Den 1. desember 2010 holdt Komite for helse og sosial møte i Bergen rådhus, møterom 225.

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for helse og sosial Den 1. desember 2010 holdt Komite for helse og sosial møte i Bergen rådhus, møterom 225. Til stede under opprop: Hans Edvard Seim (H) Birthe Taraldset (H) Vigdis Monsen (H) Hallgeir Utne Hatlevik (A) Rune Bakervik (A) Line Mai Turøy (A) Linda Ellefsen Eide (FrP) - vara Janne Halvorsen (FrP) Marita Moltu (KrF) Oddny Irene Miljeteig (SV) Torstein Dahle (R) Godkjente forfall til hele møtet: Fremskrittspartiet: Olav Lundestad - syk Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Fra byrådsavdelingen: Rødt: Torstein Dahle forlot møtet kl. 17.00. Ingen vara møtte Torstein Dahle var tilbake kl. 17.15. Byråd Christine B. Meyer Kommunaldirektør Finn Strand Møteleder: Oddny Irene Miljeteig (SV) Rådgiver: Sekretær: Ragnar Zakariassen Rigmor Grimelid Møtet startet kl. 16.00 og ble hevet kl. 18.50. Innkalling og sakskart: Hallgeir Utne Hatlevik (A) påpekte at det i den første utsendelsen av sakene manglet vedlegg til sak 94-10. 1

Til dagsorden: Tiltaksleder for Omsorgsbase for kvinner og Nykirken kvinnekafe, Kirkens Bymisjon ved Berte Marie Ulveseter orienterte om tiltaket, og hvilke konsekvenser et budsjettkutt vil få for Nykirken kvinnekafe. Uføretrygdet kvinne orienterte om konsekvensene ved fjerning av "80 % regelen". Helsevernetaten ved leder Ingvar Tveit Byråd orienterte om luftkvaliteten i Bergen. Byråd Christine B. Meyer orienterte om overnattingskapasiteten for bostedsløse. 88-10 Godkjenning av protokoll KHSO 010910 og 171110 Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 011210 sak 88-10: Protokollen fra møtet 010910 ble godkjent. Protokollen fra møtet 171110 ble godkjent. 89-10 Saker til gjennomsyn Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 011210 sak 89-10: Dokumenter utsendt i forkant av møtet: Protokoll Bergen eldreråds møte 111110 Protokoll Kommunalt råd for funksjonshemmede 251110 90-10 Muntlige spørsmål Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 011210 sak 90-10: 43. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Oversikt over frivillige og offentlige tiltak som er rettet inn mot vanskeligstilte i Bergen. Det er i dag en hel rekke frivillige og offentlige institusjoner som tilbyr kortvarig og langvarig hjelp til vanskeligstilte personer. Noen er byovergripende, mens andre er rettet inn mot særskilte grupper eller bydeler. Mange frivillige organisasjoner tilbyr overlappende tjenester, det vanskelig å ha en oversikt over hvem som gjør hva for hvilken gruppe. Spørsmål: Kan byråden lage en oversikt over som viser hvem som gjør hva for hvilken gruppe vanskeligstilte personer i Bergen, både offentlige institusjoner og private med offentlig støtte?" Byråd Christine B. Meyer besvarte spørsmålet. 2

91-10 Skriftlige spørsmål Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 011210 sak 91-10: 30. Fra Marita Moltu (KrF): "Det er åpnet nytt LAR-senter i Bergen og forhåpentligvis kan det hjelpe noen av våre alt for mange rusavhengige. LAR-senteret gir et tilbud til de rusavhengige som man anser ikke vil klare å komme seg ut av problemet på andre måter. Når det gjelder kostnadene, så er det ønskelig å få informasjon om hvor mye en LARpasient koster for Bergen kommune pr døgn. Det er forventet at man har en beregning på dette behandlingsalternativet på lik linje som man har en beregning for andre (rusfrie) behandlingsplasser pr. døgn. Det er også viktig å ta med at en behandlingsplass for å bli rusfri, har inkludert boutgiftene i sine beregninger, og man kan gjerne sammenligne dette mot pris på LAR + boutgifter. Spørsmål: Kan byråden oppgi en ca beregnet døgnpris for LAR-behandling + boutgifter til en rusavhengig person i Bergen kommune?" Byråd Christine B. Meyer besvarte spørsmålet: "Kommunens utgifter til LAR-sentrene er 12,4 mill kr pr år. Utlignet på antall brukere er utgiften ca 100 kr pr døgn. I tillegg benytter LAR- pasientene seg i varierende grad av helse- og sosialtjenester som ligger i de enkelte enhetenes ordinære budsjetter. Herunder inngår stønad til boutgifter. Størrelsen på kommunens stønad til boutgifter varierer med den enkeltes husleieutgifter, den enkeltes betalingsevne, om det er kommunal eller privat bolig, og størrelsen på evt statlig bostøtte. Kommunens stønad til boutgifter vil sjelden endres ved at pasienten er i institusjonsplass, fordi vedkommende vil få stønad til å beholde et etablert boforhold under behandlingsoppholdet." Sesjon for fremføring av synspunkt og forslag fra Eldrerådet i Bergen. Leder for eldrerådet i Bergen Inger Johanne Knutsen orienterte om eldrerådets innspill til budsjett for 2011. 3

92-10 Byrådets forslag til Budsjett 2011/Økonomiplan 2011-2014 Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 011210 sak 92-10 og avga følgende anbefaling til Komite for finans: Saken legges frem uten anbefaling fra komiteen. Hans Edvard Seim (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende protokolltilførsel: "H, FrP og KrF avstår fra å stemme over Bydelstyrenes og Ungdommens bystyre sine flertallsforslag i Komite for helse og sosial sitt møte 011210." *** *** Torstein Dahle (R) fremsatte følgende protokolltilførsel: "Rødt fremmer sitt helhetlige budsjettforslag direkte i Komite for finans. Det vil også inneholde de områdene som sorterer under Komite for helse og sosial." *** Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Hans Edvard Seim (H), Hallgeir Utne Hatlevik (A), Janne Halvorsen (FrP), Oddny Irene Miljeteig (SV), Marita Moltu (KrF), Torstein Dahle (R) og Birthe Taraldset (H). Forslag fremsatt i Komite for helse og sosial Birthe Taraldset (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad: "DUE Komite for helse og sosial beklager at det statlige barnevernet velger å fase ut sin økonomiske støtte til tiltaket Der Ungdom Er (DUE) som hjelper unge som har vært i barnevernet til å etablere seg i egen bolig. Dette vil føre til at Utekontakten, som koordinerer tiltaket, går glipp av omtrent 1,3 millioner kroner i 2011. Komiteen ber derfor byrådet om å finne alternative måter å finansiere dette tiltaket, for eksempel gjennom de øremerkede barnvernsmidlene til regjeringen." Janne Halvorsen (FrP) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad: "Komite for helse og sosial er positiv til at regjeringen har bevilget 50 millioner kroner ekstra i frie midler til Bergen i 2010. Komiteen ber byrådet om at disse midlene brukes på tjenester til eldre, fortrinnsvis på å ruste opp allerede eksisterende tiltak og å forbedre de svake leddene i omsorgstrappen. Selv om komiteen er glad for at regjeringen har tatt kommunenes utfordringer innen eldreomsorgen på alvor, så trenges det en betydelig større styrking av de statlige tilskuddene til både drift og investering for å møte fremtidens eldre." 4

