Sak 30/2012 Vedtak av 20. desember 2012 Sakens parter A. X skole B. Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning Trude Haugli (leder) Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Kåre Lilleholt 1
Saken gjelder Klage fra X skole over Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse av 3. april 2012. Spørsmål om X skole har handlet i strid med diskrimineringsloven 4, jf. 7, ved å lyse ut stilling som økonomileder med krav om kristent livssyn. Sakens faktiske forhold Ombudet mottok en henvendelse i mars 2011 med spørsmål om lovligheten av en stillingsutlysning for økonomileder ved X skole, annonsert på Navs nettside. Stillingen ble lyst ut med søknadsfrist 24. mars 2011. Det fremgår blant annet følgende av utlysningsteksten: «X skole skolen ligger idyllisk plassert mellom fjord og fjell. Skolen eies av Y indremisjon, har plass til 105 internatelever og har 21 ansatte. Skolen driver helårskurs med diverse linjer. Skolen har god elevsøkning, øvrige driftsområder er i fin utvikling og et større prosjekt med bygging av idrettshall er i storfasen.» Økonomileder Stillingen omfatter: Ansvar for regnskap, budsjett, fakturering, remittering og lønn Lederansvar for utvikling og drift av øvrige driftsområder, dvs virksomhet utenom selve skoledriften Økonomileder er med i skolens lederteam som i tillegg består av rektor og inspektør. Endelig utforming av ansvarsområder vil i noen grad tilpasses til kompetansen til den som tilsettes. Det kreves utdanning og praksis innen regnskap/revisjon. Vi ser etter deg som er glad i å omgås ungdom i alle aldre, som ønsker å arbeide i kristen skole og kan tenke deg å være med på å utvikle skolen de neste årene. Du er strukturert og løsningsorientert, deltar i lederteamet med kritiske spørsmål og framtidsrettede ideer. Vi kan tilby gode pensjonsordninger og lønn etter kompetanse og erfaring. Skolen kan være behjelpelig med bolig. Den som ansettes må dele skolens kristne livssyn og gå inn for å fremme skolens målsetting.» Det er fastsatt en instruks for økonomileder. Det fremgår av denne at økonomileder må arbeide i samsvar med skolens grunnsyn. Videre fremgår at økonomileder er med i skolens lederteam, har personalansvar og er medlem av skolens personalråd. Det fremgår også at økonomileder er rektors nærmeste medarbeider i den økonomiske driften av skolen og skoleanlegget. Formålet med X skole er gitt i 2 i skolens vedtekter: «Målet for X skole er å drive skolen i samsvar med Lov om skolen. X skole eies av Y Indremisjon som er tilsluttet Indremisjonsforbundet. Eierorganisasjonen bygger på et evangelisk luthersk kristendomssyn og dette danner grunnlag for arbeidet ved skolen. X skole vil arbeide for å føre videre den kristne skoletanken i samsvar med organisasjonens historie og tradisjoner og i møte med aktuelle impulser i en ny tid. Målsetting: a) Gi allmenndannende opplæring 2
b) Fremme personlig vekst og utvikling Skolen fremmer personlig vekst og utvikling hos elevene, som selvstendige mennesker og medmennesker, gjennom fellesskap med andre og i møte med praktiske oppgaver. c) Vekke og fremme personlig kristenliv Skolen forkynner evangeliet til frelse, fornyelse og tjeneste for slik å vekke og fremme personlig kristenliv. d) Inspirerer og ta ansvar Skolen inspirerer og utfordrer til å ta ansvar for eget liv og for andre mennesker, samfunn og miljø, lokalt og globalt. e) Være en ressurs Skolen er en ressurs i lokalmiljøet i kretsarbeidet og en samlingsplass for kristenfolket på Y.» Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang Ombudet ga uttalelse i saken 3. april 2012 og konkluderte med at X skole hadde handlet i strid med diskrimineringsloven 4, jf. 7. X skole klaget over uttalelsen, ved brev datert 6. juni 2012. Ombudet fant ikke grunnlag for å omgjøre sin uttalelse. Saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved ombudets brev av 28. juni 2012. Saken ble behandlet i nemndas møte 11. desember 2012. I behandlingen deltok nemndas medlemmer Trude Haugli (leder), Ivar Danielsen, Thom Arne Hellerslia og Kåre Lilleholt. X skole var representert ved rektor, representant fra Indremisjonsforbundet, pedagogisk konsulent i Norges kristelige skolelag og advokat. Likestillings- og diskrimineringsombudet var representert ved Elisabeth Lier Haugseth og Marte Bauge. Nemndas sekretariat var representert ved Anette Funderud og Else Anette Grannes. Partenes argumenter Likestillings- og diskrimineringsombudet har i hovedsak anført: Ombudet finner grunn til å påpeke at konklusjonen i saken har medført tvil, og mener det er hensiktsmessig at Likestillings- og diskrimineringsnemnda overprøver denne. Ombudet har hatt en rekke saker til behandling som gjelder retten til å utlyse stillinger med krav om kristent livssyn. I de fleste av sakene har ombudet konkludert med at forholdet ikke har vært i strid med diskrimineringsloven. Ombudet underkjenner ikke betydningen av X skoles formål og anerkjenner generelt den kollektive religionsfriheten. Ombudet er også forsiktig med å overprøve skolens egne vurderinger i denne type saker. Det er likevel et viktig prinsipp at ingen skal utestenges fra jobbmuligheter. Dette prinsippet gjelder ikke minst i distriktene, der jobbmulighetene ofte er færre enn i sentrale strøk. EUs rammedirektiv for likebehandling i arbeidslivet, rådsdirektiv 2000/78/EF (likebehandlingsdirektivet), inneholder forbud mot diskriminering på grunn av religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, eller alder. Direktivet er ikke en del av EØS-avtalen, men Norge har ønsket å innføre det samme vernet som følger av direktivet. 3
Høyesterett har lagt til grunn at bestemmelsene i norsk diskrimineringslovgivning må tolkes slik at de blir forenlig med direktivet, jf. Rt. 2011 side 964. Likebehandlingsdirektivet har unntak for forskjellsbehandling på grunn av religion eller tro, jf. artikkel 4 nr. 2. I fortalen til direktivet er det understreket at EU respekterer tros- og livssynssamfunn og organisasjoner, og at medlemsstatene derfor har rom for å «opretholde eller fastsætte specifikke bestemmelser om regulære, legitime og berettigede erhversmæssige krav, der kan stilles til at udøve en erhvervsmæssig aktivitet». Til sammenlikning er forskjellsbehandling på grunn av kjønn og seksuell orientering kun tillatt dersom dette er et «avgjørende» yrkesmessig krav, jf. direktiv 2006/54/EF (kjønn) artikkel 14 nr. 2 og likebehandlingsdirektivet artikkel 4 nr. 1. Adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av religion eller livssyn er altså noe videre enn adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn eller seksuell orientering. I og med at artikkel 4 nr. 2 gjør unntak fra prinsippet om likebehandling, er det imidlertid understreket i fortalen at unntaket skal tolkes snevert. Ombudet legger til grunn at grunnlaget for å kunne kreve opplysninger om arbeidssøkeres religion eller livssyn etter 7 annet ledd er at arbeidsgiver har adgang til å legge vekt på dette etter unntaksbestemmelsen i 4. I forarbeidene til diskrimineringsloven, Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 114 er det uttalt at forbudet mot innhenting av opplysninger i 7 første ledd «kun vil innebære en presisering av det generelle forbudet og unntaket i lovforslagets 4 første og fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer således ingen utvidelse eller innskrenkning av adgangen til å innhente opplysninger i forhold til det generelle diskrimineringsforbudet». Ombudet har på denne bakgrunn valgt å vurdere saken etter diskrimineringsloven 4. Ombudet legger til grunn at de krav til unntak for forskjellsbehandling som følger av EUs likebehandlingsdirektiv, også vil måtte