Ukens statistikk 27. desember 1999-7. januar 2000 52 1 Ny statistikk Utenriksregnskap, oktober 1999................... 3 Prisindeks, nye eneboliger, 3. kvartal 1999........... 4 Hotellstatistikk, november 1999.................... 6 Utslipp til luft. Endelige tall 1997 og foreløpige tall 1998....................................... 10 Utslipp til luft, kommunetall 1997.................. 12 Prisindeks, bruktbolig, 3. kvartal 1999............... 14 Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Førebels tal, 1. september 1999............................ 15
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 04.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/ur/ Kontaktpersoner: Vibeke.Aas@ssb.no, tlf. 22 86 47 07 Tore.Halvorsen@ssb.no, tlf. 22 86 48 35 Utenriksregnskap, oktober 1999 4,2 milliarder i overskudd Foreløpige tall viste et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 4,2 milliarder kroner i oktober 1999, mot et underskudd på 4,0 milliarder i oktober 1998. De ti første månedene i 1999 viste utenriksregnskapet et overskudd på driftsbalansen på 23,1 milliarder kroner, mot et underskudd på 4,2 milliarder året før. Driftsregnskap. Oktober 1998 og 1999. Millioner kroner Millioner kroner 8000 6000 4000 2000 0-2000 -4000-6000 Vare- og tjenestebal. Rente- og stønadsbal. 1998 Driftsbal. overfor utlandet 1999 Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i oktober på 7,1 milliarder kroner. Varebalansen endte på 8,6 milliarder, mens tjenestebalansen viste et underskudd på 1,4 milliarder kroner. Varebalansen økte med 8,5 milliarder fra oktober 1998 til oktober i fjor. Dette skyldes hovedsakelig økt eksport av råolje og naturgass på 5,8 milliarder kroner og nedgang i import av varer på 2,2 milliarder. Ellers viste eksport i alt en økning på 6,2 milliarder kroner, mens import i alt ble redusert med 2,0 milliarder. De ti første månedene i 1999 viste vare- og tjenestebalansen et overskudd på 43,4 milliarder kroner. Dette er en økning på 33,5 milliarder sett i forhold til samme periode i 1998. Varebalansen viste foreløpig et overskudd på 53,2 milliarder kroner i 1999, som er en økning på 38,0 milliarder. Tjenestebalansen viste et underskudd på 9,8 milliarder kroner. Bedringen av varebalansen skyldes blant annet økt eksport av råolje og naturgass på 20,0 milliarder samt redusert import av andre varer på 12,7 milliarder kroner. For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 3,0 milliarder kroner i oktober 1999, det samme som i oktober 1998. Gjennomsnittlig underskudd de ti første månedene i 1999 var 2,0 milliarder. Rente- og stønadsbalansen viste et underskudd på 20,3 milliarder kroner, mens det for samme periode i 1998 var et underskudd på 14,0 milliarder. Forverringen skyldes blant annet en nedgang i netto renteinntekter på 6,4 milliarder kroner. Kapitalregnskapet Norske finansinvesteringer i utlandet var i oktober 1999 på 73,3 milliarder kroner, hvorav direkte investeringer utgjorde den største posten med 60,2 milliarder. Porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer utgjorde henholdsvis 7,9 og 7,1 milliarder kroner. Utenlandske investeringer i Norge er for oktober foreløpig beregnet til 50,4 milliarder kroner. Direkte investeringer beløp seg til 61,6 milliarder, mens porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer var negative med henholdsvis 8,8 og 2,3 milliarder kroner. I de høye direkte investeringene på både fordrings- og gjeldssiden, inngår blant annet transaksjonene i samband med fusjonsprosessen mellom Telia og Telenor. Foreløpige tall viser at Norges nettofordringer på utlandet ble redusert med 0,6 milliarder kroner i oktober 1999, og er ved utgangen av måneden anslått til 95,4 milliarder. Utenriksregnskap. Januar-oktober. 1998 og 1999. Milliarder kroner Oktober Januar-oktober 1998 1999 1998 1999 Vare- og tjenestebalansen..... -1,0 7,1 9,9 43,4 Rente- og stønadsbalansen..... -3,0-3,0-14,0-20,3 Driftsbalansen overfor utlandet.. -4,0 4,2-4,2 23,1 Kapitaloverføringer, netto...... 0,2 0,2 0,4 0,5 Netto finansinvestering........ -4,2 4,0-4,6 22,0 Omvurderinger, netto......... 8,8-4,6 12,3-13,4 Økning i Norges nettofordringer. 4,6-0,6 7,7 8,6 Ukens statistikk nr. 52/1 2000 3
Dagens statistikk 05.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/enebolig/ Kontaktpersoner: Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Inger.Jorun.Monsrud@ssb.no, tlf. 62 88 54 26 Prisindeks, nye eneboliger, 3. kvartal 1999 Nye eneboliger 7 prosent dyrere Prisene på ferdigstilte eneboliger steg på landsbasis med 7,3 prosent fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 1999. Prisene på brukte eneboliger økte i samme periode med knapt 7 prosent, viser foreløpige tall. Prisindeks for nye eneboliger. Sesongjustert. 1989=100 140 130 120 110 Fra 2. til 3. kvartal 1999 økte prisene på nye eneboliger med 0,4 prosent. Korrigerer vi for sesongvariasjoner, er prisstigningen på 0,7 prosent i samme periode. I forhold til bunnivået i 1. kvartal 1993 har prisene på nye eneboliger steget med vel 50 prosent. Statistikken utgis hvert kvartal. 100 90 0 1. kv. 89 1. kv. 90 1. kv. 91 1. kv. 92 1. kv. 93 1. kv. 94 1. kv. 95 1. kv. 96 1. kv. 97 1. kv. 98 1. kv. 99 4 Ukens statistikk nr. 52/1 2000