Marita Moltu (KrF) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad: "Komite for helse og sosial ber byrådet om å prioritere det forebyggende arbeidet overfor barn og unge. Komiteen tror dette vil være viktig for å kunne gripe tidlig inn overfor barn og unge som er i en sårbar situasjon. Komiteen ser arbeidet med å etablere en egen etat med ansvar for alle tjenester til barn og familier innenfor byrådsavdeling for helse og inkludering som svært viktig i dette arbeidet." Hallgeir Utne Hatlevik (A) fremsatte følgende alternative forslag: Arbeiderpartiet vil stoppe privatiseringen og konkurranseutsettingen av Bergen kommunes omsorgs- og helsetjenester. Arbeiderpartiet vil ikke utvide privatisering av hjemmesykepleien til å gjelde alle bydelene, men heller sørge for kompetanseheving og økt bemanning. Gjennom brukervalg og konkurranseutsetting innføres prinsipper i helse- og omsorgssektoren som ikke er forenlig våre verdier. Bergensere som har behov for hjelp fra hjemmetjenesten blir gjort til konsumenter. Markedsmekanismer rår, og det blir vanskeligere å være syk og å motta helsehjelp. Arbeiderpartiet mener at valgfriheten først blir virkelig når en kan velge å motta hjemmesykepleie i så stort omfang og kvalitet at det blir et reelt alternativ til å flytte til sykehjem. Arbeiderpartiet vil derfor øke bemanningen både i åpen omsorg og i institusjonene. Sykehjem Bystyret har vedtatt å rehabilitere gamle Fyllingsdalen sykehjem som gir en nettotilvekst på 39 sykehjemsplasser i 2010. Utover dette legger ikke Byrådet fram forslag om ytterligere vekst i økonomiplanperioden. Arbeiderpartiet vil starte avklaring av lokalisering og byggestart av nytt sykehjem med inntil 110 sykehjemsplasser i 2011. Arbeiderpartiet aksepterer ikke byrådets forslag om å privatisere to nye sykehjem i 2011. Sykehjemsbemanning Mange pleietrengende som får plass på sykehjem i dag er vesentlig mer pleietrengende enn for få år siden. Arbeiderpartiet vil derfor at pleiepersonalets kompetanse og tid skal nyttes til det de er utdannet til pleie og omsorg. Arbeiderpartiet vil derfor styrke økonomien på sykehjemmene slik at det er mulig å øke bemanningen, samtidig som vi ønsker å iverksette 5

målrettede tiltak for å gjøre det mulig for pleiepersonalet å bruke mer av sin tid på å utføre pleie- og omsorgsoppgaver. Arbeiderpartiet vil frigjøre mer tid for pleie- og omsorgspersonalet ved sykehjemmene ved at det tilsettes eget rengjøringspersonale til å stå fullt ut for den daglige rengjøringen. Legetjenester ved sykehjem Det er en klar sammenheng mellom legeinnsats, målt i antall timer pr beboer, og kvaliteten på medisinsk undersøkelse og behandling. Pasienter ved byens sykehjem har i dag større behov for legetjenester enn tidligere. Arbeiderpartiet vil innføre en 24/7 legevakttjeneste ved hjemmesykepleien og sykehjem for å gi eldre og pleietrengende hjelp der de er. Målet er at ingen skal unødig fraktes til legevakt /sykehus for undersøkelser som kan løses gjennom en 24/7 legevakttjeneste. Nye boliger for utviklingshemmede Bystyret har vedtatt at det skal bygges 225 nye boliger for denne gruppen, men i bystyreperioden medregnet byrådets budsjettforslag for 2011 vil det kun ferdigstilles 72 av de 225 vedtatte boligene. Dekningsgraden i forhold til reelt behov er svært lav. Arbeiderpartiet vil derfor ha oppstart av 20 nye PU-boliger i tillegg til det byrådet foreslår, med ferdigstillelse i 2012. Kompetanseheving Kompetanseheving i alle ledd vil være avgjørende for å kunne møte de krav og utfordringer som ligger i fremtidige helse- og omsorgsoppgaver: Videreføre og styrke arbeidet med utdanning av ufaglærte assistenter til helsefagarbeidere. Etter- og videreutdanning av fagpersonale som jobber i virksomhetene Styrking av internundervisning innenfor viktige fagfelt som ernæring, demensomsorg, palliativ omsorg og medikamenthåndtering må prioriteres. Økte tilfeller av kreft, behandlingskrevende diabetes og hjerte- og karsykdommer vil kreve ny og oppdatert kunnskap om behandling og hjelpebehov for hjemmeboende. Arbeiderpartiet i Bergen vil ha en økt satsning på kompetanseheving innenfor helse og omsorg, og da særlig i hjemmebaserte tjenester. 6

