Prosjektbeskrivelse 1. november Foto: Dag Arne Husdal

Like dokumenter
Prosjektbeskrivelse 1. november Foto: Dag Arne Husdal

Rapport Camp Svalbard vinter 2017

Rapport Camp Svalbard Alle foto: Dag Arne Husdal

Rapport Camp Svalbard vinter 2015

Rapport Camp Svalbard vinter 2019

Rapport Camp Svalbard Foto: Thomas Pindard

Rapport Camp Svalbard 2013

Rapport Camp Svalbard Alle Foto: Thomas Pindard

Rapport Camp Svalbard 2018

Sponsorar og samarbeidspartnarar 2014: Foto: Ingeborg Runde. Side 2 av 5. Innleiing

Rapport Camp Svalbard vinter 2016

Forarbeid: Camp Svalbard er ressurskrevende og det er viktig å starte tidlig med planlegginga. En viktig del av forarbeidet er å skaffe ressurser.

Påmelding Ut&Kjør 2017

RAPPORT. Foto: Inger Johanne Mørk 16 år

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

"Send inn"-knappen oppe til høyre i vinduet vil aktiveres først når du har svart på alle obligatoriske spørsmål i skjemaet.

Sluttrapport fra prosjekt "Kajakkurs for barn og ungdom"

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

Danseverkstad etablering i kommunene i Sogn og Fjordane som ledd i folkehelsearbeidet og partnerskap for folkehelse

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Sommerleir 2014, Williams syndrom. Prosjektnr: Virksomhetsområde: Forebygging.

Ungdomsklubb på Grønland - en møteplass for unge i Bydel Gamle Oslo

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av folkehelsearbeidet

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

Hensikt Mål Logo og profil Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

SLUTTRAPPORT. Prosjekttittel: Williams syndrom - Et vakkert mysterium. Prosjektnr: 2015/RB16452 Virksomhetsområde: Forebygging

Longyearbyen Ungdomsråd. - Vi passer på at ungdommen blir hørt! Innholdsfortegnelse

Rapport om. Prosjektet ble gjennomført med støtte av

Årsrapport Ungdomsvirksomheten 2015

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Vi arrangerte ungdomsleir med 3 overnattinger og spennende aktiviteter, både på dagtid og ettermiddag både i 2016, 2017 og 2018.

Strategisk plan til for Foreningen Ridderrennet

Resultatområde Tema Tiltak Beskrivelse. Dugnadsjobb LHLforeningen

Erfaringsseminar Groruddalsatsingen. Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné

Verdidokument. for Åsane Håndball

Leirskole tilbudet for Tjømebarna. Foreldreutvalgene Tjøme

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Sluttrapport Felles start

Handlingsplan

Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Langtidsplan Tendo Karateklubb Oppsal

REDALEN RØDE KORS BARN OG UNGDOM. SLUTTRAPPORT Aktivitets og hinderløype. Redalen Røde Kors Barn og ungdom Bark og Røff

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Handlingsprogram


SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

UNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1

Plan for samarbeid hjem skole

STRATEGI OG HANDLINGSPLAN (SHP) FOR NORD-TRØNDELAG BEDRIFTSIDRETTSKRETS

Sluttrapport. Tilrettelagt idrett skøyteløp for utviklingshemmede. Trondheim Kortbaneklubb/ Norges Idrettsforbund 2015/FB5496

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Saksliste, årsmøte i Longyearbyen Fotoklubb

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Godkjenning av innkalling og saksliste. Informasjon om «Kulturcash» v/produsent Theis Irgens (Ungdomstjenesten)

GRENSER] Rapport [INGEN. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom NEFU

Sak 11/11: Hvordan øke rekrutteringen til ungdomsting?

Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Hold kursen! Et mestringskurs for ungdom med epilepsi. Rapport

AKTIVITET FOR SENIORER OG ELDRE. En prosjektsøknad med formål om å skape aktivitet for seniorer og eldre i Tana kommune. «Styrke og samhold»

STRATEGIPLAN (SP) FOR NORD-TRØNDELAG BEDRIFTSIDRETTSKRETS

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPE RIDDERRENNET 2012 REHABILITERING: 2011/3/0044

Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv

Prosjekt «En ekstra hånd»

SØKNAD OM STØTTE TIL "MILJØTINGET" - INNLANDETS MILJØKONFERANSE FOR UNGDOM

ParaAlpint- mestring og skiglede Oslo Skikrets Prosjektleder Tove Andersen Hovedtrener Beate Haugen

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Honningsvåg Turn- og Idrettsforening

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Formannskapssalen, Selbu rådhus

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

STRATEGIPLAN

Ungdomsundervisningen

Prosjekt Positiv ettermiddagsaktivitet v/slettebakken Skole

Strategi Tingperiode retning mot 2020

Gateakademiet Noen trenger et springbrett, mens andre trenger en fallskjerm

Frilufrådets arbeidsprogram for 2012

PROSJEKT FINANSIERT AV HELSE OG REHABILITERING REKRUTTERINGSGRUPPER RIDDERRENNET REHABILITERING: 2010/3/0406

"FYSISK BLINDTEST SLUTTRAPPORT

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

BEDRE FOLKEHELSE GJENNOM BREDERE SAMARBEID

Lillestrøm Amerikansk Fotball Klubb

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 233 Arkivsaksnr. 16/3884. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 1.2.

Æ vil bli stor i Tjeldsund

på godt og vondt, gjennom smerter og samliv Målgruppe: Ungdom og voksne med CP Foreldre og andre interesserte

Handlingsplan for Eidsvoll Frivilligsentral 2017

Revidert sluttrapport til Extrastiftelsen 2016

Hva er Aktiv Skole 365?

Arbeidsprogram for 2015

Psykisk helse for barn og unge (Ref # )

«Glød og go fot Hele dagen!»

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Arrangørmal for: Frivillighet i sentrum

Den gode skole - en skole for framtida

Transkript:

Prosjektbeskrivelse 1. november 2017 Foto: Dag Arne Husdal

1. Introduksjon Camp Svalbard er en friluftslivcamp for ungdom bosatt i Longyearbyen, og arrangeres over en helg. Det arrangeres to camper i året; en i august/september og en i mars/april, og er begge store satsingstiltak som gjennomføres av Ung i Longyearbyen. Ung i Longyearbyen jobber aktivt for at Longyearbyens ungdommer skal trives i lokalsamfunnet vårt. Ung i Longyearbyen skal ha en helsefremmende og forebyggende tilnærming, og dette skal gjenspeiles gjennom planleggingen, organiseringen og gjennomføringen av våre aktiviteter og tilbud. Camp Svalbard startet som et prosjekt i 2009, og har de påfølgende årene blitt gjennomført hver høst. Camp Svalbard vinter startet som et prøveprosjekt i 2014, og har blitt arrangert hvert år siden. Gjennom aktiv deltagelse, læring og mestring har friluftslivcampene blitt populært fritidstilbud for ungdom bosatt i Longyearbyen. Denne prosjektbeskrivelsen skal gi et overblikk over hva Camp Svalbard er, dets grunnleggende mål og holdninger, utfordringer samt fremdriftsplaner for campene i 2018. 2. Målgruppe Camp Svalbard retter seg mot alle ungdommer bosatt i Longyearbyen i aldersgruppa 8.trinn - 18 år. Maksimum deltagelse på høstcampen er 60 deltagere, og vintercampen 30 deltagere. Av deltagergrensen reserveres det plasser for nye skoleelever og andre ungdommer med særlige behov. 3. Utfordringer og mål Longyearbyen er et lite, multikulturelt samfunn med en høy utskiftning av lokalbefolkningen, også ungdommer. Vinteren og mørketida er lang, den fysiske avstanden fra venner og familie på fastlandet er stor. Det harde klima og ikke minst mørketiden skaper betydelige begrensninger for unges muligheter for fysisk utfoldelse i Longyearbyen. Dette er noe av det som gjør det spesielt å vokse opp i Longyearbyen. Foto: Dag Arne Husdal Målet med Camp Svalbard er at deltakerne skal ha en opplevelsesrik helg med utfordringer, læring og mestring i arktisk natur. Samtidig skal Camp Svalbard være en arena for å skape sterkere samhold på tvers av aldersgrupper, kulturer og eksisterende vennegrupper.

