Juni 1/12. En forandrende tid. Meldingsblad for Hurdal Verk folkehøgskole

Like dokumenter
Størst av alt er kjærligheten. Meldingsblad for Hurdal Verk folkehøgskole

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Kapittel 11 Setninger

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Et lite svev av hjernens lek


Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hvem er Den Hellige Ånd?

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Matt 16, søndag i treenighetstiden 2015

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Preken 6. april påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Lisa besøker pappa i fengsel

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

1. januar Anne Franks visdom

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

T 4 GOD OF SECOND CHANCE 25

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Kurskveld 9: Hva med na?

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Kurskveld 10: Hva med fremtiden?

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Januar 2011

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken,

«Stiftelsen Nytt Liv».

Barn som pårørende fra lov til praksis

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

En viktig del av Bibelens budskap handler om framtiden. Hva sier Bibelen om tiden som kommer?

Periodeevaluering 2014

Kurskveld 6: Hvorfor skapte Gud verden?

Januar Introduksjon: Film om kirken:

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

En reise i Randesund og ut i verden!

Menigheten kalles til oktober

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Oslo misjonskirke Betlehem

bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, Preken i Stavanger domkirke onsdag 3.oktober 2018

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.

Mars. ..et lite Sene-gal DAMER MED «TAK I» Møyfrid og Kristian Moskvil Mail:

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Floristen april Flora Barnehage Nyhetsavis Side 1

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

S.f.faste Joh Familiemesse

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

Konfirmant. Kirken i Skedsmo, Pb. 313, 2001 Lillestrøm Velkommen! pamelding fortsetter: Andre opplysninger (sykdommer, allergier o.l.

Det står skrevet hos evangelisten Johannes i kapittel 1:

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet November 2013

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Månedsbrev fra Ekornstubben Januar 2016

Korpsnytt. Januar, Februar og Mars «Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus.» 1. Kor. 3,11

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Palsfokus for uke 9 og 10:

Transkript:

Juni 1/12 VERKET En forandrende tid Meldingsblad for Hurdal Verk folkehøgskole

En forandrende tid side 3-4 innhold Rektors hjørne side 5 Slutten på eventyret side 6-7 Jubilantstevnet side 8-9 Tilbakeblikk og fremtidstro side 10-11 Ettertanke Hurdal Verk folkehøgskole Hurdal Verk 5A 2090 Hurdal kontonummer: 8220 02 92460 side 12 telefon: 63 92 06 00 telefaks: 63 92 06 01 e-post: post@hvf.no nettside: www.hvf.no Stemningsfullt i snøen under spark VM kulturkveld Verket meldingsblad for Hurdal Verk folkehøgskole Frivillig kontingent til dekning av porto og trykkeutgifter mottas gjerne til skolens konto. Merk slike gaver Verket. Hvis du ikke har behov for papirutgaven kan bladet leses i pdf. format på www.hvf.no Redaksjon: Morten H. Olsen, Sondre Svenseid Didriksen og Emilie Haugjord Grafisk utforming: Ståle Hustoft Jeg heter Sondre, kommer fra Asker, og har de to siste årene gått på Hurdal Verk Folkehøgskole som elev og elevstipendiat. Jeg har selv fått erfare hvilken påvirkning og betydning folkehøgskolen kan ha. Ikke bare to fantastiske år med nye opplevelser og gode venner; jeg har vokst, og fått erfaringer jeg allerede vet vil påvirke livet videre. Da jeg kom til Verket i skoleåret 10/11, hadde jeg det ikke så bra med meg selv. Noen veldig grunn til problemene mine vet jeg ikke. jeg var riktignok nokså utafor gjennom mye av skolegangen, men hadde alltid venner. Likevel hadde jeg det Sondre, til venstre, informerer om innsamlingen til Kinaprosjektet En forandrende tid på Verket vondt med meg selv, så ikke spesielt positivt på verken meg selv, livet eller noe annet. Klarte ikke å komme forbi dette inni meg som ville at jeg ikke skulle ha det bra. Etter en litt vanskelig start oppdaget jeg det fantastiske med Hurdal Verk: Jeg fikk venner jeg kunne prate med, venner jeg turte å åpne meg for, venner som var der og støttet meg, så meg, spurte når de så noe ikke var bra, hjalp meg til å klare å ta valget «Jeg vil få det bra med meg selv!» Med hjelp fra 3

