Rapport ØS3-2012 Fiskeribiologiske undersøkelser i Sønstevannmagasinet 2011 Bilde 1: God fangst i et garn i maskevidde 26 under prøvefiske i Sønstevatn 2011 Skien 14. mai 2012
Side 2 av 23 1. Innledning Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2011 fiskebiologiske undersøkelser i Sønstevannmagasinet. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Skagerak Energi AS, i samråd med Fylkesmannen i Buskerud. Formålet med undersøkelsene var å oppdatere bestandsstatus for ørretbestanden og tilrå aktuelle kompensasjonstiltak for fisk, herunder å vurdere utsettingspålegg. Det regulerte magasinet består av opprinnelig tre vann; Sigurdstjønn, Mevatn og Sønstevatn. I utgangspunktet vurderes hele magasinet under ett, men for enkelte delresultater diskuteres eventuelle forskjeller mellom de opprinnelige vannene. Reguleringsmagasinet er gitt navn etter det største av de opprinnelige vannene. For å unngå misforståelser refereres det til «hele magasinet» eller «Sønstevannmagasinet» når dette er gjeldende. Når det refereres til «Sønstevatn» gjelder dette det opprinnelige vannet. De ulike oppgavene ble fordelt slik: Garnfiske, elfiske og planktonprøver ble i samarbeid utført av Øverby Skog AS v/lars Tormodsgard og Gustavsen Naturanalyser v/per Øyvind Gustavsen i september 2011 Aldersanalyse av otolitter ble utført av Øverby Skog AS v/lars Tormodsgard Planktonprøver ble analysert av Tellus Ferskvannsundersøkelser Vannprøve fra innløpsbekk ble analysert av Fjellab Rapportering ble utført av Gustavsen Naturanalyser v/per Øyvind Gustavsen og Øverby Skog AS v/lars Tormodsgard Prøvefiske er utført i henhold til NS 9455 Vannundersøkelse-Retningslinjer for ferskvannsbiologiske undersøkelser. Prøvetaking, vekst, lengde, kjønn, modning, kjøttfarge, næring og parasitter ble registrert på alle fisker som er fanget. Mageinnhold ble kun vurdert med hensyn til om ørreten hadde spist fisk. Det ble innsamlet otolitter og skjell fra alle fiskene i fangsten. Vannprøver er tatt i bekker som ble undersøkt med elfiskeapparat. Planktonprøver ble tatt av alle vann for å vurdere næringsgrunnlaget, samt vannkvalitet. Utsetting av fisk er et kompensasjonstiltak for å rette opp skader reguleringene har påført fiskebestandene. For å kunne vurdere effekten av dette og andre tiltak er det behov for jevnlig overvåkning av bestandene. Hensikten med den fiskeribiologiske undersøkelsen i 2011 var å kartlegge bestandsstatus, effekt av utsettingspålegg (stans i utsetting), naturlig rekruttering og avkastning av fisket. Resultatene sammenliknes med data fra tidligere undersøkelser i 2003 og 2004. Det skal vurderes om det har skjedd vesentlige endringer i fiskebestandene og avkastning. Takk til alle som har hjulpet til med innspill og informasjon om lokale forhold. Skien, 14. mai 2012 Lars Tormodsgard Øverby Skog AS Per Øyvind Gustavsen Gustavsen Naturanalyser
Side 3 av 23 2. Innhold 1. Innledning... 2 2. Innhold... 3 3. Metoder... 4 4. Sønstevannmagasinet... 8 4.1. Resultater... 9 4.2. Vurderinger og konklusjon... 21 5. Referanser... 23
Side 4 av 23 3. Metoder Garnfangst Denne rapporten bygger på resultater fra prøvefiske utført med garn. Når man bruker garn til innsamling av fisk er det flere faktorer som påvirker fangsten, ikke minst vil maskevidden som brukes bestemme hvilke lengdegrupper av fisk vi fanger. Dette skyldes garnas måte å fange fisk på. Prinsippet er at fisk skal stikke hodet inn i maskene slik at garnmasken fester seg mellom gjellene og ryggfinnen. Hvis fisken prøver å komme seg ut igjen vil gjellene henge seg fast og under kampen for å komme seg fri vil fisken vikle seg mer og mer inn i garnet. I garn med stor maskevidde vil små fisk kunne svømme gjennom garnet uten å sette seg fast, mens i garn med liten maskevidde vil store fisk stange mot garnet uten å fanges. For en gitt maskevidde er det derfor bare fisk innen en størrelsesgruppe som vil fanges, dette kalles garnselektivitet. Unntaksvis vil enkelte fisker sette seg fast i andre garn enn det selektiviteten skulle tilsi. Det er gjort en rekke forsøk med garnselektivitet, og på bakgrunn av disse resultatene har det blitt satt opp formler og regler for ulike maskevidders fangst av ulike fiskearter. For ørret har K.W. Jensen beregnet at forholdet mellom modallengden (l m ) på fiskene som fanges og maskevidden (m) som brukes er lik m = k * l m. Hvor k = selektivitetsfaktoren som er 1,04 for ørret. Det betyr at en fisk på 30 cm fanges best i et garn med maskevidde 1,04 * 30 = 31 mm. Forholdet mellom omfar og mm maskevidde Omfar 10 12 14 16 18 20 22 24 30 36 mm 63 53 45 39 35 32 29 26 21 18 For innsamling av et mest mulig representativt materiale av en fiskebestand er det vanlig å bruke en garnserie med ulike maskevidder. "Jensen-serien er den mest benyttede i ørretvann. Jensen har beregnet de relative seleksjonsverdiene for garn av ulike maskevidder. Ved å summere de ulike garnas selektivitet kan seriens totale selektivitet beregnes. "Jensen-serien består av garn med maskevidde 52 mm, 45 mm, 39 mm, 35 mm, 29 mm, 26 mm og 2 stk. 21 mm, til sammen 8 garn. Det er her snakk om standard bunngarn med høyde 1,5 m og lengde 25 meter. Denne serien vil i teorien fange like effektivt på all ørret mellom 20 og 50 cm. Når man bruker denne serien vil man altså ikke fange særlig effektivt på fisk under 20 cm. Dette er viktig å huske når data fra prøvefiske skal analyseres. Det lave antallet småfisk som fanges skyldes altså redskapen vi bruker, ikke at det er lite småfisk i bestanden. Ved å bruke garn med mindre maskevidder enn 21 mm vil man selvfølgelig kunne fange mindre fisk, men i praksis har man kommet til at "Jensen-serien gir et tilstrekkelig utvalg av ørretbestander.
