes oljen til Teesside i England og gassen til Emden i Tyskland. Produksjonen på Embla 2/7 D startet i 1993. Tor feltet Plattformen Tor 2/4 E befinner seg ti kilometer nordøst for Ekofisk-senteret. Produksjonen på Tor feltet ble permanent stengt ned ved utgangen av 2015. Det gjenstår permanent plugging av brønnene før plattformen kan fjernes. I mellomtiden vil det kunne være nedstengningsaktivitetet på Tor 2/4 E. Det ses på muligheter for ny utvikling av Tor feltet; Tor II. I tillegg til utslipp fra feltene som innbefattes i utvinningslisens 018, omfatter søknaden også kjemikalieforbruk knyttet til transportsystemet Norpipe oljeledning, samt utslipp forbundet med tredjeparts felt eller transportsystemer, dersom slike utslipp fysisk forekommer på installasjonene i Ekofisk-området. Dette gjelder i praksis Gyda og transportsystemet Norpipe Gassrørledning. Miljøtilstand i området En status for miljøtilstand i området er gitt i Konsekvensutredning, Plan for utbygging og drift av Ekofisk Vekst 2002 og RKU Nordsjøen. Det er også gjort nye oppsummeringer i konsekvensutredningene for Eldfisk II og for Ekofisk Sør. Vi viser til konsekvensutredningene for detaljerte opplysninger. Side 6 av 43
Det ble gjort sedimentundersøkelse i 2008, 2011 og 2014, samt vannsøyleovervåking i Ekofiskområdet i årene 1999, 2006, 2008 og 2009. Det er i ferd med å gjennomføres en ny sedimentovervåking nå i 2017, og toktet i forbindelse med sedimentovervåkingen 2017 er nylig avsluttet. Ett sammendrag av miljøtilstand i vannsøyle og sedimenter i området er gitt nedenfor. Sedimentovervåkingen Sedimentovervåkingen i Ekofisk regionen (region1) i 2014 viste igjen at konsentrasjonen av hydrokarboner, barium og tungmetaller er lave, og at sedimentene på regionstasjonene ikke er kontaminert. For de fleste komponentene observeres generelt en svak nedgang over tid. For Ekofisk og Eldfisk er det enkelte nærstasjoner med høye konsentrasjoner av totale hydrokarbon verdier (THC). Generelt er imidlertid tendensen at konsentrasjonen i det øverste sediment laget har avtatt i de siste undersøkelsene og er enten under eller bare så vidt over grense for forurensning i området (Level of Significant Contamination). På de stasjonene der det har vært høyest verdier av THC er de observerte forbedringene størst. Konsentrasjonen av tungmetaller er lav, men litt over grensen for forurensning i området på de fleste stasjoner. Tungmetallene stammer i hovedsak fra barittutslippene og er lite biologisk tilgjengelige. Forhøyet konsentrasjon av barium er også funnet på alle stasjoner og det er ikke observert særlige endringer i konsentrasjon de siste undersøkelsene. Det har vært en tydelig forbedring i faunaen ved alle plattformsentrene siden 2002 undersøkelsen. Nå er det bare ett lite område rundt Ekofisk kompleks, Ekofisk 2/4 A og Eldfisk Kompleks der faunaen fremstår som forstyrret eller lett forstyrret. Disse resultatene vurderes også som representative for Tor 2/4 E og Embla 2/7 D der det bare ble gjort kjemiske analyser i 2008 og 2014. Her er hydrokarbonverdiene på et nivå der det ikke forventes faunaeffekter. Vannsøyleovervåking Som et ledd i oljeindustriens årlige miljøovervåking ble det i 1999, 2006, 2008 og 2009 gjennomført undersøkelser i området rundt Ekofisk. Undersøkelsen i 1999, som var en av de første av denne typen på sokkelen ble gjennomført av Sintef og Batelle. Undersøkelsene siden ble utført av IRIS (International Research Institute of Stavanger) og NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) og har spesielt fokus på effekter av produsert vann på organismer som ble plassert ut i de åpne vannmassene rundt Ekofisk Kompleks. Resultatene viser at blåskjell som ble satt ut i området tok opp moderate mengder av hydrokarboner fra produsert vann. I torsk og blåskjell som ble satt ut nær utslippet ble det som forventet observert noen moderate individuelle negative effekter på biomarkører. Det er imidlertid ingen tegn til akutte alarmerende helseeffekter. Videre ble det observert en gradient i påvirkningene med avstand til utslippet, noe som bekrefter at området som er påvirket av produsert vann har en begrenset utstrekning. Det er også observert en forbedring i 2009 i forhold til tidligere år som viser at effekten av nytt renseanlegg for produsert vann (C-Tour) har vært positiv. Side 7 av 43
De undersøkelsene som er gjort på Ekofisk de siste årene gjør at vi nå anser det som lite sannsynlig at våre utslipp av produsert vann, med restinnhold av kjemikalier og hydrokarboner, gir negative miljøeffekter nær Ekofisk eller i Nordsjøen for øvrig. For flere detaljer vises det til: Water Column Monitoring 2009 NIVA Report O-28173, Serienummer 5882-2009, ISBN 978-82-577-5567-6. Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av kjemikalier Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier i bruksområdene A, B, C, D, E, F, G og K. Fargeklassifisering av kjemikalier er i henhold til Aktivitetsforskriften 63, og informasjon som er gitt i HOCNF (OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format). HOCNF for samtlige omsøkte kjemikalier er tilgjengelig for Miljødirektoratet i NEMS Chemicals databasen. En samlet oversikt over de omsøkte kjemikalier er gjengitt i Vedlegg 1 som er unntatt offentlighet på grunn av konfidensielle kjemikaliedata. Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Ekofiskfeltet har vært i produksjon i over 40 år. Vår visjon om 40 nye år med produksjon gir en utfordring der stadig nye brønner må bores og gamle brønner må vedlikeholdes eller permanent plugges. Bore og brønn operasjoner består av boring, sementering, brønnstimuleringer, avleiringshemmer behandlinger, samt vedlikehold og permanent plugging. Boreaktivitet varierer fra år til år, avhengig av behov og fremtidige utviklingsplaner. Brønnoperasjoner og tilknyttede aktiviteter krever bruk av en rekke kjemikalier. For Bruksområde A søkes det om forbruk og utslipp for Ekofiskområdet samlet. Ved å fordele forbruk og utslipp i denne kategorien per felt, så vil de omsøkte mengdene bli mye større enn nødvendig samtidig som fleksibiliteten i tillatelsen blir langt mindre. Dette kan vises ved å bruke planlagte P&A jobber som eksempel. Se avsnitt om «Plugging av brønner», tabell 2. Dersom det skal legges til grunn aktivitet per felt, så må en ta utgangspunkt i maksimalt antall brønner per felt i løpet av de neste fem årene, dvs. 6+6+9= 21 jobber. Dersom en ser Ekofiskområdet under ett, kan en legge til grunn maks antall jobber i løpet av et år, dvs. 6+6 = 12. Dette gir nesten en halvering i omsøkte mengder. Det presiseres at mye av arbeidet knyttet til bruk av bore- og brønnkjemikalier utføres av mobile rigger, og at det er svært viktig at en beholder fleksibiliteten i tillatelsen og kan benytte disse mobile riggene fritt innenfor Ekofiskområdet. I Ekofiskområdet har ConocoPhillips Skandinavia tre re-injeksjonsbrønner for å minimere utslipp av kjemikalier og borekaks til sjø. Det arbeides aktivt med andre utslippsreduserende tiltak der substitusjon er den viktigste. Side 8 av 43
Det har vært en svært god utvikling i substitusjon for brønnoperasjonskjemikalier generelt. Vi har sett stor fremgang i prosessen for utfasing av kjemikalier og har igjen 6 røde produkter som gir utslipp. Det jobbes videre med substitusjon av disse, under den forutsetning at miljøgevinstene står i forhold til kostnadene, og at tekniske krav er opprettholdt. I tillegg har vi 8 produkter i rød kategori, som ikke går til utslipp. Alle disse røde produktene er videre omtalt nedenfor. Begrunnelse for bruk og utslipp av røde stoffer Gjengefett Bestolife 2010 NM Ultra Teknisk beskrivelse Bestolife 2010 NM Ultra er et gjengefett brukt på fôrings- og produksjonsrør. Miljøvurdering Bestolife 2010 NM Ultra er et andregenerasjons gjengefett som inneholder en liten andel av røde stoffer. Dette produktet blir ikke sluppet direkte til sjø. Mesteparten av gjengefettet fortsetter å være in situ, dvs. innenfor gjengene, men evt. overskudd som bli presset ut av gjengene vil blande seg med bore- eller kompletteringsvæsken. Brønn-væskene blir i all hovedsak transportert tilbake til land eller blir re-injisert. Eventuelle rester vil følge oljestrømmen når produksjonen starter. Det er lagt til grunn at 1 % av forbruket til slutt kan bli sluppet til sjø. Det gir et beregnet utslipp som er svært lavt og miljørisikoen vurderes derfor som lav ved bruk av Bestolife 2010 NM Ultra. Konklusjon og videre arbeid Dette produktet er hovedsakelig allerede erstattet med et gult gjengefett, men i noen tilfeller er det nødvendig av tekniske årsaker å fortsette og bruke Bestolife 2010NM Ultra (for eksempel produksjonsrør komplettering). Fokus vil bli opprettholdt for å finne ett produkt med bedre miljømessig og med like gode tekniske egenskaper. Brønnbehandlingskjemikalier Proxel XL2 Teknisk beskrivelse Proxel XL2 er et biocid brukt under brønnbehandling. Miljøvurdering Proxel XL2 inneholder 1,2-benzisothiazolin-3-one som brytes ned naturlig og har lavt bioakkumuleringspotensial. Siden det er et biocid har det toksiske egenskaper. Dette kjemikalie står for det største bidraget til utslipp av røde stoffer i Bruksområde A, men forbruksmengde har blitt gradvis redusert hvor det er mulig. Side 9 av 43
Oppsummering og videre arbeid Et gult erstatningsprodukt for Proxel XL2 er utviklet av leverandøren. Dette nye produktet er under testing og vil bli faset inn dersom det tilfredsstiller funksjonelle og tekniske krav. J622 - Low Temperature Fiber, J636 - Diverting Agent J636-BroadBand og J660 - Diverting Agent BroadBand BroadBand Sequence Teknisk beskrivelse J622, J636 og J660 fungerer som «diverting agents» som skal sikre jevn fordeling av brønnbehandlingsvæsker i brønner i forbindelse med scale squeeze og stimulering. Produktene består av nedbrytbare partikler/fibre og utgjør en forbedret diversjonsmetode sammenlignet med tidligere. Ved brønnbehandlingen vil diverting agents temporært plugge porer/sprekker direkte i formasjonen. Dermed vil det ikke lenger være bruksbegrensninger knyttet til verken restriksjoner i brønnen, pumperate eller type komplettering. Tillatelse med vedtak til å bruke J622 og J636 ble gitt i april i år (ref. 2016/284). Ettersom vi også ser et behov for å kunne stimulere vann injektorer med lavere bunnhullstemperaturer enn oljeprodusentene ønsker vi også å ta i bruk J660 som brytes ned ved lavere temperatur enn de to førstnevnte. Sammensetningen og degraderingsprodukter av J660 er tilsvarende som for J622 og J636. Miljøvurdering J622, J636 og J660 er klassifisert som 100% i rød kategori. Ved bruk vil imidlertid stoffene (partikler og fiber) brytes ned ved reservoarbetingelser i løpet av noen timer. Nedbrytningsproduktet er en enkel monosyre som har bionedbryting >80% etter 28 dager. Det er ikke potensial for bioakkumulering og det er heller ikke akutt giftig. Det vil være begrenset utslipp av brønnvæsker med gjenværende mengder monosyrer. I de fleste tilfeller vil disse kjemikalier bli sendt til reinjeksjon via flowback. I enkelte tilfeller, ved tilsats i scale squeeze jobber, vil syremonomeren kunne produseres tilbake sammen med produsert vannet og slippes til sjø. Vi søker derfor om både utslipp og reinjeksjon for disse kjemikaliene. Miljørisiko anses som lav ettersom nedbrtyningsproduktet har lav giftighet, er lett bionedbrybart og viser ikke potensiale for bioakkumulering. Oppsummering og videre arbeid På dette tidspunkt er det ikke identifisert produkter med bedre miljøegenskaper. Miljørisiko vurderes som lav ved både forbruk og utslipp av disse produkter. Side 10 av 43
