Betenkelig argumentasjon?

Betenkelig argumentasjon? I AV fredag 17. november skrev Randi Hovgaard et innlegg der hun forsvarte prosjektet Askøy Friskole. Selvom det var mine synspunkter som ble imøtegått, så synes jeg innlegget var saklig og greitt. Men det inneholdt endel påstander og utsagn som jeg ikke kan la stå uimotsagt. Kan det være mangfold i en kristen friskole? Jeg er ganske svak for lignelser: Mangfold er ikke en mark med store og små løvetenner, men en eng med stor variasjon i både i arter og farger. Jeg regner med at i friskolen vil naturfaglig kunnskap om utvikling og kontinentaldrift måtte vike til fordel for bokstavtro kreasjonisme ( skapelseslære ). Jeg frykter at engler og djevler får større plass i pensum enn utrydningstruede dyr og planter. Jeg kunne godt tenke meg å få vite mer om hvorfor de mener at friskole vil være bedre enn den offentlige. Jeg regner med at pensum må bli ganske forskjellig fra den tradisjonelle grunnskolen. Hvilke konsekvenser kan dette få? Jeg er ganske sikker på at elever som blir undervist i et overbeskyttende kristent miljø vil få store problemer med å tilpasse seg virkelighetens verden. Jeg mener at friskoletilhengerne gjør sine barn en bjørnetjeneste. Den sterke vektleggingen av fundamentalistisk kristendom, vil gjøre det tyngre for disse barna å takle hverdagen i et verdslig samfunn. Når det gjelder økonomien, så må pengene hentes fra felleskassen. Det betyr opprettelse av flere klasser for samme antall barn i kommunen. Det må nødvendigvis bety mindre penger til offentlige skoler som allerede har for lite. Demokrati betyr ikke at alle kan gjøre som de vil! Religionsfrihet forutsetter ikke at samfunnet skal bruke ressurser på egne undervisningstilbud til alle religiøse minoriteter. Jeg vet ikke om det kan være noen trøst, men jeg ville argumentert på samme måte mot en islamsk, hinduistisk eller humanetisk skole. Grunnskolen har som siktemål å gjøre elevene til gode samfunnsborgere. Det forutsetter at alle får noenlunde den samme allmennutdanningen. Jeg har ingenting i mot at foreldre gir sine barn tilleggsopplevelser på det religiøse området, men det kan de gjøre privat eller i menigheten. Jeg er temmelig sikker på at ensrettede miljøer enten det dreier seg om religion eller politikk oppmuntrer til intoleranse. Undervisning som foregår uten motforestillinger er farlig. Askøy SV

Amatørenes inntog på skolearenaen? Undersøkelser viser at norske elever ikke skårer så godt på internasjonale tester som dem vi liker å sammenligne oss med. Slike resultater kan ikke være bra verken for det norske selvbildet eller vår konkurranseevne! Dette ville utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet gjøre noe med og hun kan ha gjort seg følgende refleksjoner: Ettersom norsk skole bruker mer penger pr elev enn dem vi sammenligner oss med, så kan det ikke være økonomiske årsaker til dette forfallet. At vi bor spredt i dette landet, at vi har en skole som er åpen for alle uansett funksjonsnivå, at vi har en fag- og timefordeling som andre land ikke har, det kan vel heller ikke være årsaken. At vi har et samfunn der barn oppdras gjennom voksne fjernsynsprogrammer, at vi har en livsstil med lite mosjon, mye sukker og god tilgang på rusmidler, ser heller ikke ut til å ha noen betydning. Da må være noe med måten vi driver skole og undervisning på, og da er det nærliggende å anta at lærerne ikke er dyktige nok. Det er for få lærere som er medlemmer av Høyre. Dette kan man bøte på ved å gjøre lærerutdanningen femårig samt gi dagens lærere litt etterutdanning, gjerne med litt god mat og drikke attåt! Men for å finne ut hvor dumme vi egentlig er, så har utdannings- og forskningsdepartementet satt i gang et nasjonalt prøvesystem for elever på 4., 7., 10. og videregående grunnkurs-trinn. Ettersom man hadde en mistanke om at lærerne var gode nok, så gikk man til universitetene for å få laget de aktuelle testene. Grafisk sett er prøvene blitt riktig fine. Papirindustrien gnir seg i hendene, for maken til papirmølle skal man lete lenge etter. Det har gått med mye fin skog til dette tiltaket! Hvilket pensum gubbene på universitetene fikk beskjed om å forholde seg til, vet vi ikke, men i norsk måtte vi gi elevene ekstraundervisning før test. Og for at lærerne skulle forstå hvordan de kloke hodene på høyeste nivå hadde tenkt, så måtte man på kurs i hver prøve. I tillegg ble lagt ut omfattende manualer på nettet som skolene måtte kopiere. Dette til stor glede for Kopinor som har sugerørene sine i alle landets kopimaskiner. Men så var det innholdet og prøvenes evne til å si noe om elevene våre: Det er lagt opp til ulike systemer for å rangere elevene. I engelsk satser man på CEF( Common European Framework )-testing. Her plasseres elevene på en skala fra A1 til C2. I norsk derimot skal vi sortere elevenes skriftlige arbeider i tre sekker. Den midterste skal romme mellom 90-95 % av elevene. Dette er meget demokratisk, svært få skal skille seg ut, men er vi blitt klokere? I matematikk er vi på jakt etter elevenes ulike kompetanser innen RSF, RTK og APM. Evnen til å bruke hjelpemidler skal vi ikke måle i år. Resultatene skal så legges ut på internettet slik at alle kan være med på å gjøre skolen bedre. Vi som har jobbet en stund i skolen, har for lengst måtte erkjenne at det finnes mye skoleekspertise ute blant folk flest. Alle har jo gått på skolen engang! Konklusjon: Høyre kan nok gjøre skolen billigere, men ikke bedre. Gjennomføringen av de nasjonale prøvene er en stor belastning på de kommunale skolebudsjettene. Det gis ikke fem øre fra staten til vikar- eller ekstraarbeid, ei heller til kopiering. Mye arbeids- og undervisningstid er gått tapt til liten nytte. Det eneste positive jeg vil si om de nasjonale prøvene er at de har satt fokus på skolen og at de skulle legge et solid grunnlag for regjeringsskifte til høsten! Lærer og SV-politiker Askøy