Side 5 av 23 Det er selvfølgelig en rekke andre faktorer som også spiller inn og bestemmer hvor store fangster man får. Garnas plassering i vannet er en av dem. Når man ønsker å få et bilde av bestanden i et vann er det viktig at garna settes vilkårlig, det er ikke meningen at man bare skal fiske på de beste fiskeplassene. Hvis man gjorde det, ville fangstene bli høyere enn det som var representativt for hele vannet. Hvilke dyp garna settes på er også viktig. Vanligvis settes de enkeltvis fra land og utover. Garn blir ikke satt på steder hvor det er brådypt, da står de ikke riktig i vannet og fanger dårlig. Vær og vanntemperatur er andre faktorer som har stor innvirkning på garnfiske. For at fisk i det hele tatt skal fanges er det selvfølgelig en forutsetning at de svømmer i det området garna står. Hvis fiskene oppholder seg i andre deler av vannet eller på andre dyp enn der garna står blir fangstene små. Det samme skjer hvis fiskene er lite aktive. Jo større aktivitet fiskene har, jo større er sjansen for at de støter på et garn og fester seg i det. Om vinteren er vannet naturlig nok svært kaldt og fiskene er mye i ro. Når våren kommer har de et stort behov for mat, og aktiviteten er høy. Det kan derfor gjøres svært gode garnfangster i en periode rett etter isløsningen. Utover sommeren blir vannet varmere, og under høytrykksperioder om sommeren kan man oppleve at fisket blir svært dårlig. Det virker da som om fiskene holder seg i ro på større dyp hvor vannet er kaldere. Spesielt store fisker virker å ha denne atferden. Hvis prøvefisket utføres i slikt vær må men ta hensyn til det når resultatene skal tolkes. Det er lett å undervurdere bestanden eller tro at den består av flere småfisk enn det som virkelig er tilfellet. De faktorene som er vanlig å undersøke i forbindelse med et prøvefiske i en ørretbestand er fangst, lengdefordeling, aldersfordeling, vekst, kondisjonsfaktor, kjønnsfordeling og kjønnsmodning, kjøttfarge, ernæring og rekruttering. Alder og empirisk vekst ble beregnet ved å studere vekstsoner for et representativt utvalg på inntil 100 otolitter fra ørret i fangsten. Lengdefordeling Det er vanlig å plassere fiskene i ulike lengdegrupper for å lage gjennomsnittsverdier og slippe å forholde seg til en stor mengde enkeltindivider. I dette prosjektet brukes lengdeintervallet på 3 cm. Denne inndelingen blir ofte brukt og gir i de fleste tilfeller stor nok nøyaktighet. En fordel ved å bruke samme inndeling i alle undersøkelser er at resultater fra ulike vann lettere kan sammenlignes direkte. Vekt Det ble brukt digital vekt av merket; Camry med nøyaktighet på 1 gram. Aldersfordeling Alderen til ørret bestemmes ved å se på vekststrukturen enten i fiskeskjellene eller øresteinene (otolittene). I begge tilfeller kan man se soner som tilsvarer "årringer" i trær. Om sommeren vokser fiskene godt og avstanden mellom vekstsonene blir stor. I den kalde årstiden er veksten mye dårligere og sonene ligger tettere. Slike "vintersoner" fortoner seg som mørke bånd. Aldersbestemmelse ved bruk av fiskeskjell er en anerkjent metode som er vanlig brukt fordi det er en enklere og raskere fremgangsmåte enn analyse av øresteiner. Begge metoder har sine svakheter, skjellene er lite effektive for å bestemme alderen til gamle fisker som har vokst dårlig (stagnerende vekst). I denne undersøkelse er aldersbestemmelse gjort ved hjelp av otolitter. Otolittene ble analysert med stereolupe (Olympus SZ 61) med påmontert kamera. Otolittene ble brent og knekt før avlesning. Ved tvilstilfeller om alder blir resultatet fra otolittavlesningen sammenlignet mot alder på skjell som også ble samlet inn.
