UTSLIPPSRAPPORT for Eldfisk feltet

UTSLIPPSRAPPORT 2010 for Eldfisk feltet

Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Eldfisk-feltet i år 2010. Kontaktpersoner hos ConocoPhillips (COPNO) er: Kontaktperson Telefon E-postadresse Gro Alice Gingstad 5202 2425 Gro.gingstad@conocophillips.com Monica Aasberg 5202 2315 Monica.aasberg@conocophillips.com ii

Innholdsfortegnelse 1 STATUS...1 1.1 FELTETS STATUS...1 1.1.1 Generelt...1 1.1.2 Beskrivelse Eldfisk-feltet...1 1.2 MILJØPROSJEK TER I 2010...2 1.3 MILJØRELATERTE OLF-PROSJEKTER CONOCOPHILLIPS HAR DELTATT I...2 1.4 AVVIK SBEHAN DLING AV OVERSKRIDELSER I ÅR 2010...4 1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet...5 1.5 STATUS FOR PRO DUKSJONSMENGDER...8 1.6 STATUS NULLUTSLIPPSARBEIDET... 11 1.6.1 Kjemikalier Boring og Brønnbehandling... 12 1.7 UTFASNINGSPLANER... 13 2 UTSLIPP FRA BORING... 20 2.1 BRØNNSTATUS... 20 2.2 BORIN G MED VANNBASERT BOREVÆSK E... 20 2.3 BORIN G MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 20 2.4 BORIN G MED SYNTETISKBASERT BOREVÆSKE... 21 2.5 TRANSPORT AV SLAM OG K AKS FRA ANNET FELT TIL ELDFISK... 21 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN... 22 3.1 UTSLIPP AV OLJE O G OLJEHOLDIG VANN... 22 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2010... 22 3.1.2 Avvik... 22 3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene... 23 3.1.4 Analyser av olje i vann... 26 3.2 UTSLIPP AV TUNGMETALLER MED PRODUSERT VANN... 26 3.3 UTSLIPP AV AROMATER OG ALKYLFENOLER MED PRODUSERT VANN... 26 3.4 UTSLIPP AV RADIOAKTIVITET... 26 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 33 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 33 4.2 BORE- O G BRØNNKJEMIK ALIER (BRUKSO MRÅDE A)... 33 4.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE B)... 34 4.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE C)... 36 4.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER (BRUKSOMRÅDE D)... 36 4.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER (BRUKSO MRÅDE E)... 36 4.7 HJELPEK JEMIK ALIER (BRUKSOMRÅDE F)... 37 4.8 KJEMIKALIER SO M TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN (BRUKSOMRÅDE G)... 38 4.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER (BRUK SOMRÅDE H)... 38 4.10 VAN NSPORSTOFFER... 38 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 39 5.1 SAMLET UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 40 5.2 BOREKJEMIKALIER... 41 5.3 PRODUKSJONSKJEMIKALIER... 42 5.4 INJEKSJONSVANNSKJEMIKALIER... 44 5.5 RØRLEDNINGSKJEMIKALIER... 45 5.6 GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER... 46 5.7 HJELPEK JEMIK ALIER... 47 5.8 KJEMIKALIER SO M GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN... 48 5.9 KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER... 48 5.10 VAN NSPORSTOFFER... 48 6 RAPPORTERING TIL OSPAR... 50 6.1 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 50 6.2 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER I PRODUKTER... 50 6.3 BRUK OG UTSLIPP AV PRIORITERTE MILJØ FARLIGE FORBINDELSER SOM FO RURENSNINGER I PRODUKTER... 50 iii

7 UTSLIPP TIL LUFT... 52 7.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER... 53 7.1.1 Permanent plasserte innretninger, geografisk splitt... 53 7.2 UTSLIPP VED LAGRIN G OG LASTING AV RÅOLJE... 55 7.3 DIFFUSE UTSLIPP O G KALDVEN TILERING... 55 8 AKUTT FORURENSNING TIL SJØ... 56 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP... 56 8.2 AKUTT FORURENSNING AV K JEMIKALIER OG BORESLAM... 56 8.3 AKUTT FORURENSNING TIL LUFT... 57 8.4 HISTORISK O VERSIKT FOR AKUTTE FORURENSN IN GER... 57 9 AVFALL... 60 9.1 9.2 FARLIG AVFALL... 60 KILDESORTERT AVFALL... 61 9.3 SO RTERINGSGRAD... 61 10 VEDLEGG... 62 10.1 OVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANN TYPE... 63 10.2 MASSEBALANSE FOR ALLE KJEMIKALIER ETTER FUNK SJONSGRUPPE... 67 10.3 OVERSIKT OVER ALLE AKUTT UTSLIPP... 83 10.4 OVERSIKT OVER NEDSTENGN INGER I 2010... 84 iv

1 STATUS 1.1 Feltets status 1.1.1 Generelt Denne utslippsrapporten dekker utslipp fra aktiviteter på Eldfisk feltet innen utvinningslisens 018, der ConocoPhillips Skandinavia er operatør. Rettighetshavere i utvinningstillatelse 018: Status pr. 31.12.2010 1 TOTAL E&P Norge AS 39,90% ConocoPhillips Skandinavia AS 35,11% Eni Norge AS 12,39% Statoil Petroleum AS 7,60% Petoro AS 5,000% 1 K ilde: Olje- og Energ idep., F akta 2009 No rsk petro le um svirksom he t Gassproduksjonen fra Eldfisk går til Ekofisk 2/4 J og videre til Emden i Tyskland, mens oljen fraktes via Ekofisk 2/4J til Teesside terminalen i England. 1.1.2 Beskrivelse Eldfisk-feltet PLATTFORM TYPE/FUNKSJON Eldfisk 2/7 A(lpha)* Brønnhodeplattform Eldfisk 2/7 FTP* Prosesseringsplattform Eldfisk 2/7 B(ravo) Integrert plattform (brønnhode/prosess) Eldfisk 2/7 E* Installert i 1999 Vann- og gassinjeksjonsplattform * Disse tre plattformene er sammenknyttet i Eldfisk kompleks Produksjonen på Eldfisk startet i 1979. Vanninnsprøyting i reservoaret startet i mars 2000, og gassinnsprøyting i september 2000. Eldfisk 2/7 E plattformen ble installert på feltet i juli 1999. Eldfisk 2/7 E ble verdens første plattform som bruker eksosvarmen fra gassturbinene til produksjon av elektrisk kraft. Totalt kan anlegget produsere i overkant av 10 MW. Sammen med diesel generatorer på Eldfisk 2/7 A, forsyner Eldfisk 2/7 E både Eldfisk 2/7 A, FTP og E samt den ubemannede Embla-plattformen med elektrisitet. COSLRival, med 354 tilgjengelige senger, er leid inn som ekstra boligkvarter på Eldfisk kompleks fra begynnelsen av august 2007. Flotellet ligger nå forankret med bruforbindelse til Eldfisk 2/7 E, der det er planlagt å bli liggende fram til våren 2011. Det har vært 31 nedstegninger på Eldfisk i 2010. Dette inkluderer både feltnedstengninger, plattformnedstengninger og unit nedstengninger. For fullstendig oversikt over disse nedstengningene se vedlegg 10.4. 1