Dagens statistikk 05.01.2000 Prisindeks, nye eneboliger, 3. kvartal 1999 Tabell 1 Prisindeks for nye eneboliger. 1989=100 År og kvartal Indeks Endring i prosent fra foregående år/samme kvartal året før 1989............................................. 100,0 1990............................................. 96,8-3,2 1991............................................. 94,1-2,8 1992............................................. 94,0-0,1 1993............................................. 91,4-2,8 1994............................................. 95,5 4,5 1995............................................. 103,3 8,2 1996............................................. 108,6 5,1 1997............................................. 113,4 4,5 1998............................................. 123,6 9,0 Sesongjustert 1991 1. kvartal.......................................... 94,3-3,7 95,0 2. kvartal.......................................... 94,1-4,4 93,6 3. kvartal.......................................... 94,1-2,0 93,8 4. kvartal.......................................... 94,1-1,5 94,0 1992 1. kvartal.......................................... 93,0-1,4 93,7 2. kvartal.......................................... 94,8 0,7 94,3 3. kvartal.......................................... 94,7 0,6 94,3 4. kvartal.......................................... 93,7-0,4 93,8 1993 1. kvartal.......................................... 90,4-2,8 91,0 2. kvartal.......................................... 91,6-3,4 91,1 3. kvartal.......................................... 92,1-2,7 91,6 4. kvartal.......................................... 91,3-2,6 91,5 1994 1. kvartal.......................................... 93,7 3,7 94,3 2. kvartal.......................................... 94,3 2,9 93,8 3. kvartal.......................................... 96,8 5,1 96,3 4. kvartal.......................................... 97,3 6,6 97,7 1995 1. kvartal.......................................... 99,8 6,5 100,3 2. kvartal.......................................... 104,0 10,3 103,4 3. kvartal.......................................... 104,0 7,4 103,5 4. kvartal.......................................... 105,5 8,4 106,0 1996 1. kvartal.......................................... 108,1 8,3 108,6 2. kvartal.......................................... 109,1 4,9 108,4 3. kvartal.......................................... 108,7 4,5 108,3 4. kvartal.......................................... 108,3 2,7 108,8 1997 1. kvartal.......................................... 109,4 1,2 109,9 2. kvartal.......................................... 112,6 3,2 111,9 3. kvartal.......................................... 114,9 5,7 114,5 4. kvartal.......................................... 116,8 7,8 117,3 1998 1. kvartal.......................................... 118,0 7,9 118,6 2. kvartal.......................................... 122,0 8,4 121,1 3. kvartal.......................................... 126,8 10,4 126,3 4. kvartal.......................................... 127,6 9,3 128,1 1999 1. kvartal.......................................... 130,6 10,7 131,3 2. kvartal.......................................... 135,5 11,1 134,6 3. kvartal.......................................... 136,1 7,3 135,6 Ukens statistikk nr. 52/1 2000 5
Dagens statistikk 06.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hotell/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Hotellstatistikk, november 1999 Hotellnedgang også i november Norske hoteller hadde nedgang i trafikken på 5 prosent i november 1999 sammenlignet med november 1998. Nedgangen var fra 1,07 millioner overnattinger i november 1998 til 1,02 millioner i november 1999. Både innenlands- og utenlandsmarkedet viste svikt sammenlignet med november 1998. Svikten fra utenlandsmarkedet (5 prosent) kom i første rekke fra de største markedene, Storbritannia og Danmark, der om lag hver fjerde overnatting "ble borte". Nedgangen fra det tredje store utenlandsmarkedet, Sverige, var derimot mer beskjeden. Tyskland, som i november 1998 var det fjerde største utenlandsmarkedet, hadde derimot en liten vekst i trafikken på 3 prosent. Likevel økning de 11 første månedene Til tross for nedgangen i overnattingstrafikken i november, har det til og med november i 1999 likevel vært en økning i trafikken sammenlignet med samme periode i 1998. De 11 første månedene i 1999 har det vært 15,72 millioner overnattinger mot 15,60 millioner i tilsvarende periode i 1998. Både norske og utenlandske overnattinger har i denne perioden vist samme prosentvise økning, om lag 1 prosent. Færre hoteller og senger, men flere rom Utviklingen med færre åpne hoteller, men med større tilgjengelig senge- og romkapasitet, fortsatte til en viss grad i november 1999. Denne gang ble imidlertid tallet på senger noe redusert. I november 1999 var det 885 åpne hoteller med 114 036 senger og 54 279 rom, mot 906 hoteller med 114 258 senger og 54 080 rom i november 1998. En liten nedgang i den tilgjengelige sengekapasiteten kombinert med en noe større nedgang i antall overnattinger, førte til at utnyttingen av hotellenes sengekapasitet ble redusert sammenlignet med november i 1998. Utnyttingen av sengekapasiteten var 30,8 prosent i november 1999 mot 32,3 prosent i november 1998. I november 1999 ble det leid ut noe færre rom enn i november 1998. Flere tilgjengelige rom, men færre utleide, medførte at utnyttingen av romkapasiteten ble redusert. Reduksjonen i kapasiteten for rom var fra 53,0 prosent i november 1998 til 50,9 prosent i november 1999. Økt rompris og losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i november 1999 på 716 kroner mot 679 kroner i november 1998, en økning på 5,4 prosent. Til tross for en nedgang i trafikken, medførte prisøkningen at losjiomsetningen likevel økte fra 569 millioner kroner i november 1998 til 576 millioner i november 1999. 6 Ukens statistikk nr. 52/1 2000
