Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS



Like dokumenter
Ioniserende stråling. 10. November 2006

Løsningsforslag til ukeoppgave 16

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2015

RØNTGENSTRÅLING oppdages, 8. nov RADIOAKTIVITET oppdages 1. mars 1896

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.

KJELLER? BESTRALINGS- ANLEGGET PA HVILKEN NYTTE HAR VI AV GAMMA- Institutt for energiteknikk

Fasiter til diverse regneoppgaver:

NYTT FRA. Fra styret: Av Svein Neumann

Fra Styret: NR. 2/2007 Juli 2007

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Forskningsreaktoren pa Kjeller

5:2 Tre strålingstyper

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk /kjemi stråling del 2

Radiacmåletjenesten. Radiac-øvelse, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt

Forslag til forarbeid

Kosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292

Temadag og Årsmøte 2009 Av Flemming Sørensen, FMC Kongsberg Metering. Fra Styret:

5:2 Tre strålingstyper

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Regneoppgaver for KJM 5900

Oppgavesett 6. FYS 1010 Miljøfysikk. Oppgave 1

Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

KJM Radiokjemidelen

NYTT FRA. Fra styret: NR. 1/2005 April Reviderte håndbøker er tilgjengelig. K.Kleppe og E.Halvorsen ønskes velkommen i styret

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Laboratorieøvelse 2 N

NYTT FRA. Fra styret: Av Svein Neumann. North Sea Flow Measurement Workshop 2004, St. Andrews, Skottland Oktober Av Steinar Foss, NPD

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

EUREKA Digital

NYTT FRA Fra styret: DESIGN. NR. 1/2006 Mars I redaksjonen har vi notert at også OL komiteen har begynt å måle prestasjoner med orifice plater.

Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10

Den biologiske doseekvivalenten. Den effektive doseekvivalenten. Source for ALI values. ALI - eksempel. Biologisk halveringstid

UNIVERSITETET I OSLO

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, ved Jørgen Fandrem

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

"Vår strålende verden"

Kapittel 21 Kjernekjemi

Institutt for energiteknikk

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

( ) Masse-energiekvivalens

Fra Styret: North Sea Measurment Workshop Av Dag Flølo

Regneoppgaver for KJM5900

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

UNIVERSITETET I OSLO

Braggdiffraksjon. Nicolai Kristen Solheim

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

Hvor kommer magnetarstråling fra?

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Beregninger av utslipp til luft og doserater til omgivelsene ved utslipp av radioaktive isotoper fra Senter for Nukleærmedisin/PET, Helse Bergen HF

Classification: Statoil internal. Krav til måleutstyr i forbindelse med E-drift. v/ Bjørn Ullebust, Statoil ASA

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32

Hvordan ser kjernen ut?

Kan man stole på skolesensorer på Byåsen VGS?

Kan vi bruke IFEs atomreaktorer til å lage nye radioaktive medisiner?

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

Hvor farlig er det egentlig?

Søknad om endring av utslippstillatelse

NYTT FRA Fra styret: NSFMW 2005 Av Steinar Fosse, NPD. NR. 4/2005 Desember 2005

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

Lysdetektorer. Kvantedetektor. Termisk detektor. Absorbsjon av fotoner: Kvanterespons Termisk respons. UV MIR Fotoeffekt (Einstein, Nobelpris 1921)

Avleiring av naturlig radioaktive stoffer i olje- og gassproduksjon

DATALOGGING AV RADIOAKTIVITET

ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa januar 2013

NFOGM Temadag Oslo

NYTT FRA. Fra styret: NSFMW 2005 nærmer seg Av Trond Folkestad, Norsk Hydro. NR. 2/2005 Juni T.Folkestad valgt til nestleder

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

FYS2140 Hjemmeeksamen Vår Ditt kandidatnummer

Separatorinstrumentering

Lys. Bølger. Partiklar Atom

UNIVERSITETET I OSLO

Lys. Bølger. Partiklar Atom

Stråledoser til befolkningen

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

1 Leksjon 8: Kosmisk stråling og radioaktiv datering

A = dn(t) dt. N(t) = N 0 e γt

UNIVERSITETET I OSLO

Persondosimetri Før og nå. Ingvild Dalehaug Novembermøtet Gardemoen 21. November 2017

Gammastråling. Nicolai Kristen Solheim

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

FYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON

Strålingsfysikk. Innhold. Partikkelstråling. Partikkelstråling eksempler. Atomets oppbygning. Modalitetskurset i Radiologi /4 13

