Rehab Nr. 2 2008 21 årgang nytt Nyheter nytt Ettertraktet rørfornying 1
Leder Nyheter Øystein Olimb Anleggsleder Hvis ikke mannen passer tiden så passer ikke tiden mannen. Denne setningen har jeg hørt av min far, som på sin side fikk høre den samme setningen i en samtale mellom sin far og en venn. Grunnen til at jeg trekker fram akkurat dette utsagnet er at vi hele tiden føler på ansvaret om å bruke tiden rett. Tiden går og om vi ikke får gjort det vi skal til bestemt tid og til de satte frister, så går mange muligheten bort. En del valg er selvsagte og en del er vanskeligere å ta. Som dere sikkert kjenner til har jeg nå blitt en 46 %. Som vi fortalte i forrige nummer av Rehab Nytt ble det i 2007 gjort endringer i eier konsultasjonen. Jeg er svært fornøyd med at vi fikk en god løsning, og det ga meg et ekstra gir. På mange måter fikk vi i andre genera sjon i firmaet en positiv innsprøytning. Nå er vår tid kommet til å føre familie bedriften videre etter vår far. Noen ville opplevd det som negativt når man får ansvar for en daglig drift med mange medarbeidere. Eier-ansvaret betyr at også jeg må ta en del valg som er vanskelig å reversere. Vi ønsker å være offensive. Det betyr å våge å satse inn i en utfordrene og spennende framtid i vår bransje,- sammen med våre mange dyktige med arbeidere. Vi ønsker å skape et godt indre liv i firmaet vårt. Da kommer også de mange positive opplevelsene i en hektisk hver dag, både i forhold til ansatte og for retnings forbindelser. Jeg steller i hovedsak med styrt boring og vi har nå passert over 30 000 løpemeter med denne metoden. Skulle du ha behov for å vite litt mer om denne metoden så ikke vent med å ta kontakt. La meg til slutt få si: Pass tiden og bruk den rett, enten det er hjemme eller på jobb. Rehab nytt Utgis av Kristian Olimb AS i samarbeid med Rørfornying Norge. Ansv. redaktør: Tor-Erik Olimb Redaktør: Odd Borgestrand, Borg Medier AS, Gullfunnet 13, 1570 Dilling, Tlf 90 62 00 28 e-post: odd@borgestrand.no www.olimb-as.no Opplag 7.000. Tre utgaver pr år. Grafisk produksjon: RM grafika, 69 700 560 Trykk: Stens trykkeri Nyheter Minimal fornyelse av avløpsnettet Det kommunale avløpsnettet fortsetter å forfalle. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Basert på kommunenes egenrapportering er gjennomsnittlig fornyelsestakt for kommunalt avløpsledningsnett i Norge beregnet til 175 kilometer i året, tilsvarende 0,51 prosent av det totalt ledningsnett. Regionalt ligger fornyelsen av ledningsnettet på 0,49 prosent for Nordsjøfylkene (Østfold til og med Vest-Agder) og 0,54 prosent for øvrige deler av landet. Avløpsledningsnettet har imidlertid større utstrekning i de sørøstlige deler av lander, slik at det derfor totalt sett likevel fornyes flere kilometer i Nordsjøfylkene (om lag 96 kilometer) enn øvrige deler av landet (om lag 79 kilometer). Statistisk Sentralbyrå mener fornyelses takten er faretruende lav. Fornyelse av avløpsnettet er avgjørende for å forhindre skader på bygningsmasser og utilsiktet forurensning av miljøet som følge av utette rør eller lekkasjer. Utette rør kan også bidra til økte rensekostnader på grunn av tilsig av overflatevann og grunnvann inn på ledningsnettet. For 2007 er det beregnet at det ble avsluttet rundt 420 saker på kjellerover svøm melser der kommunene har erkjent erstatningsansvar, og at det oppsto om lag 3 400 kloakkstopper i avløps lednin ger, overløp og kummer. 34 210 kilometer med kommunale avløpsledninger Beregninger viser at det totalt finnes 34 210 kilometer med kommunale avløpsledninger her til lands. Gjennomsnittlig alder på ledningsnettet er ca 32 år Rapporteringen viser at omkring 8,4 prosent av nettet ble lagt før 1940, mens 48,3 prosent ble lagt etter 1980. Dersom man ser separat på fornyelsen av ledningsnettet, fordeler de tidligere nevnte 0,51 prosent seg i et forventet mønster, med sterkere grad av fornyelse av det eldre ledningsnettet: 1,15 prosent fornyelse blant ledningsnett lagt før 1940 og 0,30 prosent fornyelse fra 1980 eller senere, heter det i en rapport fra SSB. Økning på 2 % i årsgebyret I 2007 er gjennomsnittlig årsgebyr for avløpsvann på 2 692 kroner. Dette er en økning på 1,6 prosent sammenlignet med 2006. Tallet er et gjennomsnitt for alle fylkene, og gjelder for gebyr etter stipulert vannforbruk. I regionalt perspektiv har kommunene i Østfold det høyeste gebyret med et gjennomsnitt på 3 807 kroner per år, mens Oslo kommune har det laveste gebyret på 1 504 kroner. Storaksjon fra SFT Statens forurensingstilsyn (SFT) planlegger en storaksjon mot avløpsanlegg i Norge. Målet er å finne ut om bransjen etterlever og er forberedt på nye rensekrav Kommunale vann- og avløpsanlegg på større tettsteder skal under lupen i løpet av sommeren. Statens forurensingstilsyn (SFT) forbereder en landsdekkende kontroll av avløpsanlegg for å sjekke at aktørene drifter anlegget etter nye utslippskrav i Forurensingsloven som trådte i kraft i 2007. I tillegg er målet å finne ut om anleggene er forberedt på nye regler som trer i kraft mot slutten av året. Gamle avløpsrør blir skiftet ut i svært lav takt. Dette bildet er fra Frogn kommune. 2
Avløpsrør slites uavhengig av svingninger i økonomien Avløpsrør forstår ikke effekten av svingninger i økonomien. De fortsetter å forringes om rentenivået går opp og prisene i boligmarkedet kan svinge dramatisk. Nødvendig rehabilitering må utføres uavhengig av dette, og dette setter byggherrer i en vanskelig situasjon. Det mener daglig leder i Oliner Rørfornying AS i Rygge, Carl Christian Sibbern. Byggherrer, borettslag og eiendoms besittere kan velge strutsemetoden og håpe at det går over, eller de kan se etter metoder for å rehabilitere der fokus skal være en rimeligere løsning uten at det går ut over kvalitet, fortsetter Sibbern. Han mener usikkerheten i markedet lett kan føre til at mange venter med påkrevet rehabilitering fordi det kan bli dyrere å oppnå gode lånebetingelser for denne typen arbeider. Så langt er imidler tid endringene i markedet helt marginale med tanke på lån som kan gå over 15-25 år for større prosjekter. Som nye rør Sibbern mener at når en rørfornying først skal gjennomføres må slutt resultatet bli like godt som om de gamle rørene ble erstattet av nye som holder i mange år. Beboere må kunne forutsette at rørene som befinner seg i veggen ikke skal være tilgjengelige for håndverkere i lang tid etter et rørbytte eller rør-rehabilitering. Sibbern er fornøyd med at stadig flere borettslag og sameier finner det svært interessant å gå for gode metoder for rehabilitering av rør. Rørfornying Norge kan tilby markedet tidsriktige løsninger som i tillegg til å være langt rimeligere, også utføres med langt mindre ulempe for beboere. Rørfornyingen foregår uten kjerne boring, pigging, riving, som igjen medfører at beboere må