Dagens statistikk 06.01.2000 Hotellstatistikk, november 1999 Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. November. 1998 og 1999 Bedrifter Senger Rom 1998 1999 1998 1999 1998 1999 I alt............................. 906 885 114 258 114 036 54 080 54 279 Østfold...................... 20 20 1 545 1 716 906 950 Akershus..................... 31 28 5 827 5 730 3 050 3 093 Oslo......................... 56 55 12 722 13 139 7 131 7 359 Hedmark..................... 54 52 5 159 4 9832 186 2 148 Oppland..................... 115 116 16 537 16 768 6 244 6 267 Buskerud..................... 86 85 11 190 10 901 4 337 4 281 Vestfold...................... 22 232 540 2 6731 242 1 304 Telemark..................... 45 45 5 794 5 663 2 390 2 330 Aust-Agder................... 27 28 2 954 2 994 1 106 1 110 Vest-Agder................... 28 28 3 388 3 503 1 543 1 602 Rogaland..................... 39 39 5 690 5 814 3 284 3 431 Hordaland.................... 81 79 11 034 10 866 5 563 5 541 Sogn og Fjordane.............. 45 44 4 2034 1432 262 2 223 Møre og Romsdal.............. 37 39 4 005 4 097 2 199 2 251 Sør-Trøndelag................. 52 47 6 782 6 600 3 033 3 016 Nord-Trøndelag................ 27 26 2 436 2 346 1 212 1 174 Nordland..................... 71 67 6 230 6 198 3 105 3 082 Troms....................... 35 31 3 570 3 395 1 930 1 823 Finnmark..................... 35 33 2 652 2 507 1 357 1 294 Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar-november og november. 1998 og 1999 Januar-november November Endring i prosent Endring i prosent 1998 1999 1998 1999 I alt....................... 15 592 206 15 722 823 1 1 072 196 1 018 905-5 Norge.................. 10 620 259 10 679 289 1 925 714 879 057-5 Utlandet i alt............. 4 971 947 5 043 534 1 146 482 139 848-5 Sverige.................. 637 503 654 250 329 971 29 692-1 Danmark................ 815 218 809 161-1 14 420 10 607-26 Finland.................. 88 984 84 920-5 4 115 4 765 16 Island................... 13 219 14 170 7 1 148 717-38 Storbritannia............. 491 608 516 383 5 34 532 26 886-22 Nederland............... 278 061 289 336 4 6 189 5 206-16 Tyskland................. 940 828 853 148-9 10 413 10 718 3 Frankrike................ 242 640 271 828 12 4 844 3 827-21 Spania.................. 167 396 176 377 5 1 614 1 530-5 Sveits................... 72 938 70 261-4 2 321 1 486-36 Italia.................... 153 576 142 014-8 2 698 2 721 1 Østerrike................. 31 478 28 662-9 834 682-18 Belgia................... 42 143 33 417-21 1 215 1 086-11 Portugal................. 12 806 13 669 7 412 597 45 Hellas................... 9 365 12 831 37 345 229-34 Irland................... 5 448 5 091-7 267 257-4 Luxembourg.............. 1 732 2 051 18 38 229 503 Tyrkia................... 4 950 4 716-5 104 54-48 Polen................... 20 076 19 160-5 1 028 1 011-2 Tsjekkia................. 17 670 18 129 3 740 330-55 Slovakia................. 3 482 3 568 2 86 178 107 Ungarn.................. 4 704 5 830 24 210 547 160 Europa ellers.............. 109 686 104 699-5 4 632 4 302-7 USA.................... 372 578 422 240 138 786 9 895 13 Canada................. 15 368 17 198 12 825 1 012 23 Mexico.................. 1 945 1 925-1 66 112 70 Latin-Amerika ellers........ 18 393 12 843-30 297 349 18 Australia................. 16 069 14 307-11 572 458-20 New Zealand............. 1 947 1 889-381 97 20 Japan................... 158 557 170 766 8 3 544 4 250 20 Asia ellers................ 70 974 98 074 38 2 286 3 576 56 Afrika................... 11 093 10 138-9 511 311-39 Andre land............... 139 512 160 483 15 7 338 12 131 65 Ukens statistikk nr. 52/1 2000 7
Hotellstatistikk, november 1999 Dagens statistikk 06.01.2000 Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. November. 1998 og 1999 1998 1999 Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt...................... 1 072 196 146 482 32,3 53,0 1 018 905 139 848 30,8 50,9 Østfold................ 15 700 3 102 34,3 50,7 15 495 2 937 30,4 50,2 Akershus............... 70 706 9 675 40,4 66,8 63 780 10 506 37,1 59,1 Oslo................... 212 344 57 426 55,6 80,3 188 496 52 054 47,8 70,7 Hedmark............... 35 062 3 696 23,0 36,0 32 183 3 248 21,9 36,8 Oppland............... 93 731 9 631 20,3 34,2 92 201 10 372 19,5 33,1 Buskerud............... 72 882 4 538 24,8 43,7 69 549 3 196 25,3 44,5 Vestfold................ 25 810 3 773 33,9 56,2 24 256 2 314 30,2 52,5 Telemark............... 49 491 10 938 30,1 49,4 39 023 5 343 24,5 41,5 Aust-Agder............. 13 776 640 15,7 30,5 13 790 1 020 15,5 37,3 Vest-Agder............. 29 504 2 972 29,2 50,5 27 451 2 796 26,1 45,6 Rogaland............... 79 566 13 832 46,6 70,3 77 736 14 261 44,6 62,5 Hordaland.............. 111 551 11 000 33,8 53,8 107 614 12 908 33,3 52,0 Sogn og Fjordane........ 28 231 960 23,8 34,1 26 364 801 22,4 32,2 Møre og Romsdal........ 41 995 3 192 35,2 52,8 39 368 2 947 32,6 48,7 Sør-Trøndelag........... 61 922 4 402 30,4 52,0 66 074 5 022 33,7 57,1 Nord-Trøndelag.......... 21 098 1 352 28,9 49,9 21 569 2 277 30,6 51,3 Nordland............... 48 177 2 527 26,1 44,2 52 824 4 167 28,5 48,7 Troms................. 44 376 2 054 41,4 61,1 42 775 2 810 42,0 63,0 Finnmark............... 16 274 772 21,1 35,8 18 357 869 25,3 42,3 Senger Rom Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar-november. 1998 og 1999 1998 1999 Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt......................... 15 592 206 4 971 947 39,9 54,7 15 722 823 5 043 534 39,7 54,2 Østfold................... 194 509 54 447 38,6 52,6 189 781 49 373 34,7 49,4 Akershus.................. 671 035 186 519 44,9 65,8 781 234 198 717 41,8 61,1 Oslo...................... 2 483 965 995 325 59,4 78,6 2 400 922 1 007 396 55,6 73,1 Hedmark.................. 524 891 157 243 31,1 40,1 551 210 183 122 32,4 42,7 Oppland.................. 