Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1
Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort om metode Verdikjeder Verdiskaping og sysselsetting resultater Møre og Romsdal i et nasjonalt perspektiv Viktige utviklingstrekk Foto: Smøla klekkeri Teknologi for et bedre samfunn 2
Bakgrunn Basert på rapporten "Havbruksnæringen i Møre og Romsdal" utført på oppdrag fra Møre og Romsdal Fylkeskommune våren 2012. Gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologiledelse Basert på kunnskap opparbeidet i nasjonale og regionale ringvirkningsanalyser av havbruksnæringen Foto: Nordic Seafarms Teknologi for et bedre samfunn 3
Hvorfor en analyse nå? Betydelig oppdrettsregion Gjennomgått strukturering de senere årene Miljømessige utfordringer Debatt knyttet til bruk av arealer Krever regional og kommunal tilrettelegging Viktig med kunnskap om næringens betydning lokalt og regionalt - beslutningsstøtte Se hva næringen skaper både i selve kjernen og i annen industri Ambisjon med arbeidet: Gi en god beskrivelse av den totale betydningen av havbruksnæringen i Møre og Romsdal målt i verdiskaping og sysselsetting Teknologi for et bedre samfunn 4
Teknologi for et bedre samfunn 5
Metode Basert på PANDA-modell: data fra Fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) for Møre og Romsdal (SSB) Reskontrodata og informasjon fra bedrifter Kartlagt etterspørselsvirkninger (oppstrøms-virkninger, genereres av produktinnsats og investeringer i næringen) Inkludert konsumvirkninger Ringvirkninger i eget fylke: Kartlagt hvilke leverandører som er lokalisert i Møre og Romsdal gjennom tilgang på reskontroer Teknologi for et bedre samfunn 6
Sentrale begreper Verdiskaping i form av bidrag til bruttonasjonalprodukt (bidrag til BNP) : Verdiskapingen er det man sitter igjen med etter å ha trukket i fra kostnader knyttet til forbruk av varer og tjenester i produksjonsprosessen. Verdiskapingen vil typisk fordele seg mellom arbeidstakere (i form av lønn) og kapitaleiere (i form av kapitalavkastning), samt at noe også tilfaller staten (i form av skatter og avgifter). Sysselsetting målt i antall årsverk: Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Teknologi for et bedre samfunn 7
Laks og ørret Stamfisk (egg) produksjon Settefiskproduksjon Matfiskproduksjon Slakting/foredling Grossist/handelsledd Foto: Marine Harvest, Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg, Romsdal Processing, Norsk Sjø mat Teknologi for et bedre samfunn 8
Marine fiskearter: Torsk og kveite Stamfisk- og eggproduksjon Yngelproduksjon Settefiskproduksjon Matfiskproduksjon Slakting/foredling Grossist/handelsledd Foto: Nordic Seafarms Teknologi for et bedre samfunn 9
Verdiskaping og sysselsetting - resultater Arbeidsplass på merdkanten Slakting Rognproduksjon Matfiskproduksjon Foto: www.marineharvest.com Teknologi for et bedre samfunn 10
Millioner kr/årsverk 4 000 Verdiskaping og sysselsetting i havbruksnæringen i Møre og Romsdal, 2010 3 500 3 000 2 500 2 000 Ringvirkninger i eget fylke Kjerneaktvitet 1 500 1 000 500 0 Vediskaping Årsverk Teknologi for et bedre samfunn 11
1000 kr 3 000 Verdiskaping innen oppdrettsleddet i Møre og Romsdal, 2002-2010 2 500 2 000 1 500 Ringvirkninger Kjerneaktivitet 1 000 500 0 2002 2006 2008 2010 Teknologi for et bedre samfunn 12
1000 kroner Verdiskaping fordelt på ledd i verdikjeden, 2010 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 Ringvirkninger Kjerneaktivitet 1 000 000 500 000 0 Oppdrett Foredling Grossist /handelsledd Teknologi for et bedre samfunn 13
Antall årsverk Sysselsetting fordelt på ledd i verdikjeden, 2010 1 600 1 400 1 200 1 000 800 Ringvirkninger Kjerneaktivitet 600 400 200 0 Oppdrett Foredling (oppdrett) Grossist (oppdrett) Teknologi for et bedre samfunn 14
Årsverk 1 600 Sysselsetting innen oppdrettsleddet i Møre og Romsdal, 2002-2010 1 400 1 200 1 000 800 Ringvirkninger Kjerneaktivitet 600 400 200 0 2002 2006 2008 2010 Teknologi for et bedre samfunn 15
Leverandører av varer og tjenester Gruppe 1: Klassiske leverandører av varer og tjenester til sjømatnæringen Eks: Fiskefôr, merder, nøter etc. Gruppe 2. Generelle leveranser der sjømatnæringen kjøper mye og stort Emballasje, transport Gruppe 3: Generelle leveranser som enhver virksomhet trenger Varehandel, kraft- og vannforsyning, rengjøringstjenester, regnskapstjenester etc Teknologi for et bedre samfunn 16
Sammensetning av ringvirkninger i Akvakultur i Norge Lagring og andre tjenester tilknyttet transport Land- og lufttransport Utleievirksomhet, arbeidskrafttjenester Utvinning av råolje og naturgass, rørtransport Omsetning og drift av fast eiendom Fiske og fangst Finansiell tjenesteyting og forsikringsvirksomhet Produksjon og distribusjon av elektrisitet, fjernvarme og gass Bygge- og anleggsvirksomhet Faglig, rådgivende og teknisk tjenesteyting Varehandel Fiskefôrproduksjon (næringsmiddel) 0% 5% 10% 15% 20% 25% Andel av totale ringvirkninger i form av bidrag til BNP Teknologi for et bedre samfunn 17