finne et alterna tivt bosted over flere uker. Mange har benyttet de gode økonomiske tidene til å renovere sine bad, og de ønsker selvsagt ikke å ta opp gulv og vegger i disse våtrommene fordi bygningen for øvrig trenger nye avløps rør, sier Sibbern. Ulike utfordringer krever ulike løsninger. I norsk bygningsmasse finnes det et antall ulike løsninger for sluk og avløpsrør. Noen av dem kan rehabiliteres svært enkelt, andre krever mer kompliserte løsninger. Gjennom samarbeid med dyktige rørleggermestere og øvrige fagfolk er Rørfonying Norge opptatt av å finne den løsningen som er best for den enkelte kunde, understreker Sibbern, som samarbeider tett med selskapene i Rørfornying Norge. Han mener derfor første steg i en beslutningsprosess bør være å komme i kontakt med medlemmer i Rør forny ing Norge for å oppnå en befaring eller et Godt mottatt av NBBL Representanter fra Rørfornying Norge, med Flagstad AS som den lokale representant i spissen, ble godt mottatt under en samling for teknisk fagpersonell i regi av Norske Boligbyggelag, NBBL, på Hamar i april. NBBL forvalter nå 87 prosent av alle boretts lagsboligene her i landet. Det opplyser Dag Rune Arntsen som er ansvarlig for NBBLs årsstatistikk. Norske Boligbyggelag var ved siste årsskifte forretningsførere for 6.271 borettslag med i alt 293.783 boliger. For Rørfornying Norge var det derfor en unik Nyheter Daglig leder i Oliner Rørfornying AS, Carl Christian Sibbern. møte. Dersom det er tvil om tilstanden i rørene vil en rørinspeksjon gi forutsigbarhet for den videre beslutnings prosess og kostnader. Et eksempel på praktisk bruk er ved omsetning av leiligheter. Det som finnes inne i vegger og gulv er det som regel alt for liten kjennskap til, spesielt i gamle bygninger. Dette gjelder spesielt det elektriske anlegget og vann- og avløpsrør. Ingen ønsker dårlige rør. Dersom lekkasje oppstår innen kort tid betyr dette i mange tilfeller en tvist mellom selger og kjøper. En rørinspeksjon i forkant er et godt eksempel på hvordan kunnskap om tilstand kan komme fram i dagen til en lav kostnad, avslutter Sibbern. mulighet til å informere om sine metoder. NBBL ønsket en omfattende demonstrasjon og tekniske forklaringer på velkjente og nyere metoder for rehabilitering, forteller daglig leder i Flagstad AS, Jan Flagstad, til Rehab Nytt. - Interessen og pågangen fra borettslagene er stigende. Dette skyldes nok en økt kjennskap til Rørfornying Norge sine metoder og et økt behov for rehabilitering, mener Flagstad. Under den to timer lange seansen ble det poengtert at metoden til Rørfornying Norge ikke kan benyttes i alle tilfeller hvor rehabili tering innvendig er påkrevd, men for dem som kan benytte metoden er det svært store penger å spare. Tilbakemeldingene fra deltagerne på sam lingen var svært positiv. - I Rørfornying Norge påpeker vi viktigheten av at borettslagene bruker sentraladministra sjonen (boligbyggelagene) i de enkelte byene til å bistå i faglig og kontrakts messige forhold. Dette er med på å trygge hele prosjektet og til beste for det enkelte borettslag og oss som leveran dør, sier daglig leder i Oliner Rørfornying AS, Carl Christian Sibbern. Han leder operatørselskapet for Rørfornying Norge, og arbeider dermed for medlemmene i denne sammenslutningen. 3
Nyheter Tar opp kampen mot korrosjon på oljeplattformer Kristian Olimb AS har innledet en ny epoke i firmaets drøyt 50-årige historie. Oppdraget med rehabilitering av et vanninjeksjonsrør fra Heidrun-plattformen og 250 meter ned mot sjøbunnen med den nye Mandalslineren ble utført helt etter planen. Trolig var dette første oppdrag av en rekke påkrevde rehabiliteringsoppdrag på eldre norske boreplattformer. Avdelingsingeniør og produktutvikler hos Kristian Olimb AS, Rolf Dalby, innrømmer at han er både stolt og lettet på firmaets vegne etter den vellykkede operasjonen på Heidrun-platformen på Haltenbanken utenfor Trøndelagskysten. Den nye Mandals-lineren, som er utviklet i samarbeid mellom StatoilHydro, Kristian Olimb AS, Aker Reinertsen AS og Mandals AS tåler meget høyt trykk, over 300 bar montert i rør, som er en forutsetning for denne typen reha biliterings oppdrag. Produsertvann Produsertvann er vann som kommer med oljestrømmen og blir separert fra olje og gassfraksjonene på plattformene. Dette vannet er det et ønske om å re injisere inn i oljebrønnene av miljøhensyn. Denne trykksettingen gjør det mulig å få ut betydelig mer olje av oljereservoaret enn det som har vært mulig tidligere. Som en følge av injisering har produksjonen på de gamle plattformene gått utover det som i utgangspunktet var estimert levetid på plattform og feltene. Tidligere har det vært benyttet sjøvann for trykksetting. I framtiden vil det bli benyttet både produsertvann som er sterkt korrosivt og sjøvann. Carbonstålrør kan benyttes til sjøvann, men ikke til injesering av produsertvann. Produsertvann vil kreve rør av duplex eller rør foret med Mandals liner. Korroderte rør Røret som ble rehabilitert har vært benyttet for injisering av sjøvann i 13 år. Skulle samme røret vært benyttet til injisering av produsertvann ville dette røret vært sterkt korridert etter kort tids drift. Derfor ble Mandals-lineren ført inn i det 14 store røret i en lengde på 250 meter Erfarne Olimb-medarbeidere på Heidrun: Fra venstre Rolf Dalby, Stig Nygaard. Terje Wold, Bjørn Mathisen. ned mot sjøbunnen, et såkalt blindshot. - Røret er et vanninjeksjonsrør som presser vann ned i brønnen for å øke trykket, og dermed få opp mest mulig av oljen ut av brønnen Det aktuelle trykket er på ca 200 bar, forteller Rolf Dalby. Lineren ble ført inn i for å hindre korrosjon i det eksisterende stålrøret. Prosjektering Aker Reinertsen AS har stått for prosjektering av oppdraget. Selskapet er den ledende leverandøren av vedlikeholds- og modifikasjonstjenester til oljeog gassvirksomheten i Midt-Norge. Med sine 1400 ansatte (i Aker Kværner og Reinertsen) og sine over 170 lokale underleverandører, har selskapet det største nettverket av teknisk kompetanse, kapasitet og ressurser i landsdelen. Aker Reinertsen betjener i dag Statoil- Hydros installasjoner i Norskehavet med vedlikehold- og modifikasjonstjenester innenfor alle fag og har omlag 500 årsverk knyttet til dette arbeidet. Dette dekker plattformene Heidrun, Åsgard A og B, Norne og Kristin. Ingeniørene Linda Karlsen (material), Hanne Andersen (rør), Pål Torvbråten 4
