den 10. norske psykologikongressen 29. 30. august oslo kongressenter

den 10. norske psykologikongressen 29. 30. august oslo kongressenter Fornuft og følelser

den 10. norske psykologikongressen 29. 30. august 2013 Fornuft og følelser Fornuft og følelser er nært sammenbundet med hverandre og ved å forstå mer om hvordan disse to systemer virker sammen, vil vi kanskje skjønne mer av oss selv som menneske og hverandre. Årets psykologkongress retter fokuset mot to av kjernefølelsene i den menneskelige opplevelse, nemlig tristhet og angst, i et forsøk på å forstå noen av de underliggende prosessene knyttet til depresjon og bekymring. Årets to hovedforelesere Willem Kuyken og Colette Hirsh vil gi deg påfyll av kunnskap relatert til noen av de psykologiske prosesser som er knyttet opp til disse negative følelsene, slik at vi kan bli bedre i stand til å forstå og hjelpe de som plages med angstlidelser og depressive tilstander. I tillegg omfatter programmet i år som tidligere år andre interessante plenumsforedrag og symposier som blant annet utforsker spennende psykologiske temaer som nettbasert behandling av psykiske lidelser, utviklingspsykologi, hjerneforskning, rettspsykologi og negative effekter av psykoterapi. Vi ønsker dere velkommen til en kongress med et variert program.

Dr. Willem Kuyken, University of Exeter Willem Kuyken er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Exeter. Fokuset for hans arbeid er forståelse og behandling av stemningslidelser. Han har vært med å lede flere kliniske studier av effekten i behandlingen av depressive lidelser, i tillegg til at han har ledet mange andre forskningsprosjekter på ulike endringsmekanismers betydning i psykologisk behandling. Han har i mange år hatt både en personlig og forskningsmessig interesse for viktigheten av mindfulness, både når det gjelder å skape psykologisk velvære og i behandlingen av psykiske lidelser. Dr. Colette Hirsch, King s College, London Colette Hirsch er Clinical Senior Lecturer ved Institute of Psychiatry, King s College London. Hun har tidligere arbeidet som klinisk psykolog ved Maudsley Hospital i London. Hennes forskningsmessige interesse er bekymringsprosesser ved angstlidelser, med et særlig fokus på forståelsen og behandlingen av generalisert angst (bekymringsangst). Hennes forskning har bidratt til å øke kunnskapen om bekymringers plass i angstlidelsene, og forbedre den psykologiske behandlingen av generalisert angstlidelse.

Kongressen godkjennes som 15 timers fritt spesialkurs og vedlikeholdskurs for spesialitetene. d Forskningspolitisk utvalg er ansvarlig for den nasjonale psykologikongressen, og har bestått av: roger hagen, NTNU knut waterloo, UiT anita lill hansen, UiB anne inger helmen borge, UiO bernadette christensen, Atferdssenteret ane johnsen lien, NPF bjørnhild stokvik, NPF (sekretariatet) vil du presentere en poster? Du vil da få delta på hele kongressen til studentpris medlemspris kr 2.450,- Du kan presentere et forskningsarbeid eller skriftlig arbeid til spesialiteten, gjerne innenfor kongressens hovedtema, men dette er ingen betingelse. Posterutstillerne må være tilgjengelig for spørsmål i kaffepausene begge dager og under mottagelsen på kongressens første dag. Forslag med tittel og sammendrag på maks 200 ord innsendes innen: 30. mai til Forskningspolitisk Utvalg NORSK PSYKOLOGFORENING Pb. 419 Sentrum, 0103 OSLO. Faks 22 42 42 92. E-post: leder av FPU, Roger Hagen: Roger.Hagen@svt.ntnu.no www.psykologforeningen.no d