1.2 Miljøprosjekter i 2010 Substitusjon av kjemikalier I drift har det i 2010 ikke blitt gjort endringer i kjemikaliebruken i gul miljøkategori. Det er få røde kjemikalier igjen å substituere, og disse er det også teknisk vanskelig å erstatte. Det har vært to kjemikalier i rød kategori (korrosjonshemmere) i bruk på Eldfisk i 2010. Mer informasjon om substitusjonsarbeidet er gitt i kapittel 1.7 Utfasingsplaner. I boring har det vært utfasing av ett rødt produkt med utslipp til sjø. Dette produktet kan bli brukt til HPHT brønner i fremtiden. I tilegg er to røde borekjemikalier identifisert for utfasing. Den ene en emulsifier og den andre en emulgator. Disse er begge under testing og de er planlagt utfaset i løpet av 2011. I brønnservice har det vært utfasing av ett rødt produkt med utslipp til sjø brukt i syrestimulering. Det gule erstatninsproduktet ble faset inn i løpet av 2010. i tilegg er ett rødt brønnkjemikalie identifisert til utfasing. Denne en korrosjon inhibitor som er under testing og vil bli faset ut i løpet av 2011. Nærmere informasjon om substitusjonsarbeidet er gitt i kapittel 1.6 og 1.7 Utfasingsplaner ERMS prosjektet og DREAM brukergruppe ConocoPhillips har tidligere deltatt i ERMS Joint Industry Project (JIP) (Environmental Risk Management System) som ble avsluttet i 2007. Dette prosjektet utviklet DREAM modellen for beregning av EIF. Etter at JIP en ble avsluttet har ConocoPhillips deltat i brukergruppa som har fortsatt arbeidet med vedlikehold, videreutvikling og oppgradering av DREAM modellen. Installering av pilotlinje til fakkel Eldfisk 2/7 B I forbindelse med vedlikeholdsnedstengning i juni 2010 ble det installert ny pilotlinje til fakkelen på Eldfisk 2/7 B. Pilotlinjen reduserer behovet for gass til fakkel for å holde denne tent. Reduksjonen i utslipp til luft tilsvarer ca. 8000 tonn CO 2 /år og 3,1 tonn NOx/år. Det er søkt og mottatt tilsagn om støtte fra Næringslivets NOx fond for gjennomføring av dette tiltaket. 1.3 Miljørelaterte OLF-prosjekter ConocoPhillips har deltatt i ConocoPhillips deltar i de fleste arbeidsgrupper i OLF som jobber med ulike miljøproblemstillinger. Arbeidsgrupper som vi deltar aktivt i er; Utslipp til sjø: Koordineringsgruppe for Miljøovervåkning Arbeidsgruppe Akutte utslipp Arbeidsgruppe Rapportering Arbeidsgruppe Produsert Vann Arbeidsgruppe LRA Utslipp til luft: Arbeidsgruppe utslipp til luft I 2010 har arbeidsgruppen for utslipp til luft fått utført en utredning knyttet til mulig 2

nydannelse av HCB og PCB fra forbrenningsprosesser offshore. Utredingen omfatter også oppdatert informasjon om utslipp av dioksiner. Arbeidet ble gjort med utgangspunkt i et pålegg fra Klif, og den endelige rapporten er oversendt myndighetene. Annet: ConocoPhillips er også representert i utvalg for ytre miljø og i arbeidsgruppe teknologi og kompetanse Forskning og utvikling Forskningsporteføljen for 2010 bestod av 80 prosjekter med en kostnadsramme på 80,4 millioner kroner. De prosjektene selskapet går inn i har en klar knytning opp mot selskapets operasjonelle behov. Dette dekker viktige områder for å øke effektiviteten og operasjonell tilgjengelighet av utstyr. Vi har sterk fokus på å forstå flerfasestrømning i rør og vi deltar i flere prosjekter innen CO 2 forskning relatert til fangst, lagring og CO 2 brukt som trykkstøtte i reservoaret. Vi har fokus på å øke kunnskapen om undergrunnen på Ekofisk gjennom et program sammen med IRIS og Universitetet i Stavanger. 2010 R&D budget Operations Improvement 41% Productivity Enhancement 3% Reservoir Char Seismic 8% Imaging 1% Integrated Operations 14% Adv Drilling 2% ER 17% Environment and Arctic 14% Selskapets forskningsinnsats har resultert i flere prosjekter som enten er implementert i driften eller som har blitt kommersialisert. Eksempler på dette er: Viziwear - En kommunikasjonspakke med trådløs overføring av høykvalitet bilde og lyd fra offshore til land. Dette har hatt en svært stor betydning for å øke effektiviteten i kommunikasjonen og produktet er tilgjengelig på kommersiell basis. Safe Sea Lift - Det er utviklet og blir installert utstyr og programvare på våre supplybåter og alle plattformkraner som muliggjør at kranfører og båtkaptein har full oversikt over hvor 3