Nyheter (prosess) og Bjørn Olav Johnsen (mekanisk) har vært hovedteamet for oppfølging av dette prosjektet innen de berørte fagene. Prosjektering av rørledninger og undervannsrør har vært og er ett av Reinertsens viktigste markedsområder. Firmaet har etter hvert bygd opp en betydelig kompetanse innen dette området. Erfaringen omfatter en rekke prosjekter hovedsakelig på norsk sokkel, men også internasjonalt. Et relativt nytt, men antatt økende marked, er analyser og vurderinger relatert til drift av rørledninger, og det var her sam arbeidet med Mandals AS og Kristian Olimb AS oppsto, forteller en meget fornøyd Johnsen til Rehab Nytt. 10 dagers jobb Etter forberedende arbeider ble hele jobben gjennomført på 10 dager. Dagen etter installasjon ble slangen satt i drift, og fungerer hundre prosent etter intensjonen. - Vi vil foreta en etterkontroll om et års tid, sier Rolf Dalby, som er en av fire ansatte i Kristian Olimb AS som er sertifiserte medarbeidere innen offshore. - Det er alltid spennende med nye metoder og nye produkter, og vi er veldig fornøyd med at oppdraget ble utført helt etter planen. Vi møtte ingen overraskelser takket være et godt produkt fra Mandals AS, profesjonell tilrettelegging av Aker Reinertsen AS, og det samme kan vi si om ledere og ansatte på platt - f ormen, sier Dalby. - Dette er enkelt, og foringen og koblingen er vi trygge på, sier han til Rehab-Nytt. Tester nye lengder Kristian Olimb AS vil i løpet av sommeren gå i gang med testing av en liner på 2000 meter, med et snitt på 200 bar. Hensikten er at slangen skal tåle de medier som oppdragsgiver ønsker å føre gjennom slangen. - Vi hindrer videre korrosjon og slitasje på opprinnelige stålrør ved at mediet går i slangen uten kontakt med stålrøret, og vannsjiktet som blir liggende mellom slange og stålrøret blir oksygenfritt og slutter dermed å tære på stålrøret, forklarer Rolf Dalby. Ansatte fra Kristian Olimb AS i arbeid på Heidrun. Her kjøres vann inn i lineren, samtidig som lengde på innkjørt liner og forbruk av vann blir overvåket. Fra venstre Bjørn Mathisen, Stig Nygaard og Rolf Dalby Enkelt, rimelig og godt - StatoilHydro er stadig på jakt etter nye teknologier for å bedre konstruksjonene, samtidig som konsernet er åpen for å delta i utvikling og uttesting av nyvinninger. Korrosjon på trykksatte rør er et betydelig problem, og her har vi funnet fram til en enkel, rimelig og god metode, sier ingeniør Bjørn Olav Johnsen i Aker Reinertsen AS. - Denne lineren er meget interessant, og den nye teknologien som her er tatt i bruk er i en prosess for å bli godkjent av StatoilHydro. Hvis lineren holder hva vi tror, vil den bli kvalifisert som en ny teknologi, og kan da benyttes på flere StatoilHydro installasjoner. Kostnadsmessig er den nye lineren nærmest et funn for plattformene. Alternativet med full utskifting av rør i duplex ville havnet i en helt annen prisklasse, antyder Johnsen, som legger til at det enkle ofte også er det beste. Innkjøringen i gang på Heidrun plattformen (Fotos: StatoilHydro) Fakta Heidrunfeltet er et olje- og gassfelt på Halten banken i den norske sektoren av Norskehavet, 175 km vest for Kristiansund. Det er blitt utbygd av oljeselskapene Conoco og StatoilHydro. StatoilHydro er operatør for feltet. Feltet ble funnet i 1985 og ble åpnet i oktober 1995. Oljen på Heidrun blir overført til tankskip på feltet og skipet til Mongstad og Tetney i Storbritannia. Naturgassen går i rørledninger til Tjeldbergodden og Kårstø. Feltet er bygd ut med ei flytende strekkstagsplattform i betong, Heidrun TLP. Det er den storproduserende geita Heidrun i norrøn gudetro som har gitt navn til feltet. 5
Aktuelt Driftssjef Svein Rune Myhre i munter dialog med fagdirektør Magnar Sekse (i midten) og senioringeniør Trym Torvik. Rammeavtaler for akutt og langsiktig arbeid Bergen kommune er godt fornøyd med de rammeavtalene som er inngått med NCC og Fyllingen Maskin AS, med sine samarbeidspartnere Vitek AS og Kristian Olimb AS. Kommunen er inne i sin fjerde periode med rammeavtaler, og vil også i årene som kommer trolig satse på denne anbudsmodellen. - Med rammeavtaler kan man blant annet gjennomføre oppdragene hurtig når det oppstår kritiske situasjoner, som det gjerne gjør når vi har et gammelt ledningsnett, sier fagdirektør i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune, Magnar Sekse. - Vi har dessverre ingen lang planleggings horisont, og rammeavtalene gjør at vi kan ta enkeltoppdrag på lik linje med noe mer planlagte oppdrag. Det betyr totalt sett en større forutsigbarhet både for kommunen og for entre prenørene når det gjelder disponering av utstyr og mannskap. I tillegg får vi nok mer igjen for pengene, sier Magnar Sekse. Fordel for kommunen - Prismessig er det også fordelaktig for oss som oppdragsgiver. Vi opplever også en positiv vilje til å løse uforutsette problemer, fordi vi er inne i et langsiktig forhold. Vi knytter positive relasjoner, og det har også en verdi. -Hvorfor ikke økning i rammen for avtalene? -Som følge av ordningen med rammeavtalene har vi klart en kraftig økning i fornyelse av nettet, og NoDig andelen er 60 prosent. Totalt har vi satt av 30 millioner kroner på rammeavtaler av totalbudsjettet på 100 millioner, men dette er ikke statiske beløp. Det er rom for endringer etter behov. Vi har også sikret oss et mangfold av metoder gjennom rammeavtalene. Rammeavtalene er generelle, det vil si at vi kan legge inn prosjektpakker og vi kan gjennomføre arbeider som krever umiddelbar handling på grunn av blant annet lekkasjer. Blålys-jobbene - Det mest utfordrende for oss er de såkalte blålys-jobbene som det dessverre er alt for mange av, men vi har store oppdrag som nå er i planfasen. Vi har overføringsledninger som er mer enn 100 år gamle, og vi arbeider mer systematisk med å heve vår egen kunnskap om nettet. Vi har for dårlig 6
Flyspesialistene Takket være den nye direkteruta mellom Rygge og Flesland kan Kristian Olimb AS betjene Bergen kommune med dyktige medarbeidere på rørfornying. Det er ikke mye plass igjen i gata når Kristian Olimbs utstyr rigges til for rehabilitering. oversikt i dag, og vi har for få på planarbeidet. Dette er virkelig en utfordring. Vi mangler dyktige VA-ingeniører, som kan utvikle en plan beredskap og gjøre de rette tingene til rett tid, sier Sekse. Han er bekymret over rekrutteringen også i VA-etaten i Bergen kommune. Flere stillinger står ubesatt. Det er svært vanskelig å få tak i sivilingeniører, og derfor har kommunen sammen med Norsk Vann startet en offensiv rekrutterings kampanje. Det har nok flere studenter ved blant annet NTNU allerede merket. Avlønningen er hovedproblemet, og vi må kunne tilby en totalpakke med utford ringer og bedre lønn, mener Sekse. Ragnar Hissingby og Bjørn Aage Ørmen er to av medarbeiderne som pendler til Bergen. Begge er godt fornøyd med å jobbe i byen, og denne våren har vært flott også værmessig. Så lenge vi kommer tidlig hjem på fredagen og reiser tilbake igjen neste mandag morgen, er dette absolutt noe vi kan leve med, sier de to til Rehab Nytt. Uka i byen går fort. Her er det arbeid og søvn, og arbeidslagene er meget effektive. Utvætede foringer går med lastebiler fra Haukedal transport AS fra Råde til Flesland