80 % -regelen skal videreføres Ordningen sikrer varig trygdede 80 % av minstepensjon disponibelt, etter at boutgifter er dekket. Dette gir alders- og uføretrygdede ca 4.000 pr. mnd. over ordinært sosialhjelpsnivå. Byrådet foreslår at personer under 67 år som i dag kommer inn under denne ordningen skal miste ytelsen fra 2011. Dette er et usosialt forslag som i tillegg vil medføre krav om økte ytelser over det ordinære sosialhjelpsbudsjettet. Arbeiderpartiet vil videreføre 80 % -regelen. Uteseksjonen Uteseksjonen gjør en svært viktig forebyggende jobb blant unge i risikogrupper, og en manglende satsning på dette området vil kunne medføre økte kostnader - økonomisk så vel som personlige - i fremtiden. Samtidig er arbeidet uteseksjonen gjør blant gateprostituerte helt avgjørende i forhold til å bedre livssituasjonen til denne gruppen. Arbeiderpartiet opphever byrådets kutt til utekontakten. Møteplasser for eldre Ensomhet og passivitet er et stort problem også blant eldre. Bergen kommune må i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner legge til rette for et rikt tilbud tilpasset de ulike behovene som finnes blant eldre for å øke livsgleden og samfunnsdeltagelsen. Bystyret har tidligere gitt sin tilslutning til eldre møter eldre -samlingsplasser. Arbeiderpartiet vil ha en fortgang i etablering av eldre møter eldre sentre i hver bydel. Kommunal sosialvakttjeneste I Bergen kommune lukker sosialkontorene som hovedregler klokken 16:00 etter endt arbeidstid. Livskriser følger ikke kommunale åpningstider. Arbeiderpartiet ønsker derfor å etablere en døgnåpen kommunal sosialvakttjeneste, 24/7. Botilbud for mennesker med dobbel diagnose. Mennesker med både rusavhengighet og en psykisk lidelse har store utfordringer. Rusen kan føre til at de psykiatriske symptomene forverres og at medisinene får mindre effekt. Disse menneskene opplever ofte dårlig sosial fungering, bostedsløshet og stigmatisering. I tillegg blir de ofte kasteballer i behandlingssystemet og mange opplever også kriminalitetsbelastning. Behandlingen bør også gis sammen med sosiale støttetiltak som bolig og arbeid. Arbeiderpartiet vil at det etableres egne botilbud for personer med dobbeldiagnose. 7

Strax-huset Strax-huset har som oppgave å bidra til bedring av livssituasjonen til mennesker som er avhengige av narkotiske stoffer. Gjennom sosiale tjenester og helsetjenester skal Strax-huset arbeide for å redusere fysiske, psykiske og sosiale problemer som følge av rusbruken. Straxhuset får ikke lenger fortsette å bruke eksisterende lokaler. Arbeiderpartiet foreslår derfor at arbeidet med å finne nye lokaler startes, og at driftstøtten videreføres til Strax-hus i nye lokaliteter. Rus Bergen har store uløste oppgaver innen rusomsorgen. Målet må være å etablere en velfungerende behandlingskjede mellom Bergen Kommune og Helse Bergen som gir den narkomane rett hjelp til rett tid Legemiddelassistert rehabilitering og habilitering gir rusavhengige mulighet til å komme seg ut av en fornedrende livssituasjon med selvmedisinering og kriminalitet. Bergen kommune har i dag LAR-senter i 5 bydeler. Arbeiderpartiet vil øke antall LAR-senter med 2 nye kommunale sentre og øke kapasiteten ved de eksiterende LAR-sentre. Sprøyterom Sprøyterom er et skadereduserende tiltak. Nygårdsparken er i dag Bergens uoffisielle sprøyterom. Dette er uverdig for menneskene det gjelder, samtidig som bergenserne har et rettmessig krav til å benytte hele Nygårdsparken som rekreasjonsområde. Arbeiderpartiet vil opprette et alternativt sprøyterom, gjerne i tilknytning til Strax-huset. Frivillighetssentraler Frivillighetssentraler har en viktig oppgave i å stimulere og legge til rette for frivillige tjenester. Arbeiderpartiet at det i alle bydeler skal opprettes følgende tilbud for nye og allerede eksisterende frivillighetssentraler: gratis bruke kontorplass i et av kommunens offentlige bygg med tilgang til fasiliteter som: Telefon, kopimaskin, postutsendelse og PC tilknyttet skriver. I tillegg må byrådet utrede muligheter for treffplasser i tilknytning til frivillighetssentralene. Sentralene finansieres ved å omdisponere innenfor byrådets budsjett. 8

Forebyggende helsetjenester. Arbeiderpartiet viser til behovet for helsetjenester i bydelene og ved de enkelte skolene. Arbeiderpartiet vil styrke helsesøstertjenesten og helsestasjonstilbudet for ungdom LISA Humanetisk forbund har Livssynsnøytrale Samtalegrupper (LISA) for mennesker som har problemer knyttet til egen eller andres rusbruk. LISA arrangerer ettervernsgrupper for menn og kvinner, og har også egen gruppe for pårørende. LISA ettervernsgrupper er ledet av fagpersoner innen rusfeltet og fokuserer på muligheter, ressurser, fysisk helse og aktivitet, psykisk helse og innsikt, avhengighetens utfordringer, struktur i hverdagen, den frie tanke og at enhver finner sin vei med fellesskapets støtte. Arbeiderpartiet vil støtte videre drift av LISA og sikre midler til pårørendegrupper. Sosialhjelp Sosialhjelpssatsene i Bergen viser at enkelte grupper med barn kommer urimelig skjevt ut i forhold til nasjonale satser. Det gjelder særlig gruppen ektepar med 3-4 barn i alderen 11-17 år. Arbeiderpartiet vil ha en ny gjennomgang av sosialhjelpssatsene for å rette opp åpenbar forskjellsbehandling i tildeling av sosialhjelp og til målrettete tiltak for barn i familier som mottar sosialhjelp. Arbeiderpartiet vil øke sosialhjelpssatsene tilsvarende økningen av grunnbeløpet i folketrygden. 9

Til sammen har Arbeiderpartiet følgende forslag innen byrådsavdeling for helse og omsorg: Tjen. områd Gjelder år/ periode i økonomiplan Verbal beskrivelse av tiltak/ tjeneste 2011 Sosialhjelpssatsene reguleres i tråd med folketrygdens grunnbeløp fra 2010-2011 2011 Øke bemanning innen helsetjenester for barn og unge Tallforslag til driftsbudsjett/ økonomiplanens driftsdel Endringer i rammebudsjett til aktuelt tjenesteområde +10 000 000 +5 000 000 Øremerking av midler innenfor foreslått rammebudsjet t Ev. forslag til inndekning 2011 Døgnkontinuerlig legevaktordning for sykehjemmene/hjemmesykepleie 2011 Styrking av bemanningen på sykehjemmene 2011 Opprettholde 80 % -regelen, netto kostnad 2011 Lisa Humanetisk forbund Bergen, pårørendegrupper +3 200 000 +25 000 000 +2 500 000 +150 000 2011 Gratis bruk av kontorplass i kommunalt bygg med tilgang på nødvendige kontorfasiliteter (som f. eks telefon, kopimaskin, PC), for frivillighetssentralene i alle bydelene. 2011 Styrking av eldresentre +1 000 000 +250.000 2011 2 ekstra LAR-sentre fra 01.04.11 +1 500 000 2011 Styrkning av hjemmesykepleie, kompetanseheving +15 000 000 2011 Leieboerforeningen +45.000 2011 Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring Bergen +160 000 2011 Egenbetaling hjemmehjelpstjenester +4 500 000 2011 Sprøyterom /Strax-huset +6 000 000 2011 Uteseksjonen +2 500 000 2011 V-13 +200 000 2011 Amathea -380 000 10