mye lasten på båtdekket beveger seg i forhold til hvor den står på dekket. Tilgjengeligheten for å kunne utføre sikre sjøløft er forventet å øke med opp til 20 prosent og i tillegg forventes det en sikrere operasjon enn tidligere. Forskning på miljøområdet utgjør en vesentlig delt av vår FoU virksomhet. Som nevnt deltar vi i flere prosjekter innen forskning på CO 2. Et av programmets fokusområder går på å øke forståelsen på fangst og lagring av CO 2, samtidig som man fokuserer på utfordringene i undergrunnen med permanent lagring. Her er vi med i et feltforsøk i Longyearbyen på Svalbard der CO 2 skal pumpes ned i et porøst sandsteinslag og CO 2 ens strømningsmønster skal monitoreres. Universitetet på Svalbard (UNIS) er i gang med å etablere en undervisningsdel som skal være med på å øke kompetansen på dette området og som er knyttet opp mot det nevnte prosjektet. Olje i is prosjektet tester ut eksisterende oljeoppsamlingsteknologi samt utvikler forbedret utstyr og prosedyrer for bruk i arktiske områder. Det ble gjennomført flere feltforsøk med olje i is ved Hopen både i 2007, 2008 og 2009 der det blant annet har blitt gjort forsøk med utslipp av olje i is og uttesting av nye skimmere, dispergering, sleping av lenser i is og brenning av olje. Resultatene fra dette prosjektet ble presentert i Tromsø i januar 2010. Presentasjoner av resultatene er også gjort i flere møter i løpet av 2010. For fire år siden tok ConocoPhillips initiativ til å etablere en internasjonal Arktisk miljøkonferanse, Arctic Frontiers. Denne ble arrangert for fjerde gang i Tromsø i januar 2010. Opp til 1000 personer var til stede i Tromsø i løpet av denne uken i forbindelse med aktiviteter knyttet til denne konferansen. ConocoPhillips har deltatt i et JIP der BiotaGuard systemet i 2009 har blir testet ut videre rundt utslippene fra Mongstad. Dette arbeidet ble rapportert ferdig i 2010. ConocoPhillips støtter er flerårig prosjekt kalt The Arctic Sea in the Wintertime styrt fra Høgskolen i Bodø. Her blir gjort studier på økosystemnivå i marine områder rundt Svalbard. Formålet er å øke kunnskapsnivået knyttet til økosystemene i vintersesongen der en før har hatt svært begrenset med informasjon. Prosjektet vil bli ferdigstilt i løpet av 2011. ConocoPhillips har i flere år støttet et prosjekt kalt Influence of Climate Change on Persistent Organic Pollutions dynamics i regi av Polarinstituttet. Prosjektet ble avslutet i 2010 da en stipendiat fullførte og forsvarte sin Dr. grad. Resultatene fra prosjektet publiseres internasjonalt og danner et viktig bidrag til forståelsen om hvordan stabile forurensninger oppfører seg i et arktisk miljø. 1.4 Avviksbehandling av overskridelser i år 2010 I forbindelse med avviksbehandlingen av overskridelser i år 2010 listet i tabell 1-1, er intern prosedyre 4920 benyttet. Alle unntak behandles ved hjelp av ConocoPhillips sitt interne rapporteringssystem SAP. Her vil de berørte parter ha ansvar for å identifisere årsaken til avviket, tiltak som må iverksettes i organisasjonen og hvordan dette skal unngås i ettertid. 4

1.4.1 Avvik ift. utslippstillatelser på feltet Avvik Plattform Type COPNO ref. Overskridelse Avvik Kommentarer Eldfisk FTP Produsert vann 13980243 / 13890527 Olje i vann Juni 38,84 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk FTP Produsert vann 13980243 / 13984999 Olje i vann August 37,75 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk FTP Produsert vann 13980243 / 14030291 Olje i vann September 35,91 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk FTP Produsert vann 13980243 / 14121439 Olje i vann November 32,09 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann Januar 62 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann Februar 90 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann Mars 49 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann April 1113 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann Mai 58 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann Juni 67 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann Juli 45 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann August 53 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann September 38 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann Oktober 78 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann November 96 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Eldfisk E Drenasjevann 13980243 / 14030364 Olje i vann Desember 159 mg/l Avviket er internt registrert og behandlet i SAP Avvik produsert vann Eldfisk FTP: Det har i løpet av 2010 vært fire avvik fra myndighetskravet på 30 mg/l olje i vann (OIV) for produsert vann på Eldfisk FTP. Det første avviket oppstod i juni og er resultat av nedstengning og oppstart av plattformene i forbindelse med planlagt vedlikeholdsnedstengning. Korrigeringer av vannvolumene gjør at konsentrasjonen er noe lavere i utslippsrapporten enn det som ble rapportert til Klif i brev datert 5.7.2010. Overskridelsen i utslipp av olje i juni er beregnet til ca. 12 kg. De tre resterende avvikene (august, september og november) gir overskridelser på henholdsvis 419, 313 og 123 kg olje. Det er ikke en enkelt årsak til de høye konsentrasjonene for olje i vann, men behovet for å bruke korrosjonshemmer har en negativ påvirkning på separasjonen og gjør at OIV på Eldfisk FTP er generelt høyt. I etterkant av vedlikeholdsnedstengningen i juni har det i tillegg vært en betydelig økning i mengden fast stoff/organisk materiale i separasjonsprosessen samt økt slugging fra flere brønner. I kombinasjon har dette ført til utfordringer med å holde OIV konsentrasjonen innenfor myndighetskravet. 5

Det er i løpet av høsten arbeidet mye med å identifisere årsaker og iverksette tiltak for å få bedre separasjon av OIV. Tiltakene inkluderer flere elementer som bl.a. innleie av pumper for å sikre mer nøyaktig dosering av korrosjonshemmer og emulsjonsbryter, testing av alternative emulsjonsbrytere og hyppigere rengjøring av strainere og hydrosykloner. Det er tatt prøver for å identifisere kilden til økende utfelling av organisk materiale. Videre er det planlagt bl.a. testing av flokkulant og endring av regulering for å oppnå en mer stabil flow gjennom hydrosyklonene. Avvik drenasjevann Eldfisk E: På Eldfisk 2/7 E samles drenvann i to adskilte systemer og ledes til hver sin tank; en for væske fra ikke eksplosjonsfarlig område (nonhazardous tank) og en for væske fra eksplosjonsfarlig område (hazardous tank). Hovedkomponentene er to oppsamlingstanker med filterpakke/platepakke, hvor væsken separeres i to kamre (vann/olje). Vannet blir pumpet til sjø, via en sumptank og hydrokarbonene blir pumpet tilbake til prosessen på 2/7FTP. Det årlige utslippet beregnes som et vektet gjennomsnitt for de to tankene. I hazardous tanken er det på grunn av nivået i tanken tatt få prøver. De få prøvene som er tatt er til dels svært høye, og når årsgjennomsnittet brukes for de månedene der det ikke foreligger prøver blir konsentrasjonen svært høy gjennom hele året. Når denne konsentrasjonen brukes videre for å beregne vektet gjennomsnitt for begge tankene, så gir dette en verdi for OIV konsentrasjonen som ikke er representativ for utslippet men som er kunstig høy. Prosedyren for prøvetaking av drenvann på Eldfisk E er endret slik at det nå kan tas prøver på et lavere væskenivå enn tidligere, slik at beregningene baseres på et større antall prøver. Det er i tillegg laget en arbeidsordre på å endre høyden på skilleplatene for å optimalisere separasjonen i tankene. Gjeldende utslippstillatelse for PL018: Not.12998126 Endring av rammetillatelse for Ekofiskområdet (vilkår som gjelder utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp), datert 30.10.2008, SFT ref. 2008/221 448.1 NOT. 13547154 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for ConocoPhillips Skandinavia AS, Ekofiskområdet og Program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for ConocoPhillips, Ekofiskområdet, datert 2.4.2008. Endring datert 13.11.2009, SFT ref. 2007/1059 405.14. not. 12237550 Oppdatering av tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven, boring og produksjon på Ekofiskområdet (PL018) ConocoPhillips, datert 19.12.2007, SFT ref. 2006/777 448.1 6