Tidligere psykologikongresser: 1. Norsk Psykologikongress i 2003: Emosjon og kognisjon 2. Norsk Psykologikongress i 2004: Fra gener til psyke 3. Norsk Psykologikongress i 2005: Positiv psykologi i praksis 4. Norsk Psykologikongress i 2006: Kunnskapsbasert psykologisk praksis nye utfordringer 5. Norsk Psykologikongress i 2007: Utvikling Endring Livsløp 6. Norsk Psykologikongress i 2008: Klar ferdig gå! Motivasjon er første skritt 7. Norsk Psykologikongress i 2010: Mot normalt! Normalitet og avvik i psykologien 8. Norsk Psykologikongress i 2011: Krig og fred og sånn konflikt og dialog 9. Norsk Psykologikongress i 2012: Født sånn blitt sånn?: Narsissisme og antisosial atferd Tidligere årets doktorgrader: årets doktorgrad 2003: årets doktorgrad 2004: årets doktorgrad 2005: årets doktorgrad 2006: årets doktorgrad 2007: årets doktorgrad 2008: årets doktorgrad 2010: årets doktorgrad 2011: årets doktorgrad 2012: tor endestad: Kan metaforer bidra til forståelse av følelser? bente storm mowatt haugland: Fedres alkoholmisbruk konsekvenser for familien og barna. hilde hetland: Lederen som inspirator i moderne organisasjoner. oddgeir friborg: Resiliens: Hva er det og hvordan måle det? margrethe seeger halvorsen: Hvilken betydning har pasienters selvbilde for endring i psykoterapi? simon nygaard øverland: Psykisk helse og trygd. tore aune: Prevention of Social Anxiety in Older Children and Young Adolescents. kari anne r. vrabel: A five-year follow-up study of longstanding eating disorders influence from personality disorders and child sexual abuse. linn t fikke: Non-suicidal self-injury in adolescents: Executive functions and the role of serotonin in impulsivity.

PROGRAM Den 10. Norske Psykologikongressen 29. 30. august 2013 Oslo Kongressenter Dag 1 torsdag 29. august 2013 kl. 0900 0930 Registrering og kaffe kl. 0930 1000 Velkommen ved Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening Kulturinnslag kl. 1000 1030 Åpning av kongressen: Jonas Gahr Støre, helseminister kl. 1030 1050 Kaffepause og postere kl. 1050 1215 Åpningsforedrag: Willem Kuyken, University of Exeter: MBCT for depression kl. 1215 1315 Lunsj kl. 1315 1345 Årets doktorgrad kl. 1345 1445 Plenumsforedrag: Tore Andreassen, Bufdir: Bruk av institusjoner for ungdom hva sier forskning? kl. 1445 1505 Kaffepause kl. 1505 1630 Symposium parallelle sesjoner kl. 1645 1730 Plenumsforedrag: Henning Bang, UiO: Hvordan få ledergrupper til å fungere best mulig kl. 1730 Prisutdeling: Åsa Gruda Skards pris for popularisering av psykologisk kunnskap kl. 1800 Mottagelse og postere

PROGRAM Den 10. Norske Psykologikongressen 29. 30. august 2013 Oslo Kongressenter Dag 2 fredag 30. august 2013 kl. 0900 1030 Åpningsforedrag: Dr. Colette Hirsch, King s College, London: Why Worry? Key cognitive processes that maintain pathological worry and Generalised Anxiety Disorder kl. 1030 1050 Kaffepause og postere kl. 1050 1210 Symposium parallelle sesjoner kl. 1210 1310 Lunsj kl. 1310 1400 Plenumsforedrag: Lars Wichstrøm, NTNU: Psykiske vansker hos små barn: forløp og mulige årsaker kl. 1400 1420 Kaffepause kl. 1420 1520 Plenumsforedrag: Tine Nordgreen, UiB: Assistert internettbehandling i klinisk praksis kl. 1520 1600 Plenumsforedrag: Magne Raundalen: Det biologiske prinsipp kl. 1600 Avslutning Tor Levin Hofgaard, president i Norsk Psykologforening