da vi ønsket å kjøpe ekstraplasser, var Norlandia absolutt dyrest! På torsdag vedtok kommunestyret i Askøy budsjett for 2006 og økonomiplan for perioden 2006-2009. Ikke uventet ble det flertall for forslaget fremlagt av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Upolitisk Valgliste. Forlagene fra Fremskrittspartiet og fellesforslaget til Høyre og Venstre fikk bare deres egne stemmer. Til tross for at flertallet var gitt på forhånd, var det en god meningsutveksling med mange engasjerte deltakere. Det budsjettet som ble vedtatt tok utgangspunkt i rådmannens tall som var basert på en framskriving av dagens drift og de inntektsoverføringer vi får fra staten pluss de kommunale avgifter vi legger på befolkningen. Ut fra den forrige regjeringens budsjettforslag, ville vi kommet ut med tjue millioner i minus, men takket være den nye rød-grønne regjeringen, fikk vi over tretten millioner mer å rutte med! Dessverre gir ikke det oss nok alburom til å få gjort alt vi skulle ønske vi kunne fått utført i kommende år. Det vi har fått mest kritikk for er at vi ikke fulgte opp kommunestyrets septembervedtak vedrørende Skogtunet med ny barnehage, sykehjem og boliger for vanskeligstilte. Dette hadde opposisjonen fått på plass i deres budsjett, og det er for så vidt prisverdig, men når finansieringen ikke holder mål, så er man jo like langt? Høyre og Venstre sitt mantra er konkurranseutsetting, det liker Frp også, men i tillegg ville de saldere med både aksjer som kan selges og som ikke kan selges. Selv om det hadde gått an å skaffe midler på denne måten, så ville man ikke klart det i løpet av året, dermed blir disse partienes innsats som Monopolpenger å betrakte. Og etter hvert som tiden går, blir det tydeligere og tydeligere at samfunnet har lite å hente på konkurranseutsetting av tjenester. Høyresiden liker å trekke fram Ravnanger sykehjem og Norlandia som lysende eksempel på gevinsten ved privat drift. Antagelig fikk vi anbudet svært billig, for da vi ønsket å kjøpe ekstraplasser, var Norlandia absolutt dyrest! Jeg tror askøyværingene skal være glade for at det ble vårt budsjett som fikk flertall. Nå vil Hop skole bli bygget før nåværende kommunestyreperiode er over, vi får et nytt sykehjem ved Helsetunet, vi har avsatt mer til pleie, omsorg og støttekontakter, og skolene vil få litt mer å rutte med. Vi regner også med at gjennom den nye rød-grønne regjeringens satsing på kommunene, og vår økonomiske styring, vil vi kunne gjøre mye mer allerede fra neste år. Med det ønsker jeg alle våre nåværende, og kommende velgere, en god jul og godt nyttår! Askøy SV Trykket i AV Tirsdag 13. desember 2005

Et enkelt valg Jeg sier ofte på spøk er at det er lettest å velge når man bare har en å velge mellom. Bak denne spøken ligger det også mye alvor! Det er ofte vanskelig å velge rett- og det gjør det ikke lettere at det kryr av konsulenter som vil gi oss gode råd i alle livets valgsituasjoner. Det blir sagt at konkurranse er sunt, at konkurranse får både forbrukere og vareleverandører til å skjerpe seg, lage bedre produkter, kort sagt gjøre en bedre jobb. Høyresiden i norsk politikk har som sitt gjennomgående mantra at konkurranse gjør at vi får mer i igjen for pengene. Jeg påstår at de tar skrekkelig feil og det er samfunnet som må betale den egentlige prisen! Selv om det ikke innrømmes offisielt, så er de nasjonale prøvene også en del av et konkurransesystem. Ved offentliggjøring av prøveresultatene skal borgerskapet kunne se hvilke skoler de helst bør velge for sine barn. Jeg har ved flere anledninger spurt høyrefolket hvorfor de ikke vil konkurranseutsette skolene, hvorfor bare omsorg og tekniske tjenester? Jeg har aldri fått svar, men min private konspirasjonsteori sier at det bare er et tidspørsmål mens man venter på at et tilstrekkelig antall private skoler skal være på plass. For man må jo ha alternativer for å kunne konkurrere, man må ha valgmuligheter. Det betyr og at det totalt sett må eksistere en overkapasitet. Vi får til stadighet eksempler på hva det betyr av ressurssløsing når f.eks mengder av egg eller tomater går til dyrefor eller fylling på grunn av overproduksjon i konkurransens navn. Vi hører om skitne triks og bestikkelser. Hva skal HSD sine Beinveiansatte gjøre nå når Snarveien starter opp? Skal de kjøre hurtigbåt på Finnmarken? Jeg håper inderlig at vi får beholde hurtigbåten, at vi ikke får nok et offer på konkurranseutsettingens alter. Vi har dessverre den erfaringen at billigste anbyder ikke nødvendigvis er den sikreste. Vi har fortsatt veien til Horsøy friskt i minne. Billigste anbyder gikk konkurs, og andre måtte overta. Sluttprisen ble høyere enn høyeste opprinnelige anbud! Anbud og konkurranseutsetting betyr mer mat for advokater og mindre utført arbeid for samfunnet. Det betyr mindre igjen for hver krone! Hvis vi får et samfunnssystem der alle tjenester skal være lavpris, så må vi betale en høyere pris i form av tapt kvalitet. For i kvalitetsbegrepet ligger nemlig evnen til å yte ekstra når uventede ting skjer- og uventede ting skjer alltid enten i form av vanskelig fjell eller pasienter med økt pleiebehov. Innen et strengt anbudsregime har man ikke spillerom for noe ekstra uten tilleggsbetaling. Derfor har ikke Ravnanger sykehjem overbelegg slik det kommunale sykehjemmet har. Og slik vil det alltid måtte være innen et konkurransebasert system. Det vil ikke være mulig for høyresiden å forandre sine holdninger til konkurranseutsetting fordi deres idealer er basert på stadig vekst, overproduksjon og utarming av jordens ressurser. Derfor vil det kanskje nettopp i år være lettere å gjøre det rette politiske valget.? Ønsker vi et samfunn der alt skal prissettes eller ønsker vi et solidarisk samfunn der vi jobber mest mulig for felles beste? Leder Askøy SV

Et innlegg med stil? I AV fredag 25. februar kunne vi lese et innlegg fra Johan A. Johannessen som i utgangspunktet gikk på gratisprinsippet og leirskole, men som etter hvert gikk over på et helt annet tema: Komitéleder Nordstrøm, hans holdninger, yrkesbakgrunn og vurderingsevne. Det er en demokratisk rett å mene at flertallet av politikerne i Askøy burde prioritert annerledes. Det ville vi også ha gjort hvis vi hadde hatt mer å rutte med. Det skulle ikke vært meg imot å dekke leirskolekostnadene fullt ut eller å gi elevene mer undervisning, flere ekskursjoner eller bedre utstyr. Men vi må forholde oss til de midler vi reelt sett har og da har vi ikke økonomi til alle ønskelige formål. Det må også kunne nevnes at pga farlig skolevei så bruker vi et par millioner mer i skoleskyss enn hva lovverket sier at vi skal! Dette er også en prioritering som går på bekostning av andre gode formål. Etter min mening har vi håndtert leirskolesaken på beste måte, men det vil ikke brevskriveren godta. Det er hans rett, men det går an å argumentere for sine meninger uten å gå til personangrep. Ni ganger nevner han navnet mitt i innlegget, og da dreier det seg ikke lenger om sak. Å anklage en lærer for ikke å følge med i timen, det er å slå under beltestedet som de sier på boksespråket. Jeg skal ikke kommentere påstandene som forfatteren enten har vridd til eller hentet ut av løse luften. Men jeg vil henstille ham å velge en annen angrepsstil for fremtiden, litt mer dannet kanskje? Komitéleder for oppvekst og kultur

