Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene



Like dokumenter
NORSK-RUSSISK HANDLINGSPLAN FOR KULTURSAMARBEID I NORDOMRÅDENE

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

Regionale handlingsprogram

Seminar: Immateriell kulturarv, Tromsø oktober 2013 Arr: Norsk kulturråd

Prinsipprogram for Norske Samers Riksforbund

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

Internasjonal festival Jazz Days, årlig i september, Arkhangelsk;

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

Hovedpunkter i strategien

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kreativt Europa. Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt prosjekt?

Samisk kultur i barnehagen

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Tilskuddsordninger musikk

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

GÆRJAH, sørsamisk bokog kulturbuss

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

DET SKAPENDE MENNESKE

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Tusen takk til Kulturrådet for invitasjonen til dette seminaret.

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

BAKGRUNN FØRSTE GANG GJENNOMFØRT SOM ET EU-PROSJEKT I 2010 INITIERT AV DET BELGISKE SCENEKUNST KOMPANIET ZONZO COMPAGNIE.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Årsmelding Foto: Ørjan Bertelsen. Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea Senter for nordlige folk - Samtidsmuseet

Læreplan i samisk historie og samfunn - programfag

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

Bergen kommune v/ seksjon for kunst og kultur ÅPNE TILSKUDDSORDNINGER 2016

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

Samisk barnehagetilbud

Møteinnkalling. Kåfjord Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Pr. e-post Dato: Tidspunkt:

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Kulturløftet. Forsidefoto: Dmitriy Shironosov Dreamstime.com Bibclick

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Den kulturelle skolesekken

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

BAKGRUNN Deanu ja Várjjat museasiida Tana og Varanger Museumssiida (DMV) Administrasjon: Direktør + økonomisekretær, arbeidssted VSM, Varangerbotn

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Digital historiefortelling (Ref #1068)

Studieplan 2017/2018

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

Årsmelding Foto: Ørjan Berthelsen. Davvi álbmogiid guovddáš Dálááiggi musea Senter for nordlige folk - Samtidsmuseet

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Bakgrunn. Mål REFSAK 2. REGIONALE FORSKNINGSFOND

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Læreplan i treduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB

Side 1/5. Skjemainformasjon. Skjema Søknadsskjema for arkiv og museum 2013 Referanse Innsendt :32:57. Opplysninger om søker.

Prosjektnr 2007/ Prosjektnavn: Barnas Trøndelag Søkerorganisasjon: Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke. Sluttrapport

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Læreplan i fremmedspråk

Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?

Solenergi i Bø kommune

UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov

FORNYELSE SAMARBEID KVALITET STRATEGIDOKUMENT FOR KULTURTANKEN

Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Bergen kommune Tilskuddsordninger 2017

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Refleksjoner rundt prosjekter i Samtidsnett

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Privatistinformasjon for historie. Onsdag

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Studieplan 2019/2020

KOMMUNALPLAN. Den kulturelle skolesekken i Meløy

Rapportering på indikatorer

Transkript:

PROSJEKTBESKRIVELSE Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene Et prosjekt under: Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk Davvi álbmogiid guovddáš - Dálá áiggi musea Senter for nordlige folk - Samtidsmuseet