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

Transkript:

Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere til årets Temadag som fant sted i Stavanger. Tilbakemeldingene her har vært meget positive. Av saker som ble behandlet på styremøte kan nevnes: - Dag Flølo, StatoilHydro ble valgt til nestleder. - Solfrid Sunde, FMC fortsetter som redaktør av Nytt fra NFOGM. - Rolf Skatvet ble valgt til WEB ansvarlig. Styret vil med dette være mer aktiv i forhold til oppdatering og hva som legges ut på web sidene. Styret oppfordrer alle medlemmer til å komme med innspill til hva som kan/bør legges inn, samt forslag til linker. Forslag sendes til Rolf - Prosjekt 'Fiskalmåling av olje med høyt vanninnhold Fase 2; "Recommended practice" for en turbinmeterbasert fiskal målestasjon" - er kommet i gang. Arbeidsgruppe er opprettet, og første møte i arbeidsgruppa er avholdt. Arbeidet her er noe forsinket, det er vanskelig å få samlet gruppen i disse travle tider. Vi vil komme tilbake med mer info senere For prosjektet med utarbeiding av handbok for Liquid USM er status følgende. Arbeidet kan kort delast i tre: Utvikling av usikkerhetsmodell Det skal utviklast usikkerhetsmodell for tre tilfeller: A: USM meter og prover B: USM duty og mastermeter i tillegg til prover C: USM dutymeter, turbin mastermeter og prover A er ferdigstilt. For B er vi i prosessen med oppbygging av modellen, med gjenbruk frå A der dette er mogeleg. For C er vi også i prosessen med oppbygging av modellen, med gjenbruk frå A der dette er mogeleg. I tillegg bruker vi resultat frå Turbin-handboka, men det har vist seg nødvendig å omformulere delar av teorien i den. Dette har gjort arbeidet litt meir omfattande enn det som var tanken. Vi kommer tilbake med mer info til høsten. - Vi ellers minne om årets workshop i Tønsberg. Til alle våre medlemmer, - ha en riktig fin sommer. Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Metering av petroleums produkter for allokering basert på separator løsninger gir som regel måletekniske utfordringer som funksjon av ufullstendig separasjon, dvs. at man på gass utløp siden finner små væskemengder og at man på væske siden får frigjort gass i forbindelse med trykkfall. Tetthet basert på tradisjonell vibration tube teknologi er eksempel på en av de målingene som ofte feiler eller gir feilaktige måleresultat som funksjon av ovennevnte problemstillinger. Et alternativ til tradisjonell teknologi for måling av tetthet kan være gamma teknologi, en teknologi som svært ofte benyttes i forbindelse med flerfase målere, men som allikevel er relativt ukjent for de fleste som jobber med