FORDI VI HAR FORTJENT DET Høyres Siv Høgtun vil gjerne at regjeringen skal få sitte i fire år til slik at de kan gjøre jobben ferdig. Jeg har ikke helt klart for meg hvilken jobb de skal fullføre, men hvis det dreier seg om å rive ned fundamentet for velferdsstaten og den gode offentlige skolen, så er jeg redd for at de kan klare det hvis de skulle få fortsette i en periode til. Høyre liker å fortelle at de har holdt renten lav, at folk har større kjøpekraft og at landet går så det suser. Det er litt rart egentlig når de samtidig sier at skolen ikke er god nok. Hvor er alle de dyktige folkene kommet fra hvis skolen har vært så dårlig? Og har vi lov til å satse på øket vekst for de få når vi lever på samme klode som milliarder av mennesker som ikke har fått oppfylt helt grunnleggende behov? Jeg blir personlig fornærmet når Høyre sier de vil ha en kunnskapsskole! I snart en mannsalder har jeg hatt kunnskapsformidling som mitt yrkesmessige hovedmål. Jeg er stolt av den skolen jeg underviser i og vet at vi gjør en flott innsats i et komplisert samfunn. Når Høyre våger å uttrykke seg slik partiet gjør, så er det fordi det mangler innsikt i hvordan skolen fungerer. Pedagogikk er ikke noe man lærer over natten. Kunnskap kan ikke telles i kroner og euro. Hvis man ønsker seg en bedre skole, ja, da skal man bruke midlene på oppussing av skoler, bygge nye skoler, gi elevene flere velutdannede lærere, bedre utstyr og sørge for at de får dekket sine grunnleggende behov for mat og omsorg. Man skal ikke kaste bort store ressurser på å finne ut det man allerede vet. Vi trenger snarest en ny regjering som tar folkets behov på alvor. Gi landet en rød-grønn regjering fordi det har fortjent det! Askøy SV

God dag fru økseskaft! At Siv Høgtun svarer på mitt kraftige angrep på Høyres skolepolitikk, er både naturlig og forventet, men jeg har aldri sagt at jeg synes skolen er god nok! Men slik Høyre tenker kan vi aldri få en bedre offentlig skole fordi de vil bruke ressursene til å måle elevene i stedet for å undervise dem. Det holder ikke å si at de skaper en bedre skole med flere timer på skolen når antallet lærere pr elev går nedover. Da forstår selv de som ikke er så gode i matematikk at her er det noe som ikke stemmer. Når Siv Høgtun kommer dragende med at SVs sine drømmer om sekstimers dag vil koste mange milliarder, så er jo det helt rett, men hva har det med vår skolepolitikk å gjøre? Jeg kan ramse opp mange områder som Høyre vil bruke milliarder på, men for meg holder det med å nevne ett: skattelette! SV sin politikk vil koste flesk, men ikke mer flesk enn Høyre sin. Det blir derfor ikke et spørsmål om økonomi, men om ideologi. Høyre kan sikkert skape en god eliteskole, men SV vil ha en bedre skole for alle. Vi har oppskriften! Det har ikke Høyre fordi skole for alle er ikke deres tanke. Apropos denne floskelen som Høyre stadig gjentar at en av fem elever ikke kan lese skikkelig når de går ut av skolen: Hvor stor andel er Høyre da villig til å akseptere? Bryr Høyre seg i hele tatt om de som strever eller passer det bare inn i valgkampen å bruke de dårlige leserne? Askøy SV

Hundre magiske år og lærernes avmakt I BT onsdag 28. desember kunne vi på den ene siden lese om teknologiens triumfer de siste hundre år og på siden foran om hvordan lektor Steffenak spår den norske skolens undergang. Jeg forstår de tre forfatternes frykt for henholdsvis for lite satsning på forskning og for lektorenes utmarsj fra videregående skole, men samtidig vil jeg si at vurdert fra et helhetsperspektiv så er vår skole verdens beste samfunnsbygger nettopp fordi den ikke er en eliteskole. Nettopp fordi vi ikke satser på tidlig fagorientering, men fordi vi som idretten satser på bredden lengst mulig, har vi ungdommen med oss lengre og vi skaper færre tapere enn andre samfunn det er naturlig å sammenligne oss med. Jeg tror den norske skolen vil vinne på å øke fagsatsingen og forskningen på slutten av utdanningsløpet når elevene har arbeidsredskap til å utnytte et høyere faglig nivå, men vi har mye å tape hvis vi setter inn støtet for tidlig. Jeg er enig med Hansen og Lillestøl i at vi bør bruke mer av oljefondet til utdanning og forskning for det hjelper lite med masse penger hvis vi ikke har kloke hoder til å forvalte dem! Jeg har stor tro på at den rødgrønne regjeringen vil få til en fornyet satsning på skolen når fokus fjernes fra bønn, friskoler og tvungen tre-språklighet. Jeg tror de fleste er enige i at forkynnelse ikke er en naturlig del av en moderne skole, at en god offentlig skole er det sikreste esset mot private alternativer og at tilbud om språk er bedre enn tvang. Jeg mener bestemt at det er på realfagsiden vi har de største utfordringene, ikke på flerspråklighet. Jeg er for øvrig så naiv at jeg tror at er du god i norsk og engelsk, så kan du komme langt her i livet! Kleppestø