not. 11559349 "Bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft knyttet til produksjon på Ekofisk 2/4M" - denne inkluderer oppdatering av rammetillatelse PL 018 datert 8/7-05, SFT re. 2005/41-21 448.1. Tillegg: not. 11703671 " Bruk av eksportkjemikalie på Ekofisk 2/4J, SFT ref. 2005/41-36 448.1, datert 5/12/-05 not. 11547336 " Tillatelse til bruk og utslipp av sporstoffer Ekofisk 2/4X ConocoPhillips", SFT ref. 2005/41 448.1, datert 22/6-2005 Not. 11989269, Utslipp av tritiert vann til grunn på Tor, datert 28.08.2006. Not. 12112904, Utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer i forb. med petroleumsvirksomhet, datert 20.12.2006 Not. 13486062, Utslipp av tritium i forbindelse med tracerundersøkelser på Ekofisk og Eldfisk, datert 06.10.2009. Not. 11628291, Injeksjon av kvikksølvholdig materiale fra rør-og produksjonsanlegg på Ekofisk, SFT ref. 2003/1068 545.9, datert 29.09.2005. 7

1.5 Status for produksjonsmengder Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 1 676 000 346 032 346 937 9 564 132 1 150 000 Februar 2 366 000 497 932 213 888 7 795 761 873 000 Mars 2 445 000 641 024 302 160 7 240 441 809 000 April 781 000 661 010 423 680 7 351 056 896 000 Mai 1 404 000 684 228 358 723 7 760 321 967 000 Juni 147 000 24 583 428 209 312 196 377 000 Juli 2 099 000 531 359 519 917 7 517 503 900 000 August 10 466 000 690 006 393 723 9 262 810 1 300 000 September 664 000 837 196 347 074 9 131 260 413 000 Oktober 2 033 000 808 628 400 899 7 233 099 900 000 November 1 886 000 970 884 392 880 7 836 875 919 000 Desember 799 000 892 814 299 423 9 900 103 879 000 26 766 000 7 585 696 4 427 513 90 905 557 10 383 000 Differanse mellom dieselmengde i tabell 1.0a og tabell 7.1a skyldes at tab.1.0a viser diesel levert til plattformen, mens tabell 7.1a viser diesel forbrent på plattformen. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 258 647 263 779 0 0 75 262 000 51 408 000 101 264 11 509 Februar 229 680 237 005 0 0 65 992 000 45 256 000 84 890 10 169 Mars 254 671 262 735 0 0 71 185 000 50 596 000 91 262 11 099 April 247 429 253 800 0 0 71 109 000 50 218 000 91 252 11 508 Mai 261 578 268 759 0 0 76 691 000 54 629 000 95 468 12 557 Juni 24 316 26 466 0 0 5 912 000 3 743 000 5 083 297 Juli 277 825 288 503 0 0 67 359 000 46 975 000 91 246 9 633 August 252 433 258 231 0 0 65 069 000 33 877 000 88 070 8 872 September 245 890 253 025 0 0 73 692 000 49 432 000 83 491 10 577 Oktober 250 901 257 286 0 0 68 224 000 46 188 000 94 970 10 569 November 205 073 253 568 0 0 48 202 000 42 920 000 100 181 9 162 Desember 203 468 257 823 0 0 52 281 000 43 754 000 99 970 8 919 2 711 911 2 880 980 0 0 740 978 000 518 996 000 1 027 147 114 871 8

Historiske data og prognoser. Prognose er basert på RNB2011. Figur 1-1 Produksjon av olje på feltet (Sm 3 o.e.) Eldfisk Oljeproduksjon 1992-2010 + prognose 2011-2028 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 Figur 1-2 Produksjon av gass på feltet (mill. Sm3 o.e.) Eldfisk Gassproduksjon 1992-2010 + prognose 2011-2028 2.5 2 1.5 1 0.5 0 År 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 9

Figur 1-3 Produsert vann (m 3 ) ELDFISK (inkl. Embla) FELTET Vannproduksjon 1971-2010 + prognose 2011-2028 3 000 000 2 500 000 2 000 000 m3 1 500 000 1 000 000 500 000 0 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 Vannproduksjon fra Embla er inkludert på Eldfisk, fordi produksjonen fra Embla går til Eldfisk kompleks for prosessering, og produsert vannet slippes ut fra Eldfisk 2/7 FTP. 10

1.6 Status nullutslippsarbeidet Høsten 2009 ble det levert et notat om utviklingen av EIF verdier for feltene i PL 018 området. Notatet baserte seg på tidligere rapporterte beregninger og viser utviklingen fra 2003 til 2008. I 2008 ble det levert en egen nullutslippsrapport angående status og kost-nytte verdi for videre nullutslippsabreid for alle feltene i produksjonslisens 018; Kostnader og nytte for miljø og samfunn ved injeksjon av produsert vann, inkludering av radioaktive stoffer i nullutslippsmålet, samt krav om at det ikke skal være utslipp av borekaks og borevæsker offshore. I 2006 ble det levert to rapporter til KLIF som omhandler status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området. Rapportering av kostnadstall og EIF verdier i forbindelse med nullutslippstiltak, juni 2006. Ekstrarapportering i forbindelse med nullutslippsarbeidet 2006, oktober 2006. Status på nullutslippsarbeidet i PL 018 området ble også presentert i en egen rapport til KLIF i juni 2003, samt kommunisert til KLIF i april 2005. Den relativt lave miljørisikoen knyttet til produsert vann utslippene fra Eldfisk-feltet gjør det lite hensiktsmessig med store kapitalkrevende modifikasjonsprosjekter for å redusere utslippene. Fokus har derfor vært på prosessoptimalisering, eliminering av utslipp og substitusjon av kjemikalier. EIF beregninger gjort i forbindelse med nullutslippsrapporten i 2008, bekrefter dette bildet. Nedenfor er det gitt en oppsummering av nullutslippstiltak utført for Eldfisk feltet. Prosessoptimalisering: I forbindelse med vedlikeholdsnedstengning i juni 2010 ble det gjort omfattende rengjøring av tanker og rørsystemer i vannbehandlingssystemet for å bedre separasjonen. Eliminering av utslipp: Kjemikalietanken for korrosjonshemmer for behandling av eksportrørledningene er felles for både olje- og gassrørledningen fra Eldfisk plattformene til Ekofisk J. På Eldfisk B har denne tanken nå blitt splittet slik at en kan tilpasse behandlingen til hver av rørledningene. Det arbeides nå med å identifisere en mer miljøvennlig korrosjonshemmer for behandling av gassrørledningen fra Eldfisk B til Ekofisk J. Vudering av renseteknologi: PECT-F og EPCON ble vurdert installert i 2004/2005, men med grunnlag i reduksjon i EIF og kost/nytte vurderinger ble begge løsninger forkastet. Det er ikke vurdert ytterligere alternativer for renseteknologi på Eldfisk utover optimalisert drift av eksisterende vannbehandlingsanlegg. I utredningsarbeidet for Eldfisk II har det blitt vurdert forskjellige teknologiske løsninger for rensing av produsert vann. En rekke tester har i denne forbindelse blitt utført på Eldfisk FTP. 11