Tjen. områd Gjelder år/ periode i økonomiplan 2011 2012 2011 2012 2013 Tallforslag til investeringsbudsjett/ økonomiplanens investeringsdel Verbal beskrivelse av tiltak/ prosjekt eller budsjettpost Endringer i budsjettpost/ Nytt budsjettpost 20 ekstra PU-boliger +10 000 000 +75 000 000 Nytt sykehjem, byggestart 2011 +10 000 000 +137 500 000 +137 500 000 Ev. forslag til inndekning Oddny Irene Miljeteig (SV) fremsatte følgende alternative forslag: "En by som tar vare på alle Byrådets forslag til budsjett er både usosialt og uansvarlig. Usosialt ved at det tar fra de aller mest utsatte som trygdede og funksjonshemmede, og uansvarlig fordi det ikke tar høye for behovene i det kommende årene. SV vil heve sosialhjelpssatsene og videreføre ordninger som har sikret folk en viss økonomisk trygghet. Og vi vil heve rammen for feltet, fordi vi mener flere av de budsjetterte innstrammingene ikke er realistiske." Målforslag til driftsbudsjettet,, KHSO Nr. Tj. Områd e Mål Indikator Tallfesting 2011 03 Alle psykisk Boligkøen Køen utviklingshemmede skal redusert bo i sitt eget hjem 05 Alle førstegangsforeldre skal få hjemmebesøk av helsesøster 04 Ingen barn leve med omsorgspersoner som tjener under SIFOstandard 03 Sprøyterom skal erstatte Nygårdsparken som arena for narkotikabruk. Andel som får besøk Andel barn med foreldre med inntekt under SIFOsats Omfanget av narkotikabr uk Tallfesting 2014 Ingen til boligkø under 20 100% 100% 0% 0% Halvert Lite eller intet Fremmet av SV, støttet av: 11

Tallforslag til investeringsbudsjettet, KHSO Nr. Tj. Områd e Gjelder for år Tiltak/prosjekt Endret/ny Post 03 11-14 Enøk-tiltak 5 05 11-14 Enøk-tiltak 5 03 11-14 Bygging av boliger til psykisk utviklingshemmede 241 Inndekning Fremmet av SV, støttet av: Tallforslag driftsbudsjettet KHSO Tj. område Gjelder for år Tiltak/prosjekt Endring av rammebudsj. 04 11 Beholde 80-regelen X 04 11 Heve sosialhjelpssatsene til 2003-nivå oppjustert 30 for økningen i grunnbeløpet i Folketrygden 04 11 Øke satsene for barnefamilier 5 04 11 Økt støtte til organisasjoner som støtter egen- 2,5 organisering av fattige og utsatte grupper 05 11 Stykre bemanningen ved helsestasjonene (flere 2 helsesøstre) 05 11 Drift av sprøyterom 1 03 11 Prosjektstilling, anti-segregering 1 05 11 Styrking av behandlingskjeden i rusomsorgen X 03 11 Økt grunnebemanning m.m. 29 03 11 Nærkjøkken i to sjukeheimar X 03 11 Sikre alle funksjonshemmede transport 0,5 03 11 Reduserte egenandeler i hjemmetjenesten 10 03 11 Forsøk med 6-timersdag 10 05 11 Styrke utekontakten 3 Sum KHSO 94 Øremerking rammebudsj. Styrka grunnbemanninga i sjukeheimane og open omsorg Dei tydelege budsjettoverskridingane innan sjukeheimane, heimesjukepleien og tenestene for utviklingshemma har ein fellesnemnar: for låg grunnbemanning. Difor må grunnbemanninga styrkjast, og styrkinga må skje ved (å syta for) heile stillingar, slik at kvaliteten og arbeidsmiljøet best mogleg kan styrkjast samstundes. Aktivitørane innatt i sjukeheimane Som ein lekk i å styrka grunnbemanninga og kvaliteten i sjukeheimane, må det lagast ein opptrappingsplan for å få til ei god aktivitør-teneste. Aktivitør - tenesta borgar for kvalitet og innhald i kvardagen for dei som aller mest treng til det. Med ei tilstrekkeleg aktivitør-teneste vil bebuarane ved sjukeheimane på ein heilt annan måte få ta del i kultur- og aktivitetstilbod. 12

Nytt 6 - timarsdagsforsøk i heimetenestene Bergen kommune må etablera eit nytt og forsterka 6 - timarsdag -forsøksprosjekt i heimetenestene. Eit slikt forsøk må følgjast med forsking frå dag ein og gå over minimum åtte år. Forsøket vil då gje eineståande røynsler som vil koma både Bergen kommune og andre til gode. Bergen kommune må kontakta statlege styresmakter for samarbeid og medfinansiering om forsøket inklusive forsking. Nærkjøkken Det må leggjast fram ein plan for opptrapping av produksjonskjøkken på den einskilde institusjon (nærkjøkken). Eit heilskapleg mat- og ernæringsperspektiv er iktig for svekka, eldre og hjelpetrengjande menneske. Kompetanseplanar Kompetanseplanar må lagast og fylgjast opp for dei ulike personalgruppene innan tenestene. Tilbod om etter- og vidareutdanning må vera reelle, dvs. finansierte på ein slik måte at dei tilsette har råd og høve til å nytta seg av dei. Rekruttering av vernepleiarar til tenestene for utviklingshemma Det må lagast ein eigen handlingsplan for rekruttering av vernepleiarar til miljøterapeutstillingane i tenestene for utviklingshemma. Løns- og arbeidsvilkåra må vera konkurransedyktige slik at jobbane vert attraktive for vernepleiarane, som må vera ryggrada i personalgruppa. Innan utgangen av bystyreperioden må målet vera at vernepleiarane skal utgjera 1/3 av miljøpersonalet i tenestene. Vern om barn med vanskeligstilte foreldre Barnetrygd og kontantstøtte skal haldast utanom utmåling av sosialhjelpa. Barnetrygd er ei universell ordning som skal verka til utjamning mellom barnefamiliar og andre familiar. Kontantstøtta er ei universell ordning som heller ikkje er behovsprøvd. Desse statlege ytingane skal ikkje Bergen kommune dra inn. Styrk behandlingskjeda innan rusvernet Bergen treng ei samanhengjande behandlingskjede innan rusvernet. Målet må vera rett behandling til rett tid - og at behandlingskøane skal avskaffast. Ettervernet må styrkjast på både personell- og tiltakssida. Ei eiga prosjektgruppe må organiserast - på tvers av forvaltningsnivå og organisasjonar. Bergen kommune må gå i bresjen for dette. 13