Hvem hadde det grønneste gresset? Plenen min har vokst uhemmet under valgkampen, så nå når den siste løpeseddelen var delt ut, var det på tide å gå løs på hverdagslige gjøremål igjen. Men mens jeg gikk der med min lavtflygende plenklipper, var det ikke fritt for at tankene gikk til valgkampen og ikke minst hva resultatet ble etter at velgerne hadde sagt sitt. Vi får et regjeringsskifte, men om det blir en rød-grønn regjering ledet av Jens Stoltenberg, eller en mørkeblå-blågrønn-gul ledet av Erna Solberg, det vil jeg ikke gjette på nå. Jeg håper selvsagt at våre budskap var så tydelige og folkets opplevelser de siste fire år så sterke at høyresiden har fått fire års tenkepause! Uansett så vil jeg takke dem som stemte på oss! Jeg er meget spent på om valgdeltakelsen ble bedre enn ved forrige valg eller om flere valgte å sitte hjemme. For hvis det siste skjedde, så er vi nødt til å ta tak i fjernsynsmediene og spørre om de er demokratiets venner eller fiender! I denne valgkampen har jeg ikke orket å se en eneste valgkampsending selv om politikk er min viktigste interesse utenom hjem og jobb. Jeg tåler ikke å se politikere som blir avbrutt av programledere som er mer opptatt av seg selv og sine private agendaer enn å opplyse velgerne. Jeg klarer ikke å høre på politikere som blir tvunget til å svare ja eller nei på kompliserte spørsmål som egentlig krever lange utredninger. Heldigvis tilhører jeg det store flertall som kan hente informasjon ut av en skriftlig tekst. Jeg setter større og større pris på det trykte medium. Hadde det ikke vært for avisenes mer grundige fremstilling av partiene og deres programmer, så hadde knapt noen visst hva de skulle stemme! Leve papirfabrikkene og det trykte ord! Uansett hvem som vant valget i går, så vil jeg oppfordre alle politiske partier i landet å sette seg sammen for å bli enige om å ta tilbake respekten for politikken. Og det bør da dreie seg om mer enn å kritisere media, det bør også gå på hvordan vi politikere argumenterer med og mot hverandre. Det har vært flere stygge feilskjær i denne valgkampen, også fra representanter for mitt eget parti. Vi må ta vare på både viljen og evnen til å ha god kommunikasjon mellom politikere. Vi svekker vår egen troverdighet og påvirkningskraft hvis vi ikke klarer å skille sak og person! Jeg gleder meg allerede til neste valgkamp, men i mellomtiden er det mye gress som skal klippes! Leder Askøy SV.

Hærverk Jeg har alltid trodd at de som utfører hærverk er enkle mennesker, men i Hærverkskampanjens ferskeste annonse stod følgende tekst: - Bakpå da det smalt. Førstemann på sykehus. Grupperom bør vi forlate når vi vil: Du straffes for det vi gjør sammen. Bestemmer du selv? Jeg innrømmer at jeg strevde med denne teksten, og da tror jeg målgruppen vil gjøre det samme. Jeg vil anbefale Hærverkskampanjen å uttrykke seg noe tydeligere, gjerne kalle en spade for en spade selv om det ikke er så kreativt! Og det viktigste av alt: Man må fjerne tilgrising og reparere ødeleggelser så snart som mulig. Det er bittert å måtte ordne opp i det som andre har ødelagt, men utøverne kommer neppe tilbake selv om de er blitt edrue i mellomtiden. Selv om avisene taper reklameinntekter, så tror jeg det beste tiltaket mot hærverk er en ren og ryddig by, så bruk heller pengene til å fikse skadeverket. Kleppestø

Høyre i martyrrollen? Hvis noen påstod at jeg ikke kunne løpe, så ville ikke jeg gå rundt med plakater som fortalte hvor treg jeg var. Hvis jeg virkelig kunne springe, så ville jeg vise det i praktisk handling. Askøy Høyre mangler den lange erfaring som vi i SV har når det gjelder å takle negativ omtale. Derfor prøver de å spille en rolle som kler dem dårlig. Carl I Hagen kan dette med å furte når motstanderne eller media stiller kritiske spørsmål, men Høyre har andre tradisjoner som ikke så lett lar seg overføre til slik teaterkunst. Å drive negativ markedsføring er en dristig og farlig metode. Ekte selvironi kan være vellykket, men jeg vil påstå at teksten: Kall meg Sabotør Næring! Ytring! var lite kreativog kommuniserer dårlig. Jeg forstår sjelden logikken i Høyres politikk, men her ser jeg ikke engang noe som ligner på et budskap. Jeg vil gi Høyre et gratis tips: Ikke gjør som Frp! Alt de produserer for tiden er kritikk av SV og de samarbeidende partier. Vårt partinavn er nevnt oftere enn deres eget på Frps egen hjemmeside. De bruker all sin energi på å kritisere andre. Dersom Høyre virkelig har noe konkret å bidra med for å gjøre Askøy enda bedre for næringslivet, så må de få det ut! Da trenger de ikke bruke tiden til rollespill! Leder Askøy SV

Kristin C kjerringa mot strømmen? Høyre sitt misbruk av internasjonale skoletester med etterfølgende nasjonale prøver og kunnskapsløft, har ført norsk offentlig skole inn i tilstand som det i hvert fall vil kreve et regjeringsskifte å komme utav. Vi som har jobbet lenge i skolen har sett at på en del områder strever elevene mer enn tidligere, ikke minst i forhold til konsentrasjon og lærelyst. Vi trengte ingen store internasjonale tester for å få vite at mye må og kan forbedres. Elevene våre strever i matematikk og interessen for fysikk og kjemi har vært dalende. Leseforståelsen kan nok også heves et par hakk for en god del elever. Hvordan de svakere resultatene slår ut i det praktiske liv har man vel mer gjettet enn forsket seg frem til. Uansett hvor god skole vi får, så vil det dessverre være en del elever som ikke har forutsetninger til å nå de høyeste nivåer, men vi ville nå heller ikke være tjent med et samfunn der alle ville bli leger. Det Høyre har gjort inn sin iver etter å ramme venstresiden og Arbeiderpartiet spesielt, er å gi en bevisst, ønsket politikk, skylden for forfallet. Jeg synes det personlig er et hån når det påståes at skolen er blitt et sted å være! I hele min lærerkarriere har kunnskapsformidling vært mitt og skolens mål. Da blir man forbannet på Høyrefolk som påstår at målet har vært noe annet. En undersøkelse nylig viste at foreldre har seks ganger så stor innflytelse på sine barn som lærerne. Jeg tror ikke denne undersøkelsen stemmer, men den viser at foreldrene er viktige og det er dem som har hovedansvaret for oppdragelse og undervisning. Jeg tror det betyr noe negativt for ungenes læring når foreldre skiller seg, reiser på ferie når prisene er lave eller ruser seg. Dette er tendenser som øker, men heldigvis: Det store flertall av foreldre er gode og solide støttespillere for sine barn. Blant annet derfor er det kommet i stand foreldreaksjoner mot nasjonale prøver! De som har litt peiling på skole, har lagt merke til at dagens elever ikke er som elever for tyve år siden.