instrumentering / måleteknikk, eller betraktes som farlig av de som bare har begrenset kjennskap til teknologien. De fleste måleinstrumenter basert på radioaktivitet baserer seg på gamma stråling, hvilket er en elektromagnetisk stråling av fotoner som frigjøres i forbindelse med at en ustabilt atom kjerne mister energi som funksjon av emisjon av ioniserende partikler og stråling. Eksempler på gamma kilder som benyttes i industrien er Cesium, Cobalt og Americium. En Cesium 137 kilde en elektromagnetisk stråling av fotoner med bølgelengde lik 1,9 * 10-12 m. Becquerel (Bq) er SI enheten for radioaktivitet og stammer fra Henri Becquerel som delte Nobel prisen sammen med Pierre og Marie Curie for deres arbeid med å oppdage radioaktivitet. Figur 2: Prinsipiell virkemåte med hensyn på måling av tetthet ved hjelp gamma stråling For å måle radioaktivitet er det viktig å ha kjennskap til energien og stråletypen som sendes ut fra en kilde. Enheten som brukes for energi er elektronvolt (forkortes til ev). Den er definert som den energi et elektron får når det akselereres gjennom et spenningsfall på 1 volt. Produktet av spenningen (gitt i volt V) og elektronets ladning (gitt i coulomb C) gir sammenhengen mellom elektronvolt og joule: 1 ev = 1 V 1,6 10-19 C = 1,6 10-19 Joule Figur 1: Aktivitet og dose rate Aktivitet = 1 nedbryting (desintegrasjoner) / sekund 1 Becquerel (Bq) = 1 nedbryting (desintegrasjoner) / sekund (populært sagt 1 foton per sekund) 1 Curie (Ci) = 37 GBq I forbindelse med gamma baserte målinger brukes som regel enheten counts per second (cps), en enhet som kan konverteres til absolutt dose rate mottatt av detektoren (gjennom bruk av detektorens følsomhet) og kildens absolutte aktivitet i Bq (basert på detektorens følsomhet og geometri). Tettheten til et stoff / medium bestemmes ved at gamma strålen dempes (reduksjon i counts per second) som funksjon av mediet tetthet. Dersom tettheten til stoffet er høy vil dempningen være høy og derav en lav tellerate (cps) i detektor. Er mediets tetthet lav vil stråle dempningen være lav og telleraten vil være høy. Denne enheten er svært liten. Energien som frigjøres ved radioaktive desintegrasjoner, er fra noen kev (tusen elektronvolt) til 6 MeV (1 MeV = en million elektronvolt). Energien til g-strålingen (gamma strålingen) er gitt ved uttrykket: E = h f der h er Plancks konstant og f er frekvensen. Vi tenker oss at strålingen består av gamma-kvanter (fotoner) som rett og slett er små energipakker. Energien til g-strålingen er gjerne i området fra 0,1 til 1,5 millioner elektronvolt (MeV). For cesiumisotopen, Cs-137, er g-strålingen på 0,662 MeV. Koboltisotopen, Co-60, har to typer g- stråler med energi på henholdsvis 1,17 MeV og 1,33 MeV. Gamma- og røntgenstråling absorberes på en helt annen måte enn partikkelstråling. Når gamma stråler treffer et stoff, avtar intensiteten eksponentielt. Nøyaktigheten til en gamma basert tetthetsmåler vil i vært enkelt

bruksområde være knyttet til rør diameter og tetthets område man skal måle innenfor, ref dimensjonering av kilde og valg av detektor. Radioaktive kilder vil forandre aktivitet over tid og for at nøyaktigheten i målingen skal opprettholdes er det derfor viktig at måler har aktiv kompensasjon for dette. minutter må man sitte på toppen av kildens beholder i mer enn 1 time. Grunnleggende beskrivelse av radioaktiv stråling med hensyn på sikkerhet. se forøvrig http://www.nrpa.no Radioaktiv nedbrytning (decay) er prosessen hvor en ustabilt atom kjerne mister energi som funksjon av emisjon av ioniserende partikler og stråling. Figur 3: Halveringstiden for radioaktive isotoper Parametere som vil ha innflytelse på nøyaktigheten utover dette vil være: Detektor stabilitet Statistiske variasjoner knyttet til kildens radioaktive nedbrytning (hovedsakelig knyttet til integrasjonstiden) Kalibrering (viktig med hensyn på måle linearitet) Prosess variasjoner (trykk / temperatur / avsetninger / belegg dannelse / mekanisk slitasje, etc) Figur 4: Eksempel på 2 punkts kalibrering av gamma basert tetthetsmåler Gamma kilder som benyttes i forbindelse med tetthetsmålere utgjør en svært liten sikkerhetsmessig risiko for oss mennesker. De er normalt så godt skjermet at for å bli utsatt for samme mengde radioaktiv stråling som man utsettes for i et fly i løpet av 15 Det finnes 3 typer stråling: Alpha stråling (partikkel emisjon) Beta stråling (partikkel emisjon) Gamma stråling (elektromagnetiske bølger i form av fotoner) Det er flere faktorer som bestemmer hvor skadelig stråling er. Mengde og type stråling, hvilke organer i kroppen som utsettes samt varigheten vil være avgjørende for hvor stor skaden blir. Mindre stråledoser Mindre stråledoser vil ikke føre til merkbare skader i første omgang, men kan gi sen skader bland annet i form av kreft. Store stråledoser Det skal svært store stråledoser til før det oppstår akutte stråleskader, dvs. skader som kan merkes kort tid etter bestråling. Disse kan opptre ved strålebruk i medisin og industri, men er meget sjeldne. Akutte skader vil neppe forekomme i nordiske land selv ved det verst tenkelige utslipp fra et kjernekraftverk utenfor Norden. Det er bare i umiddelbar nærhet av et havarert kjernekraftverk at mennesker risikerer å få akutte stråleskader. Grenseverdier Det er fastsatt absolutte grenseverdier for hvor store stråledoser som kan tillates for yrkeseksponerte og befolkningen som helhet. Målsettingen er at alle stråledoser skal holdes så lave som praktisk mulig, selv om de er under grenseverdien. Grenseverdiene fastsettes på grunnlag av internasjonale anbefalinger.