Den valgte løsningen forventes å gi utslipp med 5-10 ppm dispergert olje til sjø. Ytterligere beskrivelse av teknologien er gitt i konsekvensutredning for Eldfisk II. 1.6.1 Kjemikalier Boring og Brønnbehandling Figurene under viser prosentandel fordeling av utslipp av kjemikalier i boring og brønnservice fordelt på fargeklassifisering for 2010. I boring og brønnservice utgjør utslipp av røde kjemikaler en liten andel (0,0004 %) av totale utslipp. 2010 Utslipp av bore og brønnservice-kjemikalier per fargekategori 0 % 11 % 2 % Rød Gul Vann Grønn 87 % Det brukes hovedsakelig gjengefett i gul kategori. Ett rødt gjengefettprodukt er beholdt i bruk på foringsrør. I 2011 vil selskapet i større grad ta i bruk smøringsfrie foringsrør, med dope-free connections, og målet er å fase ut bruken av gjengefett på foringsrør fullstendig. Det er også brukt tre røde produkter i brønnserviceoperasjoner (syrestimuleirng og fjerning av avleiring). Dette er korrosjonshemmerene HAI-202, slurry gel J564 og biosidet Proxel XL2. Det er disse produktene som utgjør andelen rødt stoff sluppet ut til sjø. Mot slutten av 2010 ble to gule erstatningsprodukter verifisert for bruk. Disse to vil erstatte HAI-202 og J564 i løpet av 2011. Dermed gjenstår nå kun ett rødt produkt med utslipp til sjø på utfasningsplanen for brønnservice. Brønnservicekjemikalier (fra syrestimulering, fjerning av avleiring og annen behandling) produseres fra brønnen når den settes tilbake i produksjon etter intervensjon. Den første delen av tilbakestrømninger (clean-up flow) fra Eldfisk-feltet rutes til testseparator, men etter en stund dirigeres brønnstrømmen til produksjonsseparatorene. Er det mye vann vil det separeres og gå til hydrosyclon og degasser for så og gå til sjø. Vannløselige kjemikalier følger da vannstrømmen og slippes til sjø. Utslippene av 12

brønnservicekjemikalier beregnes etter KIV-metoden, som tar høyde for stoffenes olje/vann fordelingskoeffisient og dermed om stoffene følger olje- eller vannstrømmen. Dette har medført redusert utslippsfaktor for mange av komponentene. 1.7 Utfasningsplaner Følgende kategorier er opprettet av KLIF som støtte for klassifisering av kjemikalier som prioriterte for substitusjon med hensyn til ytre miljø: 1) Sort kategori Sort kategori omfatter stoffer som inngår i følgende lister: Prioritetslisten fra St. meld. Nr. 21 (2004-2005). OSPAR List of Chemicals for Priority Action, jf OSPAR Strategy with regard to Hazardous Substances I tillegg skal stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper kategoriseres som sorte: Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og bioakkumuleringspotensial Log Pow 5. Stoff som har både biodegradering BOD28 <20 % og er giftig (LC50 eller EC50 10mg/l) Stoff som er antatt å være arvestoffskadelig eller er reproduksjonsskadelige. 2) Rød kategori Rød kategori omfatter stoffer med følgende økotoksikologiske egenskaper: Uorganiske stoffer som er meget giftige (EC50 eller LC50 1 mg/l) Organiske stoffer med bionedbrytbarhet BOD28 < 20 % Organiske stoffer eller stoffblandinger som møter to av tre av de følgende kriterier: 1. Bionedbrytbarhet, BOD28 < 60 % eller 2. Bioakkumuleringspotensial, Log Pow 3 og molekylvekt <700 eller 3. Giftig, LC50 eller EC50 10 mg/l For stoffer som er moderat nedbrytbare (tilsvarende biodegradering BOD28 mellom 20 og 60%) skal egenskapene til nedbrytningsproduktene vurderes. Nedbrytningsprodukter som vurderes som miljøfarlige skal prioriteres for substitusjon. Alle produkter i etterfølgende tabeller er identifisert som prioritert for utfasing. Samtidig har produktene blitt klassifisert, hvor dette er mulig, som høy, medium eller lav i forhold til prioritert rekkefølge basert på alvorlighetsgrad og teknologimuligheter basert på BAT (Best Available Technology). Prioriteringen er basert på en vurdering av faktorer som inkluderer: Iboende egenskaper, kategorisering i gul, rød eller svart gruppe Utslippsvolumet for et produkt. Bidrag til EIF Klassifisering i forhold til Helse- og arbeidsmiljø All annen informasjon relatert til kjent miljørisiko for miljøbetenkelige komponenter 13

Flere detaljer omkring utfasings-planene er tilgjengelig hos ConocoPhillips. Utfasingsplanene som er laget i fellesskap med leverandørene dokumenterer planlagte og utførte tiltak. Bore- og brønnkjemikalier (Bruksområde A) Utfasing av kjemikalier i Boring Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t Shell Tellus T132 31.12.2014 Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert. SORT NEI MED Total Equis ZS 32 Texaco Rando HDZ 46 1-bromonapthalene 31.12.2014 Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert. 31.12.2014 Hydraulikkolje. Erstatningsprodukt ikke identifisert. 31.12.2014 Tracer. Erstatningsprodukt ikke identifisert. Brukes i små mengder, 10-15 liter per brønn pr år. SORT NEI MED SORT NEI MED RØD NEI LAV Bentone 128 31.12.2014 Leire. Erstatningsprodukt for leire er vanskelig, men arbeide, men det er Bentone 42 31.12.2014 Leire. Ingen erstatningsprodukt med tilfredsstillende ytelse i HTHT applikasjon identifisert. Kun brukt ved HPHT-brønner. Emul HT 31.12.2014 Emulsifier. Erstatningsprodukt er identifisert og under testing. SCR-500L 31.12.2014 Retarder. Bruk av SCR-100L og HR-25L har redusert forbruk av SCR-500L. Vil beholdes som Soltex 31.12.2014 Fluid loss kjemikalie. Ingen erstatningsprodukt funnet. Kun brukt ved HPHTbrønner Versapro P/S 31.12.2014 Emulsifier. Erstatningsprodukt funnet, men kan ikke brukes av tekniske årsaker RØD NEI LAV RØD NEI LAV RØD NEI MED RØD JA MED RØD NEI MED RØD NEI MED 14

Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kje mikalie Be grunne lse Utslipp til sjø? Priorite t Versatrol 31.12.2014 Fluid loss controll. Samme som Versapro P/S. Versatrol HT 31.12.2011 Fliud loss controll. Samme som Versapro P/S. Kun brukt ved HPH T-brønner. Skal fases ut med EMI-993 Versatrol M 31.12.2014 Fluid loss controll. Samme som Versapro P/S VG Supreme 31.12.2014 Viscosifier. Erstatningsprodukt ikke identifisert. Kun brukt ved HPHT-brønner. Flowzan Liquid 31.12.2011 Injection cheimical. Skal fases ut med nytt produkt (EMI-1769 /Gul Y2) EMI-993 31.12.2014 Fluid loss controll. Erstatningsprodukt ikke funnet. RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED RØD NEI MED Utfasing av kjemikalier i brønnservice Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t HAI-202 31.12.2011 Corrosion inhibitor. Erstatningsprodukt (HAI-303/gult) Proxel XL2 31.12.2014 Biosid. Ingen erstatningsprodukt funnet. J564 31.12.2011 Viscosifier. Erstattet med B269 / gult produkt Sporstoff 31.12.2014 Sporstoff Erstatningsprodukt ikke funnet. Norpol 40 31.12.2014 Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Liquid Stone 31.12.2014 Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. R ØD JA HØY R ØD JA HØY R ØD JA HØY R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV 15

Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Begrunnelse Utslipp til sjø? Priorite t ThermaSet 31.12.2014 Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Norpol 60 31.12.2014 Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. Norpol 65 31.12.2014 Cementing chemical. Erstatningsprodukt ikke funnet. R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV R ØD NEI LAV Polybutene multigrade Bestolife 2010 NM Ultra 31.12.2014 Kabeloperasjoner /smøremidler. Erstatningsprodukt ikke funnet. 31.12.2014 Gjengefett casing. Erstatningsprodukt ikke funnet. R ØD NEI LAV R ØD JA MED Korrosjonshemmeren HAI-202 brukes i brønnintervensjonsoperasjoner. Det finnes et erstatningsprodukt som skal fases inn i løpet av 2011. Det røde produktet J564 (slurry gel) ble faset ut mot slutten av 2010, og erstatningsprodukter skal være fullstendig innfaset i løpet av 2011. Flere røde produkter inngår i de oljebaserte borevæskesystemene Versatec og oljebasert WARP. Ved boring med åpent slamsystem (ved boring av topphull før stigerør er på plass) benyttes baryttfri vannbasert borevæske, så det forekommer ikke utslipp av røde borevæskekjemikalier fra boring. Gjengefettproduktet Bestolife 2010 NM Ultra ble i 2007 i stor grad erstattet av Jet Lube Seal Guard ECF for smøring av foringsrør. Da det viste seg at Jet Lube produktet ikke levde opp til de tekniske kravene som leverandøren lovet gikk man tilbake til Bestolife 2010 NM Ultra for flere av operasjonene. Utslippene til sjø av gjengefett brukt på foringsrør forekommer kun ved boring av topphull, og er da estimert til 10 % av forbruket på denne delen av brønnen. For sement retarderen SCR-500 L, blir denne kun brukt ved boring av HPHT-brønner og da vil produktet kun bli brukt som beredskapskjemikalie. For dette produktet er det utregner et utslipp på ca. 1/1000 av forbruket. 16

Produksjonskjemikalier (Bruksområde B) De fleste kjemikalieskiftene i 2010 er ikke foretatt av miljømessige årsaker, men gjort av tekniske grunner som aggressiv korrosjon og avleiringer. Det er også gjennomført ett bytte på bakgrunn av forbedringer i yrkeshygiene. Tidligere substitusjoner har sørget for utskifting av de mest miljøskadelige produktene. Korrosjonshemmer FX 2772 i rød kategori beskrevet nedenfor under eksportkjemikalier brukes også i mindre mengder i gassrørledning til Ekofisk 2/4J. Dette skyldes at korrosjonshemmer for oljeeksportledning og gassrørledning (produksjonskjemikalie) tar produkt fra samme tank. Det er opprettet to arbeidsordrer for separasjon av de to kjemikaliesystemene på henholdsvis 2/7 B og 2/7 FTP. Det er imidlertid besluttet å endre FX2772 noe og et nytt produkt EC1575A er under kvalifisering. Dette inneholder de samme røde virkestoffene i omtrent de samme konsentrasjonene. Det inneholder imidlertid noe mindre gult stoff og skiftet vil slik redusere forbruket av gult stoff noe. Separasjon av systemet og installasjon av nye pumper og ny tank på Eldfisk 2/7 B ble gjennomført i 2010, og vil gi en betydelig reduksjon i forbruket av korrosjonshemmer i rød kategori. Dette er nærmere omtalt i vår søknad om oppdatering av utslippstillatelsen for Ekofiskområdet. Før dette kan skje må imidlertid ny korrosjonshemmer i gul kategori kvalifiseres for samtidig bruk av den røde korrosjonshemmeren som fortsatt skal brukes i gassledningen fra Eldfisk FTP. På grunn av kort gjenværende levetid for Eldfisk 2/7 FTP er det besluttet å ikke gå videre med splittingen av kjemikalietanken på denne plattformen. Det letes aktivt etter alternative kjemikalier i gul kategori. Substitusjon produksjonskjemikalier Substitusjons kjemikalie Status utfasing Nytt kjemikalie Korrosjonshemmer 2011 FX2538 mulig EC1575A Eld B kandidat etter separasjon av systemet på Korrosjonshemmer EC1575A Eld FTP Korrosjonshemmer FX 2772 Eld B * Det letes aktivt etter gule alternativer Eld FTP 2011 EC1575A Begrunnelse RØD RØD Bedre tekniske egenskaper og lavere andel gule kjemikalier Prioritet HØY HØY HØY * vår kartlegging av kjemikalier med likeverdig eller forbedret teknisk ytelse og forbedrede miljøegenskaper har foreløpig ikke ført frem. 17

