Tangen 76 4608 Kristiansand Adresseliste Deres ref. Saksbehandler Arkiv Status, hjemmel Dato 2016/111-69 01.11.2017 Varsel om oppstart av reguleringsarbeid for 6 områder knyttet til bygging av ny E18 med tilførselsveier i Tvedestrand og Arendal kommuner Oppstarten gjelder følgende 6 områder : Nygård bru ( i Tvedestrand kommune ) Kloppemyr bru ( i Tvedestrand kommune ) Bråten bru ( i Tvedestrand kommune ) Kroktjenn bru ( i Tvedestrand kommune ) Mørkoppdalen bru ( i Arendal kommune ) Elgtråkka bru ( i Arendal kommune ) Nye Veier AS varsler med dette oppstart av reguleringsplanarbeid for disse områdene i Tvedestrand og Arendal kommuner i henhold til plan- og bygningslovens 12-8. For alle områdene gjelder det endringer av vedtatt reguleringsplan «E18 Tvedestrand- Arendal». Det vil etter merknadsfristens utløp vurderes om de enkelte endringene kan behandles videre som mindre endringer etter plan- og bygningslovens 12-14. Planarbeidet er vurdert i forhold til krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Det ble utført konsekvensutredning i overordnet plan i forbindelse med kommunedelplanen for E18 Tvedestrand-Arendal. Dette anses som tilstrekkelig. Nye Veier AS er forslagsstiller og byggherre med AF Gruppen som totalentreprenør for ny E18 Tvedestrand Arendal. Formål og konsekvens Hovedformålet med planendringene er å tilrettelegge for standardiserte bruløsninger som medfører enklere etablering og drift. Dette innebærer innkorting av brulengdene, mens vegbanen vil bli liggende i opprinnelig høyde. Dette vil gi et forbedra CO2- regnskap, da det går med mindre betong. Det vil bli lagt opp til en forbedring av terrenget under bruene som vilt-krysning. Terrenget vil bli tilpasset, samtidig som det etableres vilt-tilpasset vegetasjon.
Nærmere informasjon Plandokumenter og ytterligere beskrivelser er lagt ut på Nye Veiers side http://www.nyeveier.no/veiprosjektene/e18-tvedestrand-arendal/reguleringsendringer/ Spørsmål om planarbeidet kan rettes til: AF Gruppen: ass. prosjektleder Hans Olav Omnes mob.: 959 48 529 hans.olav.omnes@afgruppen.no. Nye Veier: Disiplinleder prosjektering Stian Blindheim mob.: 970 96 390 stian.blindheim@nyeveier.no. Merknader Send eventuelle merknader til planarbeidet skriftlig innen 15.11.2017 til: Norconsult AS V/Christian Trender, Postboks 626, 1303 Sandvika eller e-post Christian.trender@norconsult.com Vennligst merk merknadene Planendringer E18 TA». Merknader vil bli referert og kommentert når saken legges fram til politisk behandling. Med vennlig hilsen Nye Veier AS Stian Blindheim Disiplinleder Prosjektering NyeVeier AS Side 2
01.november 2017 Bakgrunn for bruk av MOT-bruer Etter at reguleringsplan for E18 Tvedestrand-Arendal ble vedtatt iverksatte Statens vegvesen en optimaliseringsrunde av teknisk plan. Nye Veier har siden overtatt utbyggingsprosjektet. Flere av de regulerte platebruene på strekningen søkes erstattet med prefabrikkerte elementbruer med kortere total lengde enn regulert løsning. De prefabrikkerte elementbruene kalles for MOT-bruer. MOT-bruene gir fordeler i et miljøperspektiv ved at de krever vesentlig mindre betong og dermed reduserer klimaavtrykket. De gir dessuten en betydelig reduksjon i etablerings- og driftskostnader. Av totalt 27 bruer i prosjektet er det kun seks som søkes endret med standardisert bruløsning. Utover dette søkes også Elgtråkka bru å bli kortet ned. Dette skjer som en konsekvens av endrede forutsetninger i forhold til bruk. På samme måte som for MOT-bruene vil klimaavtrykket samt etablerings- og driftskostnader bli kraftig redusert. Endringsforslagene beskrevet i foreliggende dokument gjelder for bruene ved Mørkoppdalen og Elgtråkka. Brua ved Mørkoppdalen søkes erstattet med standardisert løsning, men brua ved Elgtråkka videreføres som søylebru, men med redusert lengde. Nye Veier har hatt tett dialog med viltlag, kommune og fylkeskommune i forbindelse med utviklingen av nytt brukonsept. Et viktig innspill har vært ønske om økt høyde i deler av passasjen under brua. Håndskissen i figur 1 viser et konkret forslag til utforming som har kommet inn underveis i prosessen. Som et resultat av innspillet har brukonseptet blitt videreutviklet og terrenget er senket i en sone midt under brua. Bruløsningen som ligger til grunn for endringsforslagene for Nygård, Kloppemyr, Bråten, Kroktjenn og Mørkoppdalen bruer er vist i figur 2.
01.november 2017 Figur 1 Håndskisse som viser innspill til bruutforming Figur 2 MOT-bru med 28 meters bredde i bunn og seks til åtte meters frihøyde.
PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Vedtatt: 22.05.2014 Planident: 09062012-31 Mørkoppdalen bru Arendal kommune Planstaben Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endring: Mørkoppdalen er en markert dal som E18 krysser på tvers i en 3-spennsbro, med ca. 80 meters lengde og i ca. 8,5 meters høyde over terreng. Søyleavstanden under brua er ca. 30 meter. Brua ligger på kote 64 65. Ved Mørkoppdalen er det planlagt stor oppfylling av overskuddsmasse slik at en får slake vegfyllinger som tilpasses terrenget og et sikkert sideterreng som ikke krever vegrekkverk. Under regulert bru passerer en mindre bekk i rør. Passasjen under brua er særlig viktig for storvilt som trekker i Jorstad-Haslestadtrekket. I følge faunarapporten som ble utarbeidet i forbindelse med gjeldende reguleringsplan må brua ha en bredde i bunn på minst 20 meter for å kunne fungere som en tilfredsstillende viltpassasje. Regulert åpenhetsindeks er ca. 32, ikke 88 slik det er framgår av planbeskrivelsen til gjeldende plan. Figur 1 Oppriss av Mørkoppdalen bru slik den er regulert De automatisk fredete kulturminnene markert med stiplet linje på kartet i figur 5 er frigitt. Arealene innenfor planområdet er regulert til samferdsel og teknisk infrastruktur Kjøreveg, annen veggrunn- grøntareal og LNF. Det er regulert anleggs- og riggområde på deler av LNF-området. Brua er regulert i de to vertikalnivåene på grunnen (vertikalnivå 2) og over grunnen (vertikalnivå 3). Arealene under brua er regulert som annen veggrunn grøntareal. Reguleringsplanens bestemmelse viser til at disse arealene er en del av den grønne infrastrukturen på tvers av E18 som representerer en mulig trekkorridor for vilt. 1
Figur 2 Mørkoppdalen bru slik den fremstår i modell fra gjeldende reguleringsplan Figur 3 Utsnitt fra gjeldende plankart for vertikalnivå 2, på terreng til venstre og for vertikalnivå 3, over terreng til høyre. De røde linjene markerer den delen av planområdet som omfattes av endringsforslaget. På figuren til høyre markerer rød boks hvordan foreslått bru ligger sammenlignet med regulert bru. 2
MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Endringsdokument vedtatt: Planident: Kommunens saksnr.: Gjeldende plansituasjon etter endring Mørkoppdalen bru Arendal kommune, Planstaben Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon etter endring Ny bru er 28 meter lang, har en minste frihøyde på seks meter og blir liggende på tilsvarende kotehøyde som regulert bru. I en 14 meter bred sone, syv meter fra hver av murene under brua, skal det tilrettelegges for å senke terrenget med inntil to meter. I denne sonen vil man derfor få 8 meters frihøyde. Høydeøkningen vil sikre en stor lysåpning og god rommelighet under brua. Åpenhetsindeksen blir ca. 9,0. Inn mot passasjen skal det gjøres terrengtilpasninger som sikrer en inviterende adkomst for viltet. Skråningene forankres til tilgrensende terreng og arealet tilføres stedegne toppmasser av skogsjord. Det skal legges til rette for naturlig revegetering av disse arealene slik at de på sikt glir naturlig inn som en del av landskapet. Det tilsås og tilrettelegges for etablering av «viltåker» inn mot passasjen. Viltfaglig kompetanse skal benyttes i forbindelse tilrettelegging av terreng og tilsåing/ revegetering. Overvann fra vegen vil kunne føres inn under brua for å tilrettelegge for vegetasjonsinnvandring dersom tiltaket støttes av den viltfaglige kompetansen. Bekk i rør videreføres med dimensjon Ø1200 i henhold til gjeldende reguleringsplan. Bekken legges i bunnen av dalen på utløpssiden og løftes i henhold til eksisterende terreng på innløpssiden, hvor sideterrenget løftes i forbindelse med tilpasning til ny traktorveg. Inn- og utløp tilpasses med stablet steinmur ut til terreng. Bekkeløp i forlengelse av inn- og utløp erosjonssikres og tilpasses eksisterende bekkeløp. Vegfylling mot vest, under bru, ligger avrettet slakt ut på sideterreng. Vegfylling mot øst, under bru, har stor høydeforskjell ned i bunn dal, men kort avstand inn til sideterreng i dalsidene. Da brua kortes inn i begge ender vil det bli mindre endringer i skråningsutslagene, men nye skråningsutslag vil holde seg innenfor areal som i dag er regulert til annen veggrunn. Endringsforslaget utløser ikke behov for formålsendringer utover at regulert bru/ kjøreveg i vertikalnivå 3 delvis erstattes med kjøreveg i vertikalnivå 2. 3
Figur 4 Oppriss av foreslått bruløsning Figur 5 Illustrasjon av foreslått løsning slik det vil se ut etter at ny vegetasjon har etablert seg. Bildet viser samme tilnærmet samme ståsted som bildet av regulert situasjon. 4
Figur 6 C0305 Profiltegning som sammenligner regulert og ny situasjon. Rød og oransje linje viser regulert høyde og ny høyde på vegen. Der de er sammenfallende har det ikke blitt gjort høydemessige endringer. Endring av reguleringsplanens plankart Figur 7 Endret plankart for vertikalnivå 2 og 3, på terreng og over terreng. Endringer i reguleringsplanens bestemmelser Det foreslås ikke endringer i reguleringsplanens bestemmelser. 5
