Tjenestedirektivet mot avgjørelse side 4 Årsmøtet 4. mars

Nr. 1/09 februar Leiar side 2: Islandssug? Tjenestedirektivet mot avgjørelse side 4 Årsmøtet 4. mars side 5-8 Salg av Norge bit for bit side 9 Ellers i dette nummeret: Mot EU og EØS 8. mars side 3 Dagskonferanse om EUs asyl- og flyktningpolitikk side 3 NtEUs landskonferanse om stortingsvalget side 10 Du må ikke være feminist i Nei til EU! side 12

Storgata 32 0184 OSLO Org.nr: 971 539 364 oslo@neitileu.no www.neitileu.no/oslo Telefon: 22 17 33 41 Giro: 9235 1794064 Kontortider: Man. tors. 10 15 Ansv. red: Jan Erik Skretteberg Red./lay-out: Kjell Sjøli Arnestad Øvrig redaksjon: Bodil Christine Erichsen og Paul Dietrichson Medlemsblad for Oslo Nei til EU Redaksjonen for dette nummeret ble avsluttet 31.01.09. Opplag: 2 600 Trykk: Østfold trykkeri AS Islandssug? Mange hevdar at løysinga på uføret Island har hamna i, er EUmedlemskap. Men det ville vera noko av det dummaste islendingane kunne gjera for å koma ut av krisa. LEIAREN SI SPALTE: JAN ERIK SKRETTEBERG Å gå inn i EU på dei vilkåra EU krev, gjer at islendingane ville måtte gje opp å føra ein sjølvstendig økonomisk politikk. Det er vala islandske politikarar har teke, som har fått dei opp i situasjonen dei er i no, og det er det som har gjort at folkelege protestar har pressa det eine regjeringspartiet, Sjálfstæðisflokkurinn (Sjølvstendepartiet), til å trekkja seg frå regjeringa og den norskætta statsministaren, Geir Haarde, til å gå av samstundes som han kunngjorde at han var alvorleg kreftsjuk. Som medlem av EU ville det vore mykje vanskelegare for islendingane å leggja om den politiske kursen. Den nye raudgrøne regjeringa, som blir utgjort av det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin («Alliansen») og Vinstrihreyfingin grænt framboð («Venstrerørsla dei grøne»), skal sitja fram til nyvalet 25. april, har langt større høve til å føra ein annleis politikk for å retta opp situasjonen enn kva regjeringa i Latvia har. Og Latvia er mest sannsynleg meir ille ute å køyra i samband med krisa enn kva Island var. Når den islandske arbeidsløysa som tradisjonelt har ligge nær null nærmar seg ti prosent i skrivande stund og ingen veit når ho skal snu igjen, seier det seg sjølv at situasjonen for eit mykje fattigare land som Latvia også er verre. Fleire EU-land har vorte hardt råka av krisa. Folk har demonstrert mot dei ulike regjeringane si handtering av krisa i fleire europeiske land frå Island i nord til Hellas i syd, frå Latvia i aust til Frankrike i vest. Til saman har demonstrasjonane inntil 1. februar samla kring fem millionar menneske. I Frankrike gjekk meir enn ein million arbeidsfolk til generalstreik 29. januar i protest mot Sarkozy-regjeringa si handtering av krisa. Latvia utan handlingsrom for å ordna opp For halvtanna år sidan var Latvia den raskast veksande økonomien i Baltikum, ein region som har opplevd kontinuerlig økonomisk vekst sidan dei tre baltiske landa vart sjølvstendige i 1991. Den 14. januar protesterte mellom 10 000 og 20 000 menneske (ulike kjelder opererer med ulike tal) mot regjeringa sin krisepolitikk. Politikken inneheld kutt i offentlege tilbod og skatteaukar, noko folk reagerer mot. Men Latvia har ikkje noko val regjeringa gjer sitt ytste for å oppfylla EUs konvergenskrav, slik at dei på sikt kan ta i bruk euro som erstatning for den lokale valutaen, lat. Og då må ein for einkvar pris unngå for stort underskot på bruttonasjonalproduktet, noko alternative vegar ut av uføret ville inkludert. Denne medisinen måtte også Island ha gått gjennom dersom landet hadde vore EU-medlem. I dag har styresmaktene der i staden større handlingsrom enn EUlanda for å koma seg ut av krisa på eit vis som i størst mogeleg grad skånar folk flest. Det har dei ikkje i Latvia. Både islendingar og baltarar blir rundt seg sett på som kaldblodige og tolsame folk. Demonstrasjonane den siste tida viser at nok er nok for folk flest i båe landa. Men på Island har i det minste regjeringa høve til sjølv å velja politikken sin. Det har dei ikkje i EU-landet Latvia... På asfalten tar gjerne imot innlegg og tips fra medlemmene i Oslo Nei til EU. Særlig oppfordrer vi lagene til å sende oss melding om arrangementer og møter i bydelene. Send oss stoffet på en diskett, faks eller e-post. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg eller nekte å ta inn stoff som bryter med NtEUs vedtekter. Kontakt: Kjell Sjøli Arnestad, tlf 909 82 712 eller e-post kjell.arnestad@neitileu.no. [ 2 ] [ På asfalten nr. 1/09 ]