Eksportkjemikalier (Bruksområde G) Korrosjonshemmer CRO 80147 brukes på Eldfisk 2/7 B oljerørledningen for å hindre korrosjon i rørledningen. Leverandør har testet og utredet alternativer, men ingen produkter er klare enda. Korrosjonshemmer FX 2772 i rød kategori ble tatt i bruk på Eldfiskfeltet som erstatning for CRW 85365 grunnet økende korrosjon i eksportrørledningen. Applikasjonen var meget krevende teknisk. Det var nødvendig med en lengre periode med teknisk overvåkning av dette nye produktet. Miljømessig har det også vært svært viktig at korrosjonshemmeren som beskytter hovedrørledningen opprettholder den tekniske integriteten av rørledningen. Aquateam utførte i 2007 en studie som konkluderte med at bruk av både CRO 80147 og FX 2772 medfører lav risiko ved utslipp i Teesside. Utslippsmengdene av røde stoffer ble vurdert å være lave. Vi ønsker å gjøre en fullstendig vurdering av kjemikalienes tekniske effekter over tid før det vurderes ytterligere substitusjon av disse to produktene. På grunn av den vedvarende korrosjonsproblematikken i rørledningen har det vært svært viktig å kjøre det nevnte korrosjonsprogrammet uten store endringer i kjemikaliebruk for å oppnå kontroll over situasjonen. Det har vært aktiv testing og leting etter alternative produkter med gul kjemi. Det vil også i 2011 være fortsatt testing av nye teknisk og miljømessig holdbare kjemikalier. Problemstillingen for Eldfisk eksport kjemikalier er for øvrig relativt lik problemstillingen for Teesside rørledningen. Både teknisk og miljømessige utfordringer som blir identifisert for Teesside rørledningen vil derfor gjelde Eldfisk. Det er besluttet å endre FX2772 noe og et nytt produkt EC1575A er under kvalifisering. Dette inneholder de samme røde virkestoffene i omtrent de samme konsentrasjonene. Det inneholder imidlertid noe mindre gult stoff og skiftet vil slik redusere forbruket av gult stoff noe. For å kontrollere korrosjonen benyttes også biocider i rørledningen. I 2009 kom det forbud mot bruk av formaldehyd i biocider. Det ble derfor gjennomført utfasing av EC6207A mot EC6633A. Etter tilbakemeldinger fra KLIF ble byttene gjennomført på de fleste plattformene da innkjøpt mengde gammelt kjemikalie var brukt opp. På Eldfisk B er forbruket av biocid lavt. Her ble det kjøpt inn mye gammelt kjemikalie tidlig i 2009 før forbudet kom. Det skyldes at det var planlagt en del arbeid på kranene som kunne forsinke nye leveranser, og at en da måtte ta høyde for det under kjemikalieinnkjøpene. Resultatet var at biocidskiftet her ikke ble gjennomført før i 1. kvartal i 2010. EC6633A vil i 2011 bli byttet ut med EC6718A som inneholder samme virkestoff, men er mer konsentrert. Dette vil redusere forbruket av gult stoff noe og samtidig redusere transportbehovet. Substitusjon Eksportkjemikalier Substitusjons Status Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet kjemikalie utfasing Korrosjonshemmer Det letes aktivt etter * RØD HØY EC1575A gule alternativer Korrosjonshemmer FX 2772 2011 EC1575A Bedre tekniske egenskaper og lavere andel gule kjemikalier HØY 18

Substitusjons kjemikalie Korrosjonshemmer CRO80147 Status utfasing * Nytt kjemikalie Begrunnelse Prioritet Det letes aktivt etter gule alternativer EC6207A 2010 EC6633A Biocid EC6633A 2011 EC6718A RØD Yrkeshygiene og nytt regelverk Redusert forbruk av gult stoff og reduserte utslipp knyttet til HØY HØY LAV- miljø transport *Vår kartlegging av kjemikalier med likeverdig eller forbedret teknisk ytelse og forbedrede miljøegenskaper har foreløpig ikke ført frem. Injeksjonskjemikalier (Bruksområde C) Ingen injeksjonskjemikalier er prioritert for substitusjon Rørledningskjemikalier (Bruksområde D) Ingen rørledningskjemikalier er prioritert for substitusjon Gassbehandlingskjemikalier (Bruksområde E) Ingen gassbehandlingskjemikalier prioritert for substitusjon Hjelpekjemikalier (Bruksområde F) Alle hjelpekjemikalier i bruk er i gul kategori, og vurderes videre ikke å gi høy miljørisiko. Det er ingen hjelpekjemikalier som er prio 19

2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Brønnstatus Brønnfordeling på feltet og tilhørende satelittfelt pr. 31.12.10 Produserende Produserbare Gassinjektorer Vanninjeksjons- Reinjeksjon brønner brønner brønner Eldfisk 30 34 2 7 1 Bore-operasjoner på feltet i 2010 Brønn Vannbasert Olje 2/7 A-4 Repair section 2/7 B-1D Slot recovery 6 ½, 9 ½, 12 1/4" 2/7 B-22 7 ¼, 10 5/8" 2/7 B-8B 7 ¼ 2.2 Boring med vannbasert borevæske Tabell 2.1 - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 2/7-A-4 0 1 460 0 305 1 765 2/7-B-1 D 0 1 071 0 667 1 739 0 2 531 0 972 3 503 Tabell 2.2. - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til annet felt 2/7-A-4 0 0 0 0 0 0 0 2/7-B-1 D 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Seksjonene er en Slot Recovery seksjon, derfor ingen utboring av kaks. 2.3 Boring med oljebasert borevæske Borevæske som følger som vedheng til borekaks samt selve borekakset er reinjisert for alle brønnene. 20

Tabell 2.3 - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 2/7-B-1 D 0 1 703 0 857 2 560 2/7-B-22 0 342 0 21 363 2/7-B-8 B 0 102 0 18 120 0 2 147 0 897 3 044 Tabell 2.4 - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) Utslipp av basevæske som vedheng på kaks Eksportert kaks til annet felt 2/7-B-1 D 3 758 213 640 0 640 0 0 0 0 2/7-B-22 3 920 167 502 0 502 0 0 0 0 2/7-B-8 B 1 291 34 103 0 103 0 0 0 0 8 969 415 1 246 0 1 246 0 0 0 0 2.4 Boring med syntetiskbasert borevæske Det har ikke vært boret med syntetiskbasert borevæske i år 2010. 2.5 Transport av slam og kaks fra annet felt til Eldfisk Tabell 2.7 - Borekaks importert fra felt Væsketype Importert fra annet felt Oljebasert 8 219 Syntetisk 0 8 219 Borekaks fra Ekofisk X er sent til Eldfisk A for reinjeksjon. 21

3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann 3.1.1 Samlede utslipp av hver utslippstype i år 2010 Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 1 013 376 22.2 22.5 0 1 013 376 0 0 Fortregning 0.0 Drenasje 17 363 48.5 0.8 0 17 363 0 0 1 030 739 23.4 0 1 030 739 0 0 3.1.2 Avvik Det er registrert 12 avvik for drenasjevann på Eldfisk, og 4 avvik for produsert vann. Se kap. 1.3.1 for nærmere beskrivelse. 22