Utstyret er plassert rett ved Flesland, der mannskapene også overnatter på et av flyplasshotellene. Da Rehab Nytt var på besøk var gutta i full gang med rehabilitering av en 300 millimeters avløpsledning på 90 meter. I pausene kan gutta nyte den flotte utsikten over innseilinga til byen, der cruiseskipene glir sakte ut og inn av Vågen. - Det er en utfordring med byens mange trange gater og smug. Det er ikke alltid like lett å manøvrere lastebiler inn i boligområdene, og noen bergensere syns også at rehabiliteringen støyer. Når de får beskjed om at alternativet er full oppgraving og verken inn- eller utkjøring fra området, blir de blide med en gang, sier Ragnar Hissingby. Må øke utbedringstakten Senioringeniør i VA-etaten i Bergen kommune, Trym Torvik, er kommunens kontaktperson mot entreprenørene som er inne i rammeavtalene for vann- og avløp. Han konstaterer at kommunen har mye dårlig ledningsnett, og at utbedringstakten må økes. I fjor klarte ikke kommunen å bruke de pengene som var satt av fordi man kom for sent i gang etter lange forhandlinger om nettopp rammeavtalene. Nå må det tapte tas igjen, og det står egentlig ikke på pengene, mener han. Arbeidene med avløp føler han kommunen har god kontroll med. Nå er det vann- og stikkledningsproblematikken som er den store utfordringen. Det viktigste er at vi får fram de viktige prosjektene til rett tid, sier han. Mannskaper i Bergen Driftssjef Svein Rune Myhre i Kristian Olimb AS er fornøyd med det gode Fra venstre: Ragnar Hissingby, Audun Nicolaysen, Erik Tukkensæter og Bjørn Aage Ørmen er godt fornøyd med ukependling til Bergen, - en by som har vist seg fra sin beste side denne våren. samarbeidet firmaet har med Bergen kommune. Etter at Norwegian åpnet direkterute mellom Rygge og Flesland er logistikken og kostnadene med mannskaper redusert. Nå kan arbeidslagene arbeide i Bergen gjennom en hel arbeidsuke og likevel komme seg raskt hjem i helgene. De økonomiske rammene er imidlertid svært stramme, innrømmer Myhre. Myhre tror kommunen er så godt fornøyd med de oppdragene som blir utført, at årsavtalene trolig vil fortsette også de neste par årene. Samarbeidet mellom Fyllingen Maskin AS, Vitek AS og Kristian Olimb AS er en sterk allianse som konkurrentene har respekt for, mener Myhre. Trym Torvik bekrefter da også overfor Rehab Nytt at han er meget godt fornøyd med at Fyllingen Maskin AS har engasjert Kristian Olimb AS og Vitek AS i NoDig-oppdragene. - Dette er krevende oppgaver som mannskapene i de to NoDig-selskapene utfører på en utmerket måte, sier han. En rekke krevende oppdrag, blant annet i Laksevåg, står på programmet denne måneden. 7
Reportasje Nytt liv til Klevfos Industrimuseum Rehabilitering av den store inntaksledningen til tidligere Klevfos Cellulose -& Papirfabrikk kan bli starten på en ny epoke for Klevfos industrimuseum på Løten. Det er i hvert fall drømmen til Norsk Skog museum og entusiastene bak Klevfos Industri museum, med oppsynsmann og altmuligmann Even Østlund i spissen. En pust i bakken mens herdeprosessen pågikk for de ansatte hos Kristian Olimb AS. - Vi kan jo rett og slett ikke se at røret er rehabilitert, og det må være noe av hensikten for et museum, mener han. Riktignok måtte taket på vasshuset fjernes, men dette måtte vi ha restaurert uansett, legger han til. Taket på det gamle vasshuset måtte fjernes før innføringen av den 50 meter lange Insituformforingen. Rolf Hermansen ledet arbeidet, med en fornøyd tilsynsmann Even Østlund og Kai Rønningen fra Flagstad AS som observatører. I løpet av tre hektiske dager ble den gamle inntaksledningen til fabrikkens gamle turbiner rehabilitert med en 1200 millimeter Insituform-foring. Arbeidene ble utført av Kristian Olimb AS, med praktisk tilrettelegging av samarbeidspartner Flagstad AS på Løten. -Det viktigste for oss er at vi nå har reddet det gamle turbinrøret fra 1911, og sørget for at vannkraften til de to turbinene igjen er på plass, sier Østlund til Rehab Nytt. De to turbinene ga hver ca 80 hestekrefter til driften av fabrikken. Hovedvassdraget Svartelva var drivkraften i de drøyt 100 årene fabrikken eksisterte, en fabrikk som på det meste hadde 100 mann i arbeid. Stor lettelse Østlund fulgte ivrig med på rehabiliteringen i vinter, og så at det var profesjonelle arbeidsfolk som sto for den helt nødvendige fornyelsen. - Det var en lettelse for oss å få dette på plass, sier Østlund, som legger til at det var stor risiko for at det gamle stålrøret inn til turbinene skulle knekke helt sammen. Derfor fant da også Riksantikvaren fram de midlene som var nødvendig for å sikre vanntilførselen for framtida. Både Skogmuseet, som ansvarlig drifter av Klevfos, og Riksantikvaren mente at rehabilitering med Insituform var den beste metoden for dette prosjektet. - Metoden valgte vi fordi vi kunne beholde det originale stålrøret og også unngå oppgraving. Det ble minimale inngrep sammenlignet med å legge et nytt rør, sier Østlund. 50 meter nytt rør Avdelingsleder Rolf Hermansen hos Kristian Olimb AS betegner oppdraget som spennende fordi en vellykket rehabilitering ville bety mye for oppdragsgiveren. Arbeidene ble innledet med å gjøre den gamle og delvis rustne inntaksledningen ren. Deretter ble en 1200 millimeter Insituformforing i 50 meters lengde kjørt inn i det eksisterende røret, som hadde en høydeforskjell på totalt 5 meter. Foringen kom ferdig utvætet i en container fra Danmark og ble på grunn av sin store vekt kjørt med kranbil fra Råde til Løten. - Selve arbeidene gikk helt smertefritt, konkluderer Hermansen, som hadde god assistanse av arbeidsleder Per Borge og sine øvrige medarbeidere både i Kristian Olimb AS og Flagstad AS. Selve herdingen av det store røret tok 2 døgn, og dermed er et nytt rør etablert i det gamle klinkede stålrøret. Industrihistorie Klevfos Cellulose & Papirfabrik (1888 1976) er et stykke industrihistorie fra den tida da treforedling var vår største eksportnæring. Fabrikken ble grunnlagt så tidlig som i 1888, og ligger 8