Nei til EU aukar Medlemstalet i Nei til EU auka i 2008 til nesten 29 000 medlemer det vanta berre 69. I Oslo fekk vi 44 fleire medlemer enn i 2007, dvs. 1707. Serskilt har Nei til EU fått mange nye medlemer ved å senda giroar til medlemer i neipartia, til folk i fagrørsla og bonde- og fiskarorganisasjonane. Likevel er det verving i lokallaga som gjev flest nye medlemer. Den digitale steinrøysa Steinrøysa var lenge namnet på internbladet til Nei til EU som gjekk ut til fylka og lokallaga. No er det utvida slik at alle kan få det, på e-post ein gong i veka. Der finn du viktuge nyhendeklypp, nytt frå NtEU og oversyn over kva som skjer nei-landet rundt. Meld deg på Steinrøysa her: http://lister.neitileu.no/mailman/listinfo/nettverksbrev Organisasjon Mot EU og EØS 8. mars TEKST: MAGNHILD FOLKVORD I dag er kvinnedagen ein søndag, og det er bestemt at arrangementet på Youngstorget startar kl. 14.00. Vi håpar å få med eit nei til EUs helsedirektiv blant hovudparolane for 8. mars-toget, men avgjerd om hovudparolar blir først tatt på eit møte 11. februar. Uansett skal vi gjera EU- og EØSmotstanden så tydeleg vi kan, og vi håpar å sjå mange NEI-kvinner i toget! Vil du vita meir om parolar eller andre ting som har med 8. Mars-markeringa å gjera, kan du ta kontakt med Oslo-kontoret. Kanskje har du idear til noko vi ikkje har tenkt på? Fylkessekretæren vil vera oppdatert om kva som skjer. \\\ DAGSKONFERANSE 28. MARS Dagskonferanse laurdag 28. mars kl. 10-16 Håndverkeren, Rosenkrantz gt. 7 (inngang Kr. IVs gt.) Gir Festning Europa rom for ein human asyl- og flyktningpolitikk? Oslo Nei til EU inviterer til dagskonferanse om kva EU sin asyl- og flyktningpolitikk har å seia for norsk? Kva er fastsett av EU? Kva gir Schengen- og Dublin-avtalane av rettar og pliktar for norske utlendingsstyremakter? Vi satsar på innleiarar som har solid kunnskap på området. Dr. juris Vigdis Vevstad er ekspert på flyktningrett, og ho vil innleia om EU sin asyl- og flyktningpolitikk. På programmet står også ein paneldebatt der vi inviterer stortingsrepresentantar frå nei- og tja-partia til å diskutera kva som blir norsk asyl- og flyktningpolitikk etter stortingsvalet. Konferansen er open for alle interesserte, både dei som er mest opptatt av EU og dei som er mest opptatt av asyl- og flyktningpolitikken. Hjelp gjerne til med å spreia ryktet om konferansen! Meir informasjon om programmet vil bli å finna på www.neitileu.no/oslo etter kvart. Hva skjer? for EU-motstanderen i hovedstaden 04.03.09 kl. 18.00 Oslo Nei til EUs årsmøte Grønlandsleiret 41 Se sidene 5-8. 08.03.09 kl. 14.00 Kvinnedagen markeres over hele landet. Se denne sida. Youngstorget 14.03.09 kl. 10 15.30 NtEUs årlige landskonferanse Litteraturhuset Se side 10. 28.03.09 kl. 10 16.00 Oslo Nei til EUs dagskonferanse Gir Festning Europa rom for ein human asyl- og flyktningpolitikk? Håndverkeren Se denne sida. 01.05.09 kl. 12.00 1. mai på Youngstorget Bli med bak Oslo Nei til EUs parole for å sette nei-preg på årets 1. mai-tog. Vår seksjon står mellom fontenen og Operapassasjen. Informasjon om de ulike arrangementene finnes også i alltid oppdatert versjon på våre nettsider. Benytt også anledningen til å melde deg på e-postlista for å få informasjon direkte tilsendt. http://www.neitileu.no/oslo [ På asfalten nr. 1/09 ] [ 3 ]

De Facto med «motmelding» til st.prp. Tjenestedirektivet mot avgjørelse Tjenestedirektivet har vært gjennom regjeringsbehandling. Mange har vel ment at løpet er kjørt, at Ap, når de først har trumfet sin vilje gjennom i regjeringen med knappest mulig margin (10 mot 9), umulig vil snu nå i innspurten. Med tanke på den støtten de kan forvente i Stortinget, synes nå kampen mot tjenestedirektivet å være ganske håpløs. Så hvorfor er det viktig å mobilisere helt til det siste? I ettertid skal for det første ingen kunne si at argumenter ble utelatt og påvirkningsmuligheter ikke benyttet. Det politiske ansvaret for innføringen av tjenestedirektivet blir desto større når de sannsynlige negative konsekvensene blir gjort tydelige på forhånd. For det andre er mange partier splittet i saken, selv om det kan synes å bære mot nederlag i Stortinget. Uansett er det viktig for det videre arbeidet at opposisjonen mot direktivet blir så stor som mulig. TEKST: PAUL DIETRICHSON OG VIGDIS VOLLSET EØS-UTVALGET Er garantier nok? er De Factos rykende ferske vurdering av stortingsproposisjonen fra desember 2008. Den kan lastes ned fra www.neitileu.no og er poengtert og kortfatta, knappe 36 sider, med tosiders sammendrag. Den viser med all tydelighet at regjeringa legger fram et beslutningsgrunnlag for Stortinget som åpenbart er både ensidig og mangelfullt. Les og lær! Regjeringen legger vekt på at den har fått garantier for at norsk arbeidslivsmodell og arbeidet mot sosial dumping ikke blir berørt av tjenestedirektivet, og framhever spesielt at arbeidsrettens område er unntatt fra tjenestedirektivet. Sverige og Danmark har fått tilsvarende garantier tidligere. Men EU-retten er dynamisk, dvs. det er EFdomstolen som til enhver tid avgjør direktivenes omfang og fortolkning. Og domstolen har det siste året avsagt fire dommer på arbeidsrettens område. Disse dommene har skapt voldsomme reaksjoner i fagbevegelsen over hele Europa og vil gi opphav til årelange konflikter. Budskapet i de fire dommene er at hevdvunne rettigheter må vike for fri flyt - prinsippet. Liberaliseringen av arbeidsmarkedet er første prioritet. De Factos motmelding gjennomgår disse dommene, viser at de går i en bestemt retning, og viser at verken den norske regjeringen eller for den saks skyld EUkommisjonen sjøl kan gi den type garantier. LO-ledelsen og resten av LO Umiddelbart etter at regjeringsflertallet hadde offentliggjort sin proposisjon, sa talspersoner for LO-ledelsen seg fornøyd med at deres forutsetninger for å godta tjenestedirektivet var oppfylt ved regjeringens garantier. Men kampen om veto er på ingen måte slutt innad i LO. Store deler av LO-forbundene mener vi alt vet nok til å kreve veto enda flere mener det er så stor usikkerhet at vi iallfall ikke kan risikere innføring fra 1. januar 2010. Og her er den voksende motstanden i europeisk fagbevegelse og deres analyser også vesentlige. Til LO-kongressen i mai er det kommet inn en lang rekke forslag om veto, og debatten kommer til å gå i fagbevegelsen hele våren, parallelt med stortingsbehandlingen. - Trondheimskonferansen 30.01 01.02 kommer sikkert til å vedta kraftfulle uttalelser mot tjenestedirektivet. NtEU skal ha landskonferanse 14.03 som blant annet tar opp direktivet. LO-kongressen går av stabelen 11.