PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker seg tilbake Ingenting. SC2 INT HOTELLSSUITE Bord og to stoler. En (37) i dress sitter i stol til venstre og ser på papirene sine. Et lite kamerateam står klar og venter. EN FRA TEAMET Trenger du vann? Ja, takk. Journalisten får en flaske med Imsdal. Åpner flasken og heller vann i glasset. Glasset er allerede fullt med vann så det renner over. Han reiser seg og ser an situasjonen før han bøyer seg for å slurpe i seg øverste del av vannet. En suksessfull (60) kommer ut/inn fra soverommet. Regissøren setter seg i stolen til høyre. Hun er sløv i blikket, kan virke beruset til tider, men hennes tyngde veier det opp (hva nå enn det betyr). Takk for at vi endelig møtes. Gleden er på min side. Hvordan har du det? Jo, takk. Jeg kommer til å stille deg noen spørsmål om filmen, som jeg likte, og så litt om deg og ditt arbeid som regissør. Tenker at vi kan lage introduksjonen på taket etter intervjuet.
Fint. Da ruller vi bare av gårde. Etter jeg så denne filmen fikk jeg følelsen av at det handla om å gi etter, og la det uberegnelige slippe til, en transformasjon og en konstant fornyelse, en bevegelse fra sted til sted. ser på journalisten med et tomt blikk Publikums oppfattelse av en film eller musikk eller et maleri... publikums oppfattelse av kunst kommer an på hvor de er i livet og hvilket omstendigheter i livet som påvirker dem mest. Du har din, mens andre ville ganske sannsynlig hatt en annen oppfattelse. Hva slags da? Det må du spørre dem om. SC3 INT KINO mens han holder blikket på lerretet Jeg reiser til min søster. Hva? Jeg reiser til min søster i morgen. Er hun syk? Nei. Er mannen hennes syk? Nei. Er moren syk? Det er min mor og. Ja, men...
Ja, ok, men det er ingen som er syke. Hvorfor tror du at noen er syk? Skal du til Arne? SC4 INT KJØKKEN og sitter på hver sin side av kjøkkenbordet og drikker kaffe tar en slurk mens hun ser på skjermen. Ser i kaffen Kaffen liker seg best alene. Hva? Den blir forstyrra hver gang jeg er borti koppen. Men lar jeg den være i fred fra ytre omstendigheter så blir den helt jevn. heller fløte oppi kaffen til Marte Nei, nei, nei, du ødelegger - nei, den vender seg til melken, blir rolig igjen. Se oppi. ser ned i kaffen til Marte Hva ser du? Meg selv. Jaja... den klarer fremdeles å reflektere. Den kan påvirkes av så mye, men får den ro til å finne balanse klarer den å reflektere. I min står det skinnende søppel. De er lagd av resirkulert avfall. Leste om en arkitekt i Mexico som lager hus av jord, ølbokser og gamle bildekk. På gata? Nei, han har flytta til ørkenen og bygger sin egen lille økologiske by. De er flere som har flytta ut dit.
SC5 INT KINO Hvor lenge blir du? Vet ikke. Hva da vet ikke? Vet ikke hvor lenge jeg blir. til seg selv Jeg skal drepe Arne. SC6 INT KJØKKEN Det kunne vært spennende å gjort. Ja, vi kan starte med å lage telefon med blikkbokser og tråd. Nei, jeg mener å reise ut i ørkenen eller opp på fjellet og starta et lite samfunn. Jeg liker at vi lever i en tid hvor mennesket resirkulerer. Det var på tide egentlig. SC7 INT HOTELLSSUITE er litt urolig med koppen sin Jeg finner referanser fra eldgammel kunst og historie i filmene dine, men du bruker også nyere språk som gjør at du får et helt nytt uttrykk. Gammelt og nytt. Er det mye derfor du treffer et så bredt publikum? Jeg er en regissør. Jeg er en god regissør. Jeg jobber for å finne den rette akkord. Og når jeg finner den så spiller jeg på den. Slår du en enkel akkord er det ikke vanskelig å spille riktig hele veien. Men finner en den rene tonen, eller de rette tonene som lager den perfekte akkord så er det en kunst å balansere på denne. Har du funnet den perfekte akkord? Ja. Det var da jeg bestemte meg for å gifte meg med min jobb.