3.1.3 Beskrivelse av renseanleggene Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7 FTP S e p a r a to r D e g. p o t s jø Vannbehandlingsanlegget på Eldfisk 2/7 FTP består av tre hydrosyklontanker som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren (en for produksjonsseparator, en for testseparator og en felles). Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i avgassingstanken/degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av avgassingstanken/degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på 60 000 BPD. Skisse av renseanlegg for oljeholdig vann, Eldfisk 2/7B S e p a r a to r D e g. p o t s jø Permanent vannbehandlingsanlegg ble satt i drift i februar 2001. Vannbehandlingsanlegget på Eldfisk 2/7 B består av tre hydrosyklontanker som mottar vann fra produksjonsseparatoren og testseparatoren (en for produksjonsseparator, en for testseparator og en felles). Oljeholdig utløp fra hydrosyklonene ledes til oljekammeret i avgassingstanken/degasser vessel, og pumpes herfra tilbake til produksjonsseparatoren. Det "rene" vannet fra hydrosyklonene ledes til vannsida av avgassingstanken/degasser vessel. Her skimmes oljelaget på toppen av og renner over til oljekammeret av tanken. Fra degasser vessel slippes det rene vannet overbord. Anlegget er designet for en produsertvann rate på 35 000 BPD. 23

Figur 3-1 Utviklingen av mengde produsert vann (Utsluppet vann) Eldfisk felte t Utviklingen av mengde produsert vann (til sjø) 1998-2010 1 200 000 1 000 000 800 000 m3 600 000 400 000 200 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 24

Figur 3-2 Utvikling av total mengde utsluppet olje Eldfisk felte t Total mengde olje som er sluppet ut med produsert v ann 1998-2010 25 20 15 tonn 10 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3-3 Utvikling av oljekonsentrasjon i produsert vann 45 40 35 30 Eldfisk fe ltet Utviklingen av oljekonsentrasjone n i produsert vann 1998-2010 mg/l 25 20 15 10 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 25

3.1.4 Analyser av olje i vann Analysefrekvens for olje i vann På alle plattformene tas det vannprøver av utløpene for produsert vann til sjø. I henhold til etablerte rutiner tas en daglig blandprøve av det produserte vannet basert på 4 delprøver, og denne blandprøven analyseresfor innhold av dispergert olje. 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsert vann Det er utført to analyser av tungmetaller i produsert vann for 2010 for Eldfisk FTP og to analyser av tungmetaller for Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført i 2010 av Intertek West Lab AS i samarbeid med ALS Scandinavia. Analysemetode eksl. kvikksøv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk ICP-SMS Analysemetode for kvikksølv: EPA 200.7og EPA 200.8, teknikk atomfluorescens. 3.3 Utslipp av aromater og alkylfenoler med produsert vann Det er utført to analyse av aromater og alkylfenoler i produsert vann for 2010 for Eldfisk FTP og to analyser av aromater og alkylfenoler i produsert vann for Eldfisk B, der det foreligger 3 prøveresultater for hver av analysene. Disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av West Lab Services. Analysemetode: PAH/NPD, alkylfenoler: BTEX, org.syrer, metanol: 3.4 Utslipp av radioaktivitet. M-036, GC-MS etter inndamping, GC-FID med Headspace -injektor. Det er utført fire analyse av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk FTP og en analyser av radioaktivitet i produsert vann for Eldfisk B. Det foreligger ett analyseresultater for analysene for hver av plattformene. Alle disse analyseresultatene ligger til grunn for den endelige feltspesifikke konsentrasjonsfaktoren. Analysen er gjennomført av IFE. Metode: Høyoppløselig gammaspektrometri 26

Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 20 751 Denne verdien er basert på 2 dager da miljøanalysene ble tatt. Olje-i vann verdien disse dagene kan sies å være representativ for Eldfisk FTP for året. For Eldfisk B er den årlige analysen noe lav, men likevel innenfor aksepkriteriene for miljøanalysene. Eldfisk FTP o Den årlige analysen viste en oljekonsentrasjon på: 27,7 mg/l. Eldfisk B, o Årsnittet for de daglige analysene ligger imidlertid på: 28,8 mg/l. o De årlige analysene viste en oljekonsentrasjon på: o Årsnittet for de daglige analysene ligger på: 8,5 mg/l. 12,9 mg/l. Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 7 744 Toluen 5 037 Etylbenzen 284 Xylen 1 829 14 893 Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen 280.00 C1-naftalen 353.00 C2-naftalen 222.00 C3-naftalen 223.00 Fenantren 15.90 Antrasen* 0.06 C1-Fenantren 33.30 C2-Fenantren 47.60 C3-Fenantren 13.40 Dibenzotiofen 3.03 C1-dibenzotiofen 7.56 C2-dibenzotiofen 14.20 C3-dibenzotiofen 0.22 Acenaftylen* 0.73 Acenaften* 1.50 Fluoren* 8.91 Fluoranten* 0.17 27

Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Pyren* 0.61 Krysen* 0.63 Benzo(a)antrasen* 0.12 Benzo(a)pyren* 0.04 Benzo(g,h,i)perylen* 0.10 Benzo(b)fluoranten* 0.12 Benzo(k)fluoranten* 0.01 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.01 Dibenz(a,h)antrasen* 0.04 1 227.00 Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 1 214 Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 13.0 2010 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 2 530.00 C1-Alkylfenoler 3 330.00 C2-Alkylfenoler 1 775.00 C3-Alkylfenoler 593.00 C4-Alkylfenoler 80.40 C5-Alkylfenoler 19.80 C6-Alkylfenoler 0.33 C7-Alkylfenoler 0.06 C8-Alkylfenoler 0.17 C9-Alkylfenoler 0.21 8 328.00 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 5 697 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 100.154313553786 28

Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 0.782 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse Utslipp (kg) Maursyre 16 974 Eddiksyre 329 727 Propionsyre 34 932 Butansyre 11 008 Pentansyre 3 167 Naftensyrer 0 395 809 Tabell 3.2.11 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 1.6 Bly 0.7 Kadmium 0.2 Kobber 0.5 Krom 2.6 Kvikksølv 0.1 Nikkel 1.9 Zink 441.0 Barium 15 520.0 Jern 10 292.0 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra 9 457 926 960 228Ra 1 101 260 695 210Pb 256 138 783 Det er ikke analysert på Th 228, da disse estimatene er basert på gammaspektroskopianalyser av Actinium 228. Actinium 228 står mellom Ra 228 og Th 228 i kjeden og gir derfor en representativ måling for både Ra 228 og Th 228. Th 228 kan derfor sies å ha samme verdier som Ra 228. 29