- 15. mai. - Næringskomitéen i Stortinget har nå saken til behandling, og skal avgi innstilling 04.04. Foreløpig dato for stortingsbehandling og votering er 23.04. Som dere ser kommer våren til å bli hektisk. Følg med på www.neitileu.no, den vil bli oppdatert jevnlig både med nyheter og opplysninger om møter og arrangementer! Det er langt fram. Så lenge vi har EØS-avtalen, vil prinsippene i tjenestedirektivet være en konstant trussel mot norsk arbeidsliv. Uansett hvordan det går i Stortinget 23. april. [ 4 ] [ På asfalten nr. 1/09 ]

Innkalling til årsmøtet i Oslo Nei til EU onsdag 4. mars 2009 kl. 18.00 Grønland menighetshus (Grønlandsleiret 41) Dagsorden: Politisk innledning: Stortingsvalget, EU og EU-debatten akkurat nå Heming Olaussen (leder i Nei til EU) Sak 1: Konstituering - Valg av møteledere - Valg av referent - Valg av to protokollunderskrivere Sak 2: Årsmelding fra fylkesstyret og fra representantskapet. Rapport fra kontrollkomiteen Sak 3: Regnskap for 2008 og revisormelding Sak 4: Arbeidsplan for 2009 2010 og budsjett for 2009 Sak 5: Innkomne saker - Uttalelser - Andre forslag til møtet Sak 6: Valg - Fylkesleder, nestleder, styremedlemmer og vararepresentanter - Representantskap - Revisorer - Kontrollkomité - Valgkomité Sak 7: Orienteringssaker Det blir enkel servering av kaffe/te og litt å bite i. Vel møtt! Årsmelding for fylkesstyret i Oslo Nei til EU 2008 2009 Årsmeldingsperioden er frå 13. mars 2008 til 04. mars 2009. Tillitsvalde og utval Fylkesstyret: Jan Erik Skretteberg (fylkesleiar, AU, EØSutvalet, organisasjonsutvalet, informasjonsutvalet), Bodil Christine Erichsen (nestleiar, AU, informasjonsutvalet), Sigurd Jakob Gulestøl (AU-medlem), Claus Fischer (org.utvalet), Paul Dietrichson (EØS-utvalet, informasjonsutvalet), Vigdis Vollset (faglegpolitisk kontakt, leiar av EØS-utvalet), Gerd Knutsen (leiar i org.utvalet), Huaytacha Tennfjord (EØS-utvalet), Ingrid Jordanger, ein representant for Ungdom mot EU i Oslo (ulike personar). Varamedlemer: Magnhild Folkvord (kvinnepolitisk kontakt), Liv Hille, Ranveig Kjelsnes. Fylkesstyret har hatt 11 møte i perioden. AU har vore Jan Erik Skretteberg, Bodil Chr. Erichsen og Sigurd Jakob Gulestøl. Representantskapen har hatt eitt møte avslutta med felles middag før denne årsmeldinga vart vedteken og har vore: Kristine Mollø-Christensen (leiar), Kåre André Nilsen (nestleiar), Randi Solheim, Ottar Brox, Håvard Tangen, Hedda Haakestad, Ragnar Bøe Elgsaas, Anna Wangen, Bergljot Heinåli og Tore Scharning. Representantskapen har eiga årsmelding. Kontrollnemnda: Trond Reitan, Ola Jacob Sønsthagen og Berit Moen. Valnemnda: Karl Henrik Seemann (leiar), Bente Moseng, Andreas Halse, Hedda Haakestad og Kristian Vårvik. Revisorar: Dag Hagen Berg og Torleiv Holmestad. Rekneskapsførar: Evy Berit Johansen. Infoutvalget/redaksjon: Jan Erik Skretteberg (leiar), Kjell Arnestad (vevansvarleg), Bodil Erichsen og Paul Dietrichson. Organisasjonsutvalet: Gerd Knutsen (leiar), Claus Fischer, Bente Moseng, Jan Erik Skretteberg, Veronicha Angell Bergli og Kjell Arnestad. EØS-utvalet: Vigdis Vollset (leiar), Paul Dietrichson, Berit Moen, Jan Erik Skretteberg og Huaytacha Tennfjord. Jolemarknadsnemnda: Randi K. Solheim (AU), Karl Henrik Seemann (AU), Håvard Tangen (AU), Ola Jacob Sønsthagen, Trond Reitan, Vigdis Vollset, Kristin Thallaug, Bente Moseng, Dag Hagen Berg og Kjell Arnestad. [ På asfalten nr. 1/09 ] [ 5 ]

A. POLITISKE SAKER Med basis i arbeidsplanen har Oslo Nei til EU prioritert desse sakene: - kampen mot innføringa av tenestedirektivet - utmelding av EØS Kampen mot tenestedirektivet Heile perioden har vore prega av kampanjen for å få regjeringa til å nytta reservasjonsretten mot innføringa av EUs tenestedirektiv. Dette direktivet er det mest omfattande direktivet sidan Noreg vart underlagt EØS-avtala og vil føra til meir sosial dumping. Det nyetablerte EØS-utvalet, leidd av Vigdis Vollset, har koordinert kampanjen, og vi har styrkt samarbeidet med fagrørsla, på same vis som Nei til EU sentralt har gjort. Saka om tenestedirektivet er framleis ikkje endeleg avgjort. Utmelding av EØS Fylkeslaget har ein sterk tradisjon for å arbeida for oppseiing av EØS-avtala. I 2008 gav Oslo Nei til EU ut eit hefte om emnet Ut av EØS med økonomisk støtte frå Utanriksdepartementet. Både kjende forskarar, folk frå Oslo Sporveiers arbeiderforening og eigne tillitsvalde skreiv i heftet. EØS-utvalet leidde utgjevinga. Heftet er mellom anna seld på landsmøtet