Side 6 av 23 Prøvefiske blir utført i august og september på en tid da vekstsesongen stagnerer. Fiskene er da oppført som hele år, dvs. at eksempelvis en fisk som er 3+ blir loggført som 4 år. Vekst Veksten er fremstilt grafisk ved gjennomsnittlig observert (empirisk) lengde for hver årsklasse/alder. Største og minste fisk i hver aldersklasse fremkommer også i den samme grafen. Kondisjonsfaktor Dette er et mål på sammenhengen mellom lengde og vekst. Ved å benytte formelen som er beskrevet av Fulton: kondisjonsfaktor = 100 * vekt(g) / lengde(cm) 3 får man et uttrykk for kondisjonsfaktoren. Jo tyngre fisken er i forhold til lengden, jo større blir faktoren. Når det gjelder ørret er det satt en slags "grense" for normal k-faktor ved 1,00. Har fiskene lavere faktor er de mer eller mindre magre, avhengig av hvor lav verdien er. Når faktoren stiger over 1,00 betegnes fiskene som mer eller mindre feite. Kjøttfarge Fiskenes kjøttfarge blir registrert som hvit, lyserød eller rød. Ørret med rød kjøttfarge blir ofte regnet for å ha høyere kvalitet enn de med hvitt kjøtt. For fiskene har det trolig ikke noe praktisk betydning hvilken farge de har på kjøttet, dette er en menneskeskapt kvalitetsnorm. Ørretens kjøttfarge avhenger av hvor mye planktoniske krepsdyr den spiser. Den får også generelt rødere kjøtt etter hvert som de blir større. Det er derfor vanlig å skille mellom ulike lengdegrupper når man beskriver kjøttfargen i en bestand. Kjønnsfordeling og modning Kjønnsfordelingen i en bestand er ofte noe forskjøvet mot et flertall hanner. Jo hardere beskatning med grovmaskede garn, jo større blir overvekten av hanner. Dette skyldes at hunnene har en tendens til å bli større enn hannene, og derfor blir fanget lettere. De mindre hannene slipper oftere unna. Antallet rogn en hunnfisk har er avhengig av fiskestørrelsen, jo større fisk jo flere rognkorn og dermed potensielt flere avkom. Selv små hannfisker har mer enn nok melke til å befrukte mange hunner og de har derfor ikke samme utbytte av å være store. Hannfiskene pleier også å bli kjønnsmodne ved kortere lengder enn hunnfiskene. Dette har samme forklaring som allerede nevnt, de har ikke samme behov for å være store. Lengde ved kjønnsmodning kan imidlertid også si noe om bestandens levevilkår. Det har nemlig vist seg at i tett befolkede vann blir fiskene kjønnsmodne ved kortere lengder enn i vann med mindre bestander. En forklaring er at fiskene rett og slett ikke blir like store i tette bestander, men en kanskje like viktig forklaring er at den sterke konkurransen i tette bestander gjør det til en god strategi å starte formeringen så raskt som mulig. Planktonprøver De aller fleste av våre ferskvannsfisk ernærer seg av animalsk føde, hvorav de viktigste er forskjellige evertebrater som krepsdyr, insekter, snegler, muslinger og fåbørstemark. I hovedsak er næringsveien frem til fisk treleddet: planter- evertebrater fisk. Hvor stor fiskeproduksjonen blir i et vann avhenger av alle ledd i næringskjeden. Stor planteproduksjon,
Side 7 av 23 eller tilførsel av plantemateriale fra omgivelsene er en forutsetning for stor evertebratproduksjon, som i sin tur er grunnlaget for fiskeproduksjon. Sammensetningen av planktonarter kan gi nyttig informasjon om vannet. Noen arter er mer eller mindre følsomme for forsuring, mens andre arter kan ha ulik respons på predasjonstrykket. Sammensetningen av arter kan altså både si noe om vannkvalitet med hensyn til sur nedbør, samt gi en indikasjon på hvor mye fisk det er i vannet. For hver lokalitet tas et vertikalt håvtrekk fra innsjøens antatt dypeste parti, samt 1-3 håvtrekk i strandsonen over forskjellige substrattyper. Håvtrekkene i strandsonen samles i en prøve og analyseres samlet. Krepsdyrene artsbestemmes så langt det er mulig, og det gis en beskrivelse av både platoniske og littorale krepsdyr. Beskrivelsen vil inneholde en vurdering av dagens situasjon opp mot antatt uforsuret naturtilstand. Elektrisk fiske Den antatt viktigste bekken i hvert vann blir undersøkt ved hjelp av el-fiskeapparat for å påvise og beregne hvor stor rekruttering vi har i de ulike vannene. El-fiskeapparatet er konstruert av ing. S. Paulsen og har fire spenningsnivåer og justering for om det fiskes på stor eller liten fisk. El-fiske ble utført med en overfisking av areal. Alle fisker som lot seg fange, ble tatt opp og lengdemålt, før de slippes ut igjen etter endt el-fiske. Yngeltetthet ble oppgitt som antall pr 100 m 2. Det ble også gjort en vurdering av bekkenes beskaffenhet med tanke på hvor egnet gytesubstratet er og registrering av eventuelle oppgangshindre.