vurderes når diskrimineringsloven skal tolkes i denne saken, jf. det som er nevnt ovenfor om direktivets forhold til norsk rett. Det er enighet mellom partene om at X skole praktiserer forskjellsbehandling på grunn av religion. Det må videre være klart at arbeidssøkere med et annet livssyn og en annen tro enn den kristne tro stilles dårligere enn arbeidssøkere som har et slikt livssyn. Disse andre fratas muligheten til å bli vurdert for stillingen, jf. diskrimineringsloven 4. Lovligheten av forskjellsbehandlingen avhenger av om vilkårene i diskrimineringsloven 4 fjerde ledd er oppfylt. For arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til stillingens karakter og formålet med virksomheten. Det følger av lovens forarbeider at det kan være saklig å forskjellsbehandle for andre stillinger enn tradisjonelle forkynnerstillinger, dersom funksjonene kan sies å ha betydning for gjennomføringen av trossamfunnets religiøse formål, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 102. Det fremgår imidlertid av Vibeke Blaker Strands doktoravhandling «Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse» at et trossamfunn eller en virksomhet som driver på et religiøst grunnlag, ikke kan operere med et generelt krav om religiøs tilhørighet hos de ansatte, men må konkretisere behovet (side 129). I diskrimineringsloven er dette kommet til uttrykk gjennom at tillatt forskjellsbehandling må være nødvendig for å oppnå et saklig formål, og den må ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som rammes av den. 4
Det fremgår av stillingsannonsen at stillingen omfatter ansvar for regnskap og budsjett, fakturering og permittering og lønn. Stillingen fremstår i utgangspunktet som en administrativ stilling. Økonomileder har imidlertid en plass i lederteamet med rektor, og deltar i ledelsesspørsmål og drøftinger om hvordan skolen skal styres. Økonomileder er derfor ikke bare en administrasjonsstilling, men også en lederstilling på en religiøs skole. Spørsmålet er om det er nødvendig for å oppnå skolens religiøse formål å lyse ut stillingen som økonomileder med krav om kristent livssyn og vektlegge dette ved ansettelse. Spørsmålet er dermed om det er mulig å organisere seg annerledes ved X skole, slik at det er tilstrekkelig å kreve at økonomileder skal arbeide i samsvar med skolens kristne formål. De religiøse oppgavene som er tillagt økonomileder, fremgår ikke av stillingsinstruksen og er heller ikke den sentrale delen av stillingen, etter det ombudet forstår. Etter ombudets vurdering vil det derfor ikke være av avgjørende betydning for at skolen skal kunne gjennomføre sitt kristne formål at det stilles krav om kristent livssyn for økonomileder. Etter ombudets vurdering er det forskjell på å stille krav til arbeidstakerne om at disse skal være lojale mot arbeidsgivers formål, og det å stille krav til at de skal ha et bestemt livssyn. I denne saken er spørsmålet om skolen kan oppfylle sitt formål ved å kreve at økonomileder er lojal mot skolens verdigrunnlag, uten at det stilles eksplisitt krav om at vedkommende må ha et kristent livssyn selv. Ombudet fastholder derfor sin konklusjon om at forholdet er i strid med diskrimineringsloven. X skole har i hovedsak anført: Denne sakens kjerne gjelder retten til å drive en kristen skole. Ved utlysning av stillinger innen skolens ledelse er det nødvendig å kreve et kristent livssyn. Ombudet tar feil når det legges til grunn at økonomileder i tilstrekkelig grad kan bidra til skolens verdigrunnlag og identitetsbygging i ledergruppen uten å ha et kristent livssyn. Økonomileder representerer en av tre i skolens lederteam. Det er verken tale om en administrativ lederstilling eller en ren kontorstilling, slik ombudet legger til grunn. Skolens lederteam består av økonomileder, rektor og inspektør. Økonomileder er rektors drøftingsorgan