Konsekvenser av endringen: Klimagassutslipp Betongproduksjon er en vesentlig bidragsyter til utslipp av klimagasser. Ved å korte ned brulengdene vil man oppnå en markant reduksjon i klimagassutslippene knyttet til byggeprosjektet. Foreslått bru ved Mørkoppdalen er vesentlig mindre betongkrevende enn regulert bru. Drift, vedlikehold og etableringskostnader Samferdselskonstruksjoner er store kostnadsdrivere både i forhold til etablering og drift/vedlikehold. Ved å redusere omfanget av konstruksjonene vil man få store økonomiske besparelser og sikre en mer fornuftig bruk av felleskapets midler. Landskapsbilde Ved Mørkoppdalen ligger E18 på en stor fylling gjennom landskapet. Terrengdraget går under brua på tvers av vegfyllingen. I regulert løsning er brua 80 m lang, og med en høyde under brua på ca. 9 m. Brua er skråstilt i forhold til E18. Skråstillingen har retning etter terrenget under brua. Konstruksjonen har to sett skråstilte søyler. Terrenget under brua har helning 1:2. I nytt forslag er brua forkortet til en lengde på 28 m, og høyden under brua er 6-8 meter. Brua ligger vinkelrett på E18, dvs. ikke i retning med dalen. Under brua er søylene erstattet av tosidige murer som går helt opp til underkant bru. Resultatet blir en rektangulær lysåpning. Høyde overkant veg er lik i regulert og nytt forslag. Endringen av frihøyden under brua vil variere mellom ca. 0 meter og 2,5 meter. Da høydeendringen i det tilrettelagte «tråkket» er tilnærmet uendret vil stigningsforholdet bli stort sett likt som i regulert løsning. Ny løsning gir større fyllinger grunnet kortere bru og mindre lysåpning. Terreng på siden av brukonstruksjonene tilpasses eksisterende terreng innenfor formålsgrensen. Vegfylling og terreng inntil konstruksjonen dekkes med toppmasser fra stedet og vegetasjon reetableres etter prinsipp for naturlig revegetering. Støy Ny bru blir liggende i samme høyde som i regulert situasjon og de støymessige konsekvensene vil bli tilsvarende som for regulert situasjon. Det er ikke bebyggelse i nærheten av Mørkoppdalen bru. Støykart utarbeidet i forbindelse med gjeldende reguleringsplan viser at støyutbredelsen begrenses til et område relativt tett på vegen grunnet terrenget på stedet. Gul støysone slutter flere hundre meter fra boligbebyggelsen i øst. Mot vest ligger bebyggelsen skjermet av Skifjell og Grisebakken. Figur 8 Støykart som viser regulert situasjon 6
Faunapassasje og naturmiljø Under brua tilrettelegges det for viltundergang, landbruksveg og turveg. Ny åpenhetsindeks blir 9 og den sammenhengende passasjebredden vil bli 28 meter. Vesentlig større enn de 20 meterne som anbefales i faunarapporten, men ca. to meter mindre enn i regulert løsning. Det har blitt gjennomført en viltfaglig vurdering av endringsforslaget og det konkluderes med at foreslått utforming vil gi gode passasjemuligheter for vilt. Terrengbearbeidelse i henhold til viltets premisser og naturlig revegetering ved bruk av stedlige toppmasser ligger inne i planforslaget og vil sikre en god tilknytning mot det naturlige terrenget og vegetasjonen utenfor vegområdet. Det skal også etableres «viltåker» i en sone som skal bidra til å trekke viltet mot passasjen. Tiltakene skal gjøres i samarbeid med viltfaglig kompetanse. Bekkeløsningen under brua er en videreføring av løsningene som ligger inne i gjeldende reguleringsplan og endringsforslaget gir således igjen konsekvenser for bekken. Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 er godt da strekningen ble kartlagt i forbindelse med konsekvensutredning av gjeldende reguleringsplan og at det ikke er behov for supplerende undersøkelser jf. 9. Forslaget gir ikke konsekvenser for kartlagte naturverdier. Endringene som følger av planforslaget gir kun mindre konsekvenser for skråningsutslagene som holdes innenfor areal som allerede er regulert til annen veggrunn. Belastningen på økosystemet vil være lik som i regulert situasjon jf. 10. Tiltak for å hindre miljøforringelse ligger inne i ytre miljøplan som er gjeldende for arbeid på vegen jf. 11. Planen sikrer også miljøforsvarlige metoder for anleggsgjennomføring jf. 12. Kulturmiljø Kulturminnene innenfor planområdet er frigitt i forbindelse med gjeldende reguleringsplan. Alle de foreslåtte endringene vil komme innenfor areal som allerede er regulert til annen veggrunn og gir ikke konsekvenser for kulturminner/ kulturmiljø. Skulle det under arbeidets gang oppdages gjenstander eller andre spor fra eldre tid, skal arbeidet stanses og melding sendes umiddelbart til Aust-Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. 7
L N=1060700 11/5 #2 176 199 11/1 #2 #2 176 199 176 196 N=1060700 o_skv #1 #2 176 197 o_skv N=1060600 11/11 #2 171 073 o_skv o_svg L N=1060600 Reguleringsplan PBL 2008 12-5. Nr. 2 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV SVG Kjøreveg (2011) Annen veggrunn - grøntareal (2019) 12-5. Nr. 5 - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift L Vertikalnivå 3 (over grunnen) LNF (5100) Ø=121000 TEGNFORKLARING M=1:500 m (A1) og 1:1000 (A3) Linjesymbol RpGrense RpFormålGrense RpBestemmelseGrense Bru (1252) 11/9 12-7 - Bestemmelseområder #2 #1 Frigitte kulturminnelokaliteter (6) Midlertidig anlegg- og riggområde (91) Kartopplysninger Kilde for basiskart: Dato for basiskart: Koordinatsystem: Høydegrunnlag: FKB 21.12.2016 EUREF89 NTM Sone 8 NN2000 Mindre reguleringsendring for: Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk: 1:500 m (A1) og 1:1000 (A3) N #1 ARENDAL KOMMUNE DETALJREGULERING FOR E18 TVEDESTRAND ARENDAL Nasjonal arealplanid: 09062012-31 N=1060500 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Nabovarsel / høring Administrativt vedtak Plankart datert Bestemmelser datert 24.2.2016 15.4.2016 Ø=120900 Ø=121000 Ø=121100 Det bekreftes at plankartet er i samsvar med fullmaktsvedtak Utarbeidet av Saksnr Rev. dato Plansjef 17.10.2017
PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Vedtatt: 22.05.2014 Planident: 09062012-31 Elgtråkka bru Arendal kommune Planstaben Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endringen: I gjeldende reguleringsplan er det planlagt ny fylkesveg mellom E18 på Longum og Krøgenes. Fylkesvegen er planlagt som standardklasse H1 med vegbredde på 8,5 meter. Vegen er regulert med 9 meters bredde. På vestsiden og parallelt med vegen bygges det gang- og sykkelveg med en bredde på 4,5 m. Nord og sør for brua er gang- og sykkelvegen adskilt fra fylkesvegen med en grøft på 3 meter. Fylkesvegen går i bru over Elgtråkka. Brua er regulert med 135 meters lengde og ligger i en kotehøyde på 39 44 moh. Terrenget ligger ca. 10 meter under planlagt veg. Regulert bru har fem søyler og seks spenn. Valget av bru fremfor fylling ble gjort for å begrense terrenginngrepet og for å spare