INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)



Like dokumenter
KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

Cornell/ CSDD.

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Spørreskjema for skiftarbeidere

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

PSYKISK FUNKSJON/ATFERD

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Depresjon BOKMÅL. Depression

ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Kom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz

Vedlegg I, Klinisk studie

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

NAVN: FØDT: Spørreskjema søvn- leveres inn på undersøkelsesdag Side 1 av 10. Gift/Samboer. Enslig

Stemningsregistrering ved bipolare tilstander

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Når livet er vanskelig

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Søvn for god helse og et

Psykiske sykdommer i eldre år

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

IIP-64 versjon C The Inventory of Interpersonal Problems

SØVNENS BETYDNING FOR VEKT OG HELSE

Tromsø, Bente Ødegård

INSOMNIA INTERVIEW SCHEDULE ( C.M. Morin, 1993)

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Introkurs: Søvn. Mestringshuset RPH. zzzzzzzz

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

BETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction

Avslutning og veien videre

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

Dag Mnd År Time Min Dato for utfylling Tidspunkt: Utfyllings nr.

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

BETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction

Spørreskjema for personer med nakke- og ryggproblemer Versjon 2.0

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Å snu døgnet hva gjør vi?

BETAMIStudy BEta-Blocker Treatment after β Acute Myocardial Infarction

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd

Neuropsykiatrisk evalueringsguide (NPI)

Spørreskjema for personer med nakke- og ryggproblemer

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Sov godt! Hvor viktig god søvn er Hvorfor god søvn ikke er en selvfølge Hva vi kan gjøre for å sove bedre

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Nettskjema. Spørreskjema til ungdommer i MoBa. Spørreskjema til ungdommer i MoBa. Tast inn PIN-koden din her: Fritid

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

Qualid Livskvalitet ved langtkommen demens

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Spørreskjema til. til barn med diabetes (0-15 år)

depresjon A-senteret

Angst en alarmreaksjon (1)

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

Soft Tilt. Case Studier

Omsorgstretthet egenomsorg

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

INTROKURS DEL III: SØVN

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

CORNELL skala for depresjon

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Enke/enkemann Skilt Separert

Transkript:

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer: 0 Bruker aldri mer enn 30 minutter for å sovne. 1 Under halvparten av gangene pasienten sover tar det minst 30 minutter for å sovne. 2 Over halvparten av gangene pasienten sover tar det minst 30 minutter for å sovne. 3 Over halvparten av gangene pasienten sover tar det mer enn 60 minutter for å sovne. 2. Søvnproblemer om natten: 0 Våkner ikke om natten. 1 Urolig, lett søvn med få oppvåkninger. 2 Våkner minst en gang hver natt, men sovner lett igjen. 3 Over halvparten av gangene pasienten sover våkner han/hun mer enn en gang om natten og er våken i minst 20 minutter. 3. Søvnproblemer om morgenen: 0 Under halvparten av gangene pasienten sover våkner han/hun inntil 30 minutter før det er nødvendig. 1 Over halvparten av gangene pasienten sover våkner han/hun minst 30 minutter før det er nødvendig. 2 Over halvparten av gangene pasienten sover våkner han/hun minst en time før det er nødvendig. 3 Over halvparten av gangene pasienten sover våkner han/hun minst to timer før det er nødvendig. 4. Hypersomni: 0 Sover ikke over 7-8 timer per natt, uten en lur på dagtid. 1 Sover ikke over 10 timer per døgn (inkludert middagslurer). 2 Sover ikke over 12 timer per døgn (inkludert middagslurer). 3 Sover over 12 timer per døgn (inkludert middagslurer). 0 Føler seg ikke trist. 1 Føler seg trist under halvparten av tida. 2 Føler seg trist over halvparten av tida. 3 Føler seg veldig trist nesten hele tida. 5. Affekt (tristhet): 6. Affekt (irritabilitet): 0 Føler seg ikke irritabel. 1 Føler seg irritabel under halvparten av tida. 2 Føler seg irritabel over halvparten av tida. 3 Føler seg veldig irritabel nesten hele tida. 1