Camp Svalbard skal derfor ses som et svar på Ung i Longyearbyens mål, som er å: Legge til rette for aktiviteter som fremmer fysisk og psykisk helse Arbeide med holdningsskapende arbeid, samt fremme arbeid på tvers av sektorer og frivillige organisasjoner/lag i Longyearbyen Aktivt drive med rusforebyggende arbeid Camp Svalbard har følgende hoved- og delmål: Deltagelse på campen skal være frivillig, og alle i målgruppen skal ha lik mulighet for å være med. Camp Svalbard skal være et lavterskeltilbud i forhold til krav om deltakeravgift. Man krever verken spesielle ferdigheter, kunnskap eller særegent utstyr for å delta. Camp Svalbard skal være en naturarena som legger det forebyggende perspektiv til grunn. Campen skal være tilrettelagt for glede og mestringsopplevelser i Arktisk natur, under trygge forhold. Camp Svalbard skal være et rus, snus og røykfritt arrangement. Camp Svalbard skal tilby sunn, ernæringsrik mat, samt stimulere til økt fysisk aktivitet. All aktivitet skal ledes av voksne, kvalifiserte veiledere og kompetente instruktører. Lokale frivillige lag, foreninger og studieinstitusjoner skal være tette samarbeidspartnere, slik at de kan få muligheten til å synliggjøre sine egne aktiviteter. Camp Svalbard skal være tuftet på frivillig arbeid. Camp Svalbard skal ha en kultur- og miljøvennlig profil. Organisering og gjennomføring av campen skal gjenspeile dette. Deltagerne skal danne kjennskap til Svalbards spesielle kulturog miljømessige forhold. Arrangementet skal ivareta prinsippet om sporløs ferdsel. Foto: Patrick Kunzet