2001 - en klasseromsodyssé Som lærer har jeg ved diverse festlige anledninger, måtte forsvare både egne og andres pedagogiske adferd. Det har tidvis vært en tøff kamp. Mange voksne mener de er eksperter på skole fordi de engang har gått der selv. Faktum er at det er få steder det har skjedd så store forandringer de siste 20 årene som nettopp innenfor klasserommet. Den største endringen har skjedd hos elevene. Jeg vil derfor benytte anledningen til å ta leserne med på en reise inn i dagens skolestue og la dere møte dagens elever, selvsagt meget subjektivt, slik jeg opplever dem. Det var vistnok endel småbarnsforeldre som fikk pinnekjøttet i vrangstrupen i julen. Grunnen var et brettspill som heter «Friends», men som inneholder svært uvennlige spørsmål, ihvertfall sett med voksne briller. Den «arme» utgiver ble omtrent korsfestet for sin «glipp», at spillet var merket fra 8 år og ikke 18 og oppover slik det skulle ha vært. ( Om det hadde spilt så stor rolle, er nå en annen sak ) Jeg må tilstå at jeg ikke ble sjokkert. Nå er ikke jeg spesielt hardhudet, men jeg har vært lærer i en vanlig norsk barneskole i over 20 år. På godt og ondt har jeg opplevd barn fra 6-13 år over lengre tidsperioder. Alle trender gjennom de to siste tiårene har jeg vært øyenvitne til. Ingen vet så godt hvordan barn påvirkes enn lærere som har langvarig, daglig kontakt med dem. Barn er tilbringer mer tid sammen med sine lærere enn sine foreldre, kamerater og alskens media. Foreldre er ofte de siste som får vite hva som rører seg, og da blir det kanskje på den mest brutale måten. Det positive med det omtalte sex-fikserte spillet, er at det kan ha åpnet øyne mot den virkelighet barn må leve i. Det er ikke ungene som krever slike leker. Det er markedet som ser muligheter for inntekter. Det er rett og slett den moderne kapitalismen i et nøtteskall der media er den beste medspiller og salgsfremmer. Jeg tror ikke at salget av «Friends» går nedover hvis det da ikke blir fjernet fra hyllene. Forøvrig er det lenge siden jeg fikk spørsmål om hva nekrofili var for noe. Kanskje burde lærerne informert hjemmene bedre, men det er en stadig balansegang mellom det vi kaller barnets beste og tillitsforholdet mellom lærer og elev. Respekt og tillit tar lang tid å bygge opp, men rives lett ned. Alle oppdragere er avhengig av tillit for å ha innflytelse. Ingen kan klare å overføre holdninger uten at det finnes et tillitsforhold. Jeg tror ikke foreldre behøver å vite om alt barnet opplever på skolen, på samme måte som skolen heller ikke har bruk for kjennskap til alt som skjer hjemme. Frykt kan endre adferd og forsterke gamle holdninger, men ikke danne nye. Straff har derfor lite for seg. Kollektiv avstraffelse for noe enkeltpersoner har gjort, er en av de største tabbene oppdragere kan gjøre. Straff i form av bøter og fengsel svir, men den er en dårlig læremester. Grensene bør settes før de overtråkkes. Grenser skal være klare og tydelige og brudd må forårsake sanksjoner. Reaksjonene må ikke nødvendigvis være negative, men at man gjør noe annet. Skolen forlanger ofte at alle skal se den samme filmen, mens faktum er at noen ville ha større utbytte av å spille fotball. Vi kan ikke oppdra barn til tro på demokrati og valgfrihet hvis det ikke finnes reelle valg. Barn bør få velge, men de må også vite konsekvensene av ulike valg. Den

som velger en time i skolegården med sin fotball, kan ikke bli så flink i matematikk hvis det var alternativet. Men det er bedre for klassen å ha motiverte elever slik at ikke mye tid kastes bort på dem som ikke vil. Egentlig burde det vært to voksne i hvert klasserom, en til å undervise og en til å ta seg av det sosiale. I dag må læreren gjøre begge deler. Det kan bli slitsomt særlig hvis vedkommende føler at all tiden skulle vært brukt til fag. Det som har skjedd med samfunnsutviklingen er at vi hele tiden flytter toleransegrensene for å følge utviklingen som vi sier. Det blir stilt få spørsmål om hvem dette tjener. Det blir sagt at utviklingen kan ingen stoppe eller snu. Er det bevist eller er det bare en typisk ettergivende holdning, man orker ikke å måtte stå imot press hele tiden, så da gir man seg. Også i skolen merker vi tydeligere og tydeligere at ungene ikke tar et nei for et svar. Det betyr at innenfor klasserommets vegger foregår det mange kamper. Den største kampen, er kampen om oppmerksomheten. Mange elever er så opptatt av oppmerksomhet at de bryr seg lite om den er positiv eller negativ. Skolen blir av og til kritisert for å ikke gå utav klasserommet, men det er en feil vinkling for vi får hele verden kastet inn i klasserommet, ofte usensurert. Plater vil de gjerne spille med artister som Eminem som nettopp har vunnet pris for evne til rytmisk banning og utskjelling av så vel egen som andres mødre. Ikke publisert

VI VELGER LITT HVER DAG Mandag 12. september, om litt over hundre dager, skal folket velge 169 representanter til å styre landet de neste fire årene. En av de store utfordringene frem til valgdagen blir å få de stemmeberettigede til å bruke retten sin. Det blir merkelig nok færre og færre som gidd å bruke denne retten. Man kan jo tenke seg at det er de fornøyde som sitter hjemme, de rolige, trauste nordmenn som synes vi har det så godt her i landet at det ikke spiller noen rolle hvem som styrer, men jeg har også hørt noen si at partiene er så like at det er vanskelig å velge. Jeg kan ikke si med sikkerhet hvem som vinner på at førti prosent av velgerne ikke kommer seg ut av godstolen, men demokratiet blir uansett skadelidende ved lav deltakelse. På de store undersøkelsene om norske elevers kunnskaper, så skårer vi høyt på demokrati, men sett i lys av valgdeltakelse, så blir dette en underlig observasjon. Vi er tydeligvis ikke så flinke når det virkelig gjelder. Her har vi helt klart et forbedringspotensiale. Hver eneste dag må vi gjøre mange valg. De fleste av dem enkle som får små konsekvenser, men vi må også ta avgjørelser som kan få stor betydning. Det er derfor viktig å være godt informert om de ulike alternativene. Jeg har lovet meg selv at jeg ikke skal bruke tiden min på de andre partienes politikk, men konsentrere meg om å fortelle hva SV vil gå for. Jeg regner med at nødvendige sammenligninger klarer leserne på egenhånd. Jeg vil be leserne om å følge godt med i de hundre dagene som følger. Dessverre så er det umulig for mediene å la politikere få snakke ferdig, så det er ikke lett å få frem de store sammenhengene i politikken. Heldigvis har svært mange velgere tilgang til internett, så jeg vil gi som mitt første tips at man går inn på partienes nettsider for å se hvilken politikk de ulike grupperingene vil satse på i kommende periode. Jeg er for øvrig meget stolt over mitt eget parti som har den desidert beste nettsiden av alle landets partier. Vi vet at internett er dagens og fremtidens beste, raskeste og sikreste informasjonskilde, derfor har SV satset mye på å få en gjennomarbeidet og daglig oppdatert hjemmeside. Her kan du også stille direkte spørsmål til våre lokale kandidater og få svar rimelig raskt. Du vil fort finne ut at SV er ikke partiet for dem som synes skattelette og minimale avgifter er det viktigste i verden. SV er partiet for dem som ønsker et sterk og trygt fellesskap der vi tar ansvar for både å skape verdier og fordele dem på en rettferdig måte. SV ønsker også å levere landet videre til våre etterkommere i bedre stand enn vi overtok det. SV feirer i 2005 30- årsjubileum i norsk politikk. Vi synes absolutt vi har kunnskap og erfaring samt kreativitet nok til å være med på gi landet en ny politisk ledelse. Derfor vil vi også samarbeide med partier som har det samme ønsket for at vi skal få en forutsigbar politikk. Jeg vil ikke be deg om å stemme på SV. Det må du selv finne ut av, men jeg vil be deg om at når du bruker stemmeretten din om tre måneders tid, så er basert på god kunnskap om det rette partiet. Gå jevnlig inn både på vår og alle de andre partienes nettsider. Der finner du det du måtte lete etter! Vår nettadresse er: http://www.sv.no/hordaland/askoy/ Lykke til med forberedelsene til høstens valg! Leder for Askøy SV