Wireline Grease Polybutene Multigrade Teknisk beskrivelse Polybutene Multigrade er et smøremiddel brukt i kabeloperasjoner. Miljøvurdering Polybutene Multigrade er ansett som ikke-bioakkumulerende pga. produktets uoppløselighet i vann. Produktet er potensielt nedbrytbart, men vi forventer at mindre en 5% av forbruk blir sluppet til sjø. Oppsummering og videre arbeid På dette tidspunkt er det ikke identifisert produkter med bedre miljøegenskaper. Miljørisiko vurderes som lav ved bruk av Polybutene Multigrade. Begrunnelse for bruk av røde stoffer uten utslipp Oljebasert Slam (som kan inneholder Verstatrol M, Ecotrol RD, Versamod, VG Supreme, Bentone 38, Soltex E Additive Ultralube II (e)), RheFlat Plus NS) Bruk av oljebasert slam som inneholder noe røde kjemikalier i stedet for bruk av vannbaserte systemer ved boring av brønner i Ekofisk området har bakgrunn i flere tekniske aspekter som listet opp under. På grunn av den kjemiske reaksjon mellom kalkformasjonene og en vannbasert borevæske, vil formasjonen bli ustabil og gi hullstabilitetsproblemer. Bruk av vannbasert borevæske vil dessuten gi en høyere friksjon på borestrengen. Rent boreteknisk er et oljebasert slam et mye bedre og mer stabilt system, og det eneste praktiske alternativet. Oljebasert borevæske tåler også nedihulls påkjenninger bedre ved både høyere trykk og temperatur. Dessuten vil en vannbasert borevæske med egenvekt på 14,5 ppg. ikke oppnå de nødvendige viskositets profiler som igjen vil medføre høy Equivalent Circulating Density (ECD) og gjøre det ekstremt vanskelig å oppnå en tilfredsstillende boring av de nederste seksjonene på Ekofisk. Høye ECD verdier øker også risikoen for tapt sirkulasjon. Et oljebasert slam kan også gjenbrukes flere ganger enn et vannbasert system, noe som medfører lavere kjemikalieforbruk. Oljebasert boreslam og borekaks blir ikke sluppet til sjø i Ekofiskområdet. Borekaks blir slurrifisert og injisert i en av tre dedikerte injeksjonsbrønnene på Ekofisk og Eldfisk. Side 11 av 43
COPSAS utfører boreoperasjoner hvor oljebasert slam i all hovedsak blir gjenbrukt. Historisk dokumentert gjennomsnitt fra de siste fem år er vist nedenfor. Med gjenbruk reduseres vesentlig forbruks volum av nytt slam. 2012 = 76,8% 2013 = 68,9% 2014 = 78,5% 2015 = 82,9% 2016 = 80,2% Komplettering IN-Tallic Frac Balls J105 Teknisk beskrivelse Under komplettering av brønner på Ekofisk/Eldfisk blir IN-Tallic frac ball pumpet i forkant av syre i brønner med pre installerte sleever og seter. Ballenes hensikt er å mekanisk åpne sleever samt isolere underliggende soner ved å lande i pre installert sete. En brønn har opptil 7 soner med tilsvarende 7 ball størrelser. Mellom hver sone vil en IN-Tallic frac ball isolere delen av reservoaret under som er ferdig åpnet/stimulert og det vil dermed være mulig å effektivt syrestimulere brønnen i flere steg. Miljøvurdering Disse kompletteringsballene har en mekanisk funksjon, men brytes ned etter forbruk til metalliske partikler. Hoved komponenter av disse er gul Y1 kategorier, men inneholder 0.1% rødt (kategori 9). Når produktene brytes ned er partikler delvis flommet tilbake med prosess-strøm, og alle faste partikler blir fanget i prosess utstyr og etter hvert sendt til reinjeksjon. Forbruk av disse ballene er lav (mindre enn 75 kg per år), med tilsvarende lavt volum av rød andel (< 10g). Oppsummering og videre arbeid På dette tidspunkt er det ikke identifisert produkter med bedre miljøegenskaper. Miljørisiko vurderes som lav ved bruk av IN-Tallic Frac balls. Samtidig ser vi på muligheter å fjerne denne røde komponenten. Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) Det benyttes en rekke produksjonskjemikalier innenfor Ekofiskområdet, der de fleste er knyttet til forbedret separasjon, skumdemping og fjerning/inhibering av scale dannelse. Med unntak av to produkter, er produksjonskjemikaliene som benyttes i Ekofiskområdet i gul eller grønn kategori. Side 12 av 43
Begrunnelse for bruk og utslipp av røde stoffer Skumdemper EC 9242A Teknisk beskrivelse Skumdemperen EC 9242A er i rød kategori og benyttes hovedsakelig i produksjonsseparatorene på Ekofisk 2/4 J. Produktet er nødvendig for å forhindre skumming i prosessen, noe som kan føre til dårlig kontroll med separasjonen og medrivning av væske inn i gass-systemet. I verste fall kan skumming medføre tap av nivåkontroll og påfølgende ukontrollert produksjonsnedstengning. I tillegg til kontinuerlig bruk i prosessen på Ekofisk 2/4 J, er produktet i bruk på Eldfisk 2/7 S og Ekofisk 2/4 Z i forbindelse med tilbakeproduksjon etter gel stimulering. Dette behovet har oppstått basert på erfaringer under tilbakestrømning av Ekofisk 2/4 Z brønner der produksjon ble innestengt på grunn av skumming og tap av nivåkontroll.. Det er snakk om små kjemikalievolumer hver gang, men bruken vil etter hvert bli aktuell for flere installasjoner i