Grenseverdier for strålingsarbeidere er i dag 20 msv pr. år. Den faktiske middeldosen for personell som arbeider i strålemiljøer (f.eks. ved røntgenavdelinger på sykehus), er om lag 1 msv pr. år. For gravide skal dosen til fosteret ikke overstige 1 msv. For personer i befolkningen er dosegrensen 1 msv pr. år. Figur 7: Half Value Layer (HLF) Figur 8: Sammenheng mellom avstand og dose rate Figur 5: Alpha, Beta og Gamma stråling Figur 6: Elementer knyttet akkumulert radioaktiv dose I forbindelse med skjerming benytter vi oss normalt av teknologi begrepet HLF og det faktum at strålingen avtar med distansen i kvadrat, se figur 6 og 7 Enheter Becquerel 1 Becquerel (forkortet Bq) = 1 omdanning per sekund. En radioaktiv kildes styrke eller aktivitet måles i becquerel og viser hvor mange atomkjerner som omdannes per sekund. Med omdanning menes det at den radioaktive kjernen sender ut stråling og går over til et annet grunnstoff. Noen ganger brukes ordet henfall eller desintegrasjon i stedet for omdanning. Becquerel er en relativt ny enhet, den gamle enheten som man noen ganger støter på er curie (Ci). Curie 1 curie (forkortet Ci) = 3.7 * 10 10 becquerel (= 37 000 000 000 becquerel ) Dette er en gammel enhet som er definert som aktiviteten i 1 gram radium. Gray 1 gray (forkortet Gy) = 1 joule absorbert energi per kilo. Noen ganger støter man på den gamle

enheten rad som også angir absorbert energi. Røntgen 1 røntgen (forkortet R) = 2.58 * 10-4 C/kg luft. (=0.000258 C/kg luft) Dette er en gammel enhet som gir et mål for danning av ioner i luft. For omregning til Gy: 1 R = 8.76 mgy Rad 1 rad (forkortelse for radiation absorbed dose ) = 0.01 gray. Dette er en gammel enhet som er definert som den mengde stråling som gir en energiabsorbsjon på 0.01 joule/kg. Sievert 1 sievert (forkortet Sv) = 1 gray * vektfaktor Denne enheten brukes til å måle blant annet ekvivalent dose og effektiv dose. Denne tar hensyn til hvilken biologisk virkning ulike typer stråling har på kroppen og på ulike organer. Røntgen stråling og elektroner har en vektfaktor på 1, a-partikler en vektfaktor på 20, nøytroner mellom 5 og 20 avhengig av energien. En gammel enhet som man noen ganger støter på er rem. Rem 1 rem (forkortelse for røntgen equivalent man ) = 0.01 sievert En gammel enhet for ekvivalent dose og effektiv dose. Se under sievert. North Sea Flow Measurement Workshop 2009 Av Redaktøren Vi minner om at registrering til årets event i Tønsberg er nå mulig. En kan finne endelig program og påmeldings informasjon på www.tekna.no Tradisjonen i Stavanger vedlikeholdes Av Ole Øiestad, Intertek West Lab I år gikk den årlige båtturen i Stavanger etter tradisjonen. Turen i år gikk til perlen Lindøy rett ut av Stavanger. Vi hadde en kjempehyggelig uformell samling med grill og sjømat. Været var på vår side og aldri har oppmøtet vært bedre. Dette gir godt grunnlag og motivasjon til å forstesette med denne tradisjonen. En stor takk til Anne Minne Torkildsen for arrangering og IKM som sponsor for arrangemanget. Noen bilder fra båtturen til Lindøy

Ha fortsatt en fin sommer! Norsk Forening for Olje- og Gassmåling (NFOGM) er en frittstående forening for teknisk personell som arbeider med måling av olje og gass i norsk olje- og gassmiljø. Foreningens faglige virkeområder omfatter kvantumsmåling, prøvetaking og kontinuerlig kvalitetsmåling i behandlings- og transportsystem. Redaksjon Nytt fra NFOGM: Solfrid Sunde [solfrid.sunde@fkm.fmcti.com] www.nfogm.no