1. Prosjektnavn Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene 2.1. Prosjekt eier Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk Dálá áiggi musea / Samtidsmuseet 2.3 Tlf prosjektleder + 47 47370934 2.2 Prosjektleder Kjellaug Isaksen Leder Dálá áiggi musea / Samtidsmuseet 2.4 E-post prosjektleder kjellaug@nordligefolk.no 3. 1 Bakgrunn Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk og avd. Dálá áiggi musea / Samtidsmuseet søker om et 3 årig samarbeidsprosjekt med urfolks kunst- og kulturinstitusjoner i Nordvest Russland. Prosjektet har som fokusområde hvordan kunst- og kulturuttrykk (duodji og dáidda), i urfolkskulturer som er under sterk påvirkning utenfra, utvikles av urfolk selv, og skal belyse forskjellige sider ved kunst- og kulturutviklingen som forgår samtidig i en lokal og i en global samtidskontekst. Prosjektet har nedslagsfelt i den nord norske og russiske delen av Barentsregionen, og rettes mot urfolksaktører fra Taimyr og samer i Nord Norge. I prosjektet er ønsket å se nærmere på kulturelle, politiske, økonomiske og økologiske strukturer som virker i nordområdene, og påvirker små folkegruppers kulturelle utvikling. Disse emnene vil utforskes av mindre grupper kulturarbeidere, utøvere og andre, i løpet av perioden høst 2013 til høst 2015. Politiske endringer i nord har bidratt til en ny global virkelighet, Barentsregionens åpnere grenser har resultert i grenseoverskridende prosjekt og samarbeid som ikke bare er fundert i politikk og økonomi, men er også blitt en viktig og interessant arena for kulturutveksling, der stadig nye kulturprosjekt settes i gang. Dette er godt synlig i dag der kunstens og kulturens mange språk er en måte å kommunisere på gjennom et språk som overskrider grenser og skaper debatter. Mange kunstnere og kulturarbeidere finner denne nye situasjonen interessant. Prosjektet ønsker å skape bevissthet omkring og problematisere hva kulturen og utviklingen av kunsten og kulturene tar del i nordområdene, og arbeidet vil reflektere rundt dette. Prosjektet er eksperimentelt, det er tids- innholdsmessig omfattende og planlegges å bestå av flere arrangementer i begge land. Til arbeidet trenges bidrag fra folk som jobber innenfor kunstneriske og kulturelle områder, på tvers av sjangre og fagområder. Dette for å få et overblikk over det som skjer innenfor hele samfunnet, og muligheter for å finne forbindelser og strukturer som virker inn på kunsten og kulturen i Nordområdene. Deltagelsen inkluderer urfolks kunstnere, kulturarbeidere, akademikere og andre, som blir inviterte til å løse oppgaver gjennom undersøkende praksiser i områdene. Prosjektet baserer seg også på tidligere møter under Riddu festivalen med utveksling av kulturuttrykk, forskjellige uttrykk som sangtradisjoner, dans, visuelle uttrykk.

3.2 Effektmål Målet med prosjektet er ønsket om å skape bevissthet og problematisere hva kunsten og kulturen tar del i, i nordområdene, gjennom å utveksle kunnskap og erfaringer i kunst- og kulturarbeidet og å sammenligne tradisjoner mellom urfolk i Nordområdene. 3.3 Resultatmål Prosjektet skal bidra til å etablere og utvikle nettverk, møteplasser og arenaer for å bidra til å utvikle og styrke samarbeidet mellom aktører innen urfolks kunst- og kulturuttrykk i Nord Norge og Nordvest Russland. Gjensidig utveksling av erfaringer ved besøk, skal føre til arrangement som seminarer og workshops, som skal ende i utstillinger for utvalgte visningssteder. Arbeidet skal dokumenteres kontinuerlig og distribueres via nett, og ende opp i en trykket- og en nettpublikasjon. Prosjektet Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene skal hele tiden jobbe mot at prosjektperioden skal avsluttes med en utstilling og lansering av publikasjon. 3.4 Prosjektets omfang og avgrensning - Nettverksbygging mellom institusjoner og utøvere som også kan åpne for framtidig samarbeid - Dele erfaringer innenfor arbeidet med utvikling av urfolks kunst og kulturuttrykk - Gjennom undersøkende virksomhet forsøke å forstå og å belyse hvordan kulturelle, politiske, økonomiske og økologiske strukturer og systemer påvirker folks liv og samfunn, i områder med ulike politiske historier. - Vekke oppmerksomhet rundt tradisjonelle etiske og økologiske holdninger som finnes i urfolkskulturer - Vise likhetstrekk og ulikheter i demografi og tradisjoner gjennom workshops, seminarer og diskusjoner - Lære opp interesserte i kunst og håndverksteknikker og utveksle erfaringer Vekke interesse for tradisjonelle og nyskapende kunst- og kulturuttrykk ved utforskning og utveksling av teknikker og erfaringer - Kulturformidling som skal tilføre kunnskap om kunst og kultur hos andre arktiske urfolk, til det samiske området, og vice versa - Skape utstillinger med følgende workshops og seminarer som er kunnskapsberikende og som viser samtidskunst og hvordan tradisjoner brukes i samtidskunsten hos de forskjellige urfolk - Dokumentasjon av prosjektet i form av en eller flere former for publikasjoner - Involverte: 18 personer ½ prosjektlederstilling, Norge, ½ prosjektlederstilling, Russland 8 kunstnere som jobber innenfor innenfor temaet Urfolks kunst- og kulturuttrykk i nordområdene, fordelt likt på prosjektområdene 8 foredragsholdere til seminarer, innenfor temaet, fordelt likt på prosjektområdene Det er også ønskelig at musikere fra områdene kan ha mulighet å bidra.