Side 8 av 23 4. Sønstevannmagasinet Kart 1: Sønstevannmagasinet med garnplassering, elfiske og planktonprøver 16. 18. september 2011. Magasinet omfatter opprinnelig tre vann; Sigurdstjønn (i vest), Mevatn og Sønstevatn. Sønstevannmagasinet ligger 1060 meter over havet i Nore og Uvdal kommune og ble regulert gjennom kongelig resolusjon av 12. mai 1961. Reguleringen førte til at tre vann; Sigurdstjønn, Mevatn og Sønstevatn nå er samlet til et magasin. Konsesjonsvilkårene pålegger regulanten SKK Numedalsverkene A/S utsetting av ørret. Pålegget var i 2004 på 3800 stk 1-årig ørret (Garnås 2005). Av disse settes 2700 stk i det opprinnelige Sønstevatn, mens de øvrige fordeles på Sigurdstjønn og Mevatn. Magasinet ble undersøkt i 2003 og 2004 som resulterte i forslag om å stoppe utsettingstiltaket på grunn av stor naturlig rekruttering. Det ble vedtatt stopp i utsetting, og det har siden 2004 ikke vært satt ut fisk i Sønstevannmagasinet. Øverby skog AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2011 fiskebiologiske undersøkelser i Sønstevannmagasinet (kart 1). Arbeidet ble utført på oppdrag fra Skagerak Energi AS, i samråd med Fylkesmannen i Buskerud. Prøvefisket ble utført i perioden 16. 18. september i kaldt høstvær, med til dels kraftig vind og noe regn. Det ble fisket med 8 Jensenserier, som betyr totalt 64 garnnetter. I tillegg ble det satt et 16 mm garn hver natt, det vil si totalt 66 garnnetter. 16 mm garnet ble knyttet sammen med et 21 mm garn og fikk dermed ikke eget nummer i kartet. En innløpsbekk i nord ble undersøkt med elektrisk fiskeapparat.
Side 9 av 23 Tabell 1: Resultater fra fiskebiologiske undersøkelser i Sønstevannmagasinet 2003, 2004 og 2011 År Referanse Fangst/serie Gj.snitt vekt k-faktor 2003 Garnås 2005 27,5 172 0,96 2004 Garnås 2005 54,3 161 1,02 2011 33,0 168 1,06 4.1. Resultater I resultatdelen er det for enkelte parametere valgt å relatere fangsten knyttet til standard Jensenserier for å kunne sammenlikne dette med tidligere undersøkelser. Fangsten i 16 mm maskevidde er omtalt separat der det gir ytterligere informasjon. Analyseparametere presenteres under hvert hovedpunkt samlet for hele magasinet og spesifisert for hvert enkelt av de opprinnelige vannene. Garnfangst Totalt ble det fanget 264 ørreter i de 8 standard Jensenseriene (tabell 2-5). Fangst pr innsats (CPUE) beregnes til 11 fisk pr. 100 m 2 garnareal. Økologisk tilstand basert på fangstutbytte hos ørret kommer da i kategorien «Svært god/god» (Veileder 01:2009). Det ble fanget mest fisk i 26 og 29 mm med henholdsvis 9,1 og 8,0 fisk per garnnatt. Fangsten hadde en samlet vekt på 45,4 kg. Den gjennomsnittlige fiskestørrelsen i fangsten var på 168,3 gram. I de to 16 mm garnene ble det fanget 16 ørreter. Fordeling av fangsten til de tre opprinnelige innsjøene viser at det var størst fangst pr innsats i Sigurdstjønn, med 5,6 fisk og lavest i Mevatn med 2,1 fisk pr garnnatt. For hele magasinet var maskevidde 26 og 29 mm de mest effektive med en fangst på henholdsvis 9,1 og 8 fisk per garnnatt. I Mevatn var maskevidde 35 mm den mest effektive med 5 fisk per garnnatt, mens maskevidde 26 mm var klart overrepresentert i Sigurdstjønn med 20 fisk per garnnatt. For parameterne; antall fisk pr garnnatt, maskevidder og gjennomsnittlig vekt er resultatene for 2011 ganske like de som framkom av undersøkelsene i 2003/2004 (Garnås 2005). Unntaket er undersøkelsen i 2004 som viste svært god fangst i 21 mm med 17,5 fisk per garnnatt. Innslaget av utsatt fisk i fangsten i 2003/2004 var høyere med 20 %, mot kun 1,7 % i 2011. De fem fiskene som var merket med avklipt fettfinne var alle i størrelsen 34 37 cm. Det vil si at de stammer fra utsettinger før dette opphørte i 2005. At andelen utsatt fisk har gått ned er helt naturlig da det ikke har vært satt ut fisk i magasinet siden 2004, og det legges derfor ingen vekt på denne nedgang