på Ådalsbruk i Løten kommune, ca. 15 km øst for Hamar. Etter nedleggelsen i 1976 ble det satt i gang arbeid med å opprette et industrimuseum. Fabrikken ligger slik den lå ved nedleggelsen, med intakte maskiner, dam- og kanalanlegg og bomiljø med istandsatte arbeiderboliger. Klevfos Cellulose & Papirfabrik var landets minste i sitt slag, og den gir en enestående mulighet for å oppleve hvordan det artet seg å være industriarbeider i en tid som allerede er historie. Selv om det er stillheten som rår, kan vi fortsatt fornemme et ekko av det livet og den virksomheten som var her. Museet forteller også historien om papiret, og om hvor viktig produksjonen av det har vært for vårt samfunn. Klevfos fikk i motsetning til mange fabrikker et liv etter nedleggelsen. Etter stor innsats av en aktiv venneforening kunne museet offisielt åpnes i juni 1986. Museet er i dag en del av Norsk Skogmuseum. Riksantikvaren Riksantikvaren mener kulturminner og kulturmiljøer av denne typen må sees i en helhetlig, fysisk sammenheng som inkluderer bygninger og produksjonsutstyr, arbeids- og boligforhold, ressurstilgang, tekniske innretninger og anlegg. Allerede i 1994 la Riksantikvaren fram Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Her konkluderes det med at bevaring av større tekniske og industrielle kulturminner og kulturmiljøer krever så mye ressurser at bare et begrenset antall anlegg kan prioriteres i nasjonal sammenheng, og at det må være en politisk beslutning å sette av nok ressurser til å føre arbeidet videre. Etter et godt arbeid av museumsentusiastene ble Klevfos Industrimuseum et av de 10 spesielt utvalgte prosjektene som til sammen fikk om lag 150 millioner kroner for bevaring. Museet får nå støtte til driften. Arbesdaer på Klevfos Ved Svartelvas bredder i Løtens distrikt, det ligger en gammel fabrikk. Og Klevfos er navnet på denne bedrift Her arbeides dagtid og skift Slik heter det i sangen Ved Svartelvas bredder, en av sangene i forestillingen Arbesdaer av Tor Karseth. Selv om den illeluktende røyken som var dens varemerke er borte, og stillheten rår der det tidligere var et øredøvende lydnivå, er maskinene og sporene etter alle de som har hatt sitt arbeid her tilbake. I 1988 var det 100 år siden Klevfos ble startet opp, og til jubileet ble Arbesdaer satt opp for første gang. I ord og toner levendegjør forestillingen hverdagslivet på fabrikken og i lokalmiljøet. Det er som om fabrikken våkner til liv igjen når skuespillerne inntar hollenderiet, den delen av fabrikken som blir brukt som scene. Her møter vi de gamle Klevfosarbeiderne og familiene deres, i arbeid og fritid, i skjemt og i alvor. Arbesdaer inneholder ikke den store dramatikken, men viser oss heller noe om hverdagen de tusenvis av arbeidsdagene på Klevfos. Bakgrunnen er nok grå, men det er også plass til farger, liv og drømmer. Mange har sett Arbesdaer opp gjennom årene, og noen har sett forestillingen mange ganger. Men stadig kommer nytt publikum. Når forestillingen blir satt opp, består arbeidslaget av rundt 25 aktører. Mange har nær familie som sto hele livet i produksjonen her. Slik representerer de en spesiell tilknytning til historien, skriver museet på sine egne hjemmesider. 2008 er ny sesong på Klevfos med Arbesdaer i Hollenderiet, og om noen år blir det kanskje et levende museum der tubinene igjen startes opp. Mulighetene er nå tilstede etter den vellykkede rehabiliteringen i vinter. Jan Flagstad (til venstre) og Kai Rønningen konstaterer at foringen er på plass inne i det gamle turbinrommet. Den drøyt 50 meter lange foringen kom ferdig utvætet til Klevfos, og veide over 30 tonn. 9
Rørpodusent i verdensklasse: 8 millioner pr. ansatt Hallingplast i Ål i Hallingdal omsatte i fjor for 8 millioner kroner pr. ansatt. Ingen annen rørprodusent i Europa kan vise til lignende omsetningstall pr. ansatt. Derfor utvider nå Hallingplast med ny pro duk sjonslinje i nye lokaler på Kleivi Industriområde i Ål. De siste månedene er det foretatt investeringer på 26 millioner i et nytt produksjonsbygg, 2,5 millioner i råvareanlegg og 15 millioner i nytt teknisk utstyr. - Jeg våger vel dette fordi jeg ikke har gangsyn, sier daglig leder Steinar Trageton med et smil. Faktum er at fabrikken har økt sitt volum kraftig de siste årene, og omsatte i fjor for 225 millioner kroner. Et imponerende resultat med tanke på at bedriften bare har 28 ansatte. Vokst ut av lokalene - Vi har vokst ut av de lokalene for lenge siden, men vi bestemte oss for å tjene penger før vi tok dette løftet. Nå er vi i den situasjonen at vi må satse videre. Det er mye som skjer framover, og det er viktig at vi er forberedt på dette. Mulighetene for Hallingplast anser jeg som meget gode, sier Steinar Trageton til Rehab Nytt. Han mener hemmeligheten bak industrieventyret i Hallingdal er flat struktur og moderne utstyr. Mange stiller spørsmål ved beliggenheten, men transportkostnadene er ikke urovekkende høye, mener Trageton. Om lag 5% av omsetningen går med til transport. Hallingplast leverer 65 prosent av sine varer til det norske markedet, og karakteriserer beliggenheten som sentral i det hjemlige markedet. Dersom det skal leveres rør til eksempelvis Stockholm er avstanden like stor for tyske konkurrenter, forklarer Trageton, som sammen med Pipelife Norge har en dominerende rolle i det norske markedet. Imponert råvareleverandør Markedssjef Tony Lindstrøm i Borealis er råvareleverandør til de fleste norske rørfabrikkantene. -Å drive en rørfabrikk i Hallingdal er en utfordring som jeg ikke hadde våget meg på. Jeg er imponert over innsatsen og at Hallingplast også tar stadig nye markedsandeler. - Første gang jeg kom til Kleivi industriområde forsto jeg ikke at det var mulig å drive en fabrikk her. Men etter hvert som jeg er blitt kjent med Steinar Trageton vet jeg at han er meget målbevisst på den kvaliteten han leverer, sier Lindstrøm. Markedet stoler på Hallingplast, og det viser seg at logistikken fungerer. Det er nesten ikke snakk om reklamasjoner på grunn av levering og kvalitet. Når Hallingplast nå har fått Europas flotteste råvarelager innendørs betyr det at kvaliteten vil bli meget god også i årene som kommer, mener Lindstrøm. Med det nye lageret beholder råvarene en gunstig temperatur og konsistens fra de kommer inn til fabrikken og til rørene er produsert. Meget fornøyd Tony Lindstrøm er meget godt fornøyd med samarbeidet mellom Hallingplast og Borealis. Sammen utvikler vi gode produkter fordi Steinar Trageton har det beste utstyret for nye prøvekjøringer. - Dette er meget verdifullt for oss, sier han. Hallingplast har stor tillit fordi Steinar Trageton har en enorm kompetanse innen rørproduksjon, og han er viktig også i vårt utviklingsprogram, sier Lindstrøm. - Vi må arbeide sammen mot sluttbruker og levere produkter som skal fungere i mange år framover. Derfor er vi 10