2 106 313 750 523 35,8 44,4 2 155 202 761 368 36,0 45,3 Buskerud.................. 1 456 004 479 566 37,6 48,7 1 438 790 484 647 38,3 48,8 Vestfold................... 314 124 41 765 36,7 56,3 295 210 33 374 34,0 51,7 Telemark.................. 753 933 197 023 36,0 46,1 718 123 184 507 34,5 44,7 Aust-Agder................ 303 047 86 502 26,7 39,0 301 833 84 228 27,7 39,0 Vest-Agder................ 451 294 74 278 39,1 53,9 465 117 76 985 38,7 54,1 Rogaland.................. 844 039 188 933 44,5 64,2 897 512 217 912 46,4 64,8 Hordaland................. 1 664 815 656 460 43,6 57,5 1 653 424 655 667 43,0 57,2 Sogn og Fjordane........... 609 415 277 939 37,3 44,3 605 196 283 805 37,1 44,4 Møre og Romsdal........... 596 859 158 610 42,4 55,6 590 796 160 669 41,5 54,6 Sør-Trøndelag.............. 839 639 183 313 36,3 53,0 859 858 188 419 37,9 54,4 Nord-Trøndelag............. 237 480 38 380 30,6 45,0 258 559 45 293 33,1 48,8 Nordland.................. 714 995 195 765 32,9 48,1 730 947 193 855 32,9 47,9 Troms.................... 512 311 124 603 42,0 57,8 510 490 115 535 43,1 58,4 Finnmark.................. 313 538 124 753 32,5 44,5 318 619 118 662 34,3 46,3 Senger Rom 8 Ukens statistikk nr. 52/1 2000
Dagens statistikk 06.01.2000 Hotellstatistikk, november 1999 Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar-november og november 1999 Januar-november November Omsetning. 1 000 kr Oppnådd pris per rom Omsetning. 1 000 kr Oppnådd pris per rom I alt.............................. 6 824 456 677 576 364 716 Østfold....................... 97 473660 9 462 671 Akershus...................... 444 142 729 41 470 756 Oslo.......................... 1 347 536 762 120 572 772 Hedmark...................... 187 014 609 14 118 608 Oppland...................... 605 495 597 36 123 629 Buskerud...................... 499 947 695 49 762 1 008 Vestfold....................... 143 685 656 13 265 646 Telemark...................... 241 142 645 19 211 707 Aust-Agder.................... 100 749 659 7 989 654 Vest-Agder.................... 187 682 661 14 341 654 Rogaland...................... 503 199 700 45 702 711 Hordaland..................... 745 78367358 665 684 Sogn og Fjordane............... 234 558 623 14 150 698 Møre og Romsdal............... 269 924 637 21 821 671 Sør-Trøndelag.................. 367 240 663 36 415 709 Nord-Trøndelag................. 119 234 633 11 312 627 Nordland...................... 329 754 634 28 912 644 Troms........................ 252 754 679 23 117 671 Finnmark...................... 147 145 656 9 959 629 Ukens statistikk nr. 52/1 2000 9
Dagens statistikk 06.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/luft/ Kontaktpersoner: Gisle.Haakonsen@ssb.no, tlf. 22 00 44 71 Eilev.Gjerald@sft.telemax.no, tlf. 22 57 34 50 Utslipp til luft. Endelige tall 1997 og foreløpige tall 1998 CO 2 -utslippene øker fortsatt De norske CO 2 -utslippene øker fortsatt, men svakere enn på midten av nittitallet. Utslipp av nitrogenoksider øker også, til tross for at en ny avtale vil kreve store reduksjoner fra Norge. Utslipp fra sjøfart øker både når det gjelder klimagasser, nitrogenoksider og svoveldioksid. De fleste klimaforskere mener at menneskeskapt utslipp av klimagasser bidrar til global oppvarming. Norge har underskrevet Kyotoavtalen der vi forplikter oss til å ikke øke de samlede utslippene med mer enn 1 prosent i perioden fra 1990 til 2008-2012. Avtalen omfatter gassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O), perfluorkarboner (PFKer), svovelheksafluorid (SF 6 ) og hydrofluorkarboner (HFKer). Utslipp av klimagasser 1 og Norges forpliktelse i Kyotoprotokollen. 1990-1998. Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter Mill. tonn CO 2 -ekvivalenter 60 50 40 30 20 10 Mål i Kyotoprotokollen for samlet klimagassutslipp 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1 PFK, SF6 og HFK mangler for 1998. HFK Beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at Norges CO 2 - utslipp økte med nesten 19 prosent fra 1990 til 1998, da det ble sluppet ut 41,7 millioner tonn. For perioden 1997 til 1998 var økningen nær 1 prosent. Størst økning det siste året hadde metallproduksjon der utslippene økte med 9 prosent. Utslippene fra norsk innenriks sjøfart steg med 6 prosent og veitrafikkutslippene steg med 2 prosent. Utslippene fra olje- og gassvirksomhet sank med 4 prosent. SF 6 PFK N 2 O CH 4 CO 2 Det ble sluppet ut 346 000 tonn metan i 1998. Dette er en økning på 10 prosent siden 1990. Det har imidlertid vært en reduksjon på 1 prosent siden 1997. Dette skyldes i første rekke økt forbrenning av gass fra avfallsdeponier, men også reduserte utslipp fra oljelasting offshore. Lystgassutslippene har blitt redusert med 1 prosent fra 1990 til 1998. Fra 1997 til 1998 var det imidlertid en økning på 6 prosent. Økningen skyldes økte utslipp fra gjødselproduksjon og bensinbiler med katalysator. Olje- og gassvirksomhet var ansvarlig for 23 prosent av CO 2 -utslippene i 1997, mens 21 prosent skyldtes veitrafikk. Videre sto metallproduksjon og sjøfart for henholdsvis 14 og 10 prosent av CO 2 -utslippene. Avfallsdeponering forårsaket 55 prosent av metanutslippene dette året, mens landbruket var ansvarlig for 31 prosent. De største utslippskildene for lystgass er utslipp fra landbruk, produksjon av kunstgjødsel og veitrafikk (bensinbiler med katalysator), henholdsvis 54, 31 og 6 prosent. SFT vil i løpet av vinteren gjennomgå tidsserien for PFK-utslipp. Eventuelle endringer som følge av dette vil bli påpekt ved frigivning av 1998-tall for samlede utslipp av klimagasser (CO 2, CH 4, N 2 O, PFKer, HFKer og SF 6 vektet som CO 2 -ekvivalenter) i uke 11. Ny avtale med strenge krav til Norge De norske utslippene av svoveldioksid (SO 2 ) er redusert med 44 prosent siden 1990 slik at utslippene i 1998 lå på 29 750 tonn. I desember 1999 undertegnet miljøvernminister Guro Fjellanger en ny internasjonal miljøavtale innenfor langtransportkonvensjonen der Norge blant annet forplikter seg til å redusere utslippene av SO 2 ned til 22 000 tonn i 2010. Fra 1997 til 1998 ble utslippene redusert med 1 prosent. Utslipp fra kjemisk produksjon, som blant annet omfatter karbidproduksjon, sank med om lag 30 prosent i perioden, men også i andre industrisektorer var det reduksjoner. Samlet ble prosessutslippene redusert med 5 prosent. Fra mobil forbrenning økte utslippene med 2 prosent, noe som skyldes økte utslipp fra sjøfart med i overkant av 20 prosent. 10 Ukens statistikk nr. 52/1 2000