Ekofiskområdet. Det søkes derfor om utvidet bruk av skumdemper i rød kategori EC 9242A. Miljøvurdering Produktet er i rød kategori p.g.a. et stoff som er lite biologisk nedbrytbart, men har neglisjerbart bidrag til miljørisiko (EIF). Mengde utslipp av rødt stoff er lavt fordi det røde stoffet i hovedsak vil følge oljefasen til eksport. Konklusjon og videre arbeid Det har ved flere anledninger vært testet alternativer i gul kategori, både i laboratorie og offshore, uten at en har identifisert en fullgod erstatter. Flokkulant - Floctreat 7924 Teknisk beskrivelse Bruk og utslipp av Floctreat 7924 skyldes at den benyttes i forbindelse med produsert vann rensingen på Ekofisk 2/4 M. Produktet har veldig god effekt på separasjonen og gir god kontroll på olje i vann konsentrasjonen i produsert vann som slippes til sjø. Basert på erfaringer reduserer Floctreat 7924 OIW fra 30 ppm ned til 3-6 ppm på Ekofisk 2/4 M. Det kan også være aktuelt å benytte produktet i forbindelse med spesielle utfordringer knyttet til vannrensing andre steder innenfor Ekofiskområdet. Bruken vil være begrenset og det er derfor ikke søkt om ekstra mengder for dette formålet. Produktet var i gul Y2 kategori frem til 1.1.2016, da det endret miljøkategori fordi en av komponentene i produktet viste seg å ikke være nedbrytbar. Det vises til Miljødirektoratets brev «Miljøklassifisering av stoffet natriumhypokloritt og kjemikaliet Alcomer 216», ref. 2013/10414 datert 10.12.2015. Side 13 av 43
Miljøvurdering Det har i løpet av 2016 vært høy fokus på å optimalisere behandlingsraten for Floctreat 7924 samtidig som god kontroll med olje/vann separasjonen på Ekofisk 2/4 M opprettholdes. Produktet er klassifisert som rødt fordi det har lav biologisk nedbrytbarhet, men har ellers ikke miljøfarlige egenskaper og har neglisjerbart bidrag til miljørisiko (EIF). Konklusjon og videre arbeid Det er foreløpig ikke identifisert alternativer i gul kategori som gir en total miljøgevinst sammenlignet med eksisterende produkt. I tillegg til å arbeide med identifisering av alternativer i gul kategori vil videre arbeid også være relatert til optimalisering av behandlingsrate for eksisterende produkt. Det kan også være aktuelt å substituere til andre og mer effektive produkter i rød kategori for eventuelt å redusere andelen bruk og utslipp av rødt stoff. Injeksjonsvannkjemikalier (Bruksområde C) Begrunnelse for bruk og utslipp av røde stoffer Natriumhypokloritt Teknisk beskrivelse Natriumhypokloritt benyttes i Ekofiskområdet som biocid i sjøvannet som injiseres i reservoaret. På grunn av sine toksiske egenskaper, endret natriumhypokloritt fargekategori fra gult til rødt fra og med 1.1.2016. Det vises til Miljødirektoratets brev «Miljøklassifisering av stoffet natriumhypokloritt og kjemikalier Alcomer 216», ref. 2013/10414, datert 10.12.2015. I den forbindelse søkte COPSAS om oppdatert tillatelse for bruk og utslipp av natriumhypokloritt, ref. «Søknad om oppdatert utslippstillatelse for Ekofiskområdet», NOT. 16167824, datert 25.1.2016. Miljøvurdering Hypokloritt i ren tilstand har høy akvatisk giftighet og benyttes for å forhindre begroing i sjøvannssystemer. Cl 2 vil ved blanding med sjøvann disassosiere og danne likevekten: HOCl + H 2O H 3O + + OCl - Både HOCl og OCl - har biosidale egenskaper der HOCl er mest effektiv. Sjøvann har et visst klorbehov, det vil si at en viss mengde klor vil forbrukes til å oksidere ulike organiske materialer. I denne prosessen blir hypokloritt redusert til klorid ion. Klorbehovet i Nordsjøen er ca. 0,2-0,5 mg/l basert på erfaring fra klorbehov i vanninjeksjonssystemer. Klorbehovet er imidlertid sesongavhengig og varierer litt basert på organisk produksjon i området. Side 14 av 43
Ved utslipp av hypokloritt som restmengde, typisk 0,2-0,7 mg/l, vil denne kloren reagere med organisk materiale fra fortynningsvolumet i sjøvannet på samme måte som beskrevet over. Hypokloritten blir altså forbrukt ved 1-2 gangs fortynning i sjøen. Det kan forventes en svært begrenset effekt i marint miljø ved utslippspunktet, men på grunn av den raske fortynningen forventes eventuell effekt å være svært lokal. Konklusjon og videre arbeid Selv om natriumhypokloritt har høy giftighet så er dette et kjemisk ustabilt stoff som raskt vil desintegrere til ioner. Miljørisiko knyttet til utslipp av natriumhypokloritt forventes derfor å være svært lav, og COPSAS leter ikke aktivt etter alternative produkter. Dette er i tråd med Miljødirektoratets vurdering gitt i «Boring og produksjon i Ekofiskområdet ConocoPhillips, Vedtak om endret tillatelse etter forurensningsloven», ref. 2016/284, datert 4.7.2016. Gjeldende tillatelse omfatter både vanlig bruk og en opsjon i forbindelse med eventuelt havari på elektroklorinator (beredskap). Det søkes om fortsatt bruk og utslipp i begge disse kategorier for Ekofiskområdet. Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Det søkes ikke om bruk av rørledningskjemikalier i rød eller svart kategori. Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Det søkes ikke om bruk av gassbehandlingskjemikalier i rød eller svart kategori. Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Begrunnelse for bruk og utslipp av røde og svarte stoffer Natriumhypokloritt Natriumhypokloritt som er i rød kategori benyttes i hjelpesystemer som bl.a. kjølevann og drikkevann. For miljøvurdering og konklusjon og videre arbeid for natriumhypokloritt som hjelpekjemikalie, henvises det til avsnittet om injeksjonsvannkjemikalier. Preslia 46 For begrunnelse for bruk og utslipp av smøreolje, Preslia 46, i sjøvannsløftepumpene på Eldfisk 2/7 E henvises det til søknad fra COPSAS «Søknad om tillatelse til bruk og utslipp av smøreolje på Eldfisk 2/7 E og om fortsatt bruk av sporstoff på Ekofisk og Eldfisk», NOT.16404310, datert 17.11.2016. Det Side 15 av 43