Reportasje Spenstige oppdrag med styrt boring Europas flotteste råvarelager blir nå etablert innendørs i de nye lokalene til Hallingplast. Dermed beholder råvarene en gunstig temperatur og konsistens fra de kommer inn til fabrikken og rørene er produsert. avhengig av et godt partnerskap, understreker en imponert markedssjef for Norden, Tony Lindstrøm. Hallingtreff-partner Det må også legges til at Hallingplast har vært en solid pådriver for de vellykkede Hallingtreffene som arrangeres siste uka i januar. Også i år var det ventelister for å bli med på det populære treffet der samarbeidspartnere og konkurrenter, entreprenører og ledningseiere har friske meningsutvekslinger og gir hverandre faglige innspill. Steinar Trageton gleder seg til hvert Hallingtreff fordi han her kommer i nærkontakt med gode samarbeidspartnere. Neste år feirer Hallingplast 40 år, og Steinar Tragetons eneste ønske er at fabrikken skal utvikle seg videre, slik at det blir en trygg, lokal arbeidsplass i mange år framover. Nok en gang har utstyr for styrt boring vært på plass i Drammen. Denne gang var det Drammen Drift som engasjerte Kristian Olimb AS til et større oppdrag med styrt boring under Dram menselva i forbindelse med saneringsarbeider i sentrum av byen. Det ble utført styrt boring i en lengde på 185 meter, og med en dimensjon på 400 millimeters PE-rør, opplyser anleggsleder Øystein Olimb. Kristian Olimb AS engasjerte sin samarbeids partner Østlandets Plast og Dykk Service AS, som stilte med eget dykkerlag og flåte for arbeider på 2-4 meters dyp i Drammens elva. Det kritiske punktet i oppdraget var passeringen av en 900 mm sp-ledning i glassfiber. Den ble passert med en klaring på 10 cm, nøyaktig etter forhåndsberegningene, sier en meget fornøyd anleggsleder Øystein Olimb. Mesta Øst-oppdrag Mannskapene fra Kristian Olimb AS er også i gang med en rekke boringer for Mesta Øst AS i forbindelse med E-6 utbyggingen Dal-Hovinmoen, nord for Gardermoen. Totalt skal det bores 15 forskjellige strekk i dimensjoner fra 225 til 900 millimeter. Strekkene utgjør en total lengde på 350 meter. I dette området består grunnforholdene av mektige moreneansamlinger og fin sand. Derfor skal Kristian Olimb AS benytte både styrt boring og hammerboring i forbindelse med disse oppdragene, som så langt stort sett har gått etter planen. Utbyggingen av E6 nord for Gardermoen blir et av de viktigste prosjektene for Mesta i årene framover. Den 10 kilometer lange veistrekningen er definert som en framtids arena. - Dette prosjektet skal sette standarden for hvordan vi løser framtidige prosjekter i Mesta, sier Kyrre Olaf Johansen, adm. direktør i Mesta til konsernets intern-avis Refleks. Klart for kobling av ledning ut i Drammenselva Mesta sin representant v/clas Svarød i Mesta Øst AS og anleggsleder Øystein Olimb har funnet en god samarbeidstone under anleggsarbeidene for ny E-6 nord for Gardermoen. Mesta vant oppdraget med en anbudssum på 521 millioner kroner. Prosjektet startet opp i desember 2007 og skal ferdigstilles i 2009. En framtidsarena I tillegg til at det er lønnsomhet i prosjektet, skal framtidsarenaen være et prosjekt som andre skal lære av og høste erfaring fra. Mesta-direktør Kyrre Olaf Johansen understreker fem viktige kriterier for å lykkes med prosjektet. - Det er planlegging, kvalitet, lønnsomhet, HMS og ikke minst at kunden er fornøyd med samarbeidet og det vi leverer. Vi for utset ter at planleggingen er god, og da er det avgjørende at vi gjennomfører slik vi har planlagt. Da får vi resultater, vi unngår skader, leverer kvalitet og får en fornøyd kunde, sier Johansen Hammerboring på Tjøme På oppdrag fra Vestfold Anlegg AS gjennom fører Kristian Olimb AS i disse dager hammer boring gjennom fjell i en lengde på 87 meter, 609 millimeter med stålrør på Tjøme i Vest fold. Her er det fjell på begge sider av veien, og på grunn av fremkommelighet ble det valgt å bore gjennom fjellet for å føre fram vann og avløp til Havna hotell og beboere i området, forteller avdelingsleder Arne Valle. Anleggsperioden er vurdert til å bli 4-5 uker. Dette er den lengste boringen Kristian Olimb AS har gjennomført, og for oppdraget er det kjøpt inn navere med den størst tilgjengelige dimensjon. Rent og til dels hardt fjell betyr at det tar noe tid, og oppdraget er derfor krevende med tanke på utstyret med disse lengdene og dimensjonene, sier Valle til Rehab-Nytt. Bjørn Erik Karlsen og Vegard Fensbekk Jensen i arbeid på Tjøme. 11
Aktuelt Skal styrke salget Markedssjef Peer Chr. Nordby i Kristian Olimb AS og daglig leder i Vitek AS, Ole Kårtveit, er enig om sterkere profilering av Rørfornying Norge. Vitek AS skal bli mer synlig Etter et solid år med drøye 35 millioner i omsetning i 2007 er strategien videre for Vitek AS at selskapet skal spisse seg ytterligere inn mot rehabilitering og rør fornying som en del av Tertnes-konsernet. Dette konsernet sitter nå på aksjemajoriteten i Vitek AS. Ole Kårtveit, daglig leder i Vitek AS, opplyser til Rehab-Nytt at Vitek AS nå vil intensivere sin satsing mot industri og offentlige virksomheter. - For Vitek AS er det viktig at vi blir enda mer synlig i markedet. Det er viktig at kunnskapen om våre produkter og tjenester øker i markedet som et supplement til og erstatning av tradisjonell rørfornying. Dette kan også skje gjennom Rørfornying Norge, sier Ole Kårtveit, mannen som også er den valgte lederen for de 14 bedriftene som utgjør Rørfornying Norge. Sterkere nasjonal profilering Kårtveit mener at Rørfornying Norge må satse betydelig mer på profilering og kunnskapsspredning. Utvikling og bruk av alternative rørfornyingsløsninger har på kontinentet foregått i mange tiår. I Norge har det vært de store bykommunene som har vært drivkraften i kunnskapsutvikling og anvendelse av alternative løsninger som følge av sitt store rørfornyingsbehov kombinert med stramme budsjetter. Sammen med aktørene i Rørfornying Norge har de dermed bidratt til at anvendelsen har økt og Kårtveit roser bykommunenes holdning til å anvende ny teknologi og vilje til samarbeid. Men, det er fortsatt stor mangel på kunnskap om både produktene og økonomien i anvendelsen av disse produktene og tjenestene både i kommuner og hos private aktører, sier Ole Kårtveit. Det er her Rør fornying Norge kan spille en større og mye mer aktiv rolle. I Rørfornying Norge er fire store entreprenørselskaper representert, nemlig Grunnarbeid AS, Kristian Olimb AS, Risa AS, som eier SJT Tankrenovasjon, og Tertnes-konsernet. - Disse selskapene forvalter store ressurser, og kan sammen med de noe mindre bedriftene bidra til at Rørfornying Norge virkelig blir den kunnskaps og produktutvikler som markedet vil ha behov for fremover, mener den valgte lederen. Samtidig er han opptatt av at samarbeidsbedriftenes lokale identitet ikke må bli svekket. - Det er nettopp den lokale styrken som skaper arbeid rundt om i regionene, mener Kårtveit. Styrket salgsapparat Det er først og fremst et styrket salgs-og markedsapparat som nå må bygges opp, mener Kårtveit, og markedsapparatet må besitte og kunne spre kunnskap om både teknologien og økonomien i anvendelsen av teknologien. Han vet at det er vanskelig å markedsføre rehabilitering. - De fleste, spesielt de private aktørene, tar ikke stilling til behovet eller foretar nødvendige investeringer før skaden har oppstått. Dette har også en sammenheng med at de potensielle problemene ikke er synlig i dagen. Men, de samlede økonomiske konsekvensene som følge av følgeskader blir da ofte store, sier han. For å følge opp ord i praksis har Vitek AS ansatt Jonny Vindenes (bildet) for å styrke salg og markedsføring innen rehabilitering og rørfornying. 