Dagens statistikk 06.01.2000 Utslipp til luft. Endelige tall 1997 og foreløpige tall 1998 NO X -utslipp øker til tross for reduserte utslipp fra veitrafikk Utslipp av nitrogenoksider (NO X ) er regulert i den samme avtalen og skal ikke overstige 156 000 tonn i 2010. I 1998 var utslippene 224 000 tonn, noe som er en økning på 2 prosent siden 1990. For 1998 alene var økningen nesten 1 prosent. Dette kommer til tross for at veitrafikkutslippene ble redusert med 3 500 tonn eller 6 prosent som følge av effekten av avgasskrav. Økningen skyldes for det meste at utslippene fra norsk innenriks sjøfart alene steg med mer enn 5 500 tonn. I 1997 sto sjøfart for 40 prosent av utslippene, mens veitrafikk var ansvarlig for 27 prosent. Utslipp av NO X, etter kilde og Norges maksimale utslipp ifølge avtale i 2010. Norge. 1990-1998. 1 000 tonn 1 000 tonn 250 200 150 100 Mål i 2010 NMVOC-utslippene var i 1998 15 prosent høyere enn i 1990. I henhold til den nye langtransportavtalen skal Norge redusere disse utslippene med 37 prosent i 2010 i forhold til 1990-nivå. Fra 1997 til 1998 sank utslippene med 4 prosent. Dette skyldes reduserte utslipp fra oljelasting onshore og offshore og fra veitrafikk. 50 0 1990 1991 1992 Mobil forbrenning 1993 1994 1995 Stasjonær forbrenning 1996 1997 1998 Prosess og fordamping De norske ammoniakk (NH 3 )-utslippene har økt med 18 prosent i perioden og var i 1998 på 27 000 tonn. Utslippene skal i 2010 ikke overstige 23 000 tonn. I uke 11 frigis aggregerte helt foreløpige tall for utslipp til luft 1999. Samtidig frigis også foreløpige tall på Norges samlede klimagassutslipp. I slutten av mars utgir SSB også boka Naturressurser og miljø 2000. Her vil blant annet utviklingen i utslippene bli mer inngående beskrevet. Flere tabeller og figurer finnes på statistikkområdets egne sider. Ukens statistikk nr. 52/1 2000 11
Dagens statistikk 06.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/luft/ Kontaktpersoner: Gisle.Haakonsen@ssb.no, tlf. 22 00 44 71 Eilev.Gjerald@sft.telemax.no, tlf. 22 57 34 50 Utslipp til luft, kommunetall 1997 Biler og vedfyring forurenser mest Vedfyring sto for 43 prosent av svevestøvutslippene i Oslo, mens veitrafikk var ansvarlig for 39 prosent i 1997. På Lillehammer er vedfyring alene ansvarlig for 69 prosent av svevestøvutslippene. Drøyt halvparten av de samlede klimagassutslippene i Oslo dette året skyldes veitrafikken. Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens forurensningstilsyn (SFT) har beregnet utslippstall for alle norske kommuner. Vi vil i denne artikkelen kort ta for oss utslippene i Oslo, Bergen, Drammen og Lillehammer, som eksempler på hvordan tallene kan brukes. Gjennomsnittlig fordeling av utslipp av svevestøv, etter kilde og (energi-)vare. Oslo. 1997. Prosent Fyring u/boliger Fyring i boliger Mobil forbrennning u/vei Veitrafikk 0 10 20 30 40 50 60 Prosent støv vil ofte også omfatte partikler større enn 0,01 mm, men disse er ikke med i våre tall og regnes altså ikke som svevestøv. Det er derfor særlig viktig å merke seg at tallene for støv fra asfaltslitasje ikke er totaltall for mengde asfalt slitt, men tall på mengde partikler med diameter mindre enn 0,01 mm. Det ble sluppet ut 6 400 tonn nitrogenoksider (NO X ) i Oslo 1997. 69 prosent av dette stammet fra veitrafikk. Forbrenning av avfall og utslipp fra norske skip sto hver for 9 prosent. Utslippet fra utenlandske skip er ikke med i denne oversikten, men tidligere analyser tyder på utslippet er betydelig. Veitrafikk er viktigst for klimagassutslipp Veitrafikk sto for halvparten av de samlede utslippene av klimagasser i Oslo i 1997. Boligoppvarming sto for 13 prosent (hovedsakelig karbondioksid fra forbrenning av olje og metan fra vedfyring) mens avfallsdeponering var ansvarlig for 7 prosent. Andre forbrenningsutslipp (primært oljefyring i andre bygninger enn boliger) sto for 27 prosent av utslippene. Beregningene for Oslo dekker bare klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. At det ikke finnes kommunefordelte data Oljeprodukter Ved Bensin/diesel Asfalt Samlet utslipp av klimagassene CO 2, CH 4 og N 2 O (omregnet til CO 2 -ekvivalenter), etter kilde. Oslo. 1997. Prosent I 1997 ble det sluppet ut 1 028 tonn svevestøv i Oslo. 43 prosent av dette stammet fra vedfyring i boliger. Omtrent 24 prosent stammet fra eksos, mens 15 prosent av støvet hadde sin opprinnelse i asfalt som slites som følge av piggdekkbruk. Asfaltslitasje vil likevel på enkelte dager med kaldt vær og tørr veibane være den viktigste kilden til svevestøv i lufta. Selve slitasjen skjer når piggene treffer asfalten, uavhengig av om asfalten er tørr eller våt. Oppvirvlingen av støvet skjer imidlertid bare når veibanen er tørr. Derfor vil konsentrasjonene av svevestøv på tørre dager ofte være høye. Svevestøv er partikler med diameter mindre enn 0,01 mm. Slike partikler er så små at de kan pustes inn av mennesker og trenge helt ned i lungene. Svevestøv øker risiko for luftveislidelser og er ansvarlig for en rekke sykdomstilfeller og dødsfall i Oslo. Utslipp av Fyring i boliger Fyring u/boliger Veitrafikk Mobil forbrennning u/vei Avfallsdeponering Andre prosessutslipp 0 10 20 30 40 50 60 Prosent 12 Ukens statistikk nr. 52/1 2000