venner, lærere, psykisk helsetjeneste i Hurdal og en følelse av å være verdsatt for den jeg er. Jeg ble satt fri fra vonde tanker om meg selv, et negativt tankesett og en knute i brystet jeg gikk og bar på: Utover våren kunne jeg endelig tenke om meg selv «Du er faktisk en veldig bra person, Sondre» og mene det. Med et stipendiatår på baken har jeg fått grunnfestet denne følelsen i meg selv, enda mye tryggere og dypere enn tidligere. For rundt høstferietider skjedde det noe, noe jeg aldri hadde regnet med. Jeg begynte å føle en veldig lengsel, en søken og et savn inni meg, og der jeg gikk rundt i London på høstferietur kjente jeg en dragning mot kirker og kristne steder. Til å begynne med ville jeg ikke tenke tanken, men måtte etter hvert innse det: Det jeg kjente på var en lengsel etter Jesus. Det var et sjokk, for fra første gang jeg tenkte over religiøsitet, hadde jeg vært sikker på at Gud ikke finnes. I mange år hadde jeg kalt meg ateist, og hatt mange fordommer og mye imot religion, kristendommen spesielt. Jeg hadde egentlig store problemer med at Hurdal Verk var en tydelig kristen skole, som jeg oppdaget først da jeg startet her. Og i starten av stippeåret var jeg innstilt på at det ville være et nederlag å bli kristen. Og likevel denne lengselen jeg ikke kunne ignorere. Jeg fortalte de nærmeste om den, Verket nr 1/12 begynte å be, søkte, forsøkte å kjenne Gud, ba om at Han måtte vise meg hvordan å bli kjent med ham, og syntes egentlig det var fryktelig vanskelig: Jeg mistet en trygg, ateistisk tro, og følte med ett en veldig eksistensiell ensomhet. Men mot slutten av november fikk jeg det jeg nå ser var bønnesvar. Jeg fikk veldig lyst til å lese i Bibelen, og leste gjennom alle evangeliene i løpet av desember. Jeg tenkte mer og mer «Dette henger sammen, dette kan jeg tro på», og i romjula møtte Gud meg som et veldig nærvær da jeg leste Jesu bønn i Johannes 17. Fra da av visste jeg at jeg er kristen. På skolen møtte jeg enorm varme og støtte da jeg fortalte det på et møte, og da jeg kom over nervøsiteten og fortalte familien det i påska, kjente jeg meg mer enn noen gang trygg på at Gud er med meg. Jeg har fått alt på folkehøgskolen, og kan virkelig si at jeg har blitt «Dyktiggjort for livet - forberedt for evigheten». Jeg har blitt frelst. Det er større enn jeg skjønner selv. Sondre Svenseid Didriksen Elev Friluftsliv 2010/11, Ledertreningslinja 2011/12 V Friluftsliv vet alltid veien Rektors hjørne Fremtiden kommer, og vi må møte den «Å dra meg baklengs inn i fulekassa» er et kjent sitat fra filmen «Flåklypa Grand Prix». Å gå baklengs inn i fremtiden kan nok få enda større konsekvenser enn å gå baklengs inn i fuglekassa. Derfor er det viktig at vi som driver Hurdal Verk folkehøgskole også ser fremover, og allerede nå prøver å møte det som kommer til å skje om noen år. En folkehøgskole er alltid i bevegelse. Det være seg undervisningstilbud eller fasiliteter som internat og undervisningsrom. Vi prøver hele tiden å ha blikket rettet fremover, gjerne over det kommende skoleåret for å se hva vi må gjøre for å møte det som ligger foran. Fysisk aktivitet har alltid vært viktig for de som driver folkehøgskole, og for oss som driver Hurdal Verk i dag er det et nøkkelord i både linjetilbudet og undervisningen for øvrig. Dere som har gått her de siste årene har opplevd at gymsalen ofte blir for liten i forhold til vårt behov. Når vi ser fremover, ser vi tydelig at vi må gjøre noe for å ivareta all den aktiviteten som foregår der. Vi ønsker derfor å utvide tilbudet ved å bygge en ny flerbrukshall på 22x30m. Det blir en hall som er tre ganger større enn dagens gymsal, og som kan romme opp mot 1000 personer når vi har stevner og arrangement. Jeg tror at dette er strategisk satsing for å møte fremtiden. Utfordringen vår er å skaffe til veie de 15 millionene som er overslaget for en slik hall. Her trenger vi hjelp fra alle gode krefter, slik at vi i løpet av fem års tid kan ha åpningsfesten og undervisningen i en hall som kan møte fremtidens behov. John Petter 5