og sendt til medlemsforbunda i LO Oslo. Politisk skulering Fylkesstyret har freista gjennomføra politiske studiar på dei fleste fylkesstyremøta. På grunn av stort arbeidspress og tidspress på eit møte, har dette ikkje late seg gjennomføra eitt hundre prosent. Tema har vore: EU og miljø, EØSstrategi, EUs samarbeidsavtaler med middelhavslanda, Lisboa-traktaten og organisasjonsdemokrati. EØS-heftet har eige studieopplegg. Anna politisk arbeid Fylkeslaget har delteke og vore representert på 1. mai, Kvinner på tvers-konferansen, Nei til EUs kvinnekonferanse, demonstrasjonar, konferansar og markeringar mot tenestedirektivet, solidaritetsmarkering med Irland. Vi har markert 25. september med utdelingsaksjon og medlemssamling. Vi stod på stand på Globaliseringskonferansen. Parolen 8. mars og 1. mai var Veto mot EUs tjenestedirektiv ja til likelønn!. Etter 1. mai-toget var det mat for aktivistane på kontoret. Politiske innlegg: EU-dominans eller sjølråderett, Erichsen (Dagsavisen 24.06), EU er et høyresideprosjekt, Dietrichson (Klassekampen 21.07), Vil du ikkje, så skal du, Skretteberg (Nationen 04.08). Skretteberg innleidde òg på Østensjø NtEUs temamøte om EUs tenestedirektiv i september og på UmEiOs seminar 13.12 om EU, Schengen og flyktningpolitikk. Vigdis Vollset innleidde om tenestedirektivet på Alna NtEUs årsmøte og var gjest på Oslo Ungdom mot EUs årsmøte. Pressemeldingar: Oslo Nei til EU har avholdt årsmøte (25.03, inkluderte tre fråsegner vedtekne på årsmøtet), Noreg tettare på EUs forsvarssamarbeid (04.06, vedteke av representantskapen) og Oslo Nei til EU markerer folkets nei i 1972 (24.09). B. ORGANISATORISKE SAKER Verving og styrking av lokallaga For Oslo Nei til EU er det viktig å ha sterke lokallag i kvar bydel som kan driva det politiske arbeidet i sitt nærområde. Det har ikkje lukkast å aktivisera laga meir enn tidlegare, sjølv om ein del lag gjør godt arbeid. Fylkeslaget hadde ved årsslutt 1707 medlemer. Det er 44 fleire medlemer enn eit år tidlegare. Vi nådde soleis nesten målet om 50 nye medlemer som var sett i arbeidsplanen. Eigen innsats ved verving på ulike tilskipingar, stands, god attverving og purring og sentrale tiltak har bidrege til at vi for fyrste gong på mange år har auka medlemstalet. Fylkeslaget har hatt eigen verveplan. Fylkeslaget har ikkje lukkast i å korkje rekruttera eller involvera fleire frå innvandrarmiljøa. Fellesskapsutvalet har ikkje vore aktivisert. På asfalten, nettsidene og e-postlistene Oslo Nei til EUs medlemsblad har kome ut med fire utgåver i perioden. Bladet bytte trykkeri i perioden. Nettsidene er oppdaterte jamnleg. Fylkessekretæren har hatt ansvar for den tekniske gjennomføringa av dette. E-postlistene vert nytta til mobilisering og til sers viktige saker. Nær 600 av medlemene er registrert med e- postadresse. Jolemarknaden 29.11 skipa jolemarknadsnemnda nok ein gong til jolemarknad. Overskotet i år var på om lag 62 000 kr. Det var ein trufast dugnadsgjeng som nok eit år gjorde ein formidabel innsats for å tryggja økonomien til fylkeslaget. Fylkesstyret takkar alle som har bidrege, både eigne folk og eksterne bidragsytarar. Fylkeskontoret Oslo Nei til EU har ein fylkessekretær på 80 % stilling, Kjell Arnestad. Kontoret har hatt opningstid fire dagar i veka, nokre gongar tre pga. avspasering. Fylkessekretæren har hatt ansvar for å fylgja opp fleire område: medlemsverving, lokallaga, På asfalten, nettsidene og e-postlistene, ulike tilskipingar og rekneskapsføraren. Dessutan har han ansvar for sekretariatsverksemd for utvala og fylkesstyre/au i tillegg til førebuinga av møta i desse organa. Arnestad har møtt i fylkesstyret, AU, representantskapen, organisasjonsutvalet og jolemarknadsnemnda. Vigdis Vollset var tilsett tilsvarande eitt månadsverk som redaktør for Ut av EØS. Nei til EU flytte i slutten av april til nye lokale i Storgata 32. Fylkeslaget valde å flytta med, sjølv om vi fekk eit mykje mindre areal og høgare husleige, og vi deler no kontor med Akershus NtEU. [ 6 ] [ På asfalten nr. 1/09 ]

Anna organisatorisk arbeid Fylkeslaget har vore representert og aktive ved dei aller fleste sentrale tilskipingane og møta i NtEU. Utdelingsaksjonen 25.09 med om lag 25 frammøtte vart avslutta med mat og sosial samvere i lokala våre. Medlemsmøtet vart halde i Grensen 9 30. oktober og handsama landsmøtesaker etter at Erlend Fuglum, AU-medlem i Nei til EU, hadde innleidd om EU og demokrati. Fylkeslaget møtte med full delegasjon på landsmøtet på Hell. Delegasjonen var: Jan Erik Skretteberg, Bodil Erichsen, Veronicha Bergli (vara for Berit Moen), Vigdis Vollset, Paul Dietrichson, Håvard Tangen og Claus Fischer. Det har ikkje vore halde kafémøte i perioden. Fylkesstyrets forslag til arbeidsplan for 2009 2010 Nei til EU sin arbeidsplan prioriterer arbeid mot EØS; med målsetting om å melde Norge ut av EØS. Den sentrale arbeidsplanen 2008-2009 i Nei til EU legger føringar for Oslo Nei til EUs arbeid. Det er en sentral oppgave å få EU og EØS som tema i valgkamptiden. Kampanjen mot EUs tjenestedirektiv er i 2009 fortsatt en hovedoppgave for hele organisasjonen og for Oslo Nei til EU inntil stortinget tar stilling til den. Sosial dumping, heimfallsretten, kraftavtaler for industrien, miljøpolitikk (inkludert genmodifisert mat), helse- og utdanningspolitikk er blant viktige EØS-saker fylkeslaget vil arbeide med. Kultur har vært, og vil alltid være, en viktig faktor i en folkebevegelse som Nei til EU. Den formidler nei-budskapet på en annen måte enn politisk sakprosa evner. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelige midler, lokalt, slik at kultur kan synliggjøre neisida. Like viktig er det å skape kulturelle uttrykk sjøl, i den grad det er mulig. - Holde et dagsseminar om Schengen/EUs asylpolitikk i løpet av våren 2009. - EØS-utvalget skal i løpet av perioden utarbeide løpesedler/postkort om EØS, samt jobbe videre med spredning av EØS-heftet som ble laget i forrige periode. - Lage en argumentasjonssamling for hvorfor norsk EU-medlemskap ikke er et godt svar på finanskrisen. - Vi arrangerer ett kafémøte i løpet av perioden. I forkant av egne arrangement, inkludert representantskapsmøter, er fylkesstyret ansvarlig for en ringerunde til lokallaga. - Det er viktig å holde den ideologiske kampen mot EU ved like. Spesielt i det ideologiske arbeidet mot EU er akademia viktig. Oslo Nei til EU vil derfor satse på samarbeid med Studenter mot EU i Oslo og aksjoner ved Universitetet i Oslo. - Rekruttere medlemmer med minoritetsbakgrunn til fylkesstyret 1. POLITISKE OPPGAVER Oslo Nei til EU arbeider mot medlemskap i EU, på sikt utmeldelse av EØS. Hovedoppgavene nå er å hindre at Norge blir innlemmet i EU bit for bit gjennom tjenestedirektivet og andre direktiv som endrer norsk lovgivning og praksis uten folkelig forankring. 1.1. Konkrete oppgaver - Oslo Nei til EU skal fortsatt delta i kampanjen mot tjenestedirektivet. Kampen om bruk av vetoretten kommer til å forsette frem til LO-kongressen i mai/juni. Defacto har utarbeidet en motmelding til regjeringsmeldingen fra desember 2008, som Oslo NtEU skal bidra til å spre i fagbevegelsen og folket generelt. Oslo Nei til EU vil også mobilisere til opplysningsmøter og konferanser og fokusere på sammenhengen mellom EØS-avtalen og tjenestedirektivet. - Valgkampen vil være Oslo Nei til EUs hovedprioritet i de siste 6 ukene før valget. Vi skal samarbeide med Nei til EU sentralt om innholdet i de lokale sidene i valgkampavisene, og spre avisene så mye som overhodet mulig gjennom masseutdeling og stands på strategiske steder der folk ferdes,. Medlemmene i fylkesstyret skal alene eller i samarbeid med andre skrive minst ett leserinnlegg hver i løpet av valgkampperioden, der vi for eksempel aktivt kan bruke kandidatenes svar på spørsmålene fra sentralt. 1.2. Andre politiske saker og markeringer - Vi skal delta på 8. mars, 1. mai og Kvinner på tvers. - Vi skal markere 16. oktober og 17-årsdagen for EØSkuppet. - Vi skal markere årsdagen for folkeavstemninga 1972 25. september og 28. november. 2. ORGANISATORISKE OPPGAVER 2.1. Verving Oslo Nei til EU skal i 2009 verve minst 60 nye medlemmer. Fylkeslaget utarbeider verveplan med målrettete vervetiltak med tidsplaner. Alle lokallagene har ansvar for å rekruttere nye/flere medlemmer med minoritetsbakgrunn. 2.1.1. Konkrete oppgaver - Fylkesstyret skal ha en verveansvarlig og et organisasjonsutvalg. - Medlemmer som ikke har betalt, skal purres av lokallaga. Fylkeslaget assisterer lokallaga der det trengs. I de bydelene som ikke har lokallag, tar fylkesstyret ansvar for purring per telefon. - Oppfølging av tidligere medlemmer av Ungdom mot EU gjøres i samarbeid med Ungdom mot EU og lokallaga, for å sikre at flest mulig fortsetter som medlemmer av NtEU. [ På asfalten nr. 1/09 ] [ 7 ]

- ONtEU skal ha minst ett medlemsarrangement (i tillegg til obligatorisk møte om landsmøtesaker) i løpet av året. 2.2. Lokallaga og medlemmene Aktive lokallag er den største styrken fylkeslaget kan ha. Vi søker derfor å etablere så mange faste lokallagsstyrer som mulig i de 15 bydelene. Vi vil fortsatt prioritere å få aktivitet i bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka og Nordre Aker. To personer (en fra fylkesstyret og en til) har som ansvarsområde å jobbe med de lokallagene som ikke fungerer, for å få i gang aktivitet. 2.2.1. Konkrete oppgaver - Fylkessekretæren står for den daglige oppfølginga av lokallaga. Han skal sammen med fylkesstyret og organisasjonsutvalget arbeide for å få aktivitet i flest mulig bydeler. - Lokallaga oppfordres til å ha skoleringsmøter for medlemmene, enten på egen hånd, i samarbeid med andre lag eller sammen med fylkeslaget. - Fylkessekretæren er også ansvarlig for å vedlikeholde e-postliste for laga og for de medlemmene som ønsker informasjon på e-post. - Lokallaga skal få informasjon jevnlig, om lag en gang i måneden. - Oslo Nei til EU vil samarbeide med Ungdom mot EU i Oslo og Studenter mot EU i Oslo om tiltak og arrangementer. 2.3. På asfalten og nettsidene Medlemsbladet På asfalten er vår hovedkontakt med medlemmene. Nettsidene er svært viktige for å kunne gi rask informasjon, og for kontakten med medlemmer og sympatisører. - På asfalten kommer ut med fire nummer i året. Det er et mål å få flere skribenter. - Fylkessekretæren er ansvarlig for det praktiske arbeidet med På asfalten og for oppdatering av nettstedet, det siste skal gjøres minst en gang i uka. - Fylkesstyret skal opprette en egen Oslo Nei til EU blogg og holde denne oppdatert, og svare på innlegg og kommentarer. 