48-åringen, som er ingeniør av utdanning, har lang fartstid innen salg og markedsføring fra selskapet Icopal, samt storkonsernet Wavin som i 2001 kjøpte opp rørdivisjonen i Icopal. - Vindenes har gjennom 20 år i VAbransjen opparbeidet seg både stor kun nskap og et stort kontaktnett, og blir nå faglig VA-ansvarlig, opplyser daglig leder Ole Kårtveit. -Hele bransjen må bli mer synlig dersom vi skal øke salget av våre produkter og tjenester, sier Jonny Vindenes til Rehab Nytt. Folk flest vet lite om oss, og det finnes fortsatt kommuner og næringslivsbedrifter som vet svært lite om våre rehabiliterings metoder, mener Vindenes, som primært skal markedsføre Vitek AS som en del av Tertnes-konsernet på Vestlandet. Videre har Vitek AS, for å bli en ennå større aktør på Vestlandet, nettopp kjøpt inn den mest avanserte TV-bilen som er til gjengelig på markedet, og selskapet har også overtatt rehabutstyret fra Tertnes Entrepre nør. Dermed har Vitek AS 3 TV-inspeksjons biler og en bil for utfresing av grenrør, og vil også styrke antall ansatte i takt med økt salgs- og markedsføringsaktivitet. Vitek kan tilby alle løsninger. Sammen med de øvrige entreprenørbedriftene i Tertnes Holding AS og gjennom Rør fornying Norge, med Kristian Olimb AS sine metoder, vil vi kunne tilby de tjenester og løsninger som dekker kundenes behov innen rehabilitering og rørfornying, avslutter Ole Kårtveit. 12
Aktuelt Den nye kontorsjefen Line Minge Vestby (bildet) har nå til trådt som kontor sjef i hovedadministrasjonen hos Kristian Olimb AS. Line har allerede 8 års fartstid som kontor med arbeider i firmaet, og det ble tidlig klart at hun var en selvfølgelig etterfølger etter Kay Peder stad, som nå har trappet ned i en alder av 65 år. - Det som kjennetegner Line er hennes punkt lighet og myndighet. I en manns dominert bedrift er det viktig med slike egenskaper, sier daglig leder Tor-Erik Olimb. Jubilanten hedret 80-åringen Kristian Olimb ble behørig hedret av venner, tidligere medarbeidere og familie på selve åremålsdagen 25.mars og lørdag 29.mars. Mannen som grunnla Kristian Olimb AS i 1957 satte stor pris på den store skaren av venner som dukket opp da han og kona Eva inviterte til åpent hus, og da hele familien med barn, svigerbarn, barnebarn og den øvrige familie og nærmeste venner stilte opp i privat selskap hjemme på Texnes i Våler. 80-åringen er en sprek jubilant som mener han har fått et - Selv om hun kan virke meget stillferdig og beskjeden er dette ei dame som har satt seg i respekt hos gutta i firmaet, sier han. Line er en dyktig økonom etter studier på BI, og har spesialkompetanse innen IT med utdannelse ved linje for informatikk ved Høyskolen i Østfold. Line er gift og har 2 barn og bor i Sarpsborg. Kristian Olimb sammen med kona Eva, og omringet av sine barn, svigerbarn og barnebarn på 80-årsdagen. meget inspirerende og menings fylt liv så langt. Han har ingen planer om å slå seg til ro i go`stolen, men vil fortsatt være aktiv i foreningsliv og friluftsliv. Fortsatt er han også en viktig og god råd giver for sønnene som nå har overtatt firmaet. Kristian Olimb ble i 2001 hedret med Kongens Fortjenstmedalje i gull. Ekstra hyggelig var det også at Kristian Olimb AS fikk besøk av kronprins paret da de høsten 2001 var på rundreise i Østfold. Nå er det familie, venner, organisasjonsliv og friluftsliv som betyr mest for Kristian Olimb. Ventilasjon i ny statsministerbolig Rehabilitering av ventilasjons anlegg hører med til sjeldenhetene for Kristian Olimb AS, men da behovet meldte seg i den nye statsministerboligen i Parkveien i Oslo sto firmaet klar til å gjøre de nødvendige arbeidene. 2 ventilasjonskanaler, hver på 500 millimeter under kjellergulvet begynte å lekke i forbindelse med installasjonsarbeidene. Ved å føre inn foringer i de to kanalstrekkene slapp entreprenøren å pigge opp gulvet, opplyser markedssjef Peer Chr.Nordby. Nye avløpsrør på rekordtid -Beboere i denne 10 etasjes blokka med 40 leiligheter har fått nye avløpsrør på rekordtid, og det uten at noen av beboerne måtte flytte ut. Styreleder i Soltoppen Borettslag på Slettheia i Kristiansand står fram med et stort smil i siste utgave av bladet Bo & miljø, medlemsbladet for Kristiansand og omegn bolig byggelag. -Vi er også svært fornøyd, sier leder for rørfornying i Septikservice AS i Kristan sand, Øyvind Holskog. Sammen med Oliner Rørfornying AS utførte hans firma en meget rask og vellykket rehabilitering av boligblokka på Slettheia. Her la vi foring i 6 stammer, bunnledning og uttrekks ledninger. Oliner Rørfornying AS tok seg av alle sluk og stikk. Rørfornyingen foregikk på dagtid, og dermed kunne beboerne i de 40 leilighetene benytte badene sine samme ettermiddag. - Det er klart vi er fornøyd med dette, men det viktigste er at beboerne er meget for nøyd, sier Holskog til Rehab Nytt. Kristiansandsfirmaet har vært med i Rørfornying Norge i 4 år, og er også stolt over å ligge på tredje plass i sammenslutningen med 1700 meter rørfornying i fjor. På grunn av stor etterspørsel i markedet har Holskog nå ansatt ytterligere én medarbeider på rørfornying, og ny bil er satt i bestilling. Holskog registrerer stor vekst i begge Agderfylkene, og planen er å stasjonere en komblett rehab-bil hos datterselskapet Tankrenovasjon AS i Grimstad. -Hos oss er det fullt fokus på rørfornying, sier Holskog. - Vi har nå avsluttet en rørfornying på en avløpsstamme der det var lekkasje i en 10 etasjes blokk i Kristiansand. Her la vi foring i en 30 meter 5 plast stamme og åpnet 30 grenrør. Kristian Olimb AS assisterte med grenrørforsterkning med den nyutviklede hatten, som ga et meget godt resultat. Det ble satt opp en midlertidig våt romsbrakke på utsiden, og etter 2 uker var samtlige avløp tettet. Beboere kunne igjen benytte bad og toalett uten at det dryppet på naboen, sier Holskog med et smil. 13