Vil vi gjøre noe med trafikkulykkene? Av og til lurer jeg på om vi virkelig ønsker å redusere trafikkulykkene. Det kan virke som vi er mer opptatt av bensinprisene enn av sikkerheten på veiene. Hvis en fyr hadde skutt rundt seg med pistol, så hadde vi ringt til politiet. Hvis den samme karen raser rundt på veiene våre, så gjør vi vanligvis ingenting selv om det står nummer på bilen eller motorsykkelen. Hvis vi vil få slutt på all den elendigheten som trafikkulykkene fører med seg, så må vi gjøre noe selv. Vi kan ikke forvente at politiet skal være overalt. I dag brukes mobiltelefonen til å advare om laserkontroll, hvorfor ikke bruke den til å varsle om råkjøring? I dag sendes det ut meldinger om trafikkork, om asfaltarbeid, om glatt føre, om oljesøl, men ingenting om fartssyndere som jo er den største trussel mot trafikksikkerheten. Gi oss et nummer eller en e-postadresse hvor vi kan melde om stygg kjøring! De fleste av oss vegrer seg for å ringe direkte til politiet, men en slik rapporteringstjeneste kunne gjort nytten. Og hvis den samme bilføreren dukker opp flere ganger, bør vedkommende kalles inn til en bekymringssamtale, gjerne hos politiet, for å finne ut om sjåføren er forberedt på den påkjenning det er å være årsak til en alvorlig ulykke!

VED ET VEISKILLE Den sittende regjeringen er tilsynelatende meget fornøyd med sitt arbeid, men de ønsker likevel mer tid til å fullføre jobben. Fullføre hva? Ut fra min vurdering har det meste som har skjedd i de siste fire årene vært steg i feil retning. For selv om de rike er blitt rikere, renten er lav og Norge går så det suser, så er det flere og flere som ikke får ta del i denne velstandsutviklingen. Klasseforskjellene i Norge har økt kraftig. Sannsynligvis går det økende forbruket også sterkt utover klodens bærekraft. For konkurranse betyr overproduksjon. Konkurranse er ofte sløsing med ressurser og det øker byråkratiet. Det har aldri vært så mange ansatte i departementene som nå, mens kommunene må skjære ned på sine tjenester. Vi kan ikke fortsette slik som vi gjør nå. Vi må velge om vi ønsker et velstandssamfunn eller et velferdssamfunn. Det beste kjennetegnet på et velstandssamfunn er at offentlig eiendom og tjenester forfaller. De som har god råd, kan kjøpe seg den luksus man måtte ønske, men prisen samfunnet betaler er økt avstand mellom dem som har mye og de som har mindre. De siste årene har Askøy brukt store ressurser på å bygge ut skoler og barnehager, men vi ligger på etterskudd i forhold til eldreomsorg. Alle på Askøy får skoleplass, men ikke alle som trenger det får sykehjemsplass. Flere må dele rom. Kommunalminister Erna Solberg sier at dette er vårt ansvar. I hennes verden får kommunene nok, det er bare vi kommunepolitikere som ikke bruker midlene effektivt nok. Jeg påstår at både kommunalministeren og finansministeren tar feil! Kommunene får alt for lite til å klare de oppgavene som forventes løst! Norge har ressurser til å skape verdens beste velferdssamfunn, men dette vil ikke være mulig å få til med dagens regjering fordi de satser alt på privat velstand. Landets verdier blir brukt til å øke den private kjøpekraften. Det blir en mindre og mindre del av samfunnskaken som går til det offentlige. Høyre har virkelig lykkes med å gjennomføre sin økonomiske politikk, men vi ser tydeligere og tydeligere hvilken pris fellesskapet må betale. Folk flest vil ikke få endret sin personlige økonomi med en rød-grønn regjering, men de som ønsker seg en ny bensinslukende Hummer vil nok måtte bruke en større del av sin disponible inntekt til slike formål. Bensin og alkohol vil helt sikkert ikke bli billigere, men vi vil kunne øke vår stolthet over å være en del av et velfungerende samfunn! Askøy SV

Så var valget gjort Forrige innlegg til denne spalte skrev jeg dagen før valget og det kom på trykk tirsdagen etter. Da skrev jeg om grønt gress og om medienes valgkamp. Vi fikk regjeringsskifte! Og det var i tillegg gledelig at valgdeltakelsen var høy! Selv om SV gikk tilbake, så var det flere som stemte på Arbeiderpartiet, Senterpartiet gikk frem og vi fikk et rød-grønt flertall. Vi har fått en tilsvarende regjering og Åge Rosnes er blitt statssekretær i Kunnskapsdepartementet, så dette ser lyst ut! Vi kan analysere lenge på hvorfor det gikk som det gikk, men det viktigste for oss er at vi er kommet i regjeringsposisjon for første gang etter tredve års partihistorie. Det gir oss et stort ansvar og forpliktelser overfor så vel velgere, partimedlemmer som våre samarbeidspartnere. Og meget enkelt sagt: Hvis vi ikke leverer som det så kjekt heter, så kan vi ikke regne med oppgang ved neste valg. Dette er en kalkulert risiko. Intet parti kan stå uten regjeringsansvar og likevel fortsette å vokse. Derfor blir det svært spennende å se hva som skjer med Frp, så stort, og samtidig så lite i innflytelse. Hvordan vil det partiet bevege seg på gallupene fremover? Noen sier at det er feil at så mange stemmer ikke skal gi reell makt. Det kan man være enig i, men samtidig har Frp en væremåte som ikke inviterer til samarbeid. Tidligere ble SV beskyldt for å være økonomisk uansvarlig. Den rollen ser det ut som Frp har overtatt uten at jeg dermed sier at vi virkelig var uansvarlige. Samtidig har Frp en del standpunkter som ikke harmonerer med et moderne opplyst samfunn. SV har klart å følge med tiden. Vi er kreative. Vi har vist at vi kan samarbeide både lokalt og nasjonalt. Dette tror jeg er en egenskap som velgere vil sette større pris på, for i vårt demokrati tror jeg aldri noe parti vil få rent flertall. Vi blir nødt å forhandle, gi og ta. SV har fått fem flinke statsråder og mange dyktige partisekretærer. Vi har fått viktige posisjoner der vi vil få mulighet til å skape et bedre samfunn for alle. Jeg ber både velgere og motstandere om å følge godt med, men jeg ber også om rettferdig spill, at eventuell kritikk skal være saklig, hentet fra virkeligheten og ikke rent tankespinn! Askøy SV