Side 10 av 23 Tabell 2: Resultater fra prøvefisket hele magasinet (n=264). Utvalget omfatter ikke 16 mm bunngarn. 21mm 26mm 29mm 35mm 39mm 45mm 52mm Totalt Antall garn Antall fisk/garn Totalvekt (g)/garn Gj.sn.vekt (g) 16 8 8 8 8 8 8 64 5,5 9,1 8,0 2,0 2,4 0,5 0 4,1 539 1401 1686 702 618 68 0 694 97,9 153,6 210,8 350,9 260,4 135,3 0 168,3 Tabell 3: Resultater fra prøvefisket Sigurdstjønn (n=45). Utvalget omfatter ikke 16 mm bunngarn. 21mm 26mm 29mm 35mm 39mm 45mm 52mm Totalt Antall garn Antall fisk/garn Totalvekt (g)/garn Gj.sn.vekt (g) 2 1 1 1 1 1 1 8 6,5 20,0 4,0 6,0 2,0 0 0 5,6 484 2035 679 2359 706 0 0 843 74,4 101,8 169,8 393,2 353,0 0 0 149,9 Tabell 4: Resultater fra prøvefisket i Mevatn (n=35). Utvalget omfatter ikke 16 mm bunngarn. 21mm 26mm 29mm 35mm 39mm 45mm 52mm Totalt Antall garn Antall fisk/garn Totalvekt (g)/garn Gj.sn.vekt (g) 4 2 2 2 2 2 2 16 2,0 2,5 4,0 0 5,0 1,5 0 2,1 176 444 687 0 1165 106 0 344 87,8 177,6 171,6 0 232,9 70,3 0 161,9 Tabell 5: Resultater fra prøvefisket i Sønstevatn (n=185). Utvalget omfatter ikke 16 mm bunngarn. 21mm 26mm 29mm 35mm 39mm 45mm 52mm Totalt Antall garn Antall fisk/garn Totalvekt (g)/garn Gj.sn.vekt (g) 10 5 5 5 5 5 5 40 6,7 9,6 10,4 2,0 1,4 0,2 0 4,6 695 1658 2287 651 382 66 0 804 103,7 172,7 219,9 325,6 273,1 330,0 0 173,9
Side 11 av 23 Lengdefordeling Figur 1 viser at lengdegruppene 180-209, 210-239 og 240-269 dominerte i fangsten med 70,8 % av fangsten. Den gjeldende trend for lengdefordelig er lik i alle magasiner, med unntak av at det i Sigurdstjønn ble det fanget en noe større andel fisk i de to største lengdegruppene. I 2003 var lengdefordelingen jevnt fordelt fra 21 til 29 cm, mens det i 2004 var en markert topp omkring 19 23 cm (Garnås 2005). For hele magasinet viser andelen fisk større en 30 cm en nedadgående trend fra henholdsvis 17,3 og 19 % i 2003 og 2004 til 14,4 % i 2011. Figur 1: Lengdefordelingen i prosent for ørret fanget i Sønstevatn, Mevatn og Sigurdstjønn, samlet og hver for seg, september 2011 (n=264). Utvalget omfatter ikke 16 mm bunngarn. Bilde 2: Fangst i et 26 mm garn fra Sønstevatn
Side 12 av 23 Aldersfordeling Figur 2 viser at aldersfordelingen strekker seg over mange årsklasser. De mest dominerende aldersgruppene er 4 7 år, mens eldste fisk var 13 år. I 2003 og 2004 var fangsten dominert av yngre aldersgrupper, mens eldste fisk var henholdsvis 7 og 6 år (Garnås 2005). Aldersfordelingen relaterer seg til et representativt utvalg av 100 fisk i fangsten. Figur 2: Aldersfordelingen til ørret i hele magasinet, september 2011 (n=100). Utvalget omfatter ikke 16 mm bunngarn. Vekst Samlet vekstkurve for Sønstevannmagasinet viser en normal vekst de første 4 årene, med ca 5 cm pr år. Deretter avtar veksten litt, for så å stagnere ved 8 års alder (figur 3). Fisken har da oppnådd en lengde på ca 33 cm. I 2003 var veksten på samme nivå fram mot 4 års alder, men stagnerte tidligere ved ca 6 års alder (Garnås 2005). I 2004 var det ikke tegn til stagnasjon, men eldste fisk i utvalget var 6 år. Figur 3: Veksten til ørret i Sønstevannmagasinet, september 2011 (n=100).
Side 13 av 23 En diffrensiering av vekstkurver på de opprinnlige vannene viser noe varierende vekst (figur 4). Ved 7 års alder hadde veksten vært best i Mevatn og det kan virke som stagnasjonen ikke er like stor i dette vannet. Den eldste fisken ble fanget i Sigurdstjønn, og denne hadde hatt tilnærmet ingen tilvekst i forhold til fisk i 7-8 års alder. Også i Sønstevatn vises en stagnasjon etter 7-8 års alder men i noe svakere grad. Vekstkurver for de største fiskene er beheftet med usikkerhet da utvalget er relativt lavt. Figur 4: Øverst: Veksten til ørret i Sigurdstjønn (n=17), midten: Veksten til ørret i Mevatn (n=21), nederst: Veksten til ørret i Sønstevatn, september 2011 (n=62).