SYMPOSIER PÅ NORSK PSYKOLOGIKONGRESS 29. 30. AUGUST 2013 symposier torsdag 29. august symposium 1a: «Psykologer og psykologi i rettssalen spåkonevirksomhet eller viktig kunnskapskilde for domstolene?» symposieleder og bidragsytere: Pål Grøndahl, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels og rettspsykiatri, Oslo universitetssykehus. Asbjørn Rachlev, er politioverbetjent i Oslo politidistrikt hvor han blant annet har arbeidet som drapsetterforsker, bl.a. faglig rådgiver under avhørene av Anders Behring Breivik. Cato Grønnerød, har en dr. psychol.-grad fra Universitetet i Oslo, og er nå ansatt førsteamanuensis ved Seksjon for personlighetspsykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Jarna Soilevuo Grønnerød, har doktorgrad i psykologi fra Universitetet i Joensuu, Finland og har arbeidet som forsker, lektor og redaktør. Psykologer opptrer som sakkyndige og vitner i domstolene og retten innhenter ofte anvendt psykologisk kunnskap. I dette symposiet belyses psykologer og psykologisk kunnskap i domstolene på tre forskjellige måter: Pål Grøndahl skal snakke om juristenes (dommere, forsvarer og aktorer) møte med sakkyndige, spesielt holdninger overfor psykologer som sakkyndige. Hva sier nasjonal og internasjonal forskning om hvordan juristene ser på psykologer som sakkyndige? Tidligere har enkelte rettspsykiatere tilkjennegitt tydelig skepsis til at psykologer skal opptre som sakkyndige i straffesaker, og som en uttrykte det for flere år siden: «Vi trenger ikke astrologer og psykologer i retten!». Spørsmålet her er hvordan juristene ser på sakkyndige psykologer. Hvem foretrekkes i strafferetten psykologer eller psykiatere og hvorfor foretrekker de det de gjør. Presentasjonen kan gi kunnskap om hvordan psykologer og psykologprofesjonen best kan fremstå i retten i en tid hvor sakkyndigrollen er hyppig og krast debattert. Asbjørn Rachlew skal snakke om politiavhør og psykologi. For 15 år siden felte Gisli

Gudjonsson sin knusende dom over norske politiavhør som sakkyndig vitne i Karmøysaken. Jeg husker godt vår reaksjon: Hvem er denne professoren? Hvor mange avhør har han tatt, lissom? Erfaring var det eneste vi kunne forsvare med. Formalkompetanse hadde vi fint lite av, og forskningen han kom farende med hadde aldri tilflytt oss. Det ble en lærerik, men smertefull prosess. Det var lite hjelp å få fra norske psykologer og de få vi hadde kontakt med, hadde ingen forskning å vise til. Like fullt var flere mer enn villige til å sementere myten om at etterforskeren kunne skille sannhet fra løgn ved å «lese» siktedes kroppsspråk, for eksempel ved å studere deres øyne; gikk de opp til venstre, eller ned til høyre? Som påpekt av Svein Magnussen: «Psykologer er ikke kvalifiserte i vitnepsykologiske spørsmål i kraft av å være psykologer». Når det ganske snart blir allment kjent hvordan seriemorderen Thomas Quick ble skapt i psykoterapi - og hvordan de «fortrengte minnene» varsomt ble lost inn og gjennom politiets avhør, omdøpt til tilståelser, og således raffinert fra tøv til rettslige bevis er det å håpe samarbeidet mellom psykologi og politi vil tvinges inn i nye, mer ordnede former. Cato Grønnerød og Jarna S. Grønnerød skal drøfte om psykologisk behandling av seksuelle overgripere mot barn er effektiv mot nye overgrep. Resultater fra en meta-analytisk evaluering av behandlingsstudier blir presentert. Resultatet settes i kontekst av 40 års internasjonal debatt om behandlingseffekt og metodologiske utfordringer i feltet, samt i norsk rettspraksis. Anbefalinger i forhold til fremtidig forskning, behandling og risikovurdering blir presentert og bruk av behandlingsforskning i rettssaker blir diskutert. symposium 1b: Barnevernsforskning symposieleder og bidragsytere: Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand (Norwegian Center for Child Behavioral Development) Annika Melinder, professor ved Psykologisk Institutt, UiO, leder for Enheten for Kognitiv Utviklingspsykologi (EKUP) Willy Lichtwark, professor og seniorforsker ved Nordlandsforskning i gruppa for velferd, arbeid og oppvekst Symposiet gir en oversikt over norsk barnevernsforskning som har fokus på noen av feltets viktigste problemområder: kunnskap om nevro-kognisjon hos barn utsatt for omsorgssvikt, tiltak mot alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge, og differensiering av barnevernets tiltak basert på kunnskap om familier og barn. Forsknings - prosjekter ved Enheten for Kognitive Utviklingspsykologi (EKUP) (professor Annika Melinder) har fokus på barns nevrokognitive utvikling (bl.a. hukommelse og stress ved plasseringer), sosial kognisjon (bl.a. forståelse, emosjonsregulering, empati og tilknytning, kognitive ferdigheter hos risikoutsatte spebarn) og intervensjoner i barnevernet