7. Affekt (angst): 0 Føler seg ikke engstelig eller anspent. 1 Føler seg engstelig/anspent under halvparten av tida. 2 Føler seg engstelig/anspent over halvparten av tida. 3 Føler seg veldig engstelig/anspent nesten hele tida. 8. Humørreaksjoner: 0 Humøret vender tilbake til det normale og varer flere timer når det skjer noe positivt. 1 Humøret bedres, men føles ikke normalt selv når det skjer noe positivt. 2 Humøret bedres bare noenlunde etter få utvalgte og veldig ettertraktede hendelser. 3 Humøret bedres ikke i det hele tatt, selv når det skjer noe veldig positivt og ettertraktet. 9. Humørsvingninger: 0 Det merkes ingen regelmessig sammenheng mellom humør og tidspunkt på dagen. 1 Humøret er ofte relatert til tidspunkt på dagen som følge av ytre omstendigheter. 2 Mesteparten av uka er humøret mer avhengig av tidspunkt på dagen enn av ytre hendelser. 3 Humøret er helt forutsigbart bedre eller verre på bestemte tider hver dag. 9A. Er humøret dårligst om morgenen, ettermiddagen, eller om natten (MERK MED SIRKEL). 9B. Tilskriver pasienten selv variasjonene i humøret til miljøet? JA eller NEI (MERK MED SIRKEL). 10. Kvaliteten på humøret: 0 Humøret fremtrer som identisk med følelser forbundet med sorg, eller er ikke påfallende. 1 Humøret fremtrer som sorgreaksjon etter et tap, selv om det kan mangle en bakgrunnsforklaring. Det kan være forbundet med forsterket angst, eller virke mye mer intenst. 2 Under halvparten av tida er humøret kvalitativt forskjellig fra sorgreaksjoner og derfor vanskelig å forklare til andre. 3 Humøret skiller seg kvalitativt fra sorgreaksjoner nesten hele tida. FYLL UT ENTEN PUNKT 11 ELLER PUNKT 12 (IKKE BEGGE) 11. Appetitt (redusert): 0 Appetitten er stabil. 1 Spiser noe sjeldnere og/eller mindre enn vanlig. 2 Spiser mye mindre enn vanlig og bare når pasienten anstrenger seg. 3 Spiser sjelden i løpet av et døgn, og bare med en kraftanstrengelse eller som følge av påtrykk fra andre. 12. Appetitt (forhøyet): 0 Appetitten er stabil. 1 Føler behov for å spise oftere enn vanlig. 2 Spiser regelmessig oftere og/eller mer enn vanlig. 3 Føler seg tvunget til å overspise ved og mellom måltidene. 2

FYLL UT ENTEN PUNKT 13 ELLER PUNKT 14 (IKKE BEGGE) 0 Har ikke opplevd vektforandringer. 1 Pasienten merker et mindre vekttap. 2 Har tapt 1 kg eller mer. 3 Har tapt 2,5 kg eller mer. 13. Vekt (tap) de foregående to uker: 0 Har ikke opplevd vektforandringer. 1 Pasienten merker en mindre vektøkning. 2 Har lagt på seg 1 kg eller mer. 3 Har lagt på seg 2,5 kg eller mer. 14. Vekt (økning) de foregående to uker: 15. Konsentrasjon/ beslutningsevne: 0 Ingen endring i konsentrasjonsevne og beslutningstakning. 1 Føler seg av og til ubesluttsom eller oppdager at konsentrasjonen ofte skifter fokus. 2 Sliter mesteparten av tida med å fokusere oppmerksomheten eller å ta avgjørelser. 3 Kan ikke konsentrere seg nok til å lese eller foreta selv mindre avgjørelser. 16. Selvbilde: 0 Ser på seg selv som like verdifull og betydelig som andre. 1 Er mer skyldbevisst enn vanlig. 2 Tror ofte at han/hun skaper problemer for andre. 3 Grubler over større og mindre mangler ved seg selv. 17. Fremtidsperspektiv: 0 Ser på framtida med vanlig optimisme. 1 Har noen ganger et pessimistisk framtidssyn som kan fordrives av andre eller av ytre hendelser. 2 Er stort sett pessimistisk med tanke på den nære framtida. 3 Ser ikke noe håp framover for seg selv eller for sin egen situasjon. 18. Selvmordstanker: 0 Tenker verken på selvmord eller død. 1 Føler at livet er tomt og ikke verd å leve. 2 Tenker på selvmord/død flere ganger i uka i flere minutter om gangen. 3 Tenker alvorlig på selvmord/død flere ganger om dagen, eller har lagt konkrete planer, eller prøvd å ta sitt eget liv. 19. Involvering: 0 Ingen endring på vanlig nivå når det gjelder pasientens interesse for andre mennesker og aktiviteter. 1 Merker en reduksjon i tidligere interesser/aktiviteter. 2 Er bare interessert i en eller to av de tidligere aktivitetene. 3 Har ikke interesse for nesten noen tidligere aktiviteter. 3