4. Aktiviteter Aktivitetene på Camp Svalbard skal reflektere arktisk friluftsliv. Ungdommene blir i løpet av helgen delt inn i ulike grupper, med rullering på forskjellige aktiviteter. Noen av aktivitetene på de ulike campene har vært: Isgrottevandring, skitur, snøskredopplæring, skileik, snøhulebygging med overnatting, matlaging på bål, orientering, snørugby, rebusløp, kajakkkurs, brevandring, fisketur, førstehjelpskurs, historisk vandring, bueskyting, salongrifleskyting og utendørs kino. Andre aktiviteter som blir en naturlig følge av en friluftslivcamp er; overnatting i telt, bålkos, pakking av dagstursekk og andre frivillige kveldsaktiviteter. 5. Organisering Ung i Longyearbyen, enhet barn og unge er eier av Camp Svalbard, og har i oppgave å koordinerer og organiserer Camp Svalbard. Dette er en tidkrevende prosess, som innebærer markedsføring, påmelding, deltaker- og foreldrekontakt, logistikk, kooperasjon med samarbeidspartnere og andre aktører, gjennomføring samt evaluering og rapportering. Camp Svalbard har som mål å være et lavterskeltilbud, og man skal da etterstrebe å låne alt av utstyr som brukes i camp og til de ulike aktivitetene av lokale aktører. Det opprettes en ledergruppe, bestående av campkoordinator, utstyr- og logistikkansvarlig samt sikkerhetsansvarlig. Denne gruppa jobber gjennom hele året for å planlegge, organisere og gjennomføre campen, og er en del av de voksne som deltar under camphelgen. Sikkerhet Sikkerhet står som førsteprioritering i all planlegging, organisering og gjennomføring av Camp Svalbard. Isbjørntrusselen er reell, samtidig som det ekstreme klimaet er en betydelig faktor for aktivitetene som gjennomføres. Samtidig skal Camp Svalbard nettopp være en så trygg arena at ungdommene får muligheten til å utforske og oppnå glede og mestring i det arktiske miljøet. Det utnevnes en sikkerhetsansvarlig, som skal ha totaloversikten i campen. Sikkerhetsansvarlig, sammen med campkoordinator og logistikk/-utstyrsansvarlig skal godkjenne alle planlagte aktiviteter på forhold, og være en sentral person i utarbeidelse av aktivitetsplaner, campplassering og sikkerhet- og alarmplaner. Frivillige voksne Camphelgen driftes i stor grad av frivillige, voksne. På campen som arrangeres om høsten, er man særlig mange frivillige. Det er et mål å skaffe frivillige som er engasjerte og ansvarsfylte personer med sunne verdier og gode holdninger. Det er et sterkt ønske om å engasjere voksne som setter ungdommene i fokus, og fremstå som gode rollemodeller for ungdommene. De frivillige blir valgt ut i fra kvalifikasjoner som de innehar og tidligere erfaring som frivillig under Camp Svalbard. Det er også et ønske om å innhente personer som kan ha flere ansvarsoppgaver, for å redusere totalantallet voksne. Man må være fylt 20 år for delta som frivillig under campen. Antallet på de frivillige vil være avhengig av om det er høstcamp eller vintercamp. De ulike frivillige rollene er som følger: Isbjørnvakter Aktivitetsledere fra lag og foreninger Gruppeledere Kjøkkenpersonell Medisinsk ansvarlig Fortropp, rigger camp

Plassering Plassering av campen er et viktig moment i planleggingen. Stedet skal være stort nok til å plassere en friluftslivcamp av gitte størrelsesorden, det skal være kort avstand til aktivitetsområder, samt ha en tidsmessig forsvarlig transportavstand til Longyearbyen. Camp Svalbard vinter har blitt arrangert i disse områdene tidligere: 2009: Billefjorden 2010: Billefjorden 2011: Coles Bay 2012: Coles Bay 2013: Ymerbukta 2014: Scott Turner- breen (vintercamp) Ymerbukta (høstcamp) 2015: Tellbreen (vintercamp) Skansbukta (høstcamp) 2016: Tellbreen (vintercamp) Skansbukta (høstcamp) 2017: Tellbreen (vintercamp) Trygghamna (høstcamp) Henningsen Transport og Guiding Hurtigruten Svalbard Korkpengestøtten Longyearbyen Fotoklubb Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps (LRKH) Longyearbyen skole og valfag natur, miljø og friluftsliv Norsk polarinstitutt Pole Position Logistics Svalbard Bygg AS Svalbard Seilforening Svalbard Snøscooterutleie Sysselmannen på Svalbard UNIS 7. Sponsorer og samarbeidspartnere Camp Svalbard har flere viktige sponsorer og samarbeidspartnere, som er helt avgjørende for gjennomføringen av campene. Våre partnere bidrar med økonomisk støtte, nødvendig utstyr og transport av deltagere, frivillige og utstyr til og fra campområdene. De senere årene har man utviklet seg et samarbeid med studenter fra Arktisk Naturguide. Studentene har campen som et opplegg på sitt studie, og vi får hjelp til frivillig innsats i form av opprigg og nedrigg av camp samt aktivitetsledere. På vintercampen har studentene også hatt ansvar i ledergruppa. Andre sponsorer og samarbeidspartnere (2017): Foto: Thomas Pindard