K-faktor Side 14 av 23 Kondisjonsfaktor Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren til fiskene i magasinet ble målt til 1,06, som viser at gjennomsnittfisken i magasinet er i normalt godt hold. Lavest k-faktor ble målt i Sigurdstjønn med et gjennomsnitt på 0,88, mens det de beste k-faktorene ble målt i Sønstevatn, med 1,11 som gjennomsnitt. Individspredningen er stor i alle lengdegrupper. Figur 5 viser k-faktorer i magasinet som helhet. Lineær trendkurve viser en nedadgående trend ved økende fiskestørrelse, dvs at mindre fisk generelt er fetere og i bedre hold enn større fisk. I 2003 og 2004 ble det målt gjennomsnittlig k-faktor på henholdsvis 0,96 og 1,02 (Garnås 2005). Undersøkelsene i 2003 og 2004 viste også en nedadgående trend ved økende fiskestørrelse. 1,40 1,00 Serie1 Lineær (Serie1) 0,60 0 100 200 300 400 500 Lengde (m.m) Figur 5: Kondisjonsfaktoren til ørret i hele magasinet, september 2011 (n=280). Det ble registrert variasjoner mellom fisk fra de tre opprinnelige innsjøene som reguleringsmagasinet består av. I Sigurdstjønn (figur 6, øverst) var k-faktoren lavest og med en sterkt synkende trend. I Mevatn (figur 6, midten) var derimot trenden svakt økende ved økende fiskelengder. Likevel ble det også her registrert et betydelig innslag av svært lave k- faktorer. I Sønstevatn (figur 6, nederst) var k-faktoren gjennomsnittlig høyere enn i de andre vannene og utviklingen var relativt flat i forhold til fiskenes lengder, og korrelerer med en jevn og noe mer utholdende lengdetilvekst.
K-faktor Side 15 av 23 1,40 1,00 Serie1 Lineær (Serie1) 0,60 0 100 200 300 400 500 Lengde (m.m) Figur 6: Øverst: Kondisjonsfaktor til ørret fanget i Sigurdstjønn (n=51), midten: Kondisjonsfaktor til ørret fanget i Mevatn (n=34), nederst: Kondisjonsfaktor til ørret fanget i Sønstevatn, september 2011 (n=195).
Side 16 av 23 Kjønnsfordeling og kjønnsmodning Det var 192 hannfisk (68,6 %) og 88 hunnfisk (31,4 %) i den totale fangsten. Kjønnsmodning blant hannfisk var dominerende i alle lengdegrupper, bortsett fra i de største. Kjønnsmodning blant hunnfisk var noe mer sporadisk og først av en viss betydning fra lengdegruppe 240-269 (tabell 6). Tabell 6: Kjønnsfordeling og andel kjønnsmodne ørret fanget i Sønstevannmagasinet, september 2011 (n=264). Hann Hunn Lengdegruppe (mm) Antall % moden Antall % moden 150-179 8 88 4 0 180-209 39 64 17 6 210-239 51 88 11 27 240-269 47 83 22 41 270-299 16 88 11 27 300-329 7 14 16 50 330-359 7 29 4 50 360-389 3 0 1 0 Figur 7 viser at kjønnsmodning blant hannfisk dominerende i alle lengdegrupper i alle innsjøene som danner grunnlag for magasinet. Bare i de største lengdegruppene var det færre modne fisk. 120% 100% 80% Hele magasinet 60% 40% Sigurdstjern Mevatn Sønstevatn 20% 0% 150-179 180-209 210-239 240-269 270-299 300-329 330-359 360-389 Figur 7: Andel kjønnsmodne hannfisk fordelt på de opprinnelige innsjøene, samt for hele magasinet (n=192).
Side 17 av 23 Andelen kjønnsmodne hunnfisk er langt lavere enn det som er tilfelle blant hannfiskene (figur 8). Det er en jevnt økende andel modne fisk ved økende lengder. Søylene som representerer Sigurdstjønn utmerker seg, men utvalget av hunnfisk var her lavt. 120% 100% 80% 60% 40% Hele magasinet Sigurdstjern Mevatn Sønstevatn 20% 0% 150-179 180-209 210-239 240-269 270-299 300-329 330-359 360-389 Figur 8: Andel kjønnsmodne hunnfisk fordelt på de opprinnelige innsjøene, samt for hele magasinet (n=88). Kjøttfarge Ørretenes kjøttfarge viser en normal fordeling, der hvit kjøttfarge er dominerende i de minste lengdegruppene. Lys rød og rød kjøttfarge blir gradvis mer representert ved økende lengder (tabell 7), og viser at ulike krepsdyr inngår i næringsdietten. Tabell 7: Fordeling av kjøttfarge hos ørret fanget i hele magasinet, september 2011 (n=280). Kjøttfarge Lengdegruppe (mm) Hvit Lys rød Rød 120-149 100 150-179 100 180-209 82 18 210-239 35 58 7 240-269 9 72 19 270-299 4 61 35 300-329 30 70 330-359 100 360-389 25 75
Side 18 av 23 Elektrisk fiske Innløpsbekken i nord; Flåtåe ble undersøkt med elektrisk fiskeapparat. Den undersøkte strekningen var mellom vannet og veien. Nederst var bekken dominert av større blokker og stein. Her ble det fisket over et areal på ca 100 m 2. Det ble fanget og lengdemålt 7 fisk på henholdsvis 41, 44, 45, 72, 90, 110 og 124 mm. I tillegg ble det observert 4 yngel anslått til å være av 0+ størrelse. Litt lenger opp i bekken, ovenfor den nederste lonen ble det først undersøkt et område på 100 m 2, deretter et lite opphold før det igjen ble undersøkt ytterligere ca 50 m 2 : Det er større innslag av egnet gytegrus jo høyere i bekken man kom. Det ble fanget og lengdemålt 15 fisk på henholdsvis 40, 50, 50, 55, 55, 55, 55, 55, 60, 65, 88, 95, 104, 105 og 140 mm. I tillegg ble det observert 6 yngel anslått til å være av 0+ størrelse, samt 4 yngel av 1+ størrelse. Det var i undersøkelsen lagt opp til undersøkelse av en bekk til, men været med kraftig vind gjorde at det ble vurdert som uforsvarlig å krysse Mevatn for å undersøke den bekken vi ble anbefalt og som skulle være en god gytebekk. Innløpselva i Sigurdstjønn hadde en alt for stor vannføring til at en rent teknisk kunne foreta et elfiske for å kartlegge tetthet av yngel. Bilde 3: Nederste del av Flåtåe, nær innløp i Sønstevatn. Mye store blokker og stein, lite gytesubstrat her.