Dagens statistikk 06.01.2000 Utslipp til luft, kommunetall 1997 for gassene perfluorkarboner (PFKer), hydrofluorkarboner (HFKer) og SF 6 er av mindre betydning for totaltallene for Oslo. Bergen, Drammen og Lillehammer I både Bergen og Drammen sto boligoppvarming for 47 prosent av svevestøvutslippet og det aller meste av dette skyldes vedfyring. I Lillehammer sto derimot boligoppvarming for hele 72 prosent av utslippene, og vedfyring alene var ansvarlig for 69 prosent. Den store forskjellen i andel utslipp fra boligoppvarming mellom Lillehammer og de andre byene skyldes sannsynligvis både lavere vintertemperatur på Lillehammer og at det er større tilgang på billig eller gratis ved utenfor de største byene. Utslipp fra transportmidler er utvilsomt viktige for NO X. I de tre nevnte kommunene står veitrafikk for mellom 75 og 85 prosent av NO X -utslippene. I Bergen og Drammen står i tillegg sjøfart for henholdsvis 10 og 4 prosent av utslippene. I Bergen sto veitrafikk for 42 prosent av de samlede klimagassutslippene i 1997. Tilsvarende andel var 33 prosent i Lillehammer og 35 prosent i Drammen dette året. Den andre store kilden til klimagasser i disse kommunene var metan fra avfallsdeponering som sto for henholdsvis 33, 38 og 45 prosent av de samlede utslippene. Også for disse tre kommunene mangler tall på HFKer, PFKer og SF 6. Utslippstall for den enkelte kommune Utslippstall for alle norske kommuner 1997 er beregnet. Tallene er fordelt etter utslippskilde og er lagt ut som nedlastbare filer på SSBs websider, under emneområdet Naturressurser og naturmiljø. Ut fra disse filene kan man raskt få oversikt over hvilke kilder som er ansvarlig for de største utslippene i den enkelte kommune. Disse tallene finner du på SSBs websider. I tillegg til data for svevestøv, NO X og SO 2, som alle forverrer den lokale luftkvaliteten, inneholder tabellene også data for klimagassene CO 2, N 2 O og CH 4. Det er også tall for karbonmonoksid (øker risiko for hjerteproblemer hos hjerte-kar syke), NMVOC (bidrar til dannelse av bakkenær ozon og kan inneholde kreftfremkallende stoffer), NH 3 (bidrar til forsuring), kadmium og bly. Usikkerhet Det er ikke gjort noen fullstendig usikkerhetsanalyse av kommunetallene. Vi mener likevel å kunne si at tallene gir et godt inntrykk av fordelingen mellom ulike utslippskilder innen hver kommune. Hvis noen tall skal fremheves som spesielt usikre, må det være tall knyttet til vedfyring. Her er det usikkerhet i datamaterialet over kommunefordelt vedforbruk og også hvor store utslipp forbrenning av ett tonn ved gir. Utslippene vil variere med vedtype, trekk i ovnen, ovnens alder og type med mer. Dokumentasjon på Internett Oversiktene over nasjonale tall på utslipp til luft er i hovedsak beregnet ut fra eksisterende statistikk. Utslipp fra store industribedrifter er basert på data fra bedriftenes rapporter til SFT. For øvrig foretas ikke egne målinger eller andre former for dedikert datainnsamling ved utarbeiding av statistikk over de nasjonale utslippene. Fordelingen på kommune tar utgangspunkt i de nasjonale beregningene og bryter ned statistikken til kommunetall. På SSBs websider finnes en kort dokumentasjon av beregningsmetodene for disse kommunefordelte utslippstallene. Flere tabeller og figurer finnes på statistikkområdets egne websider. Endelige nasjonale og kommunefordelte tall for utslipp til luft utgis årlig. En rekke tabeller, figurer og nedlastbare filer blir samtidig lagt ut på statistikkområdets egne sider. Ukens statistikk nr. 52/1 2000 13
Dagens statistikk 07.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bruktbolig/ Kontaktpersoner: Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Inger.Monsrud@ssb.no, tlf. 62 88 54 26 Prisindeks, bruktbolig, 3. kvartal 1999 Boligprisene opp 3,8 prosent Bruktboligprisene steg på landsbasis med 3,8 prosent fra 2. til 3. kvartal 1999. Prisene på småhus og blokkleiligheter økte mest, med henholdsvis 5,3 og 4,7 prosent. For eneboliger var økningen 2,8 prosent. Samtlige regioner hadde prisøkning fra 2. til 3. kvartal i fjor. Sterkest var prisøkningen i Akershus utenom Bærum, med 6,9 prosent. Prisene i Oslo med Bærum økte i samme periode med 5,2 prosent, mens prisstigningen i storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim var 2,9 prosent. I landet for øvrig steg boligprisene i gjennomsnitt med 3,1 prosent. Prisindeks for bruktbolig i alt. Selveier. 1991=100 200 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 0 1. kv. 91 1. kv. 92 1. kv. 93 Eneboliger 1. kv. 94 1. kv. 95 1. kv. 96 Småhus 1. kv. 97 1. kv. 98 1. kv. 99 Blokkleiligheter Fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 1999 steg prisene på brukte boliger totalt med 8,9 prosent. Prisene steg mest i Oslo og Bærum, med 14,3 prosent. I storbyene Stavanger, Bergen og Trondheim økte prisene med 11,6 prosent, mens prisene i Akershus utenom Bærum gikk opp med 11,5 prosent. Dyrere blokkleiligheter Av de ulike boligtypene økte prisene på blokkleiligheter mest fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 1999. Blokkleiligheter i Oslo og Bærum hadde størst prisøkning, med 16,3 prosent. I Akershus utenom Bærum steg prisene på blokkleiligheter med 12,1 prosent, mens blokkleilighetene i Stavanger, Bergen og Trondheim økte med 10,7 prosent. Blokkleiligheter dyrest i Oslo og Stavanger Gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for brukte boliger omsatt i 1. til 3. kvartal 1999 viser at blokkleiligheter er den dyreste boligtypen i alle fylker. Blokkleilighetene er dyrest i Oslo og Stavanger. Her var prisen per kvadratmeter henholdsvis 16 158 og 12 672 kroner. I Bergen, Trondheim og Tromsø var prisen per kvadratmeter bruksareal mellom 10 800 og 11 500 kroner. Det er også store prisforskjeller innad i de ulike byområder. Gjennomsnittlig kvadratmeterpris 1 for brukte blokkleiligheter omsatt 1.