vises også til COPSAS brev «Vurdering av smøreolje i sjøvannspumper på Eldfisk 2/7 E», NOT.16404310, datert 27.4.2017. De nevnte dokumentene gir en beskrivelse av bruk og utslipp av Preslia 46 samt informasjon om COPSAS arbeid i forhold til mulig substitusjon av denne smøreoljen. Det søkes ikke om endring av gjeldende tillatelse for bruk og utslipp av Preslia 46 på Eldfisk 2/7 E. Kjemikalier i lukket system Teknisk beskrivelse Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg per installasjon per år omfatter bruk av hydraulikkvæsker på faste og flyttbare installasjoner i Ekofiskområdet. Hydraulikkvæskene er i svart kategori, og det søkes om forbruk i det omfang som er nødvendig for å gjennomføre aktiviteten. Estimert forbruk av hydraulikkvæsker per installasjon er oppgitt i vedlegg 1. Miljøvurdering Kjemikalier i lukket system er vurdert å ha lav miljørisiko ettersom det ikke medfører utslipp til sjø. Konklusjon og videre arbeid På grunn av lav miljørisiko og høye krav til teknisk ytelse, så er de omsøkte produktene valgt med grunnlag i teknisk ytelse og kost/nytte vurderinger. Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen (Bruksområde G) Begrunnelse for bruk av røde stoffer Korrosjonshemmer EC1575A Teknisk beskrivelse Korrosjons hemmer EC1575A er i rød kategori og brukes i oljeeksportrørledningene fra Eldfisk kompleks og Eldfisk 2/7B via Ekofisk 2/4J til Teesside. Bruken er kritisk i forhold til å opprettholde en god korrosjonsbeskyttelse av rørledningene. Kjemikaliet følger oljen til Teesside og slippes derfor ikke ut fra installasjonene i Ekofiskområdet. Miljøvurdering Siden produktet ikke slippes ut til sjø i Ekofiskområdet, er det ingen miljørisiko knyttet til bruk av produktet innenfor Ekofiskområdet. Side 16 av 43
Konklusjon og videre arbeid Bruken av produktet er svært teknisk krevende, og det er derfor vanskelig å finne fullgode alternativer med bedre miljøegenskaper. Det er imidlertid identifisert et alternativ i gul kategori, som foreløpig er til vurdering hos COPSAS. Siden det gjenstår en del arbeid før en kan beslutte om dette produktet kan tas i bruk, søkes det om fortsatt bruk av korrosjonshemmer EC1575A i rød kategori i Ekofiskområdet. Reservoarstyring (Bruksområde K) I reservoar med vannflømming som drivmekanisme, er det viktig med kontinuerlig prøvetaking av produsenter av injisert vann, for å diagnostisere retning, hastighet og mengde av tracere fra brønner som har hatt tracer injisert langt tilbake i tid. Dette gir operatøren et ekstra lag av informasjon som brukes aktivt i brønnplanlegging, reservoar karakterisering, fremtidig ressurs utnyttelse og prosjekt planlegging. Ulike typer av tracer prosjekter utføres. Alle injeksjonsbrønner kan ha en tracer injisert for flømmings monitorering som nevnt over, men i større grad nå enn før benyttes inflow tracere for produksjonsbrønner. Dette er enten en fastmontert tracer-beholder langs nedre komplettering, eller som et kjemikalie som blandes ut i stimulerinsfluids. I begge disse tilfeller kommer tracere tilbake med produksjonen i brønnene, og har ikke vært langt ute i reservoaret. Disse prosjektene er med på å kartlegge stimulering og kompletterings effektiviteter, samt potensielt supplere eller erstatte tradisjonell produksjons logging, og dermed gi bedre data kvalitet over tid. Begrunnelse for bruk av svarte stoffer uten utslipp Oljeløselige sporstoffer i svart kategori RGTO-003 + RGTO-004 + RGTO-005 Teknisk beskrivelse Det søkes om bruk av 4 kg sporstoff per år (RGTO-003, RGTO-004 og RGTO-005), som vil følge oljefasen og ikke slippes ut til sjø. Bruk av sporstoff vil bidra til å optimalisere oljeutvinningen og redusere vannproduksjonen og redusere utslipp av prosesskjemikalier som følger med produsert vann til sjø. For produsentene er det i nyere tid tatt i bruk sporstoffer som installeres enten mekanisk i kompletteringsstrengen, eller som pumpes sammen med stimuleringsvæskene. Begge disse metodene kan gi god reservoar- og brønninformasjon ved å benytte olje-partisjonerende sporstoffer. I januar fikk COPSAS vedtak om endret tillatelse for bruk av sporstoff for reservoarstyring (ref. 2016/284). 4 kg forbruk av RGTO-003 var søkt om, men framover kan det være aktuelt å bruke andre Side 17 av 43
oljeløselige sporstoffer med samme miljøegenskaper. Andre mulig sporstoff kandidater identifisert for tiden er RGTO-003 og RGTO-005. Totalt mengden vil ikke overskride 4kg forbruk hvert år. Miljøevaluering Disse oljeløselige sporstoffer er kategorisert som 100% svart pga høy akutt giftighet, lav bionedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering. De er injisert i veldig lave volumer og følger oljestrømmen med ingen utslipp til sjø. Konklusjon og videre arbeid COPSAS vil sannsynligvis i tiden fremover i større grad benytte inflow tracer teknologi for både oljeog vannsporstoffer i brønner hvor mengde av sporstoff installert er mye mindre, samt at oljesporstoff i svart kategori ikke vil bli sluppet ut. Behovet er voksende for bedre monitorering i produsentene, samtidig som at brønnteknologien utvikler seg i en retning som gir godt anvendelige metoder for videre og mer avansert sporstoff