(bl.a. samtaler/avhør og plasseringer av barn som har vært utsatt for omsorgssvikt). Evidensbasert praksis i arbeidet med alvorlige atferdsproblemer (professor Terje Ogden) gir en oversikt over forskningen om intervensjoner som har gitt ny kunnskap om virksomme tiltak for barn, unge, og deres familier, om betydningen av tidlig intervensjon, etnisk sensitivitet, lavterskeltilbud og om den relative betydningen av fellesfaktorer og programfaktorer for behandlingsutfall. Forskningsprosjektet «Det nye barnevernet» (professor Willy Lichtwark) tar sikte på å gi større innsikt i hvilke problemer brukerfamilier står overfor, hvilke psykiske vansker barna har og hvordan slik kunnskap kan brukes for å kunne differensiere og tilpasse barnevernets tilbud og tiltak til ulike målgruppers behov. symposium 1c: Nye kognitive atferdsterapier symposieleder og bidragsytere: Roger Hagen, førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, NTNU Trym Nordstrand Jacobsen, Fagavdelingen, St. Olavs Hospital. Grunnlegger ACT&BET instituttet. Stine Laberg, psykologspesialist, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF), UiO I de siste to tiårene har det skjedd en utvikling av kognitiv atferdsterapi. Vi kan også si at det er et skille mellom det vi kaller tradisjonell kognitiv atferdsterapi (KAT) og mer nyere former for kognitiv atferdsterapeutisk behandlingstilnærming. Eksempler på de nye kognitive atferdsterapier ville være Acceptance and Committment Therapy (ACT), Dialektisk Atferdsterapi (DBT) og Metakognitiv terapi (MCT). Der hvor KAT som en sentral strategi prøver å arbeide med individets innhold i tankene, er de nye kognitive atferdsterapier opptatt av å arbeide med individets relasjoner og reaksjoner til sine tanker. Symposiet vil være en presentasjon av tre av disse nyere kognitive atferdsterapier; DBT, ACT og MCT både når det gjelder de underliggende teoretiske prinsipper og endringsmekanismer i terapi. Trym Nordstrand Jacobsen: ACT a) ACT er en allmennmenneskelig og transdiagnostisk tilnærming. Den balanserer mindfulness og aksept- prosesser med prosesser for forpliktelse og atferdsendring for å underminere det å vikle seg inn i tanker og unyttig unngåelse av følelser b) fremme økt opplevelses- og atferdsmessig fleksibilitet som tjener verdifulle formål. Forskning så langt indikerer effekt på et bredt spekter av både diagnoser og ikke-kliniske områder, og at effekten skjer gjennom spesifiserte prosesser i den teoretiske mo-

dellen. Kort fortalt så lærer man i ACT hvordan være med ens smerte og ubehag, og gjøre det som er nyttig/fungerer å leve godt, rikt og meningsfullt, uten å først skulle overvinne emosjonell og psykologisk smerte. Symposiet gir en innføring i teori og praksis. Stine Laberg: DBT Dialektisk atferdsterapi (DBT) ble opprinnelig utformet for mennesker med alvorlig, kronisk suicidalitet, og er mest kjent som behandlingsmetode for ustabil personlighetsforstyrrelse og selvskading. For å oppnå god effekt av kognitiv atferdsterapi i denne populasjonen integrerer DBT mindfulness og dialektiske prinsipper (akseptering og endring). Det er også gjort behandlingsstudier som har vist at DBT har effekt for bl.a. rusavhengighet, spiseforstyrrelser, depresjon hos suicidale ungdommer og depresjon hos eldre. I symposiet vil vi gå nærmere inn på hva DBT innebærer i praksis. Roger Hagen: MCT Metakognitiv terapi har sitt fokus på å endre tankeprosesser fremfor å arbeide med selve tankeinnholdet. Et av de sentrale prinsippene er at det er mer betydningsfullt hvordan vi responderer på våre tanker fremfor selve innholdet i dem. I følge MCT er psykiske lidelser knyttet til aktivering av en uhensiktsmessig kognitiv stil kalt det kognitive oppmerksomhetssyndromet. (KOS). KOS er en uhensiktsmessig måte å mestre tanker og følelser på; den består av bekymring og grubling, trusselfokus og andre uhensiktsmessige mestringsstrategier som fører til en repeterende uhensiktsmessig kognitiv prosessering. På kort sikt vil alle disse mestringsstrategiene føre til en regulering av negative affekter, men i det lange løp til mer symptomer og en mindre kontroll i reguleringen av negative tanker og følelser. I symposiet vil jeg gjennomgå de terapeutiske prinsipper og teknikker som kjennetegner MCT, samt gi en kort innføring i teorien som ligger bak denne behandlingsformen. symposium 1d: Umoral, løgn og fagetikk symposieleder og bidragsytere: Nina Dalen, nevropsykolog.no AS Gisken Holst, leder av fagetisk råd, NPF Knut Dalen, tidligere leder av fagetisk råd, NPF Etiske prinsipper for nordiske psykologer skal være et grunnlag for at tillitten til psykologer opprettholdes. Det er profesjonen selv som definerer hva som regnes som god fagetikk. Er denne på kant med allmennetikken reagerer samfunnet. For å bevare tillitten må det være en rimelig balanse mellom profesjonens selvjustis og samfunnets forventninger. Etikk handler ikke om rett eller galt. For å avgjøre om det foreligger fagetisk