Aktuelt Fredrikstad ble spart for graving Fredrikstad sentrum har vært sterkt preget av gravearbeider de siste par årene. En av hovedgrunnene til dette er framføring av ny fjernvarmeledning i byen. Når gamle vann- og avløpsrør i tillegg springer lekk kan belastningen på byens infrastruktur bli i meste laget. Fredrikstad kommune vurderte aldri å grave opp Storgata, som nylig er gjort om til miljøgate, da det nok en gang ble oppdaget brudd på den gamle trykkledningen av stål i en dimensjon på 355 millimeter. Hele Storgata fikk dermed en ny ledning i elastisk polyester, forteller driftssjef Svein Rune Myhre i Kristian Olimb AS. Trykkledningen ble forseglet i start- og endepunkt, og flenser ble støpt før ettermontering. Kun èn oppgraving var nødvendig fordi kommunen ønsket å kvitte seg med et 90 graders bend i starten av gata. Kristian Olimb AS` NoDig-metode reddet Fredrikstad sentrum fra nok en oppgraving i den brosteinsbelaste senrumsgata. Det har tidligere vært en rekke brudd på den aktuelle ledningen, og nå var det nødvendig med en permanent løsning, sier Svein Rune Myhre. Også Fredrikstad kommune var meget godt fornøyd med måten arbeidene ble utført på, uten sjenanse for næringsliv og beboere i området. IFAT-messa trakk 120.000 Verdens største messe innen kommunalteknikk, den såkalte IFATmessa i München, ble i år besøkt av en rekke norske delegasjoner. En av disse var 30 representanter fra Kristian Olimb AS, Rørfornying Norge og kunder og leverandører. Kjetil Storli i firmaet AquaTools AS hadde lagt opp en tur med både faglige og kulturelle innslag i Bayern. Årets messe trakk 120.000 besøkende fra 163 land, og det ble registrert 2.560 utstillere. - Vi reiste først og fremst for å se på rehabmetoder og utstyr, og fant en rekke interessante produkter, spesielt innen rørinspeksjon. I tillegg fikk vi også et innblikk i lokalisering av grenrør, som vi vil ha nytte av, sier Tor-Erik Olimb til Rehab-Nytt. Den norske gruppa registrerte stor konkurranse blant leverandørene, som gjenspeilet seg store utstillingsarealer og lokkende tilbud. Kristian Olimb AS og Rørfornying Norge forbereder seg nå til årets VVS-dager i Norge. Firmaene vil være tilstede med en spennende stand på Lillestrøm 29. til 31.oktober. Dette kameraet vakte stor interesse i den norske delegasjonen fra Rørfornying Norge. Trykkledningen under Storgata i Fredrikstad ble rehabilitert med en foring av elastisk polyester. Den norske delegasjonen samlet til en kort pause på IFAT-messa. Foto: Hans Jørgen Haugen Kristian Olimb AS, Sarpsborgveien 115, 1640 Råde Tlf 69 28 17 00, Fax 69 28 17 01 e-post: post@olimb-as.no www.olimb-as.no Septikservice AS Tankrenovasjon AS Holskogen 80/81, Boks 5503 Voiebyen, 4677 Kristiansand Tlf 38 00 04 90, Fax 38 08 63 90 e-post: post@septikservice.no www.septikservice.no SIM Tankrenovasjon AS Frakkagjerdveien 206, 5563 Førresfjorden Tlf 52 75 41 80, Vakttelefon 404 08 120 Fax 52 75 41 89 e-post: post@simtank.no www.simtank.no S.J.T Renovasjon AS Boks 43, 4367 Nærbø Tlf 51 79 17 80, Fax 51 79 17 81 e-post: post@sjt-renovasjon.no www.sjt-renovasjon.no Rørfornying AS, Vikelvfaret 4, 7054 Ranheim Tlf 73 57 50 00 Fax 73 57 50 01 e-post: ola@grunnarbeid.no www.grunnarbeid.no Vitek AS, Bergen Leirvikflaten 15, 5179 Godvik, Bergen Tlf 55 50 79 50 Fax 55 50 79 51 e-post: post@vitek.no www.vitek.no 14
Aktuelt S.J.T Renovasjon viste seg fram i Rogaland Med de solide selskapene SAR og RISA i ryggen profilerer S.J.T Renovasjon AS på Nærbø seg som en totalleverandør innen renovasjon og rehabilitering. S.J.T Renovasjon har i dag 80 prosent markedsandel på rørinspeksjon i Rogaland, og ønsker også å utvide aktiviteten innen rehabilitering. Det sier den nyansatte daglige lederen i selskapet, Børge Vatnemo. Etter kort tid i jobben ser han at selskapet har et enormt potensial i sitt distrikt, men utfordringen er å skaffe dyktig personell til å gå inn i alle arbeidsoppgavene. Selv kommer Vatnemo fra oljeselskapet Baker Hughes Drilling Fluids i Tananger. Etter 24 år i oljebransjen ville han gjerne gjøre noe helt annet, og ble hentet inn til å lede S.J.T Renovasjon, som i dag har 33 ansatte. Stor oppdragsmengde -Vi har opplevd dager med hele 70 oppdrag, men likevel er vi fortsatt sultne på oppdrag innen rørfornying og rehabilitering, sier Nils Eide, med lang fartstid i selskapet. S.J.T Reno vasjon har nettopp kjøpt inn en komplett rørinspeksjonsbil, som dekker både hovedledninger og stikkledninger. - Nå er det viktig at vi tar et skritt videre til mer aktivt å selge inn rehabilitering der vi oppdager at dette er nødvendig for kunden, sier han. Slamsuging, spyling og lekkasjelytting har Arbeidsformann Bernt Austerheim er godt fornøyd med inspeksjonsutstyret. Daglig leder i S.J.T Renovasjon, Børge Vatnemo sammen med styreleder Bjarne Risa ( i midten) og adm.dir i SAR AS, Jan Arild Wathne. vært S.J.Ts varemerke i Rogaland. Faktisk er det mange kunder som ikke er klar over at selskapet også er en del av Rørfornying Norge og dermed en viktig aktør innen rehabilitering. Dette tar Eide selvkritikk på, og det var en av grunnene til S.J.Ts store rehabiliterings- og renovasjonsdag på Nærbø i slutten av mai. Da ble alt utstyr stilt ut og kunder fra hele fylket tok i mot invitasjonen der de ble kjent med både utstyr og med arbeidere. Allerede til høsten kommer to nye kombi spylerbiler til Nærbø, og våren 2009 kommer ytterligere to slike biler til henholdsvis Egersund og Vennesla. Selskapets eiere er meget investeringslystne og dermed er utstyrsparken på topp nivå. - For oss er det viktigere å ha det beste utstyret enn å ta ut utbytte av et selskap som går godt, sier daglig leder Børge Vatnemo på vegne av eierselskapene Risa og SAR. Etter den gode oppslutningen om arrangementet på Nærbø er det lite som tyder på at arbeidsstokken i S.J.T Renovasjon skal bli arbeidsledige med det første. Østlandets Plast og Dykk Service AS Rafnesveien 14, 3965 Herre Tlf 35 96 72 10 Fax: 35 96 63 37 E-post: post@opd.no. www.opd.no Flagstad AS, 2340 Løten Tlf 62 59 11 00, Fax 62 59 21 11 e-post: post@flagstad-as.no www.flagstad-as.no Roger Rørinspeksjon AS Åsmyrveien 14, 9409 Harstad Tlf 91 33 47 44, Fax 77 07 12 59 e-post: hanroger@start.no www.hanroger.no Rørinspeksjon Nord-Norge Alkeveien 14, 9015 Tromsø Tlf. 77 68 45 00, Fax 77 68 45 01 e-post: frode@rorinspeksjon.no www.rorinspeksjon.no Mortens Rørinspeksjon AS Trevland, 3243 Kodal Telefon: 33 44 11 12, mobil: 90 93 85 38 Telefaks: 33 44 11 27 E-post: mortens@rorinspeksjon.com www.rorinspeksjon.com Ringerike Septikservice AS Nedre Kihlemoen, 3516 Hønefoss Tlf 32 17 13 90, Fax 32 17 13 91 e-post: mail@ringseptik.no www.ringerike-septikservice.no Høytrykksteknikk AS Notveien 9, Boks 4267 Jensvoll, 8089 Bodø. Tlf 75562210 Fax 75566060 e-post: post@hoytrykksteknikk.com www.hoytrykksteknikk.com Hreinsibilar ehf v/einar Kristján Jónss0n, Hesthálsi 6-8, 110 Reykjavik, Island Tlf 00354 55 15 151, Fax 00354 55 15 801 e-post: hreinsibilar@hreinsibilar.is www.hreinsibilar.is 15
Nytt rør uten å pigge -innvendig rehabilitering av rør og sluk uten pigging i etasjeskiller Årvollskogen 46, 1529 MOSS Telefon: +47 92620200, Telefaks:+47 69268402 www.oliner.no Kontakt oss ved adresseendring om du kjenner noen andre som bør få bladet om du ønsker å få tilsendt flere blader for utdeling på din arbeidsplass om du ønsker samleperm til Rehab-nytt På våre internettsider www.olimb.no finner du elektroniske utgaver av siste årets blader. Kontakt oss! Navn Adresse Kristian Olimb AS Svarsending 4757 0093 Oslo Postnummer Antall ringpermer med innhold: Sted uten innhold: Ønsket antall Rehab-Nytt: Tlf 69 28 17 00, Fax 69 28 17 01, e-post: post@olimb-as.no Postadresse: Kristian Olimb AS, 1640 Råde