de viktige landskapselementene for inngrep. Mjåvannsbekken renner åpent under brua og det tilrettelegges for driftsveg og turveg. Turvegen knytter seg til Østkantløypa og det store turvegnettet vest for fylkesvegen. Elgtråkka bru er ikke definert som viltpassasje i gjeldende plan. Det er ikke planlagt viltgjerder på fylkesvegen og viltet kan derfor krysse fritt, både under brua og ellers langs veglinjen. Figur 1: Oppriss av Elgtråkka bru slik den er regulert Siden reguleringsplanen for E18 Tvedestrand Arendal ble vedtatt i 22.05.2014 har det skjedd flere reguleringsmessige endringer i området. I mars 2015 ble det vedtatt en områdereguleringsplan for Heftingsdalen næringsområde. Reguleringsplanen medfører at flere av turstiene som går på østsiden av fylkesvegen har mistet målpunkt. Reguleringsplan for turveier i Arendal bymark øst omfatter arealer vest for fylkesvegen. Planen lå ute til offentlig ettersyn sommeren 2017. Planområdet er regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg og annen veggrunn. Utenfor området som skal benyttes til vegformål er det regulert LNF- område. Deler av LNF-området kan benyttes til anleggs- og riggområde. Automatisk fredet kulturminne ID170350 ligger rett utenfor planområdet og er frigitt. Bolighus og ruin etter uthus på Øvre Stea er SEFRAK registrert. Ny VA-teknisk infrastruktur skal etableres i området. Ny vannledning skal føres under Mjåvannsbekken og videre til ny kommunal pumpestasjon vest for Elgtråkka bru. Under Elgtråkka skal eksisterende gassledning legges om. Tiltakene skal gjennomføres uten konsekvenser for Mjåvannsbekken. 1
Gjeldende reguleringsplankart Figur 1: Utsnitt fra gjeldende plankart for vertikalnivå 2, på terreng til venstre og for vertikalnivå 3, over terreng til høyre. De røde linjene markerer den delen av planområdet som omfattes av endringsforslaget. På figuren til høyre markerer rød boks hvordan foreslått bru ligger sammenlignet med regulert bru. 2
MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Reguleringsplan for E18 Tvedestrand - Arendal Endringsdokument vedtatt: Planident: Kommunens saksnr.: Gjeldende plansituasjon etter endring ELGTRÅKKA bru Gjeldende plansituasjon etter endring Arendal kommune, Planstaben Kart ikke i målestokk Endringen består i: Ny bru er prosjektert med en totallengde på 57 meter og den får en største høyde til terreng på ca. 10 meter der den krysser bekken. Brua ligger høydemessig tilnærmet likt som regulert bru, men den kortes ned i begge ender. Rett syd for brua er det lagt inn stopplomme på østsiden av vegen. Mjåvannsbekken som krysser under brua skal ivaretas på samme måte som i regulert situasjon, men reguleres til «bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone V». Det vil si at det ikke skal gjøres inngrep i bekken og at det tas hensyn til bekkens kantsoner. Turveg og traktorveg under brua videreføres i henhold til gjeldende plan. Vegen er noe sideforskjøvet mot øst og plangrensen i endringsforslaget er satt der ny og regulert veglinje sammenfaller. Endringene gir ikke endra forhold for foreslåtte turveger i reguleringsplan for «Turveier i Arendal bymark øst» slik de er vist i høringsforslaget. Reguleringsmessig innebærer endringene hovedsakelig at to nært beslektede reguleringsformål "Kjøreveg" og "Annen veggrunn grøntareal" forskyves/justeres seg imellom. Endringen innebærer også en reduksjon av reguleringsgrensen for vertikalnivå 3 (over bakken). Figur 2: Oppriss av foreslått bru på Elgtråkka 3
Figur 4: Visualiseringer av ny bruløsning ved Elgtråkka 4
Endring i reguleringsplanens plankart: Figur 5 Endret plankart for vertikalnivå 2 og 3, på grunnen og over grunnen. Endring i reguleringsplanens bestemmelser: Endringen gir ingen konsekvenser for vedtatte reguleringsbestemmelser. Konsekvenser av endringen Klimagassutslipp Betongproduksjon er en vesentlig bidragsyter til utslipp av klimagassutslipp. Ved å korte ned brulengdene vil man oppnå en reduksjon i klimagassutslippene knyttet til byggeprosjektet. Foreslått bru ved Elgtråkka er vesentlig mindre betongkrevende enn regulert bru og klimagassutslippene knyttet til bruk av betong vil kunne mer enn halveres. Drift, vedlikehold og etableringskostnader Samferdselskonstruksjoner er store kostnadsdrivere både i forhold til etablering og drift/ vedlikehold. Ved å redusere omfanget av konstruksjonene vil man få store økonomiske besparelser og sikre en mer fornuftig bruk av felleskapets midler. Landskapsbilde I planbeskrivelsen til gjeldende reguleringsplan beskrives viktigheten av å velge lang bru fremfor lengre fyllinger for å ivareta viktige lanskapsformasjoner. Brua går over et daldrag med bekk og skogsveg i et skogkledd område. Konstruksjonen vil være noe eksponert for omgivelsene og gi en fjernvirkning fra områdene rundt daldraget. Regulert løsning er en bru med 5 søylepar med lengde 135 m. Høyde under brua er på mellom 9 til 11 meter. Terrenget skrås opp mot brukarene. I nytt forslag beholder brua søylene men disse er redusert til to søylepar og brulengden er redusert til 57 meter. Brua kortes altså ned med ca. 78 meter. Dette gir større fyllinger mot eksisterende terreng på siden av brua. Dette gjelder særlig på nordsiden der opprinnelig fylling forlenges, mens på sørsiden erstattes den laveste delen av brua med en mindre fylling. I regulert løsning spenner brua over to armer av terrengdraget. Ved forkortning av brua blir det kun hoveddraget som får bru og den ene armen av terrengdraget fylles igjen. 5