brudd eller ikke, kreves det ofte komplekse vurderinger basert på fag, jus og etikk. I tillegg kan en oppleve at etiske prinsipper står i motsetning til hverandre. En fagetisk beslutning kan medføre både positive og negative konsekvenser som må veies opp mot hverandre. Symposiet har til hensikt å illustrere den etiske beslutningsprosessen gjennom en aktiv diskusjon mellom deltakerne. Det vil bli presentert tre vignetter basert på fagetiske klager. Tema for vignettene er: Finnes det etiske grenser for varighet av terapi? Etter arbeidstid psykolog eller privatperson? Med lisens til å diagnostisere. Vignettene blir presentert med henvisning til Etiske prinsipper for nordiske psykologer. Et panel bestående av nåværende og tidligere ledere av fagetisk råd vil kommentere sakene som innledning til diskusjon. Gjennom diskusjon blir de fagetiske dilemmaer tydeliggjort sammen med forslag til løsninger. symposium 1e: Affektintegrasjon og nivåer av mental representasjon: Hvordan kan pasienters evne til å representere følelser veilede terapeuters fortløpende valg av intervensjon? symposieleder og bidragsytere: Jon T. Monsen, professor i psykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Ole André Solbakken, førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Presentasjonen introduserer Affektbevissthets-terapi modellen (ABT) med de siste revisjonene som innebærer en utvidet spesifisering av fokusområder for terapeutisk intervensjon. ABT er en terapiform som spesielt sikter mot å øke pasienters kapasitet for affektintegrasjon. God affektintegrasjon innebærer at følelsesaktivering generelt virker som en adaptiv motivasjonsprosess i sosiale sammenhenger, inkludert evne til å benytte følelser som meningsfulle signaler, både i forhold til ens egen selvtilstand og i forhold til andre. I modellen spesifiseres seks hovednivåer av affektrepresentasjon: 1. Scenisk -2. Semantisk-3. Affektbevissthet- 4. Script- 5. Kontekstualisering av script med selv-andre representasjoner - 6. Overskridelse. Nivåene beskriver både pasienters evne til å representere affektive opplevelser fra øyeblikk til øyeblikk i den terapeutiske dialog, og terapeuters løpende valg av fokus for intervensjon. Systemet er hierarkisk organisert og tydeliggjør hvordan terapeutisk fokus fortløpende kan tilpasses pasienters evne til organisere egne opplevelser på måter som fremmer økt integrasjon av følelser. I terapiforskning anvendes systemet også til koding av «Affekt-Representasjon og Intervensjons-Fokus» (ARIF) i terapeutiske dialoger. Transkriberte dialog-utdrag fra en single case studie, kodet for mikroanalyse av tur-til tur interaksjoner mellom pasient og terapeut benyttes for å illustrere samspill og endring innen og på tvers av flere terapitimer.