Slutten på eventyret Det å gå på folkehøgskole kan være som en stor reise eller et eventyr. Men hva gjør man på slutten av reisen når eventyret nærmer seg slutten? For min del, som har vært stipp på Verket i år, har den siste tiden vært ganske vemodig, og jeg har hatt mange blandede følelser om det å slutte. Det kan være vanskelig å tenke seg en framtid etter to utrolig flotte år her, men for meg har spesielt «stippeåret» gjort meg klar til å ta fatt på nye reiser, utfordringer og eventyr. De dagene det har vært sol har blitt satt pris på, det har blitt spilt beachvolleyball, vi har spist masse is, kost oss sammen, og det har vært liv og lek på plassen. En solskinnsdag jeg har spesielt gode minner fra, er den nest siste onsdagen. Vi, Idrett Ball klassen, dro til Malmøya i Oslo og hadde en fantastisk dag med grilling, sol og sommerstemning. Da vi kom tilbake til skolen, hadde musikklinja sin siste huskonsert utendørs, noe som var en perfekt avslutning på dagen. I slutten av et år er det naturlig at mange ser tilbake på alle minnene de har hatt og tar ekstra vare på de vennene de har fått. Da årbøkene kom, ble disse minnene og følelsene skrevet ned. Mange brukte også tiden til å bli bedre kjent med noen de ikke hadde snakket så mye med tidligere. Jeg mener at det er en av de fineste tingene med slutten på et folkehøgskoleår. Alle blir mer åpne mot hverandre og gjør ting de har hatt lyst til å gjøre, men som de ikke har fått gjort. Selv om vi stippene og personalet har vært slitne nå på slutten, har det vært god stemning likevel. Vi har arrangert kinaløp, et misjonsløp til inntekt for skolens kinaprosjekt, vi har fått skole-cd en, og vi hadde to veldig fine, men også triste dager helt i slutten. Jeg synes det var vanskelig å ta farvel med alle de bra menneskene jeg har møtt i år. Man blir jo ekstra knyttet sammen når man bor så tett på hverandre, så det ble naturlig nok felt mange tårer. Jeg har tenkt litt på det Maia, en av mine medstipper sa før vi begynte på de siste ukene; Vi trenger ikke kalle de for de siste ukene, hva om vi heller kaller de for de beste ukene? De beste ukene, med de aller beste folka. Det gir meg en god følelse. Til slutt vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke alle i årets kull for et herlig år! Jeg er utrolig glad for å ha blitt kjent med så mange utrolige mennesker og for alt det har betydd for meg. Tusen takk for at alle har vært med på å gjøre de siste ukene til en minneverdig slutt på vårt folkehøgskoleeventyr! Emilie Haugjord V Elev Idrett Ball, 2010/11, Ledertreningslinja 2011/12 Den siste tiden her på Hurdal Verk har vært veldig bra. Vi har brukt tiden på å være sammen alle sammen, vi har gjort så mye. Det jeg husker best fra den siste tiden i fjor, er at været var kjempefint. Selv om vi ikke har hatt det samme været i år, har vi fortsatt hatt noen Bildet over: Kos på Malmøya. Bildet øverst på neste side: minnerike avslutningsuker. Glade tross klart tap. Bildet t.h: CD innspilling ved skolekoret Verket nr 1/12 7