monitorering. For denne type inflow tracing, vil COPSAS delta i et forsknings- og utviklingsprogram hvor fokus er satt på tracer teknologiutvikling, samt mer miljøvennlige tracer alternativer. For inflow tracing hvor stabilitet eller utveksling i reservoaret ikke er et like solid krav, så vil det være rom for alternative sporstoff som er mindre skadelige for miljø, men som likevel kan oppfylle krav til langtids monitorering av brønner. Tidsaspektet er også vesentlig kortere for inflow monitorering av produsenter, og mye av informasjonen som er av interesse får man de første 2-3 årene med produksjon, slik at nye sporstoff muligens kan introduseres med et mindre strengt degraderingsregime. Begrunnelse for bruk og utslipp av røde stoffer Vannløselige sporstoffer i rød kategori RGTW-001A+B+C+D+E+F+G+Y+Z Teknisk beskrivelse Sporingsstoff blir brukt i Ekofiskområdet for å bestemme effekten av vanninjeksjonen. En god vanninjeksjonsstrategi vil bl.a. medføre lavere utslipp av produsert vann, høyere utvinningsgrad og mindre problemer med scaling. Tracerteknologi er et viktig bidrag for å bestemme kommunikasjonsveier i reservoarer, spesielt i reservoarer som er sprukket opp eller har forkastninger som kan være tette eller permeable. Sporstoffer vil kunne gi informasjon som er umulig å oppdrive med andre teknikker. Vi legger til grunn at stoffene følger vannfasen og ikke blir nedbrutt i reservoaret, slik at vi beregner 100 % utslipp av stoffene. Side 18 av 43
Sporstoffer blir brukt i enkeltjobber og det er estimert at antall jobber pr år vil være opp til 6 på Eldfisk og 5 på Ekofisk. Dette vil likevel kunne variere på og mellom feltene, og i noen år vil færre jobber bli utført. Antall jobber er derfor et maksimalt estimat. ConocoPhillips Skandinavia har til nå ca. 28 forskjellige sporstoffer tilgjengelig fra 3 ulike leverandører. Disse kan som regel kun brukes en gang pga. nærhet til andre brønner / interferens. Siden vi søker om et høyt estimat for antall jobber gir dette et konservativt estimat for forbruket og utslippet av rødt stoff. Miljøevaluering HOCNF er tilgjengelig for alle sporingsstoffene. Grunnen til at sporingsstoffene havner i rød kategori er utelukkende pga. lav nedbrytbarhet i sjøvann. Toksisitet er lav og stoffene bioakkumuleres ikke. Konsentrasjonene av sporingsstoffene i det produserte vannet vil være meget lav. Typisk peakkonsentrasjon vil være under 100ppb for enkeltbrønner og enda lavere i det kombinerte utslippsvannet fra de enkelte plattformene. Miljørisikoen knyttet til bruken av disse stoffene vurderes som lav. Konklusjon og videre arbeid ConocoPhillips Skandinavia har gjennom en årrekke vært sponsor for forskningsprosjekter ved Institutt For Energiteknikk (IFE) som sikter mot utvikling av mer miljøvennlige sporingsstoffer og lavere deteksjonsgrenser for eksisterende sporingsstoffer, noe som igjen vil gi lavere forbruk av sporingsstoff per undersøkelse. Det nåværende prosjektet heter TracIntel og det største underprosjektet er «New interwell tracers with emphasis on environment». IFE har også deltatt i forskningsprosjekter i samarbeid med Miljødirektoratet (tidligere Klima- og Forurensningsdirektoratet) hvor målet var utvikling av sporstoff som vil kunne bli akseptert på PLONOR listen (Prosjekt EnviTracer). Forbruket av sporingsstoffer holdes på ett absolutt minimum av nødvendig mengde ved at en benytter de mest avanserte analyseinstrumentene og metodene som er tilgjengelige. Side 19 av 43
Oljeholdig vann Utslipp av oljeholdig vann i Ekofiskområdet omfatter utslipp av produsert vann, drenasjevann og annet oljeholdig vann. Produsert vann Det finnes fire anlegg for produsert vann behandling innenfor Ekofiskområdet. En kort beskrivelse av anleggene er gitt i tabellen under. For mer detaljerte beskrivelser av renseanleggene, henvises det til de feltspesifikke årlige utslippsrapportene. TABELL 1 BESKRIVELSE AV PRODUSERT VANN RENSEANLEGG I EKOFISKOMRÅDET Installasjon Ekofisk 2/4 J Ekofisk 2/4 M Eldfisk 2/7 S Eldfisk 2/7 B Beskrivelse av produsert vann renseanlegg Systemet for rensing av produsert vann består av: 1. HP og LP Hydrosyklonpakker 2. Vannrenseenhet, CTour med trykkøkningspumper, CTour miksere og sykloner, rejekt miksere og sykloner, avgassingstank og kondensatseparator 3. Behandlingsenhet for gjenvunnet olje med avgassingstank, pumper, sentrifuger og samletank for gjenvunnet olje. Enheten brukes også som reserve dersom hovedsystemet for vannrensing, CTour, er ute av drift. Renseprinsippet i anlegget er basert på tilsetting av kondensat (NGL) etter at vannstrømmen har gjennomgått trykkøkning. Det tilsatte kondensatet fungerer som et ekstraksjonsmiddel som omdanner oppløste oljekomponenter til oljedråper i vannet, og hydrokarbonene fjernes deretter fra vannet i hydrosykloner. Renseanlegget på Ekofisk 2/4 M består av hydrosyklonpakker og en avgassingstank. Systemet består av en hydrosyklonpakke, kondensat miksere (Ctour), et flotasjonssystem (CFU) i to steg, et rejektsystem for sluttbehandling av gjenvunnet olje, og et avgassingssystem for gjenvunnet vann. Vannbehandlingsanlegget på Eldfisk 2/7 B består av hydrosyklonpakker og en avgassingstank. Siden 2013 har produsert vann renseanleggene i Ekofiskområdet samlet levert årlige vektede gjennomsnittskonsentrasjoner for olje i vann på under 10 mg/l. DNV GL gjorde i 2015 en studie på oppdrag fra Miljødirektoratet angående «Utredning av beste tilgjengelige teknikker for rensing av produsert vann som slippes ut fra petroleumsvirksomheten til havs». COPSAS har gjort en vurdering av renseanleggene i Ekofiskområdet, blant annet med grunnlag i DNV GL sin studie, og vurderer at renseanleggene i Ekofiskområdet er BAT. Drenasjevann Utslipp av drenasjevann utgjør en mindre andel av oljeholdig vann som slippes til sjø. Det finnes forskjellige løsninger for behandling av oljeholdig drenasjevann på de enkelte installasjoner i Side 20 av 43