-3. kvartal 1999. Storbyer. Kroner Oslo 16159 Kristiansand......................... 9 908 Stavanger........................... 12 672 Bergen............................. 10 815 Trondheim.......................... 10 830 Tromsø............................. 11 462 1 Prisen er per kvadratmeter bruksareal (BRA). BRA er blant annet eksklusiv fellesareal i boligblokker. Presis definisjon finnes i NS 3940. 0,3 prosent endring fra foreløpige tall Prisindeksen for brukte boliger viser totalt 0,3 prosent lavere prisstigning fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 1999 sammenlignet med foreløpige tall som ble publisert 26. november 1999. Borettslagsleiligheter 5 prosent dyrere Norske Boligbyggelags Landsforbunds (NBBLs) statistikk over priser på boliger tilknyttet borettslag viste en prisøkning på 5,0 prosent fra 2. til 3. kvartal 1999. Fra 3. kvartal 1998 til 3. kvartal 1999 steg NBBLs totalindeks med 17,7 prosent. 14 Ukens statistikk nr. 52/1 2000
Dagens statistikk 07.01.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utgrs/ Kontaktpersoner: Sissel.Ferstad@ssb.no, tlf. 62 88 55 79 Terje.Risberg@ssb.no, tlf. 62 88 52 68 Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Førebels tal, 1. september 1999 Fleire elevar i grunnskolen Ved inngangen til skoleåret 1999/2000 var det i alt 580 000 elevar i grunnskolen. Dette er vel 11 000 fleire enn året før. Veksten vil halde fram i dei nærmaste åra. Flest elevar i grunnskolen er det i Akershus med 64 300, medan grunnskolane i Finnmark har færrast, med 10 000. Medan 245 500 elevar går i småskolesteget (1.-4. klassesteg), går 174 300 elevar i mellomsteget (5.-7. klassesteg) og 158 300 i ungdomssteget. I snitt er det 20 elevar per klasse, det same som dei to siste åra. Framskriving av elevar i grunnskolen. Skoleåret 1999/2000=100 120 115 110 Med i alt 3 271 skolar er det i snitt 177 elevar per skole. Tilsvarande tal for skoleåret 1998/1999 var 174 elevar. I alt er 81 av skolane private. Det er ti fleire enn i fjor. Dei private skolane har nesten 9 400 elevar som utgjer 1,6 prosent av alle elevane. I skoleåret 1998/ 1999 var det knapt 9 000 elevar i dei private skolane. Sjølv om grunnskolen blei utvida til ti klassesteg hausten 1997, er det i dag færre elevar enn det som var i skoleåret 1979/1980. I 1992/1993 snudde førebels utviklinga med lågare elevtal. Nye framskrivingar syner også at talet på elevar i grunnskolen vil halde fram med å auke til vel 619 000 i skoleåret 2004/2005, før det igjen blir færre. I skoleåret 2009/2010 vil det vere knapt 610 000 elevar, medan talet på elevar vil vere tilbake til same nivå som i år i skoleåret 2015/2016. 105 100 95 0 1999/2000 2001/2002 I alt 2003/2004 2005/2006 Mellomsteget Småskolesteget 2007/2008 Skoleår 2009/2010 2011/2012 Ungdomssteget 2013/2014 2015/2016 Framskrivingane syner også store forskjellar mellom dei tre trinna i grunnskolen. På småskolesteget vil talet på elevar halde seg stabilt fram til skoleåret 2003/ 2004, for så å falle i åra fram mot 2015/2016. Talet på elevar vil i skoleåret 2015/2016 vere vel 91 prosent samanlikna med talet på elevar i år. På mellomsteget vil talet på elevar stige med 7 prosent fram til skoleåret 2002/2003 for så å falle til same nivå som i dag i skoleåret 2015/2016. For ungdomssteget vil talet på elevar stige med heile 18 prosent i åra fram mot 2006/2007, medan det i 2015/2016 vil vere 13 prosent fleire elevar enn i år. Framskrivingane er laga ut ifrå forventingar om middels fruktbarheit, middels levealder, middels innvandring og middels sentralisering. Ukens statistikk nr. 52/1 2000 15
Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Førebels tal, 1. september 1999 Dagens statistikk 07.01.2000 Tabell 1 Grunnskolar, etter skoleslag. Elevar i grunnskoleutdanning. Skoleåra 1979/80-1999/00 Skoleår Skolar i alt Barneskolar Skoleslag Komb. barne- og ungdomsskolar Ungdomsskolar Elevar i alt 1 For skoleåret 1979/80-1996/97 inneheld barnesteget 1.-6. klasse og ungdomssteget 7.-9. klasse. Frå skoleåret 1997/98 inneheld barnesteget 1.-7. klasse og ungdomssteget 8.-10. klasse. 2 Elevar i 10. klassesteg for skoleåra 1979/80-1996/97. Elevar i spesialklassar og eigne klassar for språklege minoritetar frå skoleåret 1997/98. 3 Elevar i 10. klassar som er dekt over kommunane sitt skolebudsjett. 4 For skoleåret 1996/97 er elevar ved norske skolar i utlandet og elevar i spesialklassar og elevar i eigne klassar for språklege minoritetar inkludert. Elevar I alt Barnesteg 1 Ungdomssteg 1 Elevar i andre klassar 2 1979/80............ 3 500 2 464 570 466 593 767 590 908 395 123 195 785 2 859 1980/81............ 3 518 2 454 598 466 591 323 588 558 390 758 197 800 2 765 1981/82............ 3 526 2 439 609 478 586 141 583 513 384 121 199 392 2 628 1982/83............ 3 539 2 435 623 481 576 910 573 912 373 155 200 757 2 998 1983/84............ 3 543 2 408 646 489 565 497 561 802 362 146 199 656 3 695 1984/85............ 3 540 2 383 667 490 550 136 545 879 347 768 198 111 4 257 1985/86............ 3 525 2 374 667 484 534 000 530 431 335 373 195 058 3 569 1986/87............ 