Jubilantstevnet 2012 I år var jubilantstevnet lagt til helga rett etter skoleavslutning. Fredag 18. søndag 20. mai. Avgangselever fra 2002, 1992, 1982, 1972, 1962, 1957 og 1952 strømmet til skolen. I tillegg hadde vi gleden av å invitere realskolens avgangskull fra 1956, ettersom disse ved en inkurie ikke ble med i fjor. Totalt deltok ca. 150 tidligere elever hele eller deler av helgen. Det var veldig inspirerende å høre mange livshistorier hvor skoleåret på Hurdal Verk hadde satt sine spor. Skoleminnene var i høyeste grad fortsatt levende blant de tidligere elevene. Vi er takknemlig for alle tidligere elever som kommer på slike stevner eller tar kontakt på annen måte gjennom året. Ikke minst er slike samlinger med på å bekrefte at folkehøgskolen kan være en skole for livet. Takk for fellesskapet og særlig takk for gaver til skolen på totalt kr 21.500,- i løpet av denne mai-helgen. Takk også til Tor Grønvik og Asbjørn Nordgård som delte visdomsord om tid og evighet på samlingene. Praten gikk livlig blant kullene og det virket som om alle hadde klare erindringer fra nettopp sitt år på Verket. Selv om det for noen var 60 år siden de hadde sin daglige gang her på tunet. Bildet over: Jubilantstevnets festmiddag i matsalen. Under t.v: 10års jubilantene. Under t.h: 30års jubilantene Bildet øverst: 40års jubilantene. Over t.v: 50års jubilantene. Over t.h: 55års jubilantene. T.v: 60års jubilantene. Nederst: Realskolens jubilanter 1956. P.S. Dessverre mangler vi fellesbilde av 20års jubilantene ettersom de prioriterte en ekstra kullsamling når vi tok bilder av de andre. Verket nr 1/12 9