2.4. Annen utadretta virksomhet Det er ei stor utfordring for lokale organisasjoner i Oslo å holde seg synlig i bybildet, ikke minst i media. Oslo NtEU vil derfor ha økt fokus på mediearbeid, både mht. skolering og planlegging. 2.4.1. Konkrete oppgaver - Fylkesstyret organiserer stands sentralt i byen og oppmuntrer lokallaga til å gjøre det samme i bydelene. - Fylkesstyret skal oppmuntre og hjelpe lokallagene med innlegg i bydelsavisene. I tillegg til valgkampstoff, bør det særlig legges vekt på EØS-stoff med lokal vinkling, iht. landsmøtets vedtak om opplysningskampanje om (mot) EØS. - Fylkesstyret vil prøve å få ut NtEU-informasjon i aviser som Utrop og ev. andre publikasjoner som når lesere med innvandrerbakgrunn. - Julemarkedet arrangeres av julemarkedskomiteen, og fylkesstyret følger opp dette arbeidet. - Fylkesstyret velger en kvinnepolitisk kontakt, som blant annet holder kontakt med det sentrale kvinneutvalget. - Fylkesstyret velger en fagligpolitisk kontakt, som blant annet holder kontakt med det sentrale faglige utvalget. - Oslo Nei til EU skal ha aksjoner i forbindelse med EU-relaterte aktiviteter på Universitetet i Oslo, samt to stands i perioden. 2.5. Fylkessekretæren Oslo Nei til EU har nå en fylkessekretær på 80 prosent ansatt av Nei til EU sentralt. Oppgavefordelinga er fastsatt i en egen stillingsinstruks, og sekretæren har som prioriterte oppgaver verving, lokallagsbygging, arrangementer og medlemskontakt, På asfalten, oppfølging av styre- og økonomiarbeid og nettsidene. Godt kunstsal på jolemarknaden TEKST: KJELL S. ARNESTAD 29. november skipa Oslo Nei til EU til den fjortande jolemarknaden i rekka. Serskilt vart det eit godt sal av kunst på denne marknaden med inntekter på nesten 30 000 kr, samstundes som vi fekk inn merkbart meir på lopper og ein del andre varer. Det gjorde at vi fekk inn i overkant av 74 000 kroner, ein oppgang frå 2007. [ 8 ] [ På asfalten nr. 1/09 ] Likevel er det so absolutt rom for å auka enno meir. Om du ynskjer å vera med på arbeidet, eller du har noko du vil gje, ta kontakt med oss. Jolemarknadskomiteen treng både fleire bidragsytarar og fleire hender og hovuder. Vi kan tilby eit aktivt miljø og meiningsfullt arbeid, og ikkje minst er jolemarknaden noko av det sosiale bindemiddelet i Oslo Nei til EU. Håkon Blekens maleri var eitt av kunstverka som drog folk til marknaden.

Salg av Norge bit for bit Grunnloven og konsesjonslovene ble hovedsakelig laget for å sikre norsk styring og eierskap av våre naturressurser, eiendommer og nøkkelbedrifter, og dermed hindre at Norge igjen skulle komme under fremmed kontroll. Dette norske eierskapet har gjort at utbyttet av våre naturressurser er kommet vår egen befolkning til gode. Norske politikere har i mange år endret gamle lover og innført nye lover for å tilrettelegge salg av landet vårt, blant annet ved hjelp av EØS-avtalen. Privatisering og konkurranseutsetting innebærer i dag at våre evigvarende naturressurser, eiendommer og bedrifter er til salgs for utenlandsk kapital. Salget av Norge er allerede godt i gang. Dette kan stoppes ved å melde Norge ut av EØS og gjeninnføre bestemmelser som sikrer norsk eierskap og styring. Men hvordan har så våre politikere klart å tilrettelegge salget av Norge? TEKST: HUAYTACHA TENNFJORD OG TORHILD HELLIESEN Konsesjonslovene Konsesjonslovene som helt siden 1917 har sikret norsk kontroll over våre ressurser og eiendommer ble fjernet av Gro H. Brundtland og Arbeiderpartiet. Utsalget av Norge startet, og siden 1990 er tusenvis av bedrifter solgt ut av landet med politikernes vitende og vilje. Den kongelige mynt på Kongsberg og Freia melkesjokolade er blant de solgte. I EØS er det forbud mot å diskriminere EØS-bedrifter og -borgere når det gjelder omsetning av bedrifter og eiendommer. Dermed er den gamle industrikonsesjonsloven endret, slik at EØS-bedrifter har de samme rettigheter til å kjøpe bedrifter i Norge som norske bedrifter har. Konsesjonslovene ble også endret for å gi EØS-borgere de samme rettigheter som nordmenn til å kjøpe bolig-, hytte- og landbrukseiendommer i Norge. Konsesjonslovene for bo- og driveplikt hindrer salg av gårdsbruk, skog, fjell, og vannrettigheter ut av landet, men blir undergravet ved at konsesjonsgrensene stadig blir hevet. Nå er arealgrunnlaget på 5 dekar i 1975 blitt utvidet til 100 dekar, slik at mer enn 60 000 landbrukseiendommer er blitt konsesjonsfrie og kan selges ut. som vi vet en evigvarende ressurs. Direktør Eivind Reiten i Norsk Hydro (tidligere olje- og energiminister for Senterpartiet) klaget hjemfallsretten inn for overvåkningsorganet ESA. Dette førte til at i dag kan private, utenlandske selskaper kjøpe opp og eie inntil en tredjedel av vannkraftverkene våre til evig tid (uten hjemfall). Vannressursloven Vannressursloven ble vedtatt i Stortinget i 2001 mot bare én eneste stemme (Kystpartiets!). I en dom som ble avsagt i Stavan- fra norske småbønder. Dette vil si at norske småvassdrag nå er lagt åpne for å bli ekspropriert av private selskaper fra hele EU-området. Dette