Ekofiskområdet. For mer detaljert informasjon om behandling og utslipp av drenasjevann henvises det til de feltspesifikke årlige utslippsrapportene. Annet oljeholdig vann I forbindelse med enkelte arbeidsoperasjoner vil det være aktuelt å slippe ut oljeholdig vann som ikke faller inn under kategoriene produsert vann eller drenasjevann, dvs. annet oljeholdig vann. Hva som omfattes av annet oljeholdig vann er variabelt både i forhold til mengde, installasjon og kilde. I figuren under er det vist hvor store mengder annet oljeholdig vann som er sluppet til sjø fra de forskjellige installasjonene i Ekofiskområdet de siste årene. Kildene til annet oljeholdig vann kan omfatte, men er ikke begrenset til, utslipp fra rørledninger i forbindelse med arbeid på rørledningene, utslipp fra mobile renseenheter for slopvann på borerigger og utslipp fra pilot renseanlegg på Ekofisk 2/4 M. Renseanlegg pilot på Ekofisk 2/4 M er keramiske membraner teknologi som renser vann på mikro nivå. Så langt har testen vist resultater på <5 mg/l olje i vann. Dersom resultatene av testene er positive vil vi vurdere å installere renseanlegg på noen av våre installasjoner. Dette vil føre til lavere risiko med hensyn til re-injeksjon ved å minimisere totalt volumet reinjisert. 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-2013 2014 2015 2016 Ekofisk A Ekofisk J Ekofisk M Eldfisk S Rowan Gorilla VI FIGUR 2 UTSLIPP AV ANNET OLJEHOLDIG VANN - EKOFISKOMRÅDET COPSAS forholder seg til gjeldende bestemmelser i Aktivitetsforskriften knyttet til behandling og utslipp av (annet) oljeholdig vann. Side 21 av 43
Måleprogram Måleprogram for oljeholdig vann er beskrevet i COPSAS interne prosedyre «6201 Kontroll med oljeholdig vann». En kort oppsummering av måleprogrammet er gitt i den følgende teksten. Produsert vann Produsert vann volum som slippes til sjø via produsert vann renseanleggene på Ekofisk 2/4 J, Ekofisk 2/4 M, Eldfisk 2/7 B og Eldfisk 2/7 S, måles kontinuerlig. Målerne som benyttes er enten elektromagnetisk eller ultralyd målere, og begge typer målere har en usikkerhet <1% ved aktuelt trykk og temperatur. Konsentrasjonen av olje i vann bestemmes ved analyse av en daglig fire-delt prøve som analyseres på laboratoriet på Eldfisk 2/7 E eller Ekofisk 2/4 L. Metoden som benyttes er OSPAR referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann (OSPAR Agreement 2005-15). Drenasjevann Drenasjevann volum på installasjonene i Ekofiskområdet er estimert ut fra antatt frekvens og rate for spyling av dekk i tillegg til estimert årlig nedbørsmengde. Konsentrasjonen av olje i vann er enten estimert eller analysert. For drenasjevann som skal analyseres tas det prøver 1., 10. og 20. hver måned. Analysemetode er den samme som for produsert vann. Annet oljeholdig vann Volum til sjø av annet oljeholdig vann blir vanligvis målt i forbindelse med arbeidsoperasjonen som utføres. I forkant av arbeidsoperasjoner der det er planlagt utslipp av annet oljeholdig vann settes det vanligvis opp et prøvetakingsprogram for å få et representativt bilde av olje i vann konsentrasjon for vannvolumet som går til sjø. Analysemetode er den samme som for produsert vann. Side 22 av 43
Plugging av brønner Vi har hatt høy P&A aktivitet de siste årene, uten utslipp av gamle væsker. Væsker som sirkuleres ut av brønnen ifm. P&A operasjoner er sendt til reinjeksjon. Nye kjemikalier brukt ifm. med operasjoner er hovedsakelig PLONOR kjemikalier, men en liten andel gul kategorier kjemikalier. COPSAS henvises til presentasjon gitt i seminaret Permanent plugging av brønner hos Miljødirektoratet den 9. november 2016, samt svar til brevet ifm. innhenting av data ifm. utfordringer relatert til utslipp av kjemikalier ved permanent plugging av brønner på norsk sokkel (NOT 16491263). COPSAS estimerer maks forbruk av P&A kjemikalier til rundt 8 500 tonn per år, hvor 99,7% er PLONOR produkter og resten er gul Y1 kategorier. Under operasjon, blir ca 15% av de forbrukte mengder sluppet til sjø. Tabellen under viser antall brønner som skal plugges per år avhengig av brønnstatus og riggbehov. TABELL 2 PLUGGING AV ANTALL BRØNNER PER ÅR Installasjon 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Ekofisk 2/4 B 2 6 Ekofisk 2/4 C 5 10 Eldfisk 2/7 B 3 6 2 2 6 Tor 2/4 E 3 9 Side 23 av 43