Betre helse og livskvalitet for dei intravenøst rusavhengige Det må opprettast ei prosjektgruppe med sikte på å etablera sprøyterom i tilknyting til Straxhuset og andre skadereduserande tiltak. LAR - behandlinga må gjennomgåast, og medisinsk utdeling av heroin vert å utgreia, basert på faglege erfaringar og forskingsresultat. Fleire VTA-plassar Det trengst fleire VTA-plassar i Bergen for borgarar som treng varig tilrettelagt arbeid.det er uakseptabelt at NAV har sett bremsane på og ikkje vil vera med og oppretta fleire når behovet er til stades. Det må takast initiativ opp mot sentrale styresmakter for å få til ei endring i NAV sin politikk på dette området med mål om at talet på plassar vert auka opp for å imøtekoma behovet. 80%-regelen 80%-regelen har vore eit adelsmerke på ein tverrpolitisk vilje i Bergen til å laga eit tryggleiksnett for dei nest fattigaste. 80%-regelen gir dei nest fattigaste eit visst økonomisk armslag. Det er eit gode for den einskilde det gjeld - og eit gode for sosialkontora (NAV) som slik får frigjort kompetanse og arbeidskraft til tiltaksarbeid. Sosialsjefane har ropt varsko om at å fjerna 80%-regelen for uføretrygda i alle fall ikkje på stutt sikt vil føra til innsparingar slik byrådet har pårekna. Sosialsjefane meiner fjerninga vil føra til så mykje meirarbeid i form av tilleggssøknader, fleire forvaltningskontoar m.m. at det ein tilsynelatande sparer, vil gå ut att. Det å behalda 80%-regelen fører altså ikkje til meir-utgifter i forhold til byrådets budsjett. Sosialhjelpssatser Sosialhjelpssatsane har gradvis vorte reduserte sidan 2003. Å heva sosialhjelpssatsane til 2003-nivå vil ta satsane attende til det høgaste dei har vore i Bergen dei siste 20 åra. Sjølv om dette er godt under SIFO-satsar, er det likevel eit lyft på 30 millionar som justerer satsane etter auken i grunnbeløpet i Folketrygda, og det er ei tydeleg satsing for dei fattigaste, mot fattigdom. Barnefattigdom Born av fattige foreldre må få eit særskilt vern mot fattigdom. Dette kan gjerast ved å setja av eigne midlar til barnefamiliar på sosialhjelp. Det er viktig å vera obs på å føra attende kontantstøtta frå bykassen til dei fattige forsørgjarane. Dette må gjerast fom. 1. januar 2011. Barnetrygda er ei universell ordning som skal verka til utjamning mellom barnefamiliar og andre familiar. Barnetrygda må ikkje på noko vis innreknast i utmålinga av sosialhjelp. 14

Utsette grupper Organisasjonar som støttar eigen-organisering av fattige og utsette grupper, og som organiserer viktige lågterskel-tilbod for desse gruppene, må sikrast tilskot til verksemda si, både til drift og til tiltak. Dette kan best tryggjast ved å ha ein eigen pott som er stor nok til at ikkje verdfullt arbeid og tiltak må reduserast eller ikkje kan iverksetjast. Helsesøstertenesta Budsjetta for helsesøstertenesta har stått stille dei siste fire åra. Helsesøstrene gir eit lågterskel førebyggjande tiltak som er eineståande og som når alle. Oppgåvene for helsesøstertenesta aukar - og då må budsjetta auka med, elles vert det reelle nedskjeringar i den mest tydelege førebyggjande tenesta kommunen driv. Behandlingsplassar Den nye rusakutten er eit viktig tiltak i seg sjølv. Den er også viktig med tanke på å byggja ut ein meir samanhengjande behandlingskjede innan rusvernet. Målet må vera rett behandling til rett tid - og at behandlingskøane skal avskaffast. Det er viktig å utvida behandlingskapasiteten i det offentlege samstundes som ein ikkje avviklar behandlingskapasiteten i fagleg gode ideelle tiltak i Bergen og nærområda. Blå Kors på Askøy trengst, og Bergen kommune må gå i samhandling med Helse Bergen og evt. statlege styresmakter for å tryggja at Bergensregionen/Hordaland beheld heilt turvande behandlingsplassar. Sprøyterom Bergen har Nordens største utandørs sprøyterom-scene: Nygårdsparken. I 2011 må det arbeidast fram eit sprøyterom knytt til Strax-huset. Strax-huset ligg sentralt og har både kompetansen og tilboda som gir eit sprøyterom rett og meiningsfull plassering. Eit sprøyterom i tilknyting til Strax-huset vil gje dei rusavhengige ein tryggare og meir verdig stad å setja sprøytene sine, og det vil kunna avhjelpa belastningane i/kring Nygårdsparken. Nygårdsparken Nygårdsparken har fått mykje merksemd i denne bystyreperioden. Det er tverrpolitisk semje om at ingen grupper skal jagast frå Nygårdsparken, heller ikkje dei rusavhengige. For at alle grupper byborgarar skal oppleva å ha sin rettkomne plass i parken, trengst det overordna og langsiktige handlings-grep som berre kan lukkast ved iherdig samarbeid frå alle aktørar om konkrete, tidfesta handlingsplanar. Dette arbeidet må ko-ordinerast, og den naturlege koordinatoren er Bergen kommune. Det bør tilsetjast ein eigen ko-ordinator (underlagd anten byrådsleiar eller byråd for helse og inkludering) som både kan vera ein samordnar, tilretteleggjar og pådrivar for framdrifta i arbeidet. Situasjonen for Blå Kors Askøy viser tydeleg trongen for eit slikt overordna samarbeid. 15