Ny løsning gir en smalere passasje under konstruksjonen. Tilbakefyllinger inntil konstruksjon tilpasses eksisterende terreng innenfor formålsgrensen. Vegfylling og terreng inntil konstruksjonen dekkes med toppmasser fra stedet og vegetasjon reetableres etter prinsipp for naturlig revegetering. Støy Forslaget medfører bare en forkorting av brua og veien blir liggende i samme høyde og med lik horisontalkurvatur som i regulert situasjon. Støyskjermingen som ligger til grunn for gjeldende regulering videreføres og støyutbredelsen vil være tilsvarende som for regulert løsning. Bolighuset rett øst for fylkesveien på Øvre Stea vil fremdeles ligge i gul støysone i ny situasjon. Bolighuset har for øvrig stått ubebodd i lang tid. Figur 3 Støykart som viser regulert løsning. Kartet viser at bolighuset på Øvre Stea ligger utsatt til. Faunapassasje/naturmiljø Faunarapporten sier følgende om området som ligger i tilknytning til Elgtråkka: «ifølge lokale informanter er det lite elg pga. stor menneskelig ferdsel. Her foreligger også diverse utbyggingsplaner, noe som gjør at arealet på sikt vil bli enda mindre egnet for storvilt. Rådyrbestanden er derimot høy også i bymarka. Rådyret er mer tilpasningsdyktig til menneskelig aktivitet enn elgen». Brua er ikke regulert som viltpassasje og viltet kan krysse fritt over fylkesvegen da det ikke er planlagt viltgjerder. Endringsforslaget vil ikke gi konsekvenser for faunapassasje på kryss av fylkesvegen. Elgtråkka bru krysser Mjåvannsbekken som er viktig for sjøørreten. Bekken skal renne fritt under foreslått bru og det skal ikke gjøres tiltak i vannstrengen eller i kantsonene. Det foreslås å regulere bekken til «bruk og vern av sjø og vassdrag V» og hensynet til bekken blir derfor forsterket og formalisert som følge av endringsforslaget. Forholdet til naturmangfoldloven 8-12 Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 er godt da strekningen ble kartlagt i forbindelse med konsekvensutredning av gjeldende reguleringsplan og at det ikke er behov for supplerende undersøkelser jf. 9. Forslaget gir ikke konsekvenser for kartlagte naturverdier. Endringene som følger av planforslaget gir kun mindre konsekvenser for skråningsutslagene som holdes innenfor areal som allerede er regulert til annen veggrunn. Belastningen på økosystemet vil være lik som i regulert situasjon jf. 10. Tiltak for å hindre miljøforringelse ligger inne i ytre miljøplan som er gjeldende for arbeid på vegen jf. 11. Planen sikrer også miljøforsvarlige metoder for anleggsgjennomføring jf. 12. Kulturmiljø Fylkesvegen får tilsvarende linjeføring som i regulert situasjon og endringen gir ikke konsekvenser for den SEFRAK- registrerte bebyggelsen på Øvre Stea eller andre kulturminner. 6
N=1055200 22/4 N=1055100 #1 21/1 o_sgs o_skv L o_svg o_skv o_sgs L N=1055000 N=1055000 V 510/9 #1 510/2 #1 o_ S o_ GS SK V Ø=117700 L N=1054900 Vertikalnivå 3 (over grunnen) M=1:500 m (A1) og 1:1000 (A3) TEGNFORKLARING Reguleringsplan PBL 2008 Linjesymbol RpGrense 510/2 RpFormålGrense teknisk infrastruktur L SKV Kjøreveg (2011) SGS Gang-/sykkelveg (2015) SVG Annen veggrunn - grøntareal (2019) RpBestemmelseGrense Regulert støyskjerm (1227) Bru (1252) N=1054800 509/9 L LNF (5100) V Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6001) #1 Midlertidig anlegg- og riggområde (91) 510/2 509/71-75 Kartopplysninger N=1054700 Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 21.12.2016 Koordinatsystem: EUREF89 NTM Sone 8 Høydegrunnlag: NN2000 N Ekvidistanse 1m Kartmålestokk: 1:1000 m (A1) og 1:2000 (A3) Mindre reguleringsendring for: ARENDAL KOMMUNE DETALJREGULERING FOR E18 TVEDESTRAND ARENDAL Nasjonal arealplanid: 09062012-31 509/66 Saksbehandling i følge plan- og bygningsloven Administrativt vedtak Nabovarsel / høring 510/10 Plankart datert Bestemmelser datert 24.2.2016 15.4.2016 Utarbeidet av Saksnr Ø=118000 Ø=117900 Ø=117800 Ø=117700 Ø=117600 Ø=117500 Ø=117400 Rev. dato Det bekreftes at plankartet er i samsvar med fullmaktsvedtak Plansjef 20.10.2017
01.november 2017 Sumvirkninger av planendinger på E18 Tvedestrand-Arendal Beskrivelsen av sumvirkningene gjelder følgende planendringer : Nygård ( i Tvedestrand kommune ) Kloppemyr ( i Tvedestrand kommune ) Bråten ( i Tvedestrand kommune ) Kroktjenn ( i Tvedestrand kommune ) Mørkoppdalen ( i Arendal kommune ) Elgtråkka ( i Arendal kommune ) I forbindelse med at det er planlagt endringer på flere av bruene i Tvedestrand og Arendal har det i tråd med kommunenes og Fylkesmannens anbefaling gjort en vurdering av alle endringenes samlede konsekvenser. Kart som viser alle planlagte, fullførte og avviste reguleringsforslag følger som vedlegg. Klimagassutslipp Betongproduksjon er en vesentlig bidragsyter til utslipp av klimagassutslipp. Ved å korte ned brulengdene vil man oppnå en stor reduksjon i klimagassutslippene knyttet til byggeprosjektet. Drift, vedlikehold og etableringskostnader Samferdselskonstruksjoner er store kostnadsdrivere både i forhold til etablering og drift/ vedlikehold. Ved å redusere omfanget av konstruksjonene vil man få store økonomiske besparelser og sikre en mer fornuftig bruk av felleskapets midler. Endringsforslagene gjelder både bruer på fylkesveg og på Europaveg. Reduserte drifts- og vedlikeholdskostnader vil frigjøre midler til andre viktige samfunnstiltak. Landskap De syv bruene som søkes omregulert er i utgangspunktet forskjellige fra hverandre med hensyn til lengde, utforming og plassering i terrenget. I endringsforslagene søkes alle bruer med unntak av Elgtråkka erstattet med en standardisert bruløsning. Bruk av standardløsning medfører at foreslåtte bruer blir mindre stedstilpasset sammenlignet med bruene som er regulert. Det generelle inntrykket er at den nye løsningen for bruene gir en mindre lysåpning enn den regulerte. Dette skyldes i hovedsak det uvanlige lysåpningsprofilet som er helt rektangulært, dvs. sidevegger på begge sider som går helt opp til brutaket. I regulert løsning skrår terrenget opp mot brukarene. I forslag til ny løsning ligger alle bruene rett på E18. I regulert løsning er bruene i større grad orientert med retning som forholder seg til omliggende terreng. I sum vurderes dette til at regulert løsning er mest tilpasset sitt lokale område, mens forslag til ny regulering lar E18 være førende for brukonstruksjonene og terrenget under og rundt dem. Støy Det er generelt lite bebyggelse i nærheten av bruene som er planlagt endret og det er kun ved Elgtråkka at det ligger bebyggelse med støyfølsomme bruksformål. Endringsforslagene vil ikke gi konsekvenser for støyfølsom bebyggelse, men vil kunne gi mindre endringer i