symposium 1f: Intervensjoner for bedre arbeidsmiljø symposieleder og bidragsytere: Per Øystein Saksvik, professor og mangeårig forsker på arbeidsmiljø, sykefravær, helse og trivsel. Er ansatt på Psykologisk institutt, NTNU. Lise Løvseth, dr. pilos. Ansatt som forsker ved St. Olavs hospital i Trondheim og leder for den norske delen av HOUPE-studien. Fay Giæver, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, NTNU. Hun har hatt hovedansvaret for prosjektet «Psykologen som sykmelder». Jonas Vaag, psykolog, PhD-student. Leder evalueringen av «Lyden av trivsel» hvor det foreligger internasjonale publikasjoner. Vaags dr. prosjekt handler i hovedsak om musikerhelse. Sylvi Thun og Ingrid Steen Rostad, er PhD-studenter på Psykologisk institutt, NTNU. De er involvert i HOUPE-studien og vil studere sykenærvær. Vibeke Milch, er universitetslektor ved Psykologisk institutt, NTNU og forsker på sykenærvær. Vi har for tiden gående flere intervensjoner for å bedre arbeidsmiljøet, og vi forbereder flere nye. Av intervensjoner som vi har gående kan nevnes: «Lyden av trivsel» som er en intervensjon basert på musikk og korsang (korslag). Målet er å bedre motivasjon og trivsel, samt engasjement og glede på arbeidsplassene. Vi har evaluert «Psykologen som sykmelder» som vi ser som en intervensjon for å bedre psykisk syke sine muligheter for arbeidsdeltakelse. Med erfaringer fra prosjektet «psykologen som sykmelder» ser vi mulighetene for bedre tilrettelegging i arbeidssituasjonen i pakt med diagnose. Vi er i gang med HOUPE-studien som handler om legers arbeidsmiljø og som gjennomføres i flere europeiske land. I prosjektet planlegger vi en intervensjonsstudie første del av 2013 der vi vil se nærmere på sykenærvær blant leger og mulighetene for å håndtere sykenærvær på en riktig måte, dvs. som ikke går ut over legers og pasienters helse. Prosjektet har stor relevans for psykologers situasjon i helsesektoren. d d d

symposier fredag 30. august symposium 2a: Barnesakkyndig kommisjon nødvendig, men ikke tilstrekkelig symposieleder: An-Magritt Aanonsen, spesialist i klinisk psykologi. Leder av Barnesakkyndig kommisjon. Terje Galtung, psykologspesialist, driver selvstendig praksis. Har i de siste 30 år i hovedsak arbeidet med barnevern- og barnefordelingssaker i ulike roller: innen barneverntjenesten, sakkyndig medlem av Fylkesnemnda, sakkyndig utreder for domstoler. Haldor Øvreeide, psykologspesialist i egen avtalepraksis. Han ledet arbeidet med NOU 1995:23 Barnefaglig sakkyndighetsrapporter, rolleutforming og kvalitetssikring, og NOU 2006:9 Kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernssaker Barnesakkyndig kommisjon er nå innarbeidet som et viktig ledd i kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernssaker. Det er mange spørsmål knyttet til sakkyndigrollen i barnevernet. For eksempel om rollen, slik den i dag er utformet som et individuelt utredningsoppdrag, er den beste måten å sikre at kvalifisert og oppdatert psykologisk kunnskap kommer barnet til gode når beslutninger skal tas. Innen psykologutdanningen er det ikke noe eget undervisningsopplegg, og det er lite faglitteratur som spesifikt er rettet mot denne virksomheten. Mange sakkyndige har i hovedsak sakkyndige oppdrag som full tids jobb. Bortsett fra sakkyndigutdanningen gis det lite kurs/etterutdanningstilbud innen dette området. Det er stor bredde i saksforhold som skal belyses av de sakkyndige. Det kan stilles spørsmål ved om den sakkyndige som generalist kan dekke alt fra barns aldersspenn, familienes kulturbakgrunn og foreldres egen problematikk. Sakkyndige uttalelser i barnesaker tillegges vesentlig betydning av de som skal treffe beslutninger. Konsekvensene av avgjørelsene vil ofte være livsavgjørende for barn og foreldre. Det etterspørres mest mulig presise konklusjoner og entydige tilrådninger. Ut over regelen om «barnets beste» finnes det ikke etablerte normer for hva som skal tillegges mer vekt enn annet. Hvor sikker kan en være på at den informasjon den sakkyndige innhenter er tilstrekkelig og valid til å foreta en god nok faglig avveiing og vurdering. Er det god nok overensstemmelse mellom oppdragsgiveres tiltro til psykologisk kunnskap og kompetanse, og den reelle kunnskap og kompetanse?