Ettervernet i rusbehandlinga Ettervernet innan rusbehandling må styrkjast på både personell- og tiltakssida. Ei eiga prosjekgruppe må organiserast - på tvers av forvaltningsnivå og organisasjonar. Bergen kommune må gå i bresjen for dette. Grunnbemanning i sjukeheimane og open omsorg Det er eit vedvarande press på budsjetta innan sjukeheimane, heimesjukepleien og tenestene for utviklingshemma. Fellesnemnaren er ein: for låg grunnbemanning. Grunnbemanninga må styrkjast, og styrkinga må skje ved (å syta for) heile stillingar, slik at kvaliteten i tenestene og arbeidsmiljøet kan styrkjast samstundes. Det er nødvendig både å auka opp sjølve budsjettramma og samstundes ha ein buffer til å styrkja bekvinninga der det viser seg at det trengst mest. Aktivitørar i sjukeheimane Som ein lekk i å styrkja grunnbemanninga og kvaliteten i sjukeheimane, må det lagas tein opptrappingsplan for å få til ei god aktivitørteneste. Aktivitørtenesta borgar for kvalitet og innhald i kvardagen for dei som aller mest treng til det. Med ei tilstrekkeleg aktivitørteneste vil bebuarane i sjukeheimane på ein heilt annan måte få ta del i kultur- og aktivitetstilbod. Nærkjøken i sjukeheimane Det må leggjast fram ein plan for opptrapping av produksjonskjøken på den einskilde institusjon (nærkjøken). Eit heilskapleg mat- og ernæringsperspektiv er viktig for eldre, svekka og hjelpetrengjande menneske. Transport for funksjonshemma Transport for funksjonshemma til og frå dagsenter er ei kjerneoppgåve som ikkje skal ileggjast eigenandelar. Eigenandelane Å halda eigendelane for heimetenester på eit lågast mogleg nivå er eit viktig omfordelingstiltak. Brukarar av heimetenester på minstepensjonsnivå må sleppa eigendelar, og dei med høvesvis høg pensjon må ikkje ileggjast så høge eigendelar at dei kommunale heimetenestene vert utprisa av kommunen sjølv. 16

6-timarsdagsforsøk i heimetenestene Bergen kommune må etablera eit nytt 6-timarsdagsforsøk i heimetenestene. Eit slikt forsøk må følgjast med forsking og gå over minimum åtte år. Forsøket vil då gje eineståande røynsler som vil koma både Bergen kommune og andre til gode. Bergen kommune må kontakta statlege styresmakter for samarbeid og medfinansiering om forsøket inklusive forsking. Bustadskøen for menneske med utviklingshemming Tjue år etter ansvarsreforma synest Bergen kommune framleis å ha den lengste bustadkøen av utviklingshemma. Dette er diskriminerande og uverdig. I kvart av dei komande åra i Økonomiplanperioden må det byggjast heimar for utviklingshemma slik at køen er slutt ved utgangen av perioden (2014). Re-institusjonalisering og segregering Opphopinga av tiltak og bustader på Vestlandsheimen for menneske med særskilde behov har i 2010 avslørt at reinstitusjonalisering og segregeringstenking på nytt har fått fotfeste i Bergen kommune. Det finst også andre uheldige døme på etablering av omsorgsghettoar i kommunen vår. Denne utviklinga må reverserast - tvert. Det må tilsetjast ein prosjektansvarleg rett under kommunaldirektøren som skal planleggja heilt konkret nedbygging av omsorgsghettoane. Dette må det lagast tidfesta planar for. Vidare må det utviklaste fag-etiske program/planar for å sikra at alt arbeid i Bergen kommune som gjeld funksjonshemma vert gjennomført på ein inkluderings- og ikkje segregerande måte. Utekontakten -arbeid blant utanlandske prostituerte og feltarbeidet Utekontakten gjer eit svært viktig førebyggjande arbeid på gateplan. Utekontakten er fagleg i fremste rekkje og offensive i arbeidet sitt. Det er avgjerande for arbeidet blant utsett ungdom i Bergen at Utekontakten får eit utvida handlingsrom, ikkje eit redusert. DUE-tiltaket må fullfinansierast, og det må opnast for knoppskyting i tiltaket. At kommunen ikkje har tiltak for 13-16-åringar kan ei knoppskyting i DUE-tiltaket faktisk gjera noko med. Utekontakten gjer også eit særs viktig arbeid blant utanlandske prostituerte på gateplan. Dei kartlegg, dei etablerer kontakt - og dei vidareformidlar til andre tenester og hjelpetiltak. Det er svært viktig at dette arbeidet held fram, elles vil dei utanlandske prostituerte bli svært skadelidande. Feltarbeidartenesta i Utekontakten må ha fleksibiltet slik at dei kan "intervenera" i bydelar og område der behov oppstår for det, og dessutan må dei ha rom for å jobba permanent i fleire bydelar. Det er i bydelane og nærmiljøa at til dømes rekruttering til rusmisbruk skjer, og difor er det førebyggjande arbeidet i bydelande avgjerande. 17

Eldremilliarden Eldremilliarden frå regjeringa, dvs. 50 millionar for Bergen sitt vedkomande vert å setja av i ein pott for å styrkja tenester og tiltak m.m. i eldreomsorga. Konkurranseutsetjing og stykkpris-finansiering Konkurranseutsetjing og stykkprisfinansiering av kjenslevare tenester som heimesjukepleie og heimetenester - og sjukeheimar, fører til byråkratisering, rutinisering og standardisering av tenester som treng stor fleksibilitet og årvåkenhet for behov. Kommersialisering av tenester i helse og omsorg er eit brot på det grunnleggjande prinsippet om universalisme og like rettar. Den einskilde hjelpetrengjande må få hjelp ut ifrå sine behov og føresetnader og ikkje gjerast til eit objekt for marknadseksperiment i offentleg sektor. Kommersielle aktørar må ha profitt som ikkje vert tilbakeført til tenestene. Tenestene vert såleis tappa for midlar som kunne ha kome eldre og hjelpetrengjande til gode. Kommersialiseringa av helse og omsorg må reverserast straks. Miljøstillingar i servicebustader Servicebustader med reduksjon i miljøstillingar gir redusert service og svekkar dette tiltaket som ein lekk i omsorgstrappa. Det er viktig at miljøstillingane vert haldne på minst same nivå som i dag. Kompetanseplanar Kompetanseplanar må lagast og fylgjast opp for dei ulike personalgruppene innan tenestene. Tilbod om etter- og vidareutdanning må vera reelle, dvs. finansierte på ein slik måte at dei tilsette har råd og høve til å nytta seg av dei. Rekruttering av vernepleiarar til tenestene for utviklingshemma Det må lagas tein eigen handlingsplan for rekruttering av vernepleiarar til miljøterapeutstillingane i tenestene for utviklingshemma. Løns- og arbeidsvilkåra må vera konkurransedyktige slik at jobbane vert attraktive for vernepleiarane, som må vera ryggrada i personalgruppa og den største personalgruppa på miljøsida. 18