Injeksjon COPSAS gjeldende «Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon i Ekofiskområdet ConocoPhillips Skandinavia AS», endringsnummer 16, datert 23. februar 2017, omfatter tillatelse til injeksjon i dedikerte brønner på Ekofisk og Eldfisk. Det ble gjort en del presiseringer til dette kapittelet i forbindelse med søknad om oppdatert tillatelse fra COPSAS, NOT. 15964993, datert 28.4.2015. COPSAS viser til tidligere innsendte søknad og vurderer at gjeldende tillatelse er dekkende for aktiviteten. COPSAS søker ikke om endringer av gjeldende tillatelse i forhold til injeksjon. Videre vurderer COPSAS injeksjon som en god miljømessig løsning for de fraksjonene som omfattes av tillatelsen, men har samtidig pågående prosjekter for å redusere de totale mengdene som går til injeksjon. COPSAS har følgende systemer på plass for overvåkning av CSRI (Controlled Slurrification of Re- Injection of Defined Materials) brønnene (Ekofisk feltet 2/4 X 42 A, 2/4 Z 13 T2 og Eldfisk feltet 2/7 S 7): Daglig overvåkning av alle brønnparametere Daglig overvåkning av trender med alarmer Geomec avtale for ytterligere overvåkning og analyser, alt tilgjengelig brønndata inkludert Mikroseismisk overvåkning av begge felt 4D time lapse seismikk (LoFS) for overvåkning av injeksjonsdomene (kun for Ekofisk feltet) I 2016 injiserte vi ca. 1,05 millioner bbl, i 2017 forventer vi å injisere 1,11 millioner bbl, 1,2 millioner bbl i 2018, osv. Prognosene framover er vist i grafen nedenfor. Dette er kaks (slurry) slops fra brønner i form av forskjellige væsker brukt under bore- og kompletterings faser. Slops fra brønner i forbindelse med workover og opprensking. Slops fra brønner i forbindelse med plugging. Dessuten vil vi injisere produsert vann i forbindelse med oppstart av stimulerte brønner, jetting av prosess utstyr og tanker, drenvann, regnvann, kjølevann og sjøvann fra rengjøring av tanker og i forbindelse med etter spyling av injeksjons systemer og brønner. Side 24 av 43
Volumer (bbl) basert på estimert aktivitet i Ekofisk-området 1 600 000,00 1 400 000,00 1 200 000,00 1 000 000,00 800 000,00 600 000,00 400 000,00 200 000,00 0,00 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 2041 2043 2045 2047 2049 Injisert volumer (bbl) - nåværende plan Injisert volumer (bbl) med vannrenseenheter installert FIGUR 3 ESTIMERTE INJEKSJONSVOLUMER I EKOFISKOMRÅDET Utslipp til luft Innenfor Ekofiskområdet er det flere kilder til utslipp til luft. Disse inkluderer utslipp fra kraftgenerering, fakling, kaldventilering og diffuse utslipp. Kilder til utslipp til luft Kraftgenererende utstyr Kraftproduksjonen i Ekofiskområdet er basert på gassdrevne turbiner og dieselmotorer, og total installert innfyrt effekt er på ca. 800 MW. Området har en komplisert infrastruktur både med hensyn til økt olje- og gass utvinning (løftegass og vanninjeksjon), kraftfordeling i området og prosessering. For beskrivelse av energianleggene i Ekofiskområdet vises det til «Vurdering av Ekofisk-områdets energianlegg og informasjon om utslipp av NOx», datert 01.05.2005. Dokumentet ble sendt til Miljødirektoratet (SFT) i forbindelse med fastsettelsen av nye krav til utslipp luft og beskriver COPSAS vurderinger av energianleggene i Ekofiskområdet i forhold til referansedokumentet for beste tilgjengelige teknikker for store forbrenningsanlegg (BREF-LCP). Side 25 av 43
Dokumentet gir fremdeles en god beskrivelse av kraftproduksjonen og de kraftkrevende operasjonene i Ekofiskområdet, men er ikke lenger korrekt for Ekofisk 2/4 A og Tor 2/4 E som begge er stengt ned. Det har også kommet nye installasjoner i Ekofiskområdet siden 2005 (Ekofisk 2/4 M, Ekofisk 2/4 L, Ekofisk 2/4 Z og Eldfisk 2/7 S), men disse får kraft fra eksisterende anlegg og nytt kraftgenererende utstyr om bord på de nye installasjonene omfatter kun mindre dieselmotorer som nødgeneratorer, back-up generatorer, livbåter og kraner. En kort beskrivelse av det kraftgenererende utstyret er gitt i denne delen av søknaden, med en mer detaljert oversikt over turbiner og motorer i tabellen i vedlegg 2. Ekofisk På Ekofisk 2/4 J er det installert seks LM 2500 DLE lav-nox gassturbiner for kraftgenerering. Kraften fra turbinene brukes bl.a. til gasseksport, oljeeksport, gassløft, strømforsyning til Ekofisk Kompleks og boring på Ekofisk 2/4 X. I tillegg er det et varmegjenvinningsanlegg som utnytter varmen i eksosen fra to av turbinene til strømgenerering. På Ekofisk 2/4 K er det installert tre LM 2500 gassturbiner for vanninjeksjon (hvorav en er permanent satt ut av drift) og tre Allison Centrax 570 gassturbiner for generatordrift/strømforsyning på Ekofisk 2/4 K og 2/4 B. Også på Ekofisk 2/4 K er det installert et varmegjenvinningsanlegg som leverer varme til boligimodulen på Ekofisk 2/4 K og B. Mellom Ekofisk Kompleks og Ekofisk 2/4 K og B ble det installert en strømkabel i 2005 som muliggjør en mer energieffektiv drift av kraftnettet. Denne kabelen gjør det for eksempel mulig å få strøm fra Ekofisk kompleks til Ekofisk 2/4 K fremfor å kjøre Centrax turbinene på Ekofisk 2/4 K. Dieselforbruk på Ekofiskfeltet er relatert til kraner, brannpumper, back-up generatorer, livbåter, boring på Ekofisk 2/4 K og boring fra flyttbare innretninger. Eldfisk På Eldfisk 2/7 E er det installert fire LM 1600 DLE lav-nox turbiner som brukes til vanninjeksjon. I tillegg er det installert en LM 2500 DLE lav-nox turbin som brukes til gassløft. Strømforsyningen på Eldfisk Kompleks dekkes av en damp turbin (leverer rundt 9 MW på vanlig drift) som drives av eksosvarmen fra vanninjeksjonsturbinene i tillegg til en dual fuel lav-nox turbin, SGT- 100 i back-up. I 2016 ble det tatt i bruk en ny strømkabel mellom Ekofisk 2/4 Z og Eldfisk 2/7 S som muliggjør full utnyttelse av WHRU (Waste Heat Recovery Unit) og optimal kraftgenerering/overførsel mellom Eldfisk Kompleks og Ekofisk Kompleks. I tillegg gir det redusert bruk av back-up generatorer på Eldfisk 2/7 E, Eldfisk 2/7 S og Ekofisk 2/4 L. Det er også tatt i bruk et nytt feltdekkende Power Management System (PMS) som del av denne løsningen. Eldfisk Kompleks inkludert Embla har et isolert kraftforbruk på ca. 9-10 MW under normal operasjon. Dette dekkes nå utelukkende av kraft fra WHRU/STG, og samkjøring gjennom Ekofisk-Eldfisk sjøkabel. Side 26 av 43