20. Energi/Tretthet: 0 Ingen endring i det vanlige energinivået. 1 Blir fortere trett enn tidligere. 2 Gjør betydelige personlig anstrengelser for å begynne eller fullføre daglige gjøremål. 3 Ute av stand til å gjennomføre de fleste daglige gjøremål grunnet mangel på energi. 21. Fornøyelse/glede (unntatt seksuelle aktiviteter): 0 Deltar i og opplever vanlig glede gjennom fornøyelsesaktiviteter. 1 Føler ikke vanlig glede fra fornøyelsesaktiviteter. 2 Har sjelden glede av fornøyelser i det hele tatt. 3 Er ute av stand til å merke noen form for fornøyelse eller glede fra noe som helst. 22. Seksuell interesse: 0 Har vanlig interesse i eller opplever vanlig glede med sex. 1 Har nesten vanlig interesse i eller er noe fornøyd med sex. 2 Har ikke særlig interesse av eller er sjelden fornøyd med sex. 3 Har absolutt ikke interesse i og har ingen glede av sex. 23. Psykomotorisk treghet: 0 Tenker, gestikulerer og snakker med vanlig hastighet. 1 Pasienten merker at tankene går langsommere og stemmen er mer enstonig. 2 Bruker flere sekunder på å svare på de fleste spørsmål; pasienten merker at han/hun tenker langsommere. 3 Reagerer stort sett ikke på de fleste spørsmål uten sterk oppfordring. 24. Psykomotorisk opphisselse: 0 Ingen økt hastighet eller uorden i tenkning eller gestikulering. 1 Urolig, vrir hendene og skifter stilling ofte. 2 Beskriver behov for bevegelse og fremviser motorisk uro. 3 Ute av stand til å bli sittende. Vandrer rundt med eller uten tillatelse. 25. Somatiske klager: 0 Rapporterer ikke om smerter i lemmene eller at de virker tunge. 1 Klager over forbigående hodepine, underlivs-, mage-, rygg- eller leddsmerter uten at det nedsetter funksjonsevnen. 2 Klager over at ovenfor nevnte smerter forekommer mesteparten av tida. 3 Nedsatt fysisk funksjon som følge av ovennevnte smerter. 26. Sympatetisk aktivitet: 0 Rapporterer ikke hjertebank, skjelving, svekket syn, ringing i ørene eller økt svetting, pustevansker, fryse- eller hetetokter, smerter i brystet. 1 De ovennevnte symptomer er svake og forekommer bare av og til. 2 De ovennevnte symptomer er moderate og forekommer over halvparten av tida. 3 De ovennevnte symptomer forårsaker svekket fysisk funksjon. 4

27. Symptomer på panikk/fobi: 0 Ingen symptomer verken på panikkanfall eller fobi. 1 Har milde panikkanfall eller fobier som vanligvis ikke endrer atferd eller hindrer funksjonsevnen. 2 Har betydelige panikkanfall eller fobier som påvirker atferden, men som ikke hindrer funksjonsevnen. 3 Har panikkanfall som svekker kroppslig kapasitet minst en gang i uken eller alvorlige fobier som fører til fullstendig og regelmessig unngåelsesatferd. 28. Mage/tarm funksjoner: 0 Ingen endring i mage/tarmfunksjon. 1 Har av og til lettere forstoppelse og/eller diare. 2 Har diare og/eller forstoppelse mesteparten av tida uten at funksjonsevnen svekkes. 3 Har tilbakevendende forstoppelse og/eller diare som krever behandling eller forårsaker svekket funksjon. 29. Mellommenneskelige forhold/følsomhet: 0 Har ikke følt seg lett avvist, oversett, kritisert eller såret av andre i det hele tatt. 1 Har av og til følt seg avvist, oversett, kritisert eller såret av andre. 2 Har ofte følt seg avvist, oversett, kritisert eller såret av andre, men bare med små konsekvenser for arbeid, skole eller andre gjøremål. 3 Har ofte følt seg avvist, oversett, kritisert eller såret av andre, og fått redusert funksjonsevnen i sosiale og jobbmessige sammenhenger. 30. Lammelse/fysisk energi: 0 Føler seg ikke tung i hele kroppen og uten fysisk energi. 1 Føler seg i perioder tung i hele kroppen og uten fysisk energi, men uten negativ innvirkning på arbeid, skole eller aktivitetsnivå. 2 Føler seg tung i hele kroppen (uten fysisk energi) mer enn halvparten av tida. 3 Føler seg tung i hele kroppen (uten fysisk energi) mesteparten av tida, mange timer hver dag, flere ganger i uka. 1982, A. John Rush, M.D. Revised 6/1/88 5