symposium 2b: Kliniske implikasjoner av fet fisk symposieleder: Anita L. Hansen, er førsteamanuensis ved Universitet i Bergen, Det psykologiske fakultet, Institutt for samfunnspsykologi. Kort oppsummert er hennes forsknings og undervisningsfelt utviklingspsykologi, psykofysiologi, kognitiv psykologi, forensic psykologi og ernæring. Mat som medisin. Det avdekkes stadig nye sammenhenger mellom kosthold, somatisk helse og mental helse. Dette symposiet vil omhandle inntak av fet fisk og hvilken effekt dette kan ha på underliggende biologiske mekanismer involvert i emosjons- og selv-regulering. Fet fisk er en av de viktigste kildene til næringsstoffene vitamin D og Omega- 3. Begge ser ut til å ha en viktig funksjon mht hjernens utvikling og vår psykiske helse. Det vil bli presentert resultater fra to omfattende eksperimentelle intervensjonsstudier med fokus på økt inntak av fet fisk hos personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser og alvorlig kriminell bakgrunn. Den teoretiske rasjonalen for intervensjonsstudiene vil bli presentert. I tillegg vil symposiet ha fokus på viktige implikasjoner for sammenhenger mellom spesifikke næringsstoffer og kognitiv utvikling. symposium 2c: Resilience og mental helse symposieleder og bidragsytere: Odin Hjemdal, professor/psykologspesialist, Psykologisk Institutt, NTNU. Leder av studieutvalget, klinikkleder for voksenklinikken ved Psykologisk Institutt, NTNU. Oddgeir Friborg, PhD/psykolog. Leder av forskningsgruppen for helsepsykologi ved Universitetet i Tromsø, Det Helsevitenskapelige Fakultet. Resilience, beskyttende faktorer og prosesser som bidrar til å motvirke negative effekter av stress har de siste 40 årene fått økende oppmerksomhet. Symposiet fokuserer betydningen av resiliences betydning i forhold til å mestre utfordrende livssituasjoner, og betydningen av beskyttende resilence faktorer i forhold utvikling av depressive symptomer.

Psykobiografisk analyse av resiliens blant nordnorske overvintere på Svalbard Kunnskapen om resiliensfaktorer og deres betydning for mestring av påkjenninger og belastninger er stadig økende. Dette foredraget fokuserer på nordnorske overvintrere på Svalbard og i hvilken grad bibliografisk materiale om deres liv i ensomhet, stummende mørke vinteren gjennom og evne til å overleve belyser begrepet resiliens som fenomen og forskningsområde. Resilience, kognitiv teori, ruminering; hva predikerer utvikling av depressive symptomer Forståelse av utvikling av depressive symptomer er sentralt i forhold til å forstå lidelsen, og den byrde depresjon utgjør for samfunnet. Kognitiv teori og nyere utvikling knyttet til ruminering har teoretisk funderte modeller som danner grunnlag for forståelse av fenomenet men også behandling av depresjon. Resilience har et empirisk grunnlag, der forskning har klargjort beskyttende faktorer og prosesser som bidrar til å bevare mental helse tross motgang. Her presenteres prospektive data som indikerer at i et normalutvalg har beskyttende faktorer målt ved Resilience Scale for Adults et spennende bidra i forståelsen av depressive symptomer. Kliniske implikasjoner vil kort diskuteres. symposium 2d: Negative effekter av psykoterapi symposieleder: Helge Holgersen, phd. førsteamanuensis/poliklinikkleder institutt for klinisk psykologi UiB forsker. UNI helse. RKBU. På tross av at det er sterk forskningsstøtte for at psykoterapi gir betydningsfull og effektiv hjelp til mennesker som lider av psykiske lidelser, er det samtidig dokumentert at en betydelig del av pasientpopulasjonen (5-20%) har negative effekter av behandling. Holgersen vil tematisere hvilke forhold som har betydning for et slikt negativt utkomme, så som forhold ved terapeuten, relasjonen samt ved ulike teoretiske og praktiske tilnærminger. På bakgrunn av dette vil noen sjekkpunkter eller spørsmål til hjelp for terapeuter for å hindre negativt utbytte for pasienten bli gjort rede for.