Ei ny bustadmelding Bergen treng ei ny bustadmelding -snarast! Den einskilde borgar må ha rett til å bu verdig, trygt og godt i sin eigen heim - ut ifrå sine føresetnader og med det hjelpebehov han eller ho har. Ei ny bustadmelding må innehalda ein konkret, tidfest plan for differensierte butilbod for alle bustadtrengjande. Bustader for menneske med utviklingshemming må byggjast etter planen frå bystyresak 21/07. Heile stillingar Heile stillingar er avgjerande for ein best mogleg tenestekvalitet. Heile stillingar er også føresetnaden for at tilsette skal kunna ha ei løn å leva av i yrkesliv og ein pensjon å leva av som pensjonistar. Det må lagast ein tidfesta handlingsplan for å auka opp talet på heiltidsstillingar. Planen må lagast i samarbeid med dei tilsette sine organisasjonar og i kontakt med brukar- og pårørandeorganisasjonar. Arna bydelsstyre Tjeneste Beskrivelse: område: 3 Arna Eldresenter: Arna bydelsstyre ber om at det årlige tilskuddet til Arna Eldresenter økes med kr 100.000,- som tilskudd til utvidet åpningstid. Fremsatt av A, SV og R 3 Bemanning Arna helseheim: For å sikre en aktiv hverdag for beboerne ved Arna helseheim, bør det settes av ekstra midler til aktivitør. 3 Bemanning PU-boliger: Antall ansatte i bofellesskap for PU må økes til et forsvarlig nivå, slik at brukerne kan delta på normale fritidsaktiviteter også på kvelder og i helger. 19

Bergenhus bydelsstyre Tjeneste Beskrivelse: område: 5 Rusbehandling: Kapasiteten på etterbehandlingstilbud må økes. Tjeneste Beskrivelse: område: 5 Bergehus bydelsstyre anbefaler at det settes av midler til etablering av sprøyterom. Tjeneste Beskrivelse: område: 5 Mer kunnskapsbasert praksis og konkretisering av Samhandlingsreformen innebærer at man også legger Levekårsundersøkelsen til grunn i utformingen av de bydelsviser tjenestene. Enkelte områder i Bergenhus kom dårlig ut i denne undersøkelsen. Flere av de sentrale emnene som står skissert i byrådets forslag til budsjett (s. 62, 3.-avsnitt) er i høyeste grad aktuelt for Bergenhus og Bergenhus bydelsstyre ber byrådet prioritere de sentrumsnære byområdene. 5 Som oppfølging av saken om Helsestasjoner håper Bergenhus bydelsstyre likeså at man benytter Levekårsundersøkelsen som en del av beslutningsgrunnlaget for lokalisering og investering i disse. For øvrig viser Bergenhus bydelsstyre til sin budsjett/økonomi-uttale for 2010 og poster som fortsatt er aktuelle der. Fana bydelsstyre Fana bydelsstyre avga ingen uttalelse til saken 20

Fyllingsdalen bydelsstyre Tjeneste Beskrivelse: område: 04 Frivillighetssentral Bydelsstyret mener det er nødvendig å styrke det frivillige arbeidet i bydelen ved å opprette en Frivillighetssentral. Bydelsstyret vil foreslå at det i første omgang settes av kr 50 000,- i 2011 budsjettet til å planlegge oppstart av en frivillighetssentral for bydelen. Laksevåg bydelsstyre Laksevåg bydelsstyret vil legge vekt på i sin uttalelse om budsjettet 2011 og økonomiplan 2011-2014 de forhold som fremkommer i levekårsundersøkelsen våren 2009. Bydelsstyret vil derfor be om at levekårsindikatorene for Laksevåg bydel blir tatt hensyn til i den videre behandling av budsjett og økonomiplan. Tjeneste Beskrivelse område: 03 Laksevåg Bydelsstyre vil fraråde nedleggelse av det kommunale aldershjemmet i bydelen. 03 Laksevåg Bydelsstyre ber om at boliger for utviklingshemmede og funksjonshemmede må få økt investeringstakt. 03 Laksevåg bydelsstyre ber om at driften av kafeen på Lyngbøtunet blir videreført i 2011. Laksevåg bydelsstyret viser i til svar fra byråd for helse og inkludering på skriftlig spørsmål fra representanten Ragnhild Heradstveit om tildeling av ekstra midler for drift av kafeen ut 2010. 21

03 Laksevåg bydelsstyre ber om at varmmatproduksjonen ved Lyngbøtunet opprettholdes som i dag. Tjeneste Beskrivelse område: 04 Laksevåg Bydelsstyre ber om at det opprettes frivillighetssentral i bydelen og at det kommunale bidraget til frivillighetssentraler økes årlig i tråd med intensjonen i frivillighetsmeldingen. 04 Laksevåg bydelsstyre ber om at ordningen med at kontantstøtten samordnes med sosialhjelpen avvikles. 04 Laksevåg bydelsstyre ber om at støtten til frivillige organisasjoners tiltak innenfor integrering av mennesker med minoritetsbakgrunn økes. Tjeneste Beskrivelse område: 05 Laksevåg Bydelsstyre ber om at 1 av de 6 nye legehjemlene som skal opprettes, legges til Laksevåg bydel, samt sørge for et fullverdig helsesøstertilbud i hele bydelen. 05 Laksevåg bydelsstyre ber om at av byrådets satsing first responder videreføres og ber om at det blir tatt kontakt med Helse Bergen med det formål å få stasjonert en ambulanse på Laksevåg brannstasjon. Dette vil styrke responstiden både i Laksevåg og Fyllingsdalen bydeler, samt videre mot syd og vest. Helse Bergen bør ha ansvaret for drift av ambulansen. 22