Derfor du ikke har din egen familie. Det stemmer. Når fant du den? Alt for tidlig. SC6 INT KJØKKEN Eller er det for seint? Å måtte bruke søppel til å skape noe er kanskje et tydelig tegn på at tiden er forbi. Selvfølgelig ikke. Hvorfor ikke? Om du har bygd et hus som ikke holder etter noen år og så må du begynne å restaurere det med søppel. Det er trist. Om du har bygd et hus som ikke holder så kan du rive det og bygge på ny. Herregud, vi bor ikke i hus fra jernalderen. Å fornye våre hjem er vel ikke skadelig. De hadde hus som er for lengst er jevna med jorden. Men de hadde hus og interiør og verktøy... alt de hadde kunne kastes uten at den ødelegger jorden. Vi bruker oppgulp som ikke er godt for noe og må late som om det er så bra at vi har lagd en kaffekopp utav det. Men viss vi ikke gjør det blir det i alle fall ikke bedre. For hvem? Sjela di? Drit i å ha sånne verden-går-til-helvette-uansett-holdninger. SC8 INT KINO Kan jeg være med? Hva tror du?
Ja? Vil du? Jeg elsker deg. Nei, det gjør du ikke. Nei, for jeg er ikke homo. Mener du det? Jeg vet ikke. Hva er du da - hetero? Nei, eller... Kanskje jeg og ikke er homo?! Selvfølgelig er du det. Ja, selvfølgelig er jeg det. Er du helt idiot!? Hvorfor skulle ikke jeg være homo? Jeg vet ikke... men jeg tror ikke jeg er homo. Det er bra du setter spørsmål til det viss det er sånn du føler det. Jeg vet ikke. Hvorfor må jeg velge? Du trenger ikke velge, men når det kommer til oss vi skal ikke være sammen.
Nei. For første gang er de enig. Og slapper mer av enn de har gjort på lenge. Fra kinofilmen hører vi denne replikken... vent på meg her. Jeg kjører til startposisjon og når du ser elskovskyen i horisonten så er det bare å trykke på klokka... Elskovskyen... Ja, han mener liksom eksosskyen. Ja, jeg skjønner jo det jeg og, men det er jo teit. Det er ikke funny. SC9 INT HOTELLSSUITE Journalisten bryter sammen i gråt. Regissøren vurderer med skepsis til situasjonen. Unnskyld, jeg er bedre nå. Hvordan er den perfekte akkord? Hva mener du? Jeg beklager. Nei, du sa du fant den perfekte akkord da du gifta deg med jobb... Journalist tier for å ikke gråte. Er du redd for å gråte? Den perfekte akkord? Nei, enten så gråter De eller så behersker De Dem. Jeg... Snakk! Jeg har studert og jobba hardt for å oppnå mine mål. Det har vært motgang og bratte bakker, men jeg har ikke latt meg rokke. Jeg har forberedt dette intervjuet siden jeg begynte på journalisthøgskolen, men alt jeg gjør blir til drit. Folk driter på meg. Alle. Uansett hva jeg får til er det drit. Jeg har så mye respekt for deg. Jeg vil bli som deg. Jeg snakker likt som deg, men alt jeg prøver å vise deg kaster du i dass som om det var drit. Du ser meg ikke. Ingen ser meg. Jeg gjør alt riktig, men ingen ser det. Jeg er verre en drit.
Jeg beklager viss jeg har... Nei, jeg gidder ikke mer. Jeg vil ikke være drit. Du er ikke drit. Nei. Du er ikke drit. Nei, jeg er champagne. Du må vite det. Du er ikke drit. Jeg gir faen. Bra. pause går bort til journalisten og gir han en klem. Hvisker. Det er bra å gråte - når du vet at du gjør det. Jeg tror du har gått et steg i riktig retning, gutten min. SC10 INT KJØKKEN Så da hjelper det ikke hva man gjør? Fremtiden ble bestemt da jorden enda var ung? Jeg vetta faen, men jeg tror ikke tiden er på vår side. SLUTT