8. Fremtidsplan September Skriv prosjektplan Søk midler gjennom Svalbards miljøvernfond November - desember Presentasjon av vintercampen til ANG studenter og LRKH Søknad Korkpenger Oppstart arbeidsgruppe for vintercampen, dato og leirsted for vintercampen bestemmes Søknad til sysselmannen om å sette opp vintercamp med sikkerhetspapirer og all nødvendig informasjon Ulike søknader til sponsorer fra bedrifter og lokale aktører Bestille profileringsartikler for vintercampen Januar-februar Utarbeide invitasjon til ungdommene, informer og reklamer på skolen for vintercampen Lage oversikt over nødvendig utstyr til vintercampen Aktiviteter til vintercampen bestemmes Rekruttering og påmelding til vintercamp Oppstart arbeidsgruppe for høstcampen, dato og leirsted for høstcampen bestemmes Søknad til sysselmannen om å sette opp høstcamp med sikkerhetspapirer og all nødvendig informasjon Finne frivillige til vintercampen Etablere en samarbeidsplan og fremdriftsplan for filmprosjektet til vintercampen sammen med produksjonsteamet for filmen Mars -april Deltaker- og foreldremøte/motivasjonskveld for å kartlegge behovet for lån av klær, utstyr og informasjon til foreldre og deltagere Klargjøre sikkerhetsrutiner Utstyr og proviant listes, kjøpes og klargjøres Camp Svalbard vinter gjennomføres Filmprosjekt til vintercampen gjennomføres Etablering og vintercamp og gjennomføring Etterarbeid, evaluering og rapport av vintercampen Bestille profileringsartikler for høstcampen Booke sikkerhetskurs til høstcampen April -juni Utarbeide invitasjon til ungdommene, informer og reklamer på skolen for høstcampen Ulike søknader til sponsorer fra bedrifter og lokale aktører Lage oversikt over nødvendig utstyr til høstcampen Finne frivillige voksne til høstcampen Juli-september Deltaker- og foreldremøte/motivasjonskveld for å kartlegge behovet for lån av klær, utstyr og informasjon til foreldre og deltagere Sikkerhetskurs +informasjonsmøte for alle frivillige voksne til høstcampen Utstyr og proviant til høstcampen listes, kjøpes og klargjøres Klargjøre sikkerhetsrutiner Etablering og høstcamp og gjennomføring Etterarbeid, evaluering og rapport for høstcampen

9. Budsjett og finansiering Man opererer med et felles budsjett for begge friluftslivcampene, men her presenteres et budsjett for hver av de for å synliggjøre kostnadsforskjellen på de to campene. Budsjett vintercamp 2018: Tekst Budsjett 2018 Inntekter Dugnad (à 200NOK/t) 150 000 Tilskudd korkpenger 65 000 Foreldrebetaling 15 000 Tilskudd Svalbard Miljøvernfond 60 000 Egen kapital (til filmprosjekt) 10 000 Sum inntekter 300 000 Utgifter Dugnad (à 200NOK/t) 150 000 Leie filmteam 70 000 Medisinsk forbruksmateriell 1 500 Matvarer 15 000 Bevertning 1 000 Div.forbruksmateriell 5 500 Info-/reklameannonser 5 000 Reiseutgifter, dokumentert 40 000 Ansvarsforsikring 2 000 Leie (operasjonell) av driftsmidler 10 000 Sum utgifter 300 000 Budsjett høstcamp 2018: Tekst Budsjett 2018 Inntekter Dugnad (à 200NOK/t) 350 000 Tilskudd korkpenger 153 000 Foreldrebetaling 30 000 Sum inntekter 533 000 Utgifter Dugnad (à 200NOK/t) 350 000 Medisinsk forbruksmateriell 5 000 Matvarer 30 000 Bevertning 1 000 Div.forbruksmateriell 25 000 Info-/reklameannonser 15 000 Reiseutgifter, dokumentert 80 000 Ansvarsforsikring 5 000 Leie (operasjonell) av driftsmidler 10 000 Div. konsulenttjenester 12 000 Sum utgifter 533 000 Forklaring til budsjettet: De største utgiftene for Camp Svalbard er transportutgifter, og dette henger sammen med hvor mange som deltar på campene. Inntektene for foreldrebetaling forutsetter at man får fulltallig deltagelse på begge campene. Man kan forvente at leie av driftsmidler kan øke, da det er usikkerhet knyttet til hvilke avtale man får til ved låne/leie av sikkerhetsutstyr. Lønn er ikke inkludert i budsjettet, og skal finansieres av egne utgifter. Utgiftene på konsulenttjenester er utgifter knyttet til sikkerhetsansvarlig. Til vintercampen 2018 er det søkt Svalbard Miljøvernfond om støtte til å lage en kortfilm/reklamefilm. Disse midlene er øremerket til denne filmen. Dersom denne støtten ikke tildeles, vil det bli søkt midler fra andre aktører.