Møre og Romsdal i en nasjonal sammenheng Foto: nordicseafarms.no Teknologi for et bedre samfunn 18
Store verdier pr ansatt Verdiskapingen pr sysselsatt var i kjernevirksomheten i havbruksnæringen i Møre og Romsdal i 2010 på kr 1 927 000. Gjennomsnittet for hele havbruksnæringen i Norge i årene er 2007-2009 var en verdiskaping på 1,2 millioner pr årsverk. Gjennomsnittlig verdiskaping for hele Fastlands-Norge var ca 700 000 pr sysselsatt Teknologi for et bedre samfunn 19
Tonn 250 000 Norsk produksjon av laksefisk - 2010 200 000 150 000 100 000 50 000 - Kilde: Fiskeridirektoratet Teknologi for et bedre samfunn 20
Stamfisk- og eggproduksjon Yngelproduksjon Settefiskproduksjon Matfiskproduksjon Slakting/foredling Kilde: Fiskeridirektoratet Teknologi for et bedre samfunn 21
Tonn Stamfisk- og eggproduksjon Yngelproduksjon Settefiskproduksjon Matfiskproduksjon Slakting/foredling 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Norsk produksjon av torsk og andre marine fiskearter, 2010 Torsk Andre marine arter Kilde: Fiskeridirektoratet Teknologi for et bedre samfunn 22
Andre utviklingstrekk Foto: Romsdal Processing Teknologi for et bedre samfunn 23
Foredlingsfylke nr 1 Ca 50 % av fisken som ble slaktet i 2010, ble videreforedlet til filét, biter, røyka eller gravede produkter. Gjennomsnittlig for Norge er andelen i underkant av 20 %. Mye fisk "inn og ut" av fylket Bedrifter Beliggenhet Etablert Omsetning 2010 Lerøy Hydrotech AS Kristiansund 1987 kr 888 691 000* Fjordlaks Aqua AS Ålesund 1972 kr 303 000 000* Henden Fiskeindustri AS Averøy 1991 kr 24 375 000 Marine Harvest Norway AS Eggesbønes 2003 Kr 1 150 088 000 Romsdal Processing Misund kr 42 897 000 Vikenco AS Aukra 1973/2005 kr 475 250 000 Western Seaproducts AS Vartdal 1987 kr 12 150 000 Norsk Sjømat AS* Stranda 1996 kr 548 643 000 *Total omsetning i bedriftene, inkludert oppdrettsvirksomhet mm. Kilde: Bedrifter og www.purehelp.no Teknologi for et bedre samfunn 24
Viktig marin ingrediensindustri Restråstoff går for det meste til produksjon av fersk olje Også flere bedrifter innen andre marine ingredienser Omsetning 2010 EPAX AS 355 596 Napro Pharma AS (BASF) 137 934 Berg Lipidtech AS 117 789 G.C. Rieber Oils AS 215 666 Hofseth Biocare AS 171 Vital Seafood AS 37 538 Fjordlaks Aqua AS 6 000 Hydral AS 20 035 Pharma Marin 8 466 Firmenich Bjørge Biomarin 104 780 Denomega Nutriotional Oils 160 000 Sum 1 163 975 Kilde: www.purehelp.no Teknologi for et bedre samfunn 25
Sterk på eksportkompetanse Foto: Norsk Sjømat Eksportert for 7,8 milliarder mot 7,5 milliarder fra villfisk Eksporterer fisk "importert" fra andre fylker Store endringer fra år til år Verdi i kr Kvantum i tonn 2010 2011 2010 2011 Laks og ørret, ubearbeidet, fersk og fryst 5 696 529 6 319 646 156 807 196 656 Laks og ørret, bearbeidede produkter: Fileter, røykte produkter 2 117 877 2 227 968 31 803 35 092 Torsk, oppdrettet, ubearbeidet 18 829 31 319 652 1 183 Sum 7 833 237 8 578 935 189 264 232 934 Kilde: Norsk Sjømatråd Teknologi for et bedre samfunn 26
Sterk strukturering Kilde: Fiskeridirektoratet Teknologi for et bedre samfunn 27
Antall Tillatelser i drift i Møre og Romsdal 2000-2010 140 120 100 2000 2001 80 2002 2003 2004 60 2005 2006 40 2007 2008 2009 20 2010 0 Settefisk laksefisk Matfisk laksefisk Settefisk marine fiskearter Type tillatelser Kilde: Fiskeridirektoratet Matfisk marine fiskearter Skalldyr Teknologi for et bedre samfunn 28
Antall 160 Lokaliteter i sjø 140 120 100 80 60 40 20 0 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 2006 2007 2008 2009 2010 Laksefisk Marine fiskearter Skalldyr Kilde: Fiskeridirektoratet Teknologi for et bedre samfunn 29
Oppsummering Den totale havbruksnæringen i Møre og Romsdal, inkl ringvirkningene, representerte i 2010 en verdiskaping på over 3,8 milliarder kroner og ga sysselsetting til ca 2 900 årsverk 1 kr i verdiskaping i kjernen gir 0,50 kr i verdiskaping i annen industri 1 årsverk gir 1,25 årsverk i annen industri Har en komplett havbruksklynge med en rekke leverandører og underleverandører i eget fylke Næringen benytter færre lokaliteter til en stadig økende produksjon, men veksten bremser opp hvis det ikke gis nye tillatelser Få, store selskap står for det meste av produksjonen Man foredler en større andel av fisken enn andre regioner Mye av restråstoffet går til produksjon av ferske oljer Sterk eksport kompetanse Teknologi for et bedre samfunn 30
Takk til bedrifter som har bidratt med verdifull informasjon! Og takk for oppmerksomheten! Teknologi for et bedre samfunn 31