Leirskole og gratisprinsippet Klippe, klippe, sa kjerringa da bonden ville skjære kornet. Hun gav seg ikke og da hun ble kastet i elven, ja, så fløt hun mot strømmen, men betydde det at hun hadde rett? På lederplass forrige fredag tok AV opp prinsippet om gratis skole. I praksis har norsk skole aldri vært gratis: Elevene i videregående må betale bøkene sine selv. Hvis de bor kortere fra skolen enn 4 km, må de koste reisen selv. Alle skoleelever må holde seg med ransel og pennal. Regntøy, vintertøy, gymtøy og arbeidstøy må de anskaffe for egen regning. Ødelegger elevene noe så må de erstatte det av egne midler. Leirskole er et svært verdifullt tilbud, men det er ikke påbudt. Da jeg begynte som lærer for 26 år siden fikk elevene 50 kr fra kommunen. Dette økte til 200 kr. For noen år siden begynte staten å gi penger, først 900 kr pr elev som siden ble hevet til 1044 kr som nå er lagt inn i kommunens rammetilskudd. ( Et leirskoleopphold i dag koster minst 2000 kr pr elev) Selvsagt burde staten finansiert hele tilbudet hvis man mente at dette burde alle få. Det er mange kommuner som betaler alt, men det betyr også at de får mindre til den daglige undervisningen. - Dagens skole er en dyr skole, sier UFD sjef K. Clemet. Med det mener hun at vi ikke får nok igjen for det vi betaler. Det er mulig det, men for oss som skal drive grunnskolen lokalt, så føler vi at vi har alt for lite til den ordinære driften. Hvis folk skulle engasjere seg i forhold til gratis-prinsippet, så burde de forlange at regjeringen ga mer til skolen generelt. Det blir helt feil å prioritere leirskole på bekostning av den obligatoriske undervisningen, men det ville være synd hvis vi måtte droppe leirskoleoppholdet fordi noen vil ride på gratis-prinsippet. Det er ikke nok å ha rett, man må forholde seg til virkeligheten også. Det er paradoksalt at noen i dag velger å henge seg opp i de offentlige tilskuddene til leirskole. Folk flest har god råd, og mange foreldre, også dem med dårlig råd, reiser på ferier med ungene, ofte midt i skoleåret. Leirskole blir mer et spørsmål om prioritering av egne versus barnas behov. Den gang da folk hadde lite penger å rutte med, var det omtrent ingen protester mot foreldrenes egenandeler. Da var det mer et spørsmål om å organisere spareordninger i god tid på forhånd. Dersom vi politikere stadig skal bli presset på et prinsipp som i hvert fall har lagt i bunn de siste 50 år, så er jeg redd for at leirskole blir en saga blott, i hvert fall hvis vi ikke får en regjering som vil betale for det den ønsker vi skal drive med i skolen. Leder Askøy SV

Ja til en leksefri skole Hva er eventyr uten hekser, hva er skolen uten lekser? Så lenge vi har hatt skole, har det vært en naturlig del av elevens arbeid å måtte gjøre lekser. Store mengder bøker har blitt fraktet til og fra skolen. Tunge ransler har skadet mang en barnerygg. Og så selve leksearbeidet: Noen elever bruker 10 minutter, andre bruker timer og kvaliteten på arbeidet er svært varierende. Noen hjem gir ikke verken arbeidsro eller støtte, andre forlanger prikkfritt arbeid før barnet får noe som ligner på fritid. På skolen skal leksene sjekkes, glemming skal registreres, glemte bøker og ustyr skal erstattes før man kommer igang med skolearbeidet. Alt dette er sløsing med tid! Jeg hevder at vi vil få en mye bedre skole ved at hele det organiserte læringsarbeidet skal skje på skolen. Da blir elevene mer motivert, det blir mindre slitasje både på elever og utstyr, og foreldrene kan ha et mer positivt samvær med sine barn enn ved å være vakthunder for at de skal gjøre leksene sine. Mange vil helt sikkert riste på hodet å si at det er så mye som må læres at det er ikke tid nok til å gjøre det på skolen. Hadde vi brukt mesteparten av tiden på skolen til undervisning og mindre til oppdragelse, så ville elevene fått med seg det de kan evne å lære. Undersøkelser ( Buzan ) viser at dagens unge er 25 % mer intelligente enn sine foreldre. Vi vet også at svært mye av det elevene lærer, lærer de på andre måter enn gjennom skolearbeid. Hvorfor er norske barn så gode i engelsk? Jeg har stor tro på at det går an å få til en leksefri skole. Det vil øke elevenes respekt for læring samtidig som det ville gitt et klarere skille mellom arbeid og fritid. Jeg ser for meg en fremtidig skole der elevene kommer på skolen uten annen bagasje enn matpakken sin. I klasserommet har de hver sin kurv med arbeidsredskaper. Alle bøkene er på skolen, det går ikke an å glemme dem verken hjemme, hos helgepappa eller hytta på Kvamskogen. All tiden brukes til jobbing med fagene. Hvis noen får konsentrasjonsproblemer så kan de gå til Pusterommet for å ta seg inn igjen. I dette rommet er det ansatte som kan ta seg av elever som har problemer med seg selv og omgivelsene. Istedet for at læreren skal bruke timen på å ordne opp i alle mulige konflikter, så er det profesjonell hjelp å få på skolen. Det er vesentlig for en vellykket leksefri undervisning at arbeidstiden blir brukt til læring. I ganske mange år har jeg spurt mine elever hvorfor de er på skolen. Alle har det samme svaret: For å lære! Da synes jeg vi at vi skal bruke skoletiden til det, så kan de bruke fritiden sin til alt det andre!