er noe helt nytt i forvaltningen av norsk natur. Og det betyr at kapitalkrefter i EU kan via lovverk tvinge grunneierne til å selge verdifulle vannressurser. Energiloven Konsesjonslovene på vannkraft ble laget for å holde vannkraften på norske hender. Vannkraften er så verdifull fordi den er evigvarende, billig å produsere og ikke forurensende. Før hadde kraftver- kommersialiserte norsk vannkraft og førte til at vi i dag selger vannkraften vår ut av landet. Strømmen har blitt en salgsvare, ikke et nødvendig gode for innbyggere i verdens nordligste land. Energiloven har blitt en del av EØS-avtalen. Ettersom strømmen er en vare, kan vi ikke lenger fylle opp reservemagasinene om sommeren med tanke på kommende vinter. Strømmen til norske forbrukere blir veldig dyr når vi nå må kjøpe strøm på lik linje med alle andre europeere det vil si til samme høye pris på samme marked. Myten om kraftmangel i Norge Hjemfallsretten Konsesjonslovene inneholdt klausuler om hjemfallsrett. For å sikre statens eierskap og kontroll over vannkraftproduksjonen, skulle private eiere etter 60 år gi eierskap tilbake til staten. De norske vannkraftressursene utgjør totalt verdier på rundt tusen milliarder kroner og vannkraft er ger tingrett 18.10.07 henviste retten til vannressursloven da de avsa dommen. Konklusjonen ble at private i hele EØS-området kan ekspropriere fallrettigheter i Norge, og de kan gjøre det direkte kene plikt til å levere strøm til Norges innbyggere til rimelig og regulert pris. Den nye energiloven fra 1991 ble lagt fram av Eivind Reiten og satt i kraft av Gro H. Brundtland. Energiloven stemmer ikke. Vi er selvforsynte og har hatt kraftoverskudd de siste 18 årene. I tillegg forsvinner 10 % av strømmen på veg fra Norge til forbrukerstedet i Europa ved tap i kraftnettet. Dette tilsvarer [ På asfalten nr. 1/09 ] [ 9 ]

strømforbruk for 10 000 husstander. Aquakulturloven Aquakulturloven gir utlendinger disposisjonsrett over viktige deler av våre kyst- og havområder. Staten vil dele kysten og havet i soner. Den som kjøper områdene, kan bruke dem til å sette ut krabbe, hummer, fisk eller annen virksomhet. Tradisjonelle rettigheter som fiske, garn- og båtbruk kan dermed bli stanset hvis det forstyrrer den nye virksomheten. Våre politikere vil selge ut bruksretten til kysten og havet, som har vært folks eiendom i uminnelige tider. Svært mange av våre oppdrettsannlegg er solgt ut av landet. Noe av det første Stoltenberg-regjeringen gjorde, var å selge statsaksjer i oppdrettsanlegg ut av landet. Fiskekvotene våre selges ut. Mineralloven Finner man steiner med metaller i Norge, kan man gå til bergmesteren og be om å få vinne ut metallene i det området de er funnet, det er disposisjonsrett (mutningsrett). Til nå har eieren blitt spurt om lov, og utenlandske aktører har ikke kunnet bruke disposisjonsretten. Om den nye mineralloven vedtas, behøver man ikke informere eier, og utenlandske firma vil også kunne få disposisjonsrett over fjellområder i Norge. Har man fått disposisjonsretten, har man også kontroll over det aktuelle området. Ingen andre kan foreta seg noe der ikke engang eieren. Konsekvensen kan bli at store deler av fjellheimen vår kan bli kontrollert av utenlandsk kapital. I Sverige er mineralloven allerede vedtatt. Store deler av arealet i Lappland er etter hvert kontrollert av utenlandske firmaer, noe som skaper betydelige problemer for lokalbefolkningen. Finnmarksloven Finnmarksloven ble vedtatt av stortinget i mai 2005. Det er en komplisert lov. Det er mange som mener at finnmarksloven vil åpne for en delvis privatisering av villmarksområdene på Finnmarksvidda. Det som kan skje, er at personer eller grupper av personer kan kreve å få tildelt deler av Finnmarks-eiendommen til sitt private eie ved å vise til paragrafer i Lov om hevd og Læren om alders tids bruk som er utviklet gjennom rettspraksis. Multemyrer, fiskevann og jaktterreng kan komme på private hender, med begrenset adgang for allmennheten. Dersom privatpersoner, familier, bygder, grendelag eller andre mener de har opparbeidet eiendoms- eller bruksrett til landområder i Finnmark gjennom årelang bruk, kan de i fremtiden fremme private eiendomskrav til finnmarkskommisjonen og dermed ha lov til å selge landområder i Finnmark til utlandet. Et kritisk perspektiv på stortingsvalget Nei til EU presenterer sitt opplegg for en EU-valgkamp. Debatt om EU-sakens betydning for kommende valgkamp Andre tema: Finanskrisa og euro EU som solidaritetsprosjekt, EPA Asylpolitikken Helsedirektivet Fiskeripolitikk 15 år med EØS på tide med en full gjennomgang av avtalen? Paneldebatt og ordskifte Lørdag 14. mars, kl. 10 15.30. Litteraturhuset. www.neitileu.no [ 10 ] [ På asfalten nr. 4/08 ]