Side 19 av 23 Vannprøve Det ble tatt vannprøve av Flåtåe som ble elfisket. Denne viste gode resultater når det gjelder forsuring, med ph på 6,7 (tabell 8). Tabell 8. Resultat av vannprøve tatt i innløpsbekk til Sønstevatn, september 2011. Dato ph Kond. (ms/m) Farge (mgpt/l) Aluminium (μgal/l) Kalsium (mg/l) Totalfosfor (μg P/l) Totalnitrogen (μg/l) Flåtåe 17.09.2011 6,7 1,1 12 68,6 1,1 3 137 1,94 Total organisk karbon (mg C/l) Planktonprøver Det ble tatt planktonprøver i strandsonen (littoral) og vertikalt på dypt vann (pelagial). Tabell 9 viser hvilke arter som ble funnet. Prøvene inneholdt forekomster av den moderat forsuringsfølsomme Daphnia longispina. Denne arten er stor og ettertraktet som føde for planktonspisende fisk. Det ble funnet en del Gelékreps (Holopedium gibberum), som er vanlig over hele landet. Denne arten trives best i humøse, ionefattige vann. Vannloppeslektene Chydorus sp. og Ceriodaphnia sp. ble funnet i strandsonen, som er et typisk for disse slektene når de lever i store vann. Planktonprøven viste også tilstedeværelse av vannloppen Bosmina longispina som er vanlig i de fleste typer vann i Norge. Det var mye av hoppekrepsarten Cyclops scutifer i prøvene. Dette er en moderat forsuringsfølsom art fordi eggene sannsynligvis ikke tåler langvarig forsuring (miljolare.no). Acanthodiaptomus denticornis ble også funnet selv om denne ikke er vanlig å finne på høyfjellet i Norge. Heterocope saliens er en stor hoppekrepsart som lever av å spise mindre planktondyr. Den er vanlig over hele landet og kan også leve i surt vann. Eudiaptomus gracilis er robust ovenfor forurensing, deriblant sur nedbør. I likhet med Acanthodiaptomus denticornis skal denne vanligvis ikke være å finne så høyt til fjells. Hjuldyret Conochilus sp. ble det funnet mye av. Dette er en slekt som er kjent for å bygge tredimensjonale kolonier. Kellicottia longispina er en vanlig hjuldyrart og trives særlig i næringsfattige innsjøer. Den tåler surt vann og liker best lave temperaturer.
Side 20 av 23 Tabell 9: Artstabell fra planktontrekk i Sønstevannmagasinet, september 2011. Taxon Sønstevatn (littoral) Sønstevatn (pelagial) Cladocera Bosmina longispina + ++ Ceriodaphnia sp. + Chydorus sp. + Daphnia longispina + + Holopedium gibberum ++ ++ Copepoda Cyclops scutifer +++ +++ Acanthodiaptomus denticornis ++ ++ Heterocope saliens + ++ Eudiaptomus gracilis + + Rotatoria Conochilus sp. +++ +++ Kellicottia longispina ++ ++ Krepsdyrplankton, totalt antall taxa 9 7 Bilde 4: Planktonhåv av type slep, brukes til pelagisk og littoral prøvetaking.