01.november 2017 støyforholdene ved Vennevann og ved Kroktjenn der veglinjen heves noe. Endringene ved Vennevann er dokumentert i forbindelse med omregulering av Grendstølkrysset. De støytiltakene som ble ansett som nødvendige i forbindelse med hevingen av krysset ble tatt inn i reguleringsendringen. For øvrig videreføres alle støybegrensende tiltak i gjeldende reguleringsplan. Ved Elgtråkka videreføres støyskjerming som i regulert situasjon og det blir støyskjerming både på brua og i området der brua erstattes med fylling. Eksisterende bolighus (fraflyttet) ved Øvre Stea vil fremdeles ligge i gul støysone etter endringen. Faunapassasjer: En gjennomgang av forslag til endelig plan for faunapassasjene viser at alle de foreslåtte MOT-bruene er utvidet til fullt tverrsnitt på 28x6 meter og med ytterligere frihøyde på to meter innenfor en 14 meter bred sone under midten av brua. Åpenhetsindeksen vil bli på ca. 9,0, hvilket er vesentlig større enn den anbefalte indeksen på 2,4. Terrenget under Årdalen bru blir tilrettelagt med bedret fremkommelighet for hjortevilt på begge sider av fylkesvegen. Sagene bru vil ikke bli nedskalert, men bygget som i opprinnelig regulert løsning, mens Træfjelltunnelen bygges som opprinnelig planlagt og overflødiggjør behovet for en erstattende viltovergang. Med introduksjon av Storemyr viltovergang og oppgradert Alvekjerr kulvert er også avstanden mellom faunapassasjene ytterligere redusert ved Bråten og Årdalen. Med 13 sannsynligvis funksjonelle faunapassasjer for hjortevilt, minst 3 mindre kulverter for rådyr og andre mindre pattedyr samt flere stikkrenner som kan forventes å ha funksjon som barrierebrytere for mindre dyr, vurderes omfanget av barrierebrytere å være på et akseptabelt og forsvarlig nivå. Det påpekes at disse positive tiltakene ikke endrer behovet for grundig arbeid med faunapassasjenes sidearealer. Elgtråkka bru er ikke angitt som faunapassasje i gjeldende reguleringsplan, men viltet vil kunne krysse fritt både over og under fylkesvegen der fordi det ikke skal etableres viltgjerder. Naturmiljø Alle foreslåtte endringer skal gjennomføres innenfor arealer som allerede er regulert til annen veggrunn. Hevingen av Grendstølkrysset med påfølgende heving av veglinja sydover gir derfor ikke konsekvenser for det viktige skogsområdet ved Vennevann vest. Det gjør heller ikke foreslåtte endringer av brua ved Kloppemyr som ligger med god avstand til de verdifulle områdene ved Vennevann vest og Vålevann. Endringsforslaget gir ikke konsekvenser utenfor areal som allerede er regulert til vegformål og påvirker ikke verneområdene eller andre kartlagte naturverdier i området. Bekkene ved Kroktjenn og ved Mørkoppdalen legges i rør i henhold til gjeldende reguleringsplan. Økte fyllinger ved Kroktjenn holdes unna selve vannet. Ved Elgtråkka vil Mjåvannsbekken krysse under brua i sin naturlige trasé slik som i gjeldende reguleringspla. Regulering av Mjåvannsbekken til bruk og vern av sjø og vassdrag vil bidra til å forsterke hensynet til bekken. Endringsforslagene gir ikke konsekvenser for naturmiljøet på strekningen. Kulturmiljø Forslagene gir ikke endringer som påvirker kulturverdier ved de respektive planområdene. Nye skråningsutslag kommer ikke i konflikt med de automatisk fredete kulturminnene ved Bråten og Kroktjenn og kortere bru på Elgtråkka vil ikke påvirke den SEFRAK registrerte bebyggelsen ved Øvre Stea.
NOTAT Oppdragsgiver: AF Anlegg Oppdragsnr.: 5168070 Dokumentnr.: NO-RIM-02 Versjon: C01 Til: Fra: AF Anlegg v/ Jens Arne Gaupset Norconsult v/ Torgeir Isdahl Dato 2017-09-11 E18 Tvedestrand - Arendal - Viltfaglig vurdering av endelige planer Innledning og bakgrunn I forbindelse med totalentreprisen E18 Tvedestrand-Arendal er det etter reguleringsplanfasen gjort flere mindre endringer i de tekniske planene. Etter vedtatt reguleringsplan ble utbyggingsprosjektet overtatt av Nye Veier og det ble iverksatt en optimaliseringsrunde av teknisk plan, blant annet med et mål om å redusere utbyggingskostnader og bruk av prefabrikkerte bruer. Dette gjorde at flere av bruene fra reguleringsplanfasen ble nedskalert med kortere og til dels lavere spenn. Norconsult ble våren 2017 bedt om å gjøre en vurdering av de justerte planene, og kom i den forbindelse med flere konkrete anbefalinger om tiltak som kunne gjennomføres for å bedre de planlagte faunapassasjenes funksjonalitet. Flere av disse anbefalingene har blitt innarbeidet i dagens foreliggende plan. Norconsult er nå derfor bedt om å gjøre en ny overordnet vurdering av hvordan disse endringene, samt andre endringer som har fulgt av kommunal planbehandling og Nye Veiers egne justeringer, har påvirket tiltakets antatte konsekvenser for hjorteviltet. For bakgrunnsinformasjon om hjorteviltbestandene i området, trekkforhold og bakgrunnsstoff om barriereeffekter og retningslinjer for faunapassasjer henvises det til henholdsvis Fauns E18 Tvedestrand-Arendal, vurdering av faunapassasjer (2013) og Norconsults E18 Tvedestrand-Arendal, vurdering av justerte planer (2017). Beskrivelse og vurdering av endringer med betydning for hjortevilt Det er flere endringer i dagens foreliggende plan sett i forhold til planene som ble vurdert våren 2017 hvorav samtlige vurderes til å være til det bedre for hjorteviltet: Utvidelse av alle MOT-bruer til åpning 28x6 meter Prosjektet har nå besluttet å anlegge alle MOT-bruer med åpning 28x6 meter. I opprinnelig forslag til løsning med MOT-bruer ble de antatt viktigste faunapassasjene planlagt med dimensjonene 20x6 meter, mens antatt mindre viktige passasjer ble planlagt med bredde 15 meter. Dette