4. Beskrivelse av prosjektet Urfolk i nordvest Russland er bosatt over et stort område som strekker seg fra Kola- halvøya i vest til Jakutia i øst. Taimyr halvøya, er den største halvøya i Europa og hjemsted for fem nordlige urfolk, Dolganere, Nenetsere, Nganasanere, Evenker og Entsere, til dels marginale folkegrupper som har det til felles at de tradisjonelt har hatt en nomadisk levemåte og et næringsgrunnlag basert på fangst, fiske og reindrift, utøvet over et stort område. På tross av lik næringsbasert utøvelse har de forsøkt å bevare egne språk og sin egenart i kunst- og kulturuttrykkene. Folkegruppenes tradisjonelle kultur inkluderer mytologiske og historiske legender, dyrehistorier og fabler, kjennetegnet av muntlig fortellertradisjon. Religionsutøvelse og en animistisk spirituell kultur innehar musikk- og dansetradisjoner der improvisasjon har vært et viktig element. Andre kulturuttrykk der bl.a. ornamentikk, materialbruk og utforming / design inngår, er spesialisert innenfor de enkelte gruppene. I dag bor de lever urfolk i bosetninger sammen med andre folkeslag. Mange er blitt urbaniserte og bor i byer som Dudinka og Khatanga. Etnisk selvbevissthet, kulturell fornyelse og til dels selvstyre spiller en viktig rolle i revitaliseringen og utviklingen av kunstog kulturuttrykkene til urfolk i Taimyr. Etnisk akademisk og kunstnerisk intelligensia er sentrale element i den moderne kunst- og kultur utviklingen, som bl.a skjer gjennom kulturformidling i ulike former. Etablering av etnofolkegrupper som Heiro og Dentadie, der både eldre og unge generasjoner er med, i tillegg arrangeres det festivaler og urfolksfeiringer. Det samiske bosetningsområdet strekker seg over hele Nordkalotten, og er inndelt i fire nasjonalstater. Store avstander og forskjellig påvirkning utenfra har utviklet enkelte særtrekk i de tradisjonelle samiske kunst- og kulturuttrykkene fra område til område, lokale forskjelligheter man også finner i mytologien, språket, levemønster. I dag preger den kollektiva hukommelsen utviklingen innenfor samisk kunst og kultur, likevel forholder samene seg til røttene sine og utvikler kunsten og kulturen med utgangspunkt i det området man kommer fra. Samene på Nordkalotten jobber med de samme problemstillingene som andre urfolk i verden, i utvikling og bevaring av særegne kunst- og kulturuttrykk. Sametingets melding om samisk kunst og kultur, 2013, har et eget punkt som vektlegger kulturutveksling og samarbeid mellom samer og andre urfolk i nordområdene og internasjonalt for øvrig. Her er ønsket å tilrettelegge nye, og styrke etablerte arenaer som fungerer som møteplasser. Vi ser her en felles tematikk som er sammenflettet med det som er karakteristisk for de nordlige urfolk, det mytologiske møtet med landskapet, menneskene og dyrene, naturen og landskapet former mennesket og mennesket former og sine egne uttrykk. Kulturene er knyttet til naturen på mange måter. En inkluderende og utviklingsvillig urfolkskunst- og kulturverden kan være av det gode og bidra til at kunsten blir en berikelse for urfolk selv, men også for alle andre i verden. I en slik prosess kan det å bygge opp flere og forskjellige kunst- og kulturarenaer, der styringen skjer innenfra i dialog med andre, være en vei å gå. Å betrakte egen kunst i nye sammenhenger og kontekster gir nye assosiasjoner og ny utvikling. Her kan det være relevant å se på eksisterende former for arenaer, utenfor Sapmi, som kan gi flere impulser til utforsking og som gir frihet til å lage noe nytt og uforutsigbart. Det ikkeinstitusjonaliserte og det uformelle formatet som nettverksbygging og erfaringsutveksling