10. Profilering og oppmerksomhet Markedsføring av Camp Svalbard gjøres av Ung i Longyearbyen gjennom ungdomskanaler som Longyearbyen Ungdomsklubb, UHU, Ungdomsrådet og Longyearbyen Skole. Sistnevnte sender også ut informasjon om Camp Svalbard til nye elever. Nettsidene til Lokalstyre, Ung i Longyearbyens facebooksider, profileringsfilmen til Camp Svalbard og Svalbardposten er også viktige arenaer for å nå ut til både ungdomsgruppa samt foreldre og foresatte. Alle deltagere og frivillige på Camp Svalbard får en profileringsartikkel i løpet av camphelga. 11. Filmprosjekt vintercampen I 2014 søkte man midler for å gjennomføre et filmprosjekt for Camp Svalbard som ble arrangert på høsten. Målet var å skape en kortfilm/reklamefilm som kan vise barn, ungdom, foreldre, samarbeidspartnere og sponsorer hva Camp Svalbard er. Filmen ble en suksess, og blir brukt mye til promotering av Camp Svalbard. Midlene til dette prosjektet ble støttet av Svalbard Miljøvernfond. ungdommer til å delta på vintercampen. I tillegg ønsker man å formidle hvilke mål, verdier og holdninger Camp Svalbard står for. 12. Rapportering og evaluering Rapportering av ulike gjøremål i ledergruppa skal gjøres til ansvarlig i Lokalstyre. Mot slutten av campen skal deltakerne og instruktørene fylle ut et spørreskjema som omhandler ulike aspekter for gjennomføringen av Camp Svalbard. Viktige momenter er trivsel, aktiviteter, sikkerhet, logistikk og gjennomføring. Etter gjennomført camp skal det gjennomføres en intern og en ekstern evaluering, samt skrives en rapport som legges ut på Lokalstyrets nettsider. I 2015 ble det søkt om midler fra miljøvernfondet, og i 2016 ble det søkt midler gjennom korkpengestøtten for å gjennomføre et lignende prosjekt for vintercampen. Begge søknaden ble avslått. Det er fortsatt et ønske om å lage en slik promoteringsfilm også for Camp Svalbard vinter. Falkeblikk AS, som lagde filmen til sommercampen, har sagt seg villige til å utføre vinterfilm- prosjektet. Man legger til grunn for at prosjektet vil koste rundt 70 000,-, og at enhet barn og unge må bidra med noe midler. Målet med en slik kortfilm, er å synliggjøre hva Camp Svalbard vinter er til ungdom, da spesielt nytilflyttede ungdom, foreldre og samarbeidspartnere. På denne måten kan man rekruttere flere Foto: Ingeborg Runde

Tilbakemeldinger fra deltakerne: Foto: Patrick Kunzet «Liker konseptet, at ungdom samles i naturen» «Noe av det beste arrangementet jeg har vert på» «Kommer mye nærmere hverandre» «Tusen takk for en hyggelig camp» «Brevandring er kult!» «Fint at man er ute» «Tøft arrangement» «Veldig sosialt»