symposium 2e: Hukommelse gjennom livet Nevrovitenskapelige perspektiver symposieleder og bidragsytere: Kristine B Walhovd, Forskningsgruppe for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Anders M Fjell, Forskningsgruppe for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Markus H Sneve, er post doc ved LCBC ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Christian K Tamnes, er post doc ved LCBC ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Stine K Krogsrud, er PhD stipendiat ved LCBC ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Andreas B Storsve, er PhD stipendiat ved LCBC ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Hukommelse er en kompleks kognitiv funksjon som påvirker nær sagt alle andre psykologiske egenskaper. God hukommelse forutsetter hurtig og effektivt samarbeid mellom en rekke ulike hjernestrukturer. I dette symposiet vil vi gi en oversikt over hvordan hukommelse utvikles gjennom barneårene og videre inn i høy alder. Spesielt vil vi fokusere på hvordan modning av kritiske hjernestrukturer i utvikling, og aldersrelaterte endringer i den andre delen av livsløpet, påvirker våre hukommelsesevner. En sentral komponent er tidsaspektet ved minner. Kvalitetene til et minne vil endres over tid, og å forstå hvordan og hvorfor dette skjer er en viktig oppgave for dagens forskning. Spesielt er dette interessant i relasjon til episodiske vs. semantiske minner, dvs. minner om hendelser som fant sted i tid og rom vs. mer faktalignende kunnskap. På disse områdene har nyere forskning gitt bidrag som har gjort at vi har måttet revurdere etablerte teorier om langtidshukommelse, og hvordan hjernen gjør at vi kan huske hendelser mange år etter at de fant sted. En annen viktig oppdagelse som er gjort de seneste årene er at målrettet hukommelsestrening ikke bare bedrer hukommelsesfunksjon, men også gir strukturelle endringer i hjernen som kan detekteres ved magnetisk resonans imaging (MRI). Dette gir oss et nytt verktøy for å studere både hjerneplastisitet i seg selv, og forholdet mellom hukommelse og hjernen.

symposium 2f: Ruset på makt: Effekter av makt på selvregulering og sosial samhandling i organisasjoner implikasjoner for ledelse. symposieleder og bidragsytere: Linda Lai, professor Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensis Anders Dysvik, førsteamanuensis Alle er tilknyttet faggruppen for organisasjonspsykolog ved Institutt for ledelse og organisasjonsstudier, Handelshøyskolen BI. Dette symposiet tar for seg psykologiske og atferdsmessige effekter av det å oppleve å ha makt, samt faktorer som er avgjørende for om makt gir negative, korrumperende effekter eller mer positive, prososiale effekter. Vi trekker både på egne studier og på forskning fra andre land. Vi tar også opp to viktige tankekors. For det første at de dominerende effektene av å oppleve makt er på kollisjonskurs med det nyere forskning viser at er avgjørende for å kunne lede andre på en god og motiverende måte. Og for det andre at selvseleksjon og utvelgelse til lederstillinger i overveiende grad skjer på grunnlag av de pesonlighetstrekkene som gir størst risiko for negative, korrumperende effekter. d d d

Hotellreservasjon Thon Hotel Bristol: enkeltrom kr 1595 per døgn dobbeltrom kr 1795 Clarion Collection Hotel Folketeateret: enkeltrom kr 1395 per døgn dobbeltrom kr 1595 Alle priser er inkludert frokost. For å være garantert avtalepris, bestill hotellrom via http://www.ajm.no/hotell/psykologforeningen senest 31. juli 2013. Kongressavgift 2013: Medlemmer påmelding før 30. juni: kr 3.750 Ikke medlemmer kr 4.950 Medlemmer påmelding etter 30.juni: kr 4.450 Ikke medlemmer kr 5.650 Studenter (medl.) påmelding før 30.juni: kr 2.450 Studenter ikke medl.kr 2.950 Studenter (medl.) påmelding etter 30.juni: kr 2.950 Studenter ikke medl.kr 3.650 Pensjonistmedlem påmelding før 30.juni: kr 2.450 Pensjonistmedlem påmelding etter 30.juni: kr 2.950 Avmeldingsfrist: 25. juli 2013 Påmelding: Meld deg på via www.psykologforeningen.no/kurs og utdanning

Påmelding til psykologikongressen 2013 29. 30. august 2013 oslo kongressenter Påmelding gjøres på: www.psykologforeningen.no/ kurs og utdanning og er bindende 5 uker før start ingen refusjon av konferanseavgiften etter dette! Avmelding må skje skriftlig!