Ytrebygda bydelsstyre Tjeneste Beskrivelse: område: 03 Boliger til utviklingshemmede Det må bygges 8 boliger til utviklingshemmede i Ytrebygda bydel til en beregnet kostnad på kr. 24 millioner Årstad bydelsstyre Tjeneste Beskrivelse: område: 3 Årstad bydelsstyre ber om at bygging av boliger for utviklingshemmede ikke utsettes. Det bør avsettes midler til bygging av de 20 som er beskrevet i vedtatt økonomiplan. Åsane bydelsstyre Tjeneste Beskrivelse: område: 5 Tjeneste 23470 Andre velferdstiltak - Landsforening for homofile og lesbiske - Forslag til økning på 160 000,-. Ungdommens bystyre Tjeneste Beskrivelse: område: 5 Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten bør styrkes økonomisk for å øke tilgjengeligheten og kunne markedsføre tilbudet på en forsvarlig måte, tilbudet i dag er for dårlig og lite tilgjengelig. Det må ansettes flere helsebrødre for å få 23

flere gutter til å benytte seg av tilbudet. 5 Endring i målmetode/indikator s. 63 del 2, for "Redusere kjønnssykdommer og aborter": Ny målemetode indikator: "reduksjon i uønsket graviditet, økning i antall som tar klamydiatest, økning i antall gutter som benytter helsestasjon for ungdom." Begrunnelse: Dette forslaget til måleindikator tar hensyn til at en økning i antall påviste tilfeller med klamydia kan skyldes økt antall tester, noe som er ønskelig. Det bør også uttrykkes klart at det er et mål å få flere gutter til å bruke helsestasjonen. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Generelle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett for 2011 vedtas i samsvar med følgende: a. Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2011 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. b. Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2011 for lånefondet og rammer i 2011 for de kommunale foretak i tråd med overføringspostene mellom bykassen og de enkelte foretak - slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. c. Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2011 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med basis i det prosjektvise investeringsprogram som er presentert, samt de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. 24

2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og tjenesteområder. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2011 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret opprettholder for 2011 de veiledende sosialhjelpssatsene i Bergen på samme nivå som i 2010. 80 % - regelen for varig trygdede avvikles i sin alminnelighet, men opprettholdes for alderspensjonister 6. Bystyret vedtar at det opprettes inntil 6 nye fastlegehjemler i 2011 7. Driftsrammene for årene 2012-2014 og investeringsrammene for 2012-2014 for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av økonomiplanen. 8. Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter. Skattevedtak: 9. Eiendomsskatt Forslag til vedtak vedr. utligning av eiendomsskatt i 2011: Som eiendomsskatt utlignes: A. 3 0/00 på eiendommer innenfor gnr 3, 6-29, 33-50, 54, 82, 87-90, 96, 97, 110, 113-116, 119-129, 133, 134, 136-168, 177, 182, 183, 185-191, 202, 203, 206-213, 215, 216, 284-289, 294, 295, 301, 302, 306 og 307. B. 2 0/00 på eiendommer innenfor gnr 30-32, 95, 111 og 118. C. 3 0/00 på verker og bruk i hele Bergen kommune. 10. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. Lånevedtak: 11. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2011 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen, de kommunale foretak, Bergen og Omland Havnevesen samt kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme. 25

93-10 Eventuelt Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 011210 sak 93-10: Det var ingen saker fremsatt. 94-10 Forvaltningsrevisjonsrapport - Bruk av tvang overfor rusmisbrukere Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet 011210: Saken utsettes. Kontrollutvalget innstiller til bystyret. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Oddny Irene Miljeteig (SV). Oddny Irene Miljeteig (SV)fremsatte følgende utsettelsesforslag: "Saken utsettes". Votering: Utsettelsesforslag ble vedtatt enstemmig Kontrollutvalget behandlet saken i møtet 161110 sak 82-10 og fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapporten Bruk av tvang overfor rusmisbrukere til orientering. 2. Kontrollutvalget merker seg revisors anbefalinger, herunder kravet om tiltaksplaner og kritiske hastemomenter i saker vedrørende sosialtjenestelovens 6-2 a. 3. Kontrollutvalget ber Byrådsavdelingen om å komme tilbake med en sak om oppfølging av revisors anbefalinger innen 31.10.2011. Kontrollutvalget behandlet saken i møtet 161110 sak 82-10 og avga følgende innstilling til Bystyret: 1. Kontrollutvalget tar revisjonsrapporten Bruk av tvang overfor rusmisbrukere til orientering. 2. Kontrollutvalget merker seg revisors anbefalinger, herunder kravet om tiltaksplaner og kritiske hastemomenter i saker vedrørende sosialtjenestelovens 6-2 a. 3. Kontrollutvalget ber Byrådsavdelingen om å komme tilbake med en sak om oppfølging av revisors anbefalinger innen 31.10.2011 Forslag til vedtak: Kontrollutvalget tar revisjonsrapporten Bruk av tvang overfor rusmisbrukere til orientering. Kontrollutvalget merker seg revisors anbefalinger og ber Byrådsavdelingen om å komme tilbake med en sak om oppfølging av revisors anbefalinger ved utgangen av 2011. 26

Forslag til innstilling til Bystyret: Bystyret tar revisjonsrapporten Bruk av tvang overfor rusmisbrukere til orientering. Bystyret merker seg revisors anbefalinger og ber Byrådsavdelingen om å gi tilbakemelding til Kontrollutvalget om oppfølging av revisors anbefalinger innen 31.10.2011. 95-10 Aktivitetsplan for Komite for helse og sosial 1. halvår 2011 Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 011210 sak 93-10: Komite for helse og sosial vedtar aktivitetsplan for 1. halvår 2011 slik det framgår av saken. Arbeidsutvalget får fullmakt til å endre aktivitetsplanen etter å ha avklart med byrådsavdelingen når ulike saker forventes framlagt.. Komiteens behandling: Følgende representanter tok ordet: Oddny Irene Miljeteig (SV) og Hallgeir Utne Hatlevik (A). Forslag til vedtak: Forslaget og komiteens vedtak er likelydende Oddny Irene Miljeteig Leder Ragnar Zakariassen rådgiver 27