3 509 2 349 672 488 519 867 517 348 325 577 191 771 2 519 1987/88............ 3 500 2 331 678 491 505 942 503 682 317 228 186 454 2 260 1988/89............ 3 475 2 308 676 491 492 769 491 308 312 384 178 924 1 461 1989/90............ 3 442 2 280 674 488 482 964 481 730 310 600 171 130 1 234 1990/91............ 3 406 2 253 667 486 473 078 471 779 309 432 162 347 1 299 1991/92............ 3 389 2 242 660 487 467 501 466 509 308 516 157 993 922 1992/93............ 3 352 2 208 659 485 463 309 463 082 307 461 155 621 3 227 1993/94............ 3 325 2 172 669 484 466 605 466 374 309 889 156 485 3 231 1994/95............ 3 308 2 147 674 487 470 779 470 755 314 062 156 693 3 24 1995/96............ 3 285 2 129 675 481 477 236 477 236 320 752 156 484-1996/97 4............ 3 308 2 145 673 490 487 398 487 398 330 619 155 623-1997/98............ 3 273 2 088 700 485 558 247 556 752 401 640 155 112 1 495 1998/99............ 3 277 2 086 706 485 569 044 567 265 411 878 155 387 1 779 1999/00............ 3 271 2 075 709 487 580 244 578 067 419 788 158 279 2 177 Tabell 2 Elevar i grunnskoleutdanning, etter fylke. Skoleåret 1998/99. Førebels tal Elevar i alt 1. - 7. klasse 8. - 10. klasse Elevar i eigne klassar for Elevar i spesialklassar språklege minoritetar I alt.................. 580 244 419 788 158 279 994 1 183 Østfold............. 30 660 22 211 8 350 62 37 Akershus............ 64 301 47 609 16 503 54 135 Oslo................ 49 460 36 177 12 643 308 332 Hedmark............ 22 896 16 416 6 422-58 Oppland............ 22 086 15 925 6 157 1 3 Buskerud............ 29 803 21 472 8 189 11 131 Vestfold............. 27 926 20 065 7 726 91 44 Telemark............ 21 008 15 073 5 857 47 31 Aust-Agder.......... 13 893 9 746 4 099 3 45 Vest-Agder.......... 22 107 15 917 6 129 12 49 Rogaland............ 54 344 39 231 14 784 183 146 Hordaland........... 59 258 42 912 16 199 116 31 Sogn og Fjordane..... 15 079 10 732 4 320 5 22 Møre og Romsdal..... 33 132 23 528 9 572 18 14 Sør-Trøndelag........ 34 200 25 016 9 148 36 0 Nord-Trøndelag....... 17 602 12 542 5 028 6 26 Nordland............ 32 234 23 208 8 969 30 27 Troms.............. 20 108 14 580 5 487 2 39 Finnmark............ 10 001 7 320 2 659 9 13 Svalbard............ 146 108 38 - - 16 Ukens statistikk nr. 52/1 2000
Dagens statistikk 07.01.2000 Utdanningsstatistikk. Elevar i grunnskolen. Førebels tal, 1. september 1999 Tabell 3 Elevar per klasse i grunnskolen. Skoleåra 1982/83-1999/00. Førebels tal Skoleår Alle klassesteg Barnesteg 1 Ungdomssteg 1 1982/83............... 20,7 19,3 23,8 1983/84............... 20,5 19,1 23,7 1984/85............... 20,3 18,8 23,6 1985/86............... 20,2 18,6 23,6 1986/87............... 19,8 18,2 23,1 1987/88............... 19,5 17,9 22,7 1988/89............... 19,3 17,8 22,5 1989/90............... 19,3 17,9 22,4 1990/91............... 19,2 17,9 22,1 1991/92............... 19,2 18,0 22,3 1992/93............... 19,4 18,2 22,4 1993/94............... 19,6 18,3 22,6 1994/95............... 19,8 18,5 22,9 1995/96............... 19,8 18,6 22,9 1996/97............... 19,8 18,8 22,8 1997/98............... 20,0 19,1 22,8 1998/99............... 20,0 19,1 22,7 1999/00............... 20,0 19,3 22,8 1 Frå og med skoleåret 1982/83 til og med 1996/97 inneheld barnesteget 1.-6. klasse og ungdomssteget 7.-9. klasse. Frå skoleåret 1997/98 inneheld barnesteget 1.-7. klasse og ungdomssteget 8.-10. klasse. Tabell 4 Nye og nedlagde skolar, etter fylke. September 1998 - september 1999. Førebels tal Fylke Skolar i alt september Nye skolar Nedlagde skolar etter talet på elevar I alt 1-5 6-19 20-49 50-99 100- I alt......................... 3 271 23 28-9 14 4 1 Østfold................... 132 1 - - - - - - Akershus.................. 238 5 1 - - - 1 - Oslo...................... 130 2 - - - - - - Hedmark.................. 154 1 - - - - - - Oppland.................. 164 - - - - - - - Buskerud.................. 151 1 - - - - - - Vestfold................... 127 - - - - - - - Telemark.................. 142-2 - 1 1 - - Aust-Agder................ 85-1 - - 1 - - Vest-Agder................ 111 1 - - - - - - Rogaland.................. 235 3 3-1 2 - - Hordaland................. 350 1 3-1 2 - - Sogn og Fjordane........... 152 1 - - - - - - Møre og Romsdal........... 265-7 - 1 5 1 - Sør-Trøndelag.............. 175 2 2-2 - - - Nord-Trøndelag............. 123 1 1 - - - 1 - Nordland.................. 273 2 4-2 1-1 Troms.................... 163 1 4-1 2 1 - Finnmark.................. 100 1 - - - - - - Svalbard.................. 1 - - - - - - - Ukens statistikk nr. 52/1 2000 17
A-blad Returadresse: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice 2225 Kongsvinger Ny statistikk i uke 2 10.01. Harmonisert konsumprisindeks for Norge, desember 1999 10.01. Konsumprisindeksen, per 15. desember 1999 10.01. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. desember 1999 10.01. Produsentprisindeksen, per 15. desember 1999 11.01. Fergetransport mellom Norge og utlandet, november 1999 11.01. Produksjonsindeks for industrien, november 1999 12.01. Avfallsregnskap for tre, 1997 12.01. Campingstatistikk, november 1999 12.01. Hyttegrendstatistikk, november 1999 13.01. Elektrisitetsstatistikk, november 1999 13.01. Priser på elektrisk kraft, 4. kvartal 1999 13.01. Utdanningsstatistikk. Elever i videregående skoler. Foreløpige tall, 1. oktober 1999 14.01. Detaljomsetningsindeksen. Endelige tall, november 1999 14.01. Kostnadsindeks for lastebiltransport, desember 1999 14.01. Omsetningsstatistikk. Olje- og gassutvinning, industri, bergverksdrift og kraftforsyning, juli/august 1999 14.01. Varekonsumindeksen, november 1999 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway