en om
Hvordan lage leggingsplan? Ofte er det vel anvendt tid å sette seg ned og gå systematisk gjennom driften. En bør regne gjennom konsekvensene av ideene sine. Det kan være lurt å få hjelp av en rådgiver eller en annen fagperson. Gardbrukernes målsettinger må være utgangspunktet. Rådgiveren bidrar med vurderinger og beregninger. Det er mange måter å gå fram på, men om du går gjennom sjekklistene i dette kapitlet, er du sikret at du svarer på de viktigste spørsmålene. Å gå gjennom driften og lage en plan før en begynner på omleggingen, er viktig for å få et godt resultat. Foto: Anita Land, Bioforsk Hvordan lage en omleggingsplan? 255
Sjekkliste i planleggingsarbeidet Omlegging til økologisk drift er et stort skritt å ta. En omleggingsplan er nyttig for å bli kjent med utfordringene og for å få en best mulig omleggingsprosess. For å kunne lage en god plan er det nødvendig å vurdere flest mulig sider av gardsdriften, i tillegg til gardbrukerens ønsker og behov. I det følgende presenterer vi ei sjekkliste med spørsmål som er viktige i forbindelse med omlegging. Denne sjekklista ble utarbeidet i forbindelse med «30 bruks-prosjektet», et stort gardsstudieprosjekt som kartla og utviklet økologisk landbruk i Norge i 1990-årene. Lignende kartlegginger utføres av rådgivere og ved omleggingsplanlegging i undervisning. Siden slutten av 1990-årene har Norsk Landbruksrådgivning drevet veiledningsprosjektet «Gratis førsteråd» (GFR). En rådgiver fra den lokale rådgivningstjenesten kan komme på gardsbesøk for å kartlegge gardens ressurser og diskutere konsekvensene av en eventuell omlegging til økologisk drift. I etterkant blir det utarbeidet en skriftlig tilbakemelding med dekningsbidragskalkyler. Tilbudet er gratis og uforpliktende, og gir gardbrukeren en god mulighet til å vurdere omlegging. Mer enn 6000 gardbrukere har fått GFR for sin gard (2010). Hvor mange av disse som driver økologisk nå, er det vanskelig å vite, men etter de første fem årene med ordningen var 40 % av de som hadde fått GFRbesøk, medlem av Debio, og dermed drev de godkjent økologisk drift. A Dagens situasjon beskrives Rådgiveren må kjenne garden før han eller hun begynner å gi råd. For bonden som lager egen plan, kan sjekkliste 1 være en god disposisjon for innledningen til planen. B Målsetting Det er viktig å få oversikt over gardbrukernes målsettinger og prioriteringer. Svarene på spørsmålene i sjekkliste 2 kan være svært klargjørende for å finne ut hva gardbrukerne egentlig ønsker å få ut av en omlegging til økologisk drift. C Ferdig omlagt gard Når forutsetningene er klarlagt både med hensyn til gardens tilstand og brukernes ønsker for driften, kan vi utarbeide planer for hvordan garden kan drives når den er ferdig omlagt. Det blir ofte mange beregninger av fôrbehov, avlinger, gjødsling osv. Hva blir avlingsnivået etter omlegging? Dette spørsmålet kan det være vanskelig å svare på, derfor er det nyttig å finne ut hvor omfattende husdyrholdet kan være, og hvordan økonomien blir ved ulike avlingsnivåer, eller hvor stort dekningsbidraget blir når kornavlingen for eksempel reduseres med 25, 30 eller 40 %. Det finnes dataprogrammer som kan brukes til dette, og som gjør det enklere å se for eksempel hvordan dyretallet påvirker fôrkravet og økonomien, eller hvor mye jord det kan være ønskelig å leie. Er det en husdyrgard, bør man finne hvor mye tilgjengelig husdyrgjødsel det blir på garden, og prioritere bruken av denne på de ulike skiftene og til de ulike vekstene. Uansett hvilken produksjon man planlegger for, må det utarbeides en gjødslingsplan, se s. 124 og 259. 256 Hvordan lage en omleggingsplan?
Det bør også utarbeides et enkelt næringsstoffregnskap for ferdig omlagt gard slik at man kan se om produksjonen gir overskudd eller underskudd, eller om det er balanse mellom innkjøp og salg av næringsstoffer. Næringsstoffregnskap er omtalt på s. 125. Du bør sette opp ei liste over planlagte investeringer. Hvis det er nødvendig å sette opp en økonomisk driftsplan, bør den lages av fagpersoner. D Omleggingsperioden For å planlegge veien mot målet er det lurt å konsentrere seg om: Prinsipper og tidsplan for omlegging av jorda. Skal man legge om skiftevis, deler av eller hele garden på en gang? Noen foretrekker å legge om noen få skifter først for å skaffe seg litt erfaring før de legger om resten av garden Prinsipper og tidsplan for omlegging av husdyrholdet Plan for eventuelle investeringer knyttet til omlegging Sjekkliste 3 kan være til hjelp her. E Omleggingen det første året Hva skal skje det første året? Hvis du begynner med ett skifte, eller deler av arealet, er det viktig å få planlagt det som skal gjøres her i løpet av vekstsesongen. Hvilke såfrø/planter skal kjøpes inn? Hvilke jordarbeidingsaktiviteter må gjøres, og når? Er det behov for mekanisk brakking før såing/ planting? Hva med jordkantene, er det mye ugras som bør ryddes? Når skal avlingen høstes for at det skal bli god kvalitet? F Oppfølging En plan er et nyttig styringsdokument. Men etter hvert som erfaringsgrunnlaget endres og det skjer ting på garden som er i strid med planen, er det viktig at planen blir revidert. Dette kan være fint vinterarbeid. Aktuelle planleggingsverktøy Bioforsk Økologisk har utviklet et Excel-basert planleggingsprogram der man kan beregne hvilke konsekvenser en omlegging fra konvensjonell til økologisk drift innebærer for planteproduksjon, dyrehold og økonomi. Flere alternativer kan sammenlignes, for eksempel med hensyn til avlingsnivå og arealstørrelse. Norsk landbruksrådgivning (NLR) har også et Excel-basert program der man kan beregne konsekvenser av omlegging, ipluss. NLR har utviklet programmet SAMBA for å optimalisere økonomien i produsentsamarbeid, for eksempel en økologisk kornprodusent og en husdyrprodusent. Rådgivere i TINE kan hjelpe til med beregninger for omlegging av mjølkeproduksjonsbruk ved hjelp av programmet ØRT, der ulike driftsalternativer kan sammenlignes. Gjødselplanlegging kan gjøres ved hjelp av Skifteplan, eller programmet Gjøk, som er under utarbeiding. Rådgivningstilbudet Gratis førsteråd kan være et godt startgrunnlag, og man kan tegne rådgivningsavtale med NLR for videre oppfølging. Mer om planleggingsprogrammer og rådgivningshjelp Bioforsk Økologisks program: Kontakt Bioforsk Økologisk, eller se agropub.no ipluss: Kontakt Norsk Landbruksrådgivning Hordaland, hordaland.lr.no SAMBA: Kontakt Norsk Landbruks råd givning Nord-Trøndelag, trondelag.lr.no Skifteplan: Se nettstedet til Agromatic.no TINEs rådgivningtjeneste: Se medlem.tine.no Gratis førsteråd: Se NLRs nettsted under overskriften Økologi STANK in MIND: Beregningsprogram for næringsbalanser fra det svenske Jordbruksverket, sjv.se Hvordan lage en omleggingsplan? 257
Sjekkliste 1 Forutsetninger for omlegging Kortfattet beskrivelse av garden Gardens navn, brukernes navn, adresse, telefon: Gardens beliggenhet, høyde over havet: Startet omlegging til økologisk drift år: Klima Normalnedbøren er: mm per år Fordeling av nedbør over året: Vekstperiodens lengde: Problemer med barfrost: Arealer Fulldyrket, daa: Overflatedyrket, daa: Gjødslet beite, daa: Innmarksbeite (definisjon som i tilskuddssammenheng), daa: Leid areal med kortsiktig kontrakt, daa: Leid areal med langsiktig kontrakt, daa: Utmark/utmarksbeite, daa: Produktiv skog, daa: Arrondering: Jordtype, jordanalysetendenser: Gardens historie, overtakelse Familiesituasjonen: Utdanning: Tilgjengelig arbeidskraft: Nåværende produksjoner: Nåværende avlingsnivå Kg/daa, tonn/daa, FEm/daa, antall rundballer, tonn høy eller kubikk surfôr: Vekstskifter: Spesielle problemer i plantedyrkingen Ugras: Skadedyr: Sykdommer: Husdyrbesetning Dyreslag, rase, antall i hver aldersgruppe: Spesielle problemer i husdyrholdet: Fôrmidler og fôrkvalitet: Gjødselsystem og håndtering: Gjødslingspraksis: Bygninger Spesielle muligheter og begrensninger: Mekanisering: Økonomi Hvor presset er økonomien nå? Hvordan er avsetningen av produkter nå? Annet: Sjekkliste 2 Målsettinger for omleggingen Hvilke hovedgrunner har gardbrukerne for å ville drive økologisk? Hvilke produksjoner ønskes framover? Gjerne med prioriteringer. Gardens sosiale enhet. Skal det være mange/få knyttet til garden som arbeidssted/bosted? Arbeidsmengde på bruket. Kan større arbeidsbelastning aksepteres? Krav til ferie og fritid. Muligheter for å leie inn arbeidskraft, avløser? Økonomi. Hvilke krav må stilles til lønnsomhet? Skal gardsbruket alene gi inntektene, eller er det ønskelig/mulig med arbeidsinntekt utenfra? Bygninger. Nødvendige tiltak knyttet til beskaffenhet, forskrifter og regelverk. Ønskelige tiltak. Avsetning av produkter. Gardssalg, torgsalg? 258 Hvordan lage en omleggingsplan?
Sjekkliste 3 Omleggingsperioden. Fra nå-situasjon til ferdig omlagt Tidsperspektivet. Hvor lang tid ønsker brukerne å ha for å fullføre omleggingen? Omleggingsstrategien. Skal det satses på å ta ett skifte om gangen, og så ta husdyrholdet i sluttfasen? Eller er planen å ta større områder om gangen og begynne både med arealene og husdyrholdet samtidig? Omlegging av jorda. Hvordan nærme seg et ønsket vekstskifte? Skifteinndeling osv. Les mer i kapitlet Plantenes ulike roller i dyrkingssystemet. Hvilken «omleggingsvekst» velges? Skal det alltid være samme kultur (for eksempel grønnfôr) som skal være først ute med å ikke få tilført kunstgjødsel? Tilpassing mellom dyretall og fôrgrunnlag. Skal det skje en gradvis tilpassing fordelt over hele omleggingsperioden? Skal enkelte dyreslag sjaltes ut? Skal vi velge få kyr med høy ytelse, eller flere kyr med lavere ytelse? Andre tilpassinger i husdyrholdet. Endringer i fjøset, sjukdomsbehandling osv. Hvor mye husdyrgjødsel blir tilgjengelig? Lag gjødslingsplan, se s. 125. Investeringer i maskiner og bygninger. Plan for når eventuelle investeringer foretas. Skal det foretas investeringer de første årene mens det gis omleggingstilskudd, eller er det bedre å vente til omleggingen er kommet lenger? Andre endringer Mer informasjon og forslag til øvelser finner du på www.nrk.no/naturbruk Foto: Anita Land, Bioforsk Hvordan lage en omleggingsplan? 259