var i strid med Fauns anbefaling i rapporten fra 2013 hvor 25 meters bredde ble oppgitt som en minste anbefalte grense for de viktige faunapassasjene Kloppmyr og Bråten. For Kroktjenn ble det anbefalt en bredere undergang, men dette berodde på at det den gang var ment å ha et åpent vann under brua. Det var foreslått en passasje på 10-15 meter på hver side av vannet. Denne evja er nå fylt igjen og behovet for åpning under brua antas å være tilsvarende Kloppmyr og Bråten. Også i Norconsults rapport ble det anbefalt å utvide disse tre faunapassasjene. I et nyttekostnadsperspektiv ble en moderat utvidelse av disse, til tross for at de allerede lå godt over anbefalt retningslinje for åpenhetsindeks, sett på som et tiltak som sannsynligvis ville gi en god gevinst målt i funksjonalitet. I vegvesenets egen håndbok om faunapassasjer, V134 Veger og dyreliv (2005), blir en åpningsindeks på 1,5 vurdert som å være et minimum for funksjonelle faunapassasjer. Senere års forskning har vist at dette er vel knapt, og en vanlig standard i dag er en åpenhetsindeks for storviltunderganger på minimum 2,4. Med bredde på 28 meter vil de foreslåtte MOT-bruene ha en åpningsindeks på hele 8,0. Med dette imøtekommes også anbefalingen fra Fauns rapport fra 2013 om en minste anbefalte bredde på 25 meter. c:\users\jens.gaupset\documents\e18 tvedestrand - arendal\viltfaglige vurderinger\e18 tvedestrand - arendal vurdering av endelige planer v4, 11.09.17 (rev).docx viltfaglig 2017-09-10 Side 1 av 6
NOTAT Oppdragsgiver: AF Anlegg Oppdragsnr.: 5168070 Dokumentnr.: NO-RIM-02 Versjon: C01 Norconsult vurderer følgelig prosjektets beslutning om å utvide samtlige MOT-bruer som godt nytt for hjorteviltet. All erfaring tilsier at "større er bedre" ved konstruksjon av faunapassasjer og en utvidelse av lysåpning vil trolig være særlig effektive på disse bruene som i utgangspunktet hadde relativt moderate lysåpninger. Figur 1. Foreslått skisse av MOT-bru med 28 meters bredde og 6 meters høyde. Tabell 1. Opprinnelige og nye foreslåtte dimensjoner for MOT-bruene i prosjektet. Navn på viltpassasje Opprinnelig plan Indeks Ny løsning Ny indeks Vennevann bru 15x6 l= 21 4,3 28x6 l=21 8,0 Kloppemyr bru 20x6 l=21 5,7 28x6 l=21 8,0 Bråten bru 20x6 l=21 5,7 28x6 l=21 8,0 Kroktjenn bru 15x6 l=21 4,3 28x6 l=21 8,0 Mørkoppdalen bru 20x6 l=21 5,7 28x6 l=21 8,0 Nygård 15x5 l=14,5 5,2 28x6 l=21 8,0 Det presiseres likevel med den største tydelighet at utvidelsen av MOT-bruene ikke på noen måte erstatter behovet for grundig arbeid med terrengforming, beplantning, gjerdeplassering samt bevaring og eventuell skjøtsel av tilgrensende skog. En grundig bearbeidelse av sideterrenget, med arrondering av terrenget på en måte som leder dyrene fint mot undergangene, kan være vel så viktig som utelukkende fokus på dimensjoner og lysåpningsindekser. I tilfeller hvor terrenget muliggjør ekstra frihøyde under bruene bør også dette vurderes for det nye brukonseptet. Øvrige forhold knyttet opp til viltpassasjer I prosessen med justering av Årdalen bru ble en oppskalering av Alvekjerr kulvert til mulig fullskala faunapassasje for hjortevilt innarbeidet i foreslått reguleringsplan. Denne ble opprinnelig foreslått som en kulvert på 5x4 meter, men vil nå altså bygges med en lysåpningsindeks på 2,4. Dette vil etter gjeldende standarder være tilstrekkelig til å ha en funksjon også for større hjortevilt som elg og hjort og kan slik sett regnes som et verdig supplement til de øvrige 13 fullskala faunapassasjene. c:\users\jens.gaupset\documents\e18 tvedestrand - arendal\viltfaglige vurderinger\e18 tvedestrand - arendal vurdering av endelige planer v4, 11.09.17 (rev).docx viltfaglig 2017-09-10 Side 2 av 6
NOTAT Oppdragsgiver: AF Anlegg Oppdragsnr.: 5168070 Dokumentnr.: NO-RIM-02 Versjon: C01 I prosessen med å skalere ned Kroktjenn bru ble det i prosjektets tidlig fase (før Nye Veier overtok) etter lokale ønsker introdusert en viltovergang på Storemyr for å supplere Kroktjenn. Det er denne kombinasjonen som er regulert i dag. Opprettholdelsen av Træfjelltunnelen Forslaget om å erstatte Træfjell tunnel med en åpen skjæring med en viltovergang ble avvist i den kommunale planbehandlingen. Norconsult var i forrige runde ikke udelt negativ til at en konstruert viltovergang med tilstrekkelig bredde kunne fungere tilfredsstillende, men vurderer opprettholdelsen av den opprinnelige planen med tunnel som positiv. Tunnel med faunapassasje på naturlig terreng vil i de fleste løsninger være den beste løsningen og man unngår usikkerheter knyttet til vellykket revegetering og eventuelle utfordringer knyttet til samlokalisering med tursti og traktorveg. Tiltak for rådyr, småvilt og mindre pattedyr Kulverter I tillegg til de 13 faunapassasjene som er dimensjonert for å ha funksjon for hjortevilt, er det flere konstruksjoner som kan fungere som passasjer for mindre dyr spredt langs linja. Det er planlagt flere kulverter tilknyttet driftsveger for landbruk og andre formål. De viktigste antas å være Heftingdalen (5x5 meter) og Mørland (4x3 meter). Disse vil normalt være for små til å ha noen funksjon for elg og hjort, men rådyr, som ofte er tøffere i møtet med menneskelige installasjoner, vil kunne benytte disse undergangene. Andre mindre dyr, som for eksempel rev og grevling, vil også kunne ha nytte av disse kulvertene. Ved Lyngfjell vil det etableres en stor kulvert på 8x5 meter, men her skal fylkesveg 140 igjennom. Slike kulverter for kryssende veger finnes også ved Grendestøl og Bjørnsfjell. Det er usikkert hvilken funksjon disse vegkulvertene vil ha, men det kan ikke utelukkes at de benyttes av vilt i perioder med lite trafikk på nettene. Øvrige mindre passasjer I tillegg til de 13-14 fullskala faunapassasjene og kulvertene for rådyr og annet småvilt, er det planlagt en rekke stikkrenner og bekkekulverter under veganlegget i forbindelse med VA og overvannshåndtering. Disse vil