gjennom workshops, seminarer, urfolksgrupper, utstillinger og festivaler er, gir mulighet til å frigjøre kunsten og kulturen fra postkoloniale holdninger og vinklinger som fortsatt synes aktuell når kunst og kulturer fra marginalene presenteres. Ikke minst viktig i denne sammenhengen er arenaer som gir mulighet til møter mellom forskjellige folkegrupper og kunst- og kulturutvekslinger. Nye og utviklende kunst- og kulturarenaer kan anspore til diskusjoner ut fra et lokalt sted, og bli uttrykk for tendenser innen lokale kulturer som står i en internasjonal dialog. Arenaer som kan fortelle oss noe om hvor relevant de lokale erfaringene kan være i forståelsen av den globale erfaring i dag, og hvor viktig det er å ta med bredden av sosiale, økologiske, økonomiske og politiske aspekter i forståelsen av og utviklingen med kunst- og kultur blant urfolk. 5. Målgrupper Unge og voksne urfolk og andre som er interesserte i urfolks kunst- og kulturuttrykk, hvordan disse utvikles i dag, og hva som påvirker denne utviklingen Institusjoner som andre museer, kulturinstitusjoner, skoler, høyskoler, universitet 6. Fremdriftsplan 2013 Høst Besøk i Taimyr, opprette kontakter med representanter for urfolk, kulturarbeidere og andre bidragsytere Russland Taimyr Culture Center, Dudinka, Krasnoyarsk region, Russland Taimyr Okrug Museum of Local Lore and History Vi ønsker å få innblikk i hvordan forholdene mellom tradisjonell næring og oljevirksomheten forhandles, og vi vil lære mer om tradisjonell kultur og kunst i Nenets Autonome Okrug. 2014 vår Besøk fra Taimyr, av representanter for urfolk, kulturarbeidere og andre bidragsytere Russland. Gi gjestene innblikk i våre utfordringer og erfaringer, samt tradisjonell kultur og kunst i Samisk område. Arr: seminar og workshop, utveksling av kunnskap og erfaringer praktisk og teoretisk Høst Gjenbesøk til Taimyr. Arr: seminar og workshop, utveksling av kunnskap og erfaringer praktisk og teoretisk. Evaluering og planlegging av videre arbeid. Jobb med planlegging, dokumentasjon og uttrykk praktisk og teoretisk. 2015 vår Involverte i prosjektet møtes i Norge, Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk. Arr: seminar og workshop, utveksling av kunnskap og erfaringer vi har oppnådd praktisk og teoretisk. Evaluering og planlegging av prosjektavslutning. Videre jobb med planlegging, dokumentasjon og uttrykk praktisk og teoretisk, samt planlegging og gjenomføring av prosjektavslutning og dokumentasjon.

Høst Prosjektavslutning. Arr: utstilling, seminar, lansering av publikasjoner på vi Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk Her ønsker vi arrangement der alle involverte i prosjektet kan delta, og at prosjektavslutningen gjentas i Taimyr senere høst 2015. Seminararrangement innenfor prosjektet skal være åpne for alle interesserte, og gi rom for diskusjoner. 6. Partnere Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, Manndalen, Kåfjord kommune, Norge Taimyr Culture Center, Dudinka, Krasnoyarsk region, Russland Riddu Riđđu festivála Stiftelsen Nordlige verden, Moskva 7. Organisering av prosjektet Prosjektet organiseres av Davvi álbmogiid guovddáš / Senter for nordlige folk, avd. Dálá áiggi musea / Samtidsmuseet, Manndalen, ved leder Kjellaug Isaksen, med ansvar for gjennomføring og rapportering.