Hvordan kan Husbanken bidra til miljø- og energivennlig planlegging Overarkitekt Steinar Anda Sandnes Kommune 29. mars 2007
Miljø
Miljøhandlingsplan For bolig og byggesektoren 2005-2008 1. Høyne arealeffektiviteten 2. Redusere energibruken 3. Kartlegge og redusere bruk av helse- og miljøskadelige stoffer 4. Gjenbruk og ombruk av byggematerialer må økes 5. Satsning på god kvalitet og byggeskikk 6. Miljøvennlig FDV (forvaltning, drift og vedlikehold)
Hvorfor energisparing Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global energiknapphet Lokal forurensing og miljøbelastning i form av gasser etc.
40 % bransjen Bruker 40 % av energien Genererer 40 % at total mengde avfall Bruker 40 % av materialressursene
Målsetting Antall boliger med halvert energibehov utgjøre 50% av all nybygging i 2010
Grunnlånets formål Økt satsing på universell utforming og miljø i ny og eksisterende bebyggelse Finansiere boliger til vanskeligstilte og unge i etableringsfasen Sikre nødvendig boligbygging i distriktene
Universell utforming og miljø Universell utforming tar sikte på å gjøre boliger og boligområder tilgjengelig og brukbare for: -Bevegelseshemmede -Orienteringshemmede -Miljøhemmede Miljø gjelder for eksempel: -lavenergiboliger -materialbruk og inneklima -gjenbruk av bygninger og materialer
Tidlig dialog og samarbeid Husbanken ønsker å medvirke til økt kvalitet Samarbeid tidlig i prosjektutviklingen Forutsigbarhet og raskere saksbehandling
Intensjonsavtaler Tidlig samarbeid kan formaliseres i intensjonsavtaler Bruksområde: Produktutvikling Nye boligkonsepter Utvikling av boligområder over flere år
Kompetansetilskudd bidra til god planlegging og gjennomføring av boligpolitikk i kommunene bidra til kunnskapsutvikling innenfor boligsosialt arbeid og boligkvaliteter (miljø/energi, universell utforming og byggeskikk) bidra til kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk bidra til formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet.
Lavenergiboliger Mer isolasjon i tak, vegger og gulv Vinduer med lav u-verdi Reduksjon av luftlekkasjer og kuldebroer Balansert ventilasjon med varmegjenvinning
Lavenergibolig med godt inneklima Lavenergiboligkonseptet bygger på meget tette hus Krever gode løsninger når det gjelder materialbruk og ventilasjon Husbanken i Bergen arbeider spesielt med dette feltet kompetanseheving veileder fagdag Pilotprosjekter
Løvåshagen i Bergen 80 leiligheter i Fyllingsdalen utenfor Bergen 28 passivhus og 52 lavenergiboliger, til sammen 4 hus Snittstørrelse på 80 m² Årsmiddeltemp: 7.8 C Dimensjonerende vinter: -10 C. Rammetillatelse gitt, salgsstart rett rundt hjørnet. Byggstart: Tidlig 2007
Energi- og byggekonsept Passivhus: lavblokk i 2-3 etasjer, med plate på mark. Tosidig belyste leiligheter. Bærekonstruksjon: Dekker i plasstøpt betong, med vertikalbæring i plasstøpt betong (skillevegger mellom leiligheter). Lett tretak (trolig limtre) som yttertak (pulttak på 5 ) Svalgang og balkonger er dekoplet bæremessig fra bygningskroppen (eget bæresystem) Meget godt isolert bygningskropp: 35 cm isolasjon i langvegger og 40 cm i gavlvegger 50 cm isolasjon i tak 35 cm isolasjon i gulv på grunn Neglisjerbare kuldbroer (Ψ < 0.02 W/mK) Passivhustetthet: 0.6 oms/t @ 50 Pa Superisolerte vinduer med U = 0.80 W/m²K (N-tech fra NorDan, 3 lags med isolert karm)
Ventilasjon: Balansert ventilasjon i hver leilighet, aggregat med roterende gjenvinner (80 %), plassert i nisje på bad. Korte kanalføringer, luftinntak på svalgangsiden, avtrekk over tak Oppvarming: Forenklet vannbårent varmesystem med gulvvarme i bad, og enkel radiator (800-1000 W) mot entre/stue. Meget korte rørføringer. Energiforsyning: Varme fra vakumsolfanger på tak. Hver leilighet har sin egen solfanger med bereder/akkumulatortank på bad. Oppvarmingsbehov: 15 kwh/m²år (ihht. europeisk PH-definisjon). Totalt energibehov: ca. 70 kwh/m²år. Foreløpig beregnet merkost: 1000 kr/m². Med forventede energipriser vil dette prosjektet gi lavere total månedlige utgifter (kapitalkost + driftskost) enn konvensjonelle leiligheter Høyere salgspris passivhus-leiligheter? Prosjektet har fått støtte av Husbanken og Enova
Vindu Max 0,8 varmegjennomgang Høyere overflatetemperatur på glasset Unngår kulderas Unngår negativ stråling Slipper varmekilde under vindu Kan møblere helt inn til vindu Kan senke innetemp. og føle samme komfort Gir bedre inneklima
Bedre tetthet Enklere og bedre byggdetaljer, overgang yttervegg/tak og yttervegg/golv Opplæring av håndverkere Bedre, mer presis utførelse Tetthetsmålinger underveis
Lunden, 30 boenheter
Lunden, et pilot- og kompetanseprosjekt Lavenergi- og Passivboligene i Lunden har fått status som pilot- og kompetanseprosjekt. Vi samarbeider tett med: - Enova - Husbanken - Høgskulen i Bergen - SINTEF Byggforsk HØGSKOLEN I BERGEN
Oversikt energibruk
Kvifor Passivhus Lave straumutgifter: 126 m2 BRA bygt som Passivhus vil gi ei årleg innsparing på 11.620,- kr i høve til BF97, el. ca. 1000,-kr/mnd. Dvs. at å bu i eit Passivhus vil vere billigare allereide frå dag 1 Energisparinga er i fyrste rekke løyst med byggtekniske løysingar som vil vare i heile bygget si levetid (motsatt der energisparinga er løyst ved tekniske installasjonar som har levetid 10 15 år før vedlikhald / utskifting) Betre bygningsmessig og teknisk kvalitet sikra gjennom strengare krav til prosjektering, utføring og kontroll for å oppnå dei strenge krava som er sett til energibehov.
Godt innemiljø Luftkvalitet: Kontrollert tilførsel av frisk forvarmet luft gjennom balansert ventilasjon uten elektrisk forvarming av innluft. Vesentlig bidrag til det globale miljøet: Om alle bygg i Norge var Passivhus, ville en redusere årlig energibruk tilsvarende 16 gasskraftverk av typen som skal byggast på Kårstø, eller ca 100 Altakraftverk!! Bør oppta både dagens og framtidige generasjonar og er en god måte å vise at en tak miljøansvar
Utforming Kompakt form, minimalisering av ytterflate Lokalisere og utforme bygninger i forhold til lokal topografi, vegetasjon og klima Utnytte solvarme ved gunstig orientering av vindu Soning av planløsning med stue kjøkken mot sør og soverom/boder mot nord
Bygg med minimalt energibehov, vil være langt mindre sårbare for prisutvikling og evt. rasjonering på strøm, olje, gass, biobrensel el. andre energiformer. Ein forventar at denne typen bustader i framtida vil ha eit klart konkurransefortrinn i marknaden og av den grunn bli ettertrakta og oppnå høgre pris både ved fyrste og andre gongs salg. Dette ikkje minst på grunn av den nye energimerkinga som er i ferd med å bli innført, der bustaden sin energiklasse skal opplysast ved sal eller utleige.
Bjelkelag mot kaldt loft: 45 cm krysslagt isolasjon (BF 97: 25-30 cm) Yttervegg: Dobbelt, heilt adskilt st. verk uten kuldebruer. (15+10+10)=35 cm forskyvd isolasjon. (BF 97: 15-20 cm) Golv på grunn: 30 cm ekspandert polysteren med fals. (BF97: 15-20 cm) Prefab. ringmurelement uten kuldebru Super isolerte vindu og dører med 3 lags glass, 2 lavemisjonsbelegg, argongass og isolert 2-delt karm; U-verdi lik 0,8 W/m 2 K (BF97: 1,6) Tett bygningskropp; 0,6 oms/t (BF 97: 4 oms/t)
Eletriske anlegg Enkle styringssystem feks. brytar i vindfang og hovedsoverom som set huset i ute-modus og natt-modus Størst mogeleg grad bruk av A-merka kvitevarer og belysning Eigen nettstad der ein får oversikt over eige forbruk i høve til energi-budsjett
Ventilasjon Eige anlegg for kvar bueining. Virkningsgrad ca. 80% Roterande varmevekslar, bxhxd= 580x630x330 plassert i skap på vaskerom Bypass-kanal for kjøkkenavtrekk. Kjølebatteri basert på Fjordvarme ( gratis drift )
Felles sentral plassert i tekn. rom i boligblokka. Forsyner alle bueiningane med varmt forbruksvatn, varmt kjelevatn for oppvarming og kaldt vatn for kjøling. Distribuert i preisolert rørnett Lunden; felles varme sentral Sentralen består av: - Varmepumpe med virkningsgrad ca. 3,5 basert på Fjordvarme -Gasskjel for spisslast og backup -Varmtvannstankar oppvarma via Fjordvarme, gasskjel eller direkte el.
Energibehov Klimadata frå Nordfjordeid Årsmiddel= 6ºC Midl.vind= 2,5 m/s Heile bygninga (begge einingane) lagt inn som eitt
Energimerke sertifikat Bygningsenergidirektivet er eit EU-initiativ, og har som målsetting å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. Energimerking vil gjelde for alle bygningar ved oppføring, sal eller utleige. - 2007; Vedtak og utforming direktiv - 2008; Start energimerking - 2009; Full gjennomføring av energimerking
Lavenergiboliger og passivhus vil: Gi bedre teknisk kvalitet Gi bedre komfort og innredningsfleksibilitet Bruke kjent teknolog og løsninger Være samfunnsmessig lønnsomt Gi noe lavere driftsutgifter Gi verdiøkning av boligen Ikke kreve endringer i holdninger og bovaner
Passivhus - konseptet Max 15 kwh/m2år til oppvarming Sørvendte vindu Kompakt bygningskropp Superisolert bygningskropp Uten kuldebroer og med minimal luftlekkasje Balansert ventilasjon med 80% varmegjenv. Forvarming av ventilasjonsluft i grunnen
Rette vegger Solfangere for varmt vann Solceller for produksjon av strøm 35 cm isolasjon i yttervegg Mer strøm til nettet enn fra