Våre lokallag Bydel 1 Gamle Oslo Bente Moseng Etterstadsletta 106 0659 OSLO Tlf: 22 19 81 72 Bydel 2 Grünerløkka Uten kontaktperson for øyeblikket. Henvendelser kan rettes til fylkeskontoret. Bydel 3 Sagene Vigdis Vollset Gustav Jensens gt. 10 0461 OSLO Tlf: 977 86 418 E-post: vigdvoll@online.no Gi en gave! Nei til EU trenger penger til å gjennomføre sine aktiviteter. Vi håper at du vil være med til å gi et fast beløp til oss en gang i måneden eller kvartalet ved å tegne en avtalegiro-ordning. Vi er glade for alle bidrag, store som små. Det er besluttet at fylkeslagene i Nei til EU skal ha 75 % av de pengene som kommer inn. Det vil med andre ord si at storparten av pengene vil gå til aktiviteter i Oslo. Fyll ut skjemaet under, og returner til Nei til EU. Vanlige vilkår for avtalegiro gjelder, og disse kan du få i banken din eller du kan få dem tilsendt fra Nei til EU. Bydel 4 St. Hanshaugen Liv Hille Thorvald Meyers gt. 5, leil. 1306 0555 OSLO Tlf: 402 24 038 E-post: livhille@hotmail.com Bydel 5 Frogner Bergljot Heinåli Tostrups terrasse 9 0271 OSLO Tlf: 920 63 975 E-post: medlem@smabrukarlaget.no Bydel 6 Ullern Anne Brinck Skaara Hartmanns vei 21 0284 OSLO Tlf: 928 23 794 E-post: skaara@human.no Bydel 7 Vestre Aker Karl Henrik Seemann Bjørnveien 10B 0774 OSLO Tlf: 22 14 27 72 E-post: hseemann@online.no Bydel 8 Nordre Aker Eivind Stø Midtoddveien 8B 0494 OSLO Tlf: 22 15 27 71 Bydel 9 Bjerke Kari Synnes Rødbergveien 37 0591 OSLO Tlf: 22 65 96 17 Bydel 10 Grorud Kirsten Holstad Ravnkollbakken 39 0971 OSLO Tlf: 22 25 70 24 E-post: kirsten.holstad@smartcall.no Bydel 11 Stovner Herlov K. Øverland R. Schibbyes vei 21 0968 OSLO Tlf: 22 10 42 19 Bydel 12 Alna Jorunn Grandaunet Haugerudveien 63 0674 OSLO Tlf: 22 32 49 12 E-post: jigrandaunet@furst.no Bydel 13 Østensjø Vigdis Hobøl Nøklesvingen 46 0689 OSLO Tlf: 924 92 290 E-post: vigdis.hobol@neitileu.no Bydel 14 Nordstrand Per-Øyvind Nielsen Tormods vei 5 1184 OSLO Tlf: 926 97 070 E-post: pon@forbrukerombudet.no Bydel 15 Søndre Nordstrand Trine Dønhaug Høydalsveien 4 1263 OSLO Tlf: 481 75 523 E-post: tridoen@online.no Ei statue i Brussel utanfor ein av EUbygningane. Er det sjølvkritikk frå EU eller berre vi som ikkje har djup nok kunstforståing? [ På asfalten nr. 1/09 ] [ 11 ]

Til B-PostAbonnement Returadresse: Oslo Nei til EU Storgata 32 0184 OSLO Sitat Den mest forunderlige utviklingen i politikk i det siste tiåret, er hvor bestemte de vestlige lederne tilsynelatende er på å gjenskape Sovjetunionen i Vest-Europa. Mikhail Gorbatsjov, dato ukjent Europas føderale republikk Europas forente stater det er det som trengs. Nasjonal autonomi holder ikke lenger. Økonomisk utvikling krever avskaffelsen av de nasjonale grensene. Fortsetter Europa splittet i nasjonale grupper, vil imperialismen fortsette sitt verk. Kun en føderal republikk i Europa vil bringe fred til verden. Leo Trotskij, Smolensk 1917 Du må ikke være feminist i Nei til EU! For en organisasjon som NtEU er balansegangen i samrøret med andre organisasjoner alltid en utfordring. På ene siden er det selvsagt viktig å holde EU-motstanden varm i så mange miljøer som mulig, på den andre siden er det også viktig å ikke bli så sterkt assosiert med ulike organisasjoner at det føles feil for andre medlemmer i NtEU. TEKST: BODIL CHR. ERICHSEN Hvordan skal f. eks. NtEU forholde seg til kvinnebevegelsen? Eller snarere kvinnebevegelsene, for de mange organisasjonene som kan samles i fellesbetegnelsen kvinnebevegelsen, er jo ganske ulike og har til dels ulik målsetting. Tradisjonelt har den borgerlige kvinnebevegelsen vært opptatt av like rettigheter for menn og kvinner, mens arbeiderbevegelsens kvinner har vært mer opptatt av like muligheter til å skape seg et anstendig liv. Denne motsetningen eksisterer fortsatt og kommer blant annet til syne i kvoteringsdebatter. Posisjonene følger ikke nødvendigvis partilinjene. Langt inn på venstresida i norsk politikk finner vi i dag kvinner og feminister som forfekter like rettigheter uansett kjønn, f. eks. i forbindelse med såkalte barnefordelingssaker. Samtidig er kvinnesakens fortropper, som avviser den såkalte rettighetsfeminismen, for det meste å finne godt ut på venstresida selv om tilknytningen til arbeiderklassen er svak. 8. mars-komiteene prøver å samle alle feminister til felles markering en gang i året. Parolegrunnlaget oppleves ikke desto mindre ganske snevert for mange. For oss i NtEU bør det likevel være en prioritert oppgave å sikre gode EU-paroler i toget. Derfor passer vi alltid på at noen NtEUdamer deltar på det årlige parolemøtet, som er åpent for alle kvinner. Og vi oppfordrer selvsagt alle som skal gå i toget, til å samles under våre paroler. Men hva gjør egentlig EUparolene i et 8. mars-tog? Hva er sammenhengen mellom kvinnesak og EU-motstand? Jeg har skrevet om det før, men kan gjerne gjenta: Markedsøkonomi og likestilling er en dårlig match. Så lenge kvinner føder barn, konkurrerer kjønnene med ulikt utgangspunkt på et fritt arbeidsmarked. Derfor er EUmotstand en naturlig del av den radikale kvinnebevegelsen. Positiv forskjellsbehandling for å gi kvinner samme muligheter som menn, er ikke EU-kompatibel politikk. Derfor har EU, gjennom EFTAs overvåkingsorgan ESA, overprøvd norsk likestillingspolitikk flere ganger. F. eks. får vi ikke øremerke stillinger, og økonomisk støtte til næringvirksomhet kan ikke forbeholdes kvinner. Det sies å være konkurransevridende. Man kan mene hva man vil om ulike likestillingstiltak, men det bør være opp til det norske Stortinget å bestemme den slags. Derfor er kvinnedagen en god anledning til å markere motstand mot både EU og EØS. [ 12 ] [ På asfalten nr. 1/09 ]