typisk ha en diameter på 60-120 cm og vil i mange tilfeller kunne fungere som passasjemuligheter for dyr som oter, rev, hare, grevling, amfibier og smågnagere. En sortering av alle stikkrenner som går under vegen på denne delstrekningen, viser at i overkant av 20 slike konstruksjoner er planlagt på strekningen, spredt over det meste av traseen. Da det ikke foreligger konkrete data for hvor de viktigste bevegelseslinjene for disse artene faktisk går, har ikke vilthensyn vært avgjørende for plasseringen av kulvertene. Man vet derimot at de viktigste trekkveiene for dyrene er i dalsøkk, forsenkninger og naturlige bekkedrag hvor vegetasjonen ofte er frodig og sikrer dyrene skjul og dekning. Dette sammenfaller i stor grad med stedene hvor det har vært nødvendig å etablere stikkrenner og kulverter for å håndtere overvann og naturlige bekker og sig. Som for de større faunapassasjene vil utformingen av åpningene og sideareal til disse være av stor betydning for hvorvidt stikkrennene vil ha en funksjon for vilt. Det kan også være nødvendig å gjøre tilpasninger inne i rørene for å sikre en best mulig funksjon. Dette er i så fall grep som må gjøres i samarbeid med viltfaglig kompetanse i forbindelse med anleggsarbeidet. Tabell 2. En gjennomgang av alle stikkrenner som er planlagt under E18 Tvedestrand-Arendal med diameter over 60 cm viser at 22 stikkrenner og kulverter kan forventes å ha funksjon som passasje for mindre dyr og amfibier. Nr Sted Profil Dimensjon Lengde Kommentar c:\users\jens.gaupset\documents\e18 tvedestrand - arendal\viltfaglige vurderinger\e18 tvedestrand - arendal vurdering av endelige planer v4, 11.09.17 (rev).docx viltfaglig 2017-09-10 Side 3 av 6
NOTAT Oppdragsgiver: AF Anlegg Oppdragsnr.: 5168070 Dokumentnr.: NO-RIM-02 Versjon: C01 2 Nygård øst 4 200 800 130 Tilpasset terreng i øst og fyllingsfot i vest. 3 Vennevannsliene 5 400 800 70 Tilpasset fyllingsfot. Bekkeløp tilpasses eksisterende terreng. 4 Heftedalen nord 5 750 650 43,8 Innløp kontrolleres mot eksisterende terreng. 5 Heftedalen 5880 1200 88,6 Etableres ift data fra AF 11 Alvekjerr nord 9320 600 71,7 Utformes som åpent bekkeløp? 12 Alvekjerr 9470 800 143,7 Tilpasset scannet terreng. 13 Kroktjenn nord 11520 600 61,9 Tilpasset fyllingsfot. 14 Kroktjenn 11840 1200 115 Ivaretar eventuell fiskevandring. 15 Mørkoppdalen nord 13245 600 97,4 16 Mørkoppdalen 13565 1000 Tilpasset av AF på stedet. 17 Mørkoppdalen syd 13815 600 42,6 18 Hørdalen 14950 1000 146 19 Hesthag nord 16300 800 81 20 Hesthag syd 17180 800 99 21 Mørland 18300 600 Ca. 110 Tilpasses eksisterende bekk/grøft langs vei. 22 Longum nord 19320 1000 103 Tilpasset terrengmodell. 23 Stølen 22080 1200 345 Tilpasset dagens bekk mot øst. Utløp til bekk før Longumvannet. 24 Torsbuåsen nord 23070 800 160 Tilpasset dal mot øst. 25 Hesthag syd, Fv 140 240 800 31 Justeres grøft/fyllingsfot 26 Dyviktjenn syd 1170 600 Ca. 60 Tilpasset fyllingsfot i begge ender 27 Stea øst 2630 600 Ca. 60 Tilpasset fyllingsfot i begge ender 28 Stea vest 2760 600 Ca. 70 Tilpasset fyllingsfot i begge ender 29 Bjordalen 3130 600 Ca. 45 Tilpasset fyllingsfot i begge ender Konklusjon I Norconsults rapport fra våren 2017 ble det konkludert med at de 13 faunapassasjene som var planlagt på den 23 km lange strekningen, til tross for de foreslåtte nedskaleringene, trolig ville være tilstrekkelige til at hjorteviltet i området kunne opprettholde nødvendige krysningsmuligheter på tvers av E18 på strekningen forutsatt at: - Tre av de viktigste MOT-bruene ble utvidet noe, - Terrenget under Årdalen bru ble terrassert og tilrettelagt for vilt - En eventuell viltovergang som erstatning for Træfjell-tunnelen ble utvidet c:\users\jens.gaupset\documents\e18 tvedestrand - arendal\viltfaglige vurderinger\e18 tvedestrand - arendal vurdering av endelige planer v4, 11.09.17 (rev).docx viltfaglig 2017-09-10 Side 4 av 6
NOTAT Oppdragsgiver: AF Anlegg Oppdragsnr.: 5168070 Dokumentnr.: NO-RIM-02 Versjon: C01 - Det ble gjort et grundig arbeid med arrondering og tilrettelegging av sideareal til faunapassasjene. En gjennomgang av forslag til endelig plan for faunapassasjene viser at alle de foreslåtte tiltakene er innarbeidet. Ikke bare tre, men alle MOT-bruene er utvidet til fullt tverrsnitt på 28x6 meter med en åpningsindeks på akseptable 8,0. Terrenget under Årdalen bru blir tilrettelagt med bedret fremkommelighet for hjortevilt på begge sider av fylkesvegen. Sagene bru vil ikke bli nedskalert, men bygget som i opprinnelig regulert løsning, mens Træfjelltunnelen bygges som opprinnelig planlagt og overflødiggjør behovet for en erstattende viltovergang. Med introduksjon av Storemyr viltovergang og oppgradert Alvekjerr kulvert er også avstanden mellom faunapassasjene ytterligere redusert ved Bråten og Årdalen. Samtlige av disse grepene går hjorteviltets vei. Med 13 sannsynligvis funksjonelle faunapassasjer for hjortevilt, minst 3 mindre kulverter for rådyr og andre mindre pattedyr samt flere stikkrenner som kan forventes å ha funksjon som barrierebrytere for mindre dyr, vurderes omfanget av barrierebrytere å være på et akseptabelt og forsvarlig nivå. Det påpekes avslutningsvis at disse positive tiltakene ikke endrer behovet for grundig arbeid med faunapassasjenes sidearealer. C01 2017-09-10 Endelig notat Torgeir Isdahl Elise Førde Jørn A. Sæther c:\users\jens.gaupset\documents\e18 tvedestrand - arendal\viltfaglige vurderinger\e18 tvedestrand - arendal vurdering av endelige planer v4, 11.09.17 (rev).docx viltfaglig 2017-09-10 Side 5 av 6
NOTAT Oppdragsgiver: AF Anlegg Oppdragsnr.: 5168070 Dokumentnr.: NO-RIM-02 Versjon: C01 A01 2017-09-08 Førsteutkast til kunde Torgeir Isdahl Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. c:\users\jens.gaupset\documents\e18 tvedestrand - arendal\viltfaglige vurderinger\e18 tvedestrand - arendal vurdering av endelige planer v4, 11.09.17 (rev).docx viltfaglig 2017-09-10 Side 6 av 6