Med et ønske om snarlig forbedring I AV forrige fredag gikk Roald Steinseide fra Frp ut og kritiserte undertegnede og hans parti for å ønske ny vei til friluftsområdet i Kollevåg før man har fått ny vei til Hetlevik. Disse to sakene har ingenting med hverandre å gjøre. Steinseide benyttet også anledningen til å ta opp samme tema i kommunestyret på torsdag i forbindelse med en tomteregulering i Hetlevik. Uten at det hadde noe som helst med reguleringsaken å gjøre, fyrte han løs på SV, truende med en utgave av Askøyværingen i hendene. Ordføreren slapp ikke engang til med klubben, så fort gikk det! Man skulle tro at Steinseide etter hvert hadde fått litt peiling på hva man kan snakke om i en bestemt sak, hvordan man skal uttrykke seg fra talerstolen og hvor ulike prosjekter hører hjemme, men det er ingen ting som tyder på at slik kunnskap er i ferd med å synke inn. Det virker som om han har et mål, og det er å ta SV, koste hva det koste vil. Er det rart at så få vil samarbeide med Frp? Jeg utnevner herved Steinseide til Askøys mest useriøse politiker, ikke bare fordi han alltid tar mannen i stedet for ballen, men også fordi han ikke gjør hjemmeleksen sin: For noen år siden foreslo Steinseide vei fra Horsøy til Hetlevik. En slik veifremføring ville krevd den største ingeniørkunst og ville kostet enorme summer selv om avstandene på kartet er små. Og jeg tør ikke tenke på protestene fra beboerne i området! Så ville Frps gruppeleder forskuttere ny vei til Hetlevik. Ikke vet han hvor veien skal gå, ikke vet han hvor mye den vil koste og han bryr seg ikke om at dette er en fylkesvei. Og han forventer at SV skal støtte ham!? Say no more! Bob, bob! SV ønsker i likhet med alle de andre partiene å få en ny vei til Hetlevik. Trafikken er stor, gapet mellom veistandard og trafikkvolum er stadig økende. Det er fylket som må sette prosjektet på dagsorden. Steinseide sitter på Fylkestinget, så her har mannen fra Frp en stor oppgave foran seg. Han får neppe SV med på en forskuttering fra kommunen sin side. Det er heller ikke rette veien å gå. Vi kaller det å snike i køen! At Frp kan ha råd til det skyldes at de vil selge våre aksjer i BKK, noe som de andre politikerne i kommunestyret vet ville kreve alle eiernes medvirkning og det skjer ikke, i hvert fall ikke nå når pengene bokstavlig talt flommer inn på disse aksjene. Jeg vet ikke hva som plager Steinseide. Det må være noe mer alvorlig enn politisk uenighet, men konsekvensen av hans utagerende adferd, er at det ikke går an å ta ham helt på alvor - og da sliter man på den politiske arena! Askøy SV

Min største tabbe Jeg innrømmer at å foreslå å få utredet ny vei til friluftsområdet i Kollevåg er noe av det dummeste jeg har gjort i høst. Jeg burde ha forstått at Steinseide ville bruke denne saken til å dekke over manglende evner til å sette saker på dagsorden. I forrige tirsdags-av går han nok en gang løs på undertegnede og som vanlig bryr han seg ikke om sannheten, men plukker litt her og litt der. Jeg mener, SV mener og partiene i posisjon mener at ny fylkesvei til Hetlevik og Marikoven er en hastesak, og selvsagt mye viktigere enn en kommunal vei til Kollevåg. Det vet også Steinseide at vi mener, likevel uttaler han seg slik han gjør. Jeg kaller det løgn og bedrag. Men jeg skal likevel foreslå en bauta over Steinseide hvis han får fylket til å bevilge penger til disse veiene! Jeg tror jeg kjenner disse veiene vel så godt som Steinseide, både som lærer på Follese skole og tidligere buss-sjåfør. I siste AV kunne vi lese at Steinseide ville bruke kommunens kraftfond til å bygge disse veiene. Det hadde jo vært flott hvis det gikk an, men det har jeg en sterk mistanke om at det ikke gjør, og uansett får ikke kommunen pengene sine tilbake før Frp eller andre har fått avsatt fylkesmidler til disse veiene! Jeg har utfordret Steinseide til å dokumentere når SV har støttet forskuttering av vei til Hetlevik. Det har han ikke svart på. Steinseide sitter på Fylkestinget, han er i posisjon og bør absolutt være den som skulle klare å få denne saken på sakskartet. Det har han ikke klart hittil! Og så en bønn til mannen fra Frp; hvis han fortsatt synes det er så givende å kritisere Nordstrøm for forslaget om ny vei til Kollevåg, så vær så snill å ta med alle grunnene til at jeg foreslo det: Hensynet til beboerne, seilforeningen, friluftsområdet generelt og selvsagt store arrangementer som f.eks Lost Weekend. Hvis vi ønsker at noe skal skje på denne øyen, så er vi nødt til å ta initiativ tidlig, også Steinseide vet at ting tar tid! Askøy SV

Mobbing - for alvorlig til å overlates til ekspertene? I mine mange år som lærer har jeg vært opptatt av mobbespøkelset og forhåpentligvis bidratt til å redusere utbredelsen på de arenaer hvor jeg har opptrådt. Jeg har med stor interesse lest i Utdanning hva Hareide, Roland og Olweus mener kan være gode tiltak mot mobbing. Jeg konstaterer at gamle Olweus ikke går av veien for faglig mobbing av sine opponenter. Ikke noe sunnhetstegn, man er ikke nødvendigvis best selv om man har jobbet lenge med en sak. Den skolen jeg jobber på har satt elevmegling på dagsorden. Alle klassene har fått god innføring i hva megling betyr. Vi har gode elevmeglere som har lite å gjøre fordi det virker som om konfliktnivået er lavt. Dumt for meglerne, kjempebra for skolemiljøet! Vi har ingen mobbefri skole, men vi er alltid på vakt og setter i gang tiltak når tilfeller dukker opp. Elevene skal gi tydelig beskjed hvis de føler seg plaget. Vi oppfordrer både elevene og deres foresatte til å si fra hvis de observerer plaging både i og utenfor skoletiden. Jeg har ikke tro på Olweus sitt opplegg selv om det er skoler på Askøy som kjøper det. Det er for dyrt og ressurskrevende. Når det blir hevdet at Olweus - systemet reduserer mobbingen fra 30-50 % i løpet av åtte måneder, så ringer det en bjelle i mitt pedagogiske hode. Mobbing er ingen matematisk størrelse! Det som en elev opplever som erting eller plaging, kan en annen elev smile av. Vi voksne kan gjerne lage gode definisjoner på mobbing, men det hjelper ikke elevene eller andre som blir utsatt for ulike former for trakassering. Det er den som blir utsatt for uønsket atferd som må bestemme om dette er mobbing eller ikke! Hvis man kommer til et sted hvor det har skjedd en ulykke, så finner man ikke frem skjema for å kartlegge hva som har skjedd eller prøver å finne ut hvordan ulykken kunne vært unngått. Man handler! Man gir førstehjelp og redder liv! Jeg er ganske sikker på at når vi sammen med foreldrene lærer elevene folkeskikk, hvis vi gir dem daglige eksempler på at voksne og barn tar ansvar for hverandre, så reduserer det mobbeforekomsten. Jeg mener bestemt at det er sløsing med ressurser å kjøpe opplegg eller hente inn dyre konsulenter når medisinen ligger rett foran øynene på oss og er gratis. Olweus hevder at det er finnes ingen dokumentasjon på at elevmegling reduserer mobbing. Forskeren har muligens rett, men finnes det dokumentasjon på det motsatte? Lærer og politiker Askøy