Organisering av kommunale øyeblikkeleg hjelp døgnopphald Haugalandet Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne jf. helseog omsorgstjenesteloven 3-1 annet ledd. - -Haugesund -Karmøy -Tysvær
Tjenesteavtaler revidering Tjenesteavtalene 1-3 og 5-12 inngått mars 2017 Tjenesteavtale 4 inngått juni 2017
Arbeid med tjenesteavtale 4 -Helse Fonna inviterte inn til revidering og forhandling av tenesteavtale 4 ut fra ny veileder. Det ble etablert arbeidsgruppe der Hgsd og Karmøy kommune var representert. -Partene avgjorde selv hvem som deltok i gruppen. -Fra Helse Fonna; seksjonsleder DPS Arne Døske, funksjonsleder Håvard Wester Breistein og psykolog Aina Budal -Fra Haugesund kommune; Kai Warholm (virksomhetsleder rus og psykiatri), Leif Birkeland (virksomhetsleder fellestjenester) og kommuneoverlege Jostein Helgeland Fra Karmøy kommune; Kjellaug Jacobsen (avd leder KØH), Kristin Rødeseike (lege KØH) og Aslaug Irene Skjold (Helsesjef) Samhandlingsjef Kari Ugland deltok i oppstart og avslutning av arbeidsgruppen.
Prosessen Det var stor velvilje i møtene fra begge parter til å få dette til å fungere både i avtalen og i praksis. Det ble ikke skrevet referat - da endringer i avtalen ble redigert inn fortløpende. Det var tre møter i løpet av november og desember og utarbeidet forslag til ny tenesteavtale 4 som ble sendt til samhandlingssjef for gjennomgang, før den ble behandlet i samhandlingsutvalget. I samhandlingsutvalget var det dissens der Helse Fonna ville endre avtalen etter at den var fremforhandlet i arbeidsgruppen. Hovedtemaet her var hvem som har det avgjørende ordet ved innleggelse. Kommunene holdt fast på at i kommunens øyeblikkelig hjelpp døgnopphold er det kommunen (ved ansvarlig lege - legevakt/køh lege) som har det avgjørende ordet ved innleggelse. Dette ble videreført i avtalen.
Veiledningsmateriell - Helsedirektoratet Innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud En pasient skal være vurdert av lege i kommunen forut for en innleggelse. Det er normalt fastlege eller legevaktslege som foretar den konkrete vurderingen av hvor pasienten bør få behandling og som også henviser pasienten til sykehus og kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Leger i ulike andre behandlingsteam i kommunen har samme mulighet.
I en del tilfeller vil pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten avklares i akuttmottaket. Selv om en innleggelse i spesialisthelsetjenesten ikke er aktuell, kan det for noen pasienter være forhold ved helsetilstanden og/ eller hjemmesituasjonen som tilsier at en videre oppfølging i et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold kan være gunstig. I slike situasjoner bør det være mulig for en lege i akuttmottaket å henvise videre til behandling av pasienten i det kommunale tilbudet.
Kompetanse For å ivareta kravet til forsvarlighet skal kommunene tilrettelegge tjenestene slik at tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene er sikret, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 bokstav d). Hva som anses som forsvarlig fagkompetanse vil avhenge av hvilke pasienter som skal få tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Avtalen mellom helseforetak og kommune må ta utgangspunkt i dette. Helseforetaket er ikke tilsynsmyndighet for kommunene.
Karmøy: Erfaringer pr 24.10.17 Total beleggsprosent fra 01.01.17 til d.d. er nå 79,6 %. Vi har til nå hatt 252 innleggelser, av disse 14 innleggelser på diagnoser som sorterer innenfor rus og psykiatri (5,5 %) Aldersspredning: 35-95 år. 6 menn, 8 kvinner. 11 utskrevet til hjemmet, 1 til sykehus, 2 til akutt avrusning (alkohol). Innleggelsesdiagnoser: Angst, gjerne forverret på grunn av akutt hendelse. Alkoholoverforbruk. Depresjon. Psykose/demens. I tillegg et antall pasienter med somatisk innleggelsesårsak, men som har diagnoser/etablerte tjenester innenfor ROP, noe vanskelig å tallfeste ved raskt overblikk, eksakt tallfesting vil kreve grundig gjennomgang av det belegget vi har hatt.
Utfordringer: Ressurskrevende i avdelingen, mange har manglende nettverk, få/ingen pårørende, krever mye før utskriving for å sikre forsvarlig oppfølging. Mange instanser; NAV, bestillerkontor/rop, AAT. Begrenset kompetanse på psykiatri i avdelingen, ingen muligheter for miljøterapi/samtaler innenfor våre rammer. Begrenset hva vi kan få utrettet innenfor 3-4 dager når det er snakk om kroniske psykiske problemstillinger; det vi gjør for disse pasientene er mye av sosial/praktisk art. Tilgang til bakgrunnsinformasjon om pasient kan være vanskelig. Kunstig skille mellom somatikk og psykiatri.