Tilbakeblikk og fremtidstro Vi opplever at 2011/2012 ble et veldig godt folkehøgskoleår. Mange unge, flotte medmennesker står frem og forteller om livsendrende og utviklende opplevelser og erfaringer. Utfordringer har det også vært flere av dette året, men med delesamlingene fra den siste uka friskt i minnet er det ingen tvil om at det positive fortjener fokus. Vi er både stolte, ydmyke og takknemlige for å få ha en arena som Hurdal Verk til felles med spennende elevkull år etter år. Folkehøgskolen er en skole som må være endringsvillig og tilpasse seg samfunnet den er en del av, uten at særegenheten og de gode tradisjonene vrakes av den grunn. Virkemidlene skal alltid bidra til skolens målsetting: «Dyktiggjøre for livet forberede for evigheten» Blant nye tradisjoner er mulighetene Verket nr 1/12 som oppstod ved at Hurdal nå arrangerer «VM Spark Utfor». Arrangementet er blitt en suksess for hele kommunen og ellers på øvre Romerike. Hurdal Verk er en sentral aktør gjennom at elever og ansatte både deltar og er funksjonærer under løpet. I tillegg arrangerer vi en VM kulturkveld som en opptakt til selve løpsdagen. Dette gir oss en aktiv og spennende helg med mange gjester og dermed en god arena for å markedsføre Hurdal Verk, både lokalt, regionalt og nasjonalt. En annen nysatsning, også den nå for andre året er Kinaløpet. Dette er en times mosjonsløp for både elever og ansatte. Kreativitet og innsatsvilje beskriver denne dagen godt. Vi løper en rundløype på 500 meter og på forhånd er alle utfordret til å skaffe seg sponsorer som betaler et avtalt beløp for hver rund og/eller som startkontingent for den som løper. Alle midler går det det NORAD-støttede prosjektet i Sør-Kina som skolen samarbeider med. Kinaløpet innbrakte i år over 90.000 kr og fikk for første gang totalsummen for prosjektinnsamlingen godt over 200.000 kr. Vi er glad for å kunne være med å gjøre en forskjell i hverdagen til vanskeligstilte barn og familier i Zhaotong, Yunnan, Kina. Parallelt med at vi avrunder og tar farvel må vi også rette blikket fremover mot neste skoleår. Vi har nå i flere år kunnet melde om stadig økende søkning og stabile elevtall ved skolen. Dessverre har vi i skrivende stund en tilbakegang i antall søkere for skoleåret 2012/2013. Elevtallet ser likevel ut til å ende på over 100 også kommende år. Nysatsningen vår med linjen «Snow Kite Surf» har fått en forholdsvis god søkning og vil absolutt startes opp til høsten, men fortsatt er det Ridning og Adventure som har aller flest søkere og elever. Det er fortsatt plass til flere elever, ta kontakt med skolen om det er aktuelt for deg eller noen du kjenner! Vi jobber hele tiden med å forsterke og utvikle staben og er glad for å ha ansatt østfoldingen Mathias Pettersen som lærer fra høsten. Mathias er en sporty, ung mann med allsidig bakgrunn fra oppvekst i Peru, folkehøgskole i Telemark og studier i Oslo. Vi ser frem til å bli bedre kjent med ham og er glad for å kunne styrke undervisningstilbudet ytterligere. Studieturene oppleves som viktige for helheten gjennom et år på Hurdal Verk. Sist år hadde turen til Marokko/ Spania utvidet sitt opphold i Marokko og dette slo positivt ut for læringsutbyttet. Kina har vært et populært og opplevelsesrikt reisemål i flere år. Vi tenker derfor å fortsette med disse reisemålene som studieturalternativ. Når det gjelder trykking og utsendelse av meldingsbladet «Verket», vil vi fremover begrense oss til to utgaver i året. Ett førjulsnummer og ett før sommeren. Nettsiden vår, hvf.no, vil gi hyppige oppdateringer så følg med der. Vi er takknemlig for gaver som hjelper oss å dekke utgiftene til dette. Bruk som før konto 8220.02.92460, merk gaven «Verket». 11

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til sender med opplysninger om den nye adressen. Returadresse: Hurdal Verk folkehøgskole Hurdal Verk 5A, 2090 Hurdal Har du hørt at.. - neste år blir det hele 9 elevstipendiater på ledertreningslinja - vi har et nytt linjetilbud 2012/13: Snow Kite Surf - rektor JP er blitt bestefar til en liten gutt (12.juni) - Vaktmester Øyvind Jansen har permisjon fra sin stilling fra 1.feb 2012 - vi har ansatt en ny, ung lærer fra 1.august: Mathias Pettersen Be for/takk for.. - alle elevene som er ferdig på HVF og forbereder studier eller jobb - spesielt for de som er blitt kristne i løpet av året - sommerdriften på HVF - barn og familier i Zhaotong, Yunnan, Kina - helsesituasjonen til personalet og familiene - arbeidsmiljøet på Hurdal Verk Barn av regnbuen Den amerikanske musikeren og fredsaktivisten Pete Seeger skrev i 1967 sangen «My Rainbow Race» I løpet av våren 2012 ble Lillebjørn Nilsens gjendiktning om det flerkulturelle og fargerike felleskap, på ny et symbol for det samfunn vi vil kjempe for å beholde. Jeg deler visjonene denne sangen bygger på og ikke minst troen på de unge! Pete Seegers originale utfordring til det materialistiske samfunnet, er også aktuell i dag: Now s our last chance to learn to share What s been given to me and you. I bibelsk forstand knyttes samtidig regnbuen til Guds løfter. Så lenge regnbuen viser seg på himmelen vil også Guds løfter til menneskene stå fast. Jeg vil minne om to av de her: Hebreerbrevet 13,8: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» Jeremia 29,11: «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Morten H. Olsen ettertanken