Side 21 av 23 4.2. Vurderinger og konklusjon Vurdering Prøvefiske i Sønstevannmagasinet i 2011gav en gjennomsnittlig fangst på 33 fisk per standard Jensenserie. I fangsten var den en klar dominans av fisk i lengder mellom 18-26 cm og maskeviddene 26 og 29 mm fanget generelt best. Fangsten i maskevidde 45 mm var lav, og det ble ikke fanget fisk i noen av de 8 garnene i maskevidde 52 mm. Sønstevannmagasinet har en god og selvreproduserende bestand av ørret. Fiskene i fangsten fordelte seg stabilt over mange årsklasser. Også det elektriske fisket indikerte god rekruttering. Kondisjonsfaktoren er gjennomsnittlig god, men avtagende ved økende lengder. Sammen med en avtagende og stagnerende vekst viser dette tegn til at det er for stor tetthet av fisk i forhold til tilgjengelig næring. Andelen kjønnsmodne hannfisk er høy i nesten samtlige lengdegrupper og betydelig kjønnsmodning inntreffer så tidlig som fra og med lengdegruppe 150-179. Kun blant de største fiskene var det lavere andel kjønnsmodning, noe som kan tyde på modning enkelte år uteblir blant de største fiskene. Kjønnsmodning av betydning blant hunnfiskene inntreffer noe senere fra og med lengdegruppe 240-269. Kjønnsmodning for hunnfisk fra og med denne lengdegruppe må også klassifiseres som noe tidlig. Garnås (2005) viser tilbakeberegnet vekst for flere undersøkelser som er gjort i Sønstevannmagasinet. I 1962 var veksten tilnærmet lineær på 5 cm pr år uten tegn til stagnasjon. Eldste fisk var da 8 år og 42 cm lang mens en 8 år gammel fisk i 2011 var ca 33 cm. Undersøkelsene i 1989 og 1991 viser også en mer utholdende vekst en dagens situasjon selv om det er antydninger til utflating av vekst ved større lengder. Undersøkelsene i 2003 og 2004 viser som undersøkelsen i 2011 en klart stagnerende vekst. I forhold til undersøkelsene i 2003 og 2004 gir likevel våre undersøkelser svake indikasjoner på noe bedre forhold i vannet, med noe bedre kondisjonsfaktor og vekst. Det må tas litt forbehold ved denne sammenligningen fordi deler av undersøkelsene i 2003 og 2004 ble utført om sommeren. Ørret som fanges om sommeren har ikke hatt tid til å spise seg opp i like stor grad som høst-fanget fisk og vil derfor sannsynligvis ha en litt lavere kondisjonsfaktor. Sammenligning av de tre opprinnelige vannene som magasinet omfatter viser at det ble fanget mest fisk i Sigurdstjønn. Her var det særlig stor fangst i de minste maskeviddene. Også garnene i Sønstevatn gav god fangst, mens fangst pr innsats i Mevatn var under halvparten av det som ble registrert i de to øvrige vannene. Våre resultater antyder at veksten er best i Mevatn, fram mot 7 års alder. Etter dette stagnerer veksten i alle innsjøer, men i litt varierende grad. Mevatn utmerker seg også med den beste kondisjonsfaktorutviklingen blant de tre vannene. Det er verdt å merkes seg at det er lavt utvalg blant de eldste fiskene. Selv om det registreres forskjeller fra vann til vann i magasinet er det ingen fysiske barrierer og en kan anta at det er en betydelig vandring mellom de tre opprinnelige magasinene. Forvaltningsråd som forslås gjelde for hele magasinet sett under ett. Planktonsamfunnet var preget av til dels vanlige arter, samt noen arter som er følsomme for forsuring. Litt spesielt var funn av to hoppekrepsarter som normalt ikke forventes i fjellvann. Mye av fisken i fangsten har en fin og rød farge, som viser at ulike krepsdyr inngår i dietten.
Side 22 av 23 Vannkvaliteten synes å være god i området. Både vår vannprøve, indikasjoner fra planktonsamfunnet og andre vannprøveresultater i området (vannmiljo.klif.no) antyder at forsuring ikke er noe vesentlig problem i Sønstevannmagasinet. Anbefaling Sønstevannmagasinet har mer enn tilstrekkelig rekruttering av ørret. Det er ikke nødvendig å sette ut yngel i magasinet. Det bør heller utføres kutiveringstiltak med sikte på å øke den gjennomsnittlige størrelsen og snu den negative trenden med stagnerende vekst. Garnås (2005) gav råd om en rekke tiltak som fortsatt bør være gjeldende. Dette gjelder tynningsfiske med småmaska garn (21 26 mm) og bruk av maskevidde 40 mm ved ordinært fiske. Dette vil sannsynligvis bidra til å øke andelen av ørret i størrelsen 450 550 gram og mer utholdende lengdetilvekst. Tynningsfisket bør utføres på forsommeren, mens det ordinære garnfisket bør utføres på høsten fordi fiskene da har utnyttet næringstilgangen gjennom hele sommeren. Sønstevann magasinet er ikke blitt overbefolket i klassisk forstand, og riktige tiltak bør kunne snu de negative trender. Utsettingspålegg Det anbefales på grunnlag av undersøkelsen i 2011 å opprettholde stopp i utsetting.
Side 23 av 23 5. Referanser Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiologia 173: 9-43. Garnås, E. 2005: Fiskestatus i Sønstevatn, Nore og Uvdal kommune. Fylkesmannen i Buskerud, ref: 2004/10318. Veileder 01:2009: Klassifisering av miljøtilstand I vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratet for naturforvaltning 2009 / www.vannportalen.no. Zippin, C. 1958: The removal method of population estimation. (Journal of Wildlife Management, vol. 22, no. 1, january 1958).