i alle ledelsesspørsmål ved skolen og har ansvar for å ivareta og utvikle skolens identitet. X skole er en liten skole, med 21 ansatte. Økonomileder har personalansvar for alle kjøkkenansatte. Det stilles ikke krav om kristent livssyn for kjøkkenansatte. Det er dermed viktig at leder for denne gruppen kan representere og klargjøre skolens verdigrunnlag i samsvar med dens formål og representerer skolen utad overfor blant annet økonomiske bidragsytere. Det er avgjørende at økonomileder, på samme måte som lærerne, har et personlig tydelig kristent ståsted og den nødvendige tillit utad. Det vil være en vanskelig situasjon for alle om en person i en sentral stilling ofte må reservere seg fra å gå inn i saksområder der verdigrunnlag og skolens identitetsbygging kan bli tema. Skolens økonomileder har arbeidsoppgaver som medfører stor grad av personlig omgang med elever på skolen, samt kristne møter med elevene og aktiv medvirkning i den kristne forkynnelsen. I praksis foregår dette i ulike sammenhenger og møter. Styremøter ved skolen blir innledet med bibellesning og fri bønn. Økonomileder deltar i styremøtene og har en del av ansvaret for bibellesning og bønn i denne sammenheng. Skolen har videre morgensamling for kontorpersonalet og pedagogisk personale hver mandag. Disse morgensamlingene blir avsluttet med fri bønn som også går på omgang blant flere, herunder økonomileder. Videre holdes det hver dag såkalt «ord for dagen», der alle elever og 5
alle ansatte deltar. Samlingene har et kristent innhold, og økonomileder er jevnlig ansvarlig for disse. I tillegg til dette avholder skolen en rekke mer frivillige møter, gudstjenester osv., der det forutsettes at økonomileder deltar. Skolen er derfor av den oppfatning at økonomileder klart utøver stor grad av «religiøs aktivitet». Kravet om et kristent livssyn er imidlertid i like stor grad begrunnet med det faktum at en ansatt i skolens ledelse ikke kan være med å utvikle en skole og være en del av ledelsen for den uten å stå inne for skolens verdigrunnlag. Det er slik skolen har vært drevet i 98 år. Stillingsannonsen skolen benyttet for utlysning av økonomileder er tilnærmet identisk med utlysningstekst som tidligere er benyttet for denne stillingen, dog med noe større vekt på stillingens ledelsesansvar. I lovens formålsbestemmelse i 1 er det fastslått at: «Skolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.» Alle skoler arbeider for en bred læringsarena der dannelse er hovedsak. Hele personalet har viktige oppgaver i omgang med elevene i internatlivet, ved daglige felles- og klassesamlinger og på turer i inn- og utland. Det kristne verdigrunnlaget er ment å prege hele denne læringsarenaen. Skolens ansatte skal aktivt fremme dette gjennom sitt arbeid med og for elevene. Skolen legger til grunn bekjennelse og praksis. Skolen legger også vekt på at søkeren har forståelse for, og vil arbeide ut ifra, eiers evangelisk-lutherske ståsted. Skolen leter derfor under rekrutteringsprosessen etter spor av engasjement og tilhørighet i menighetsliv og forsamlinger. Ansettelsesintervjuet benyttes til å avklare hva søker og skolen står for, slik at man gjensidig kjenner hverandre når noen tilsettes. Det fremgår tydelig at ombudets redegjørelse for diskrimineringsloven og EUs likebehandlingsdirektiv at det er adgang til forskjellsbehandling på grunn av religion eller tro når dette enten er begrunnet i stillingens karakter eller at arbeidstakers stilling vil være av betydning for virksomhetens religiøse og kulturelle formål. Dersom skolen hadde hatt en økonomimedarbeider som arbeidet utelukkende med økonomi, ville ikke en slik stilling bli utlyst med krav om kristent livssyn. Opprettelsen av en slik økonomifunksjon ville imidlertid nødvendiggjøre at skolen opprettet en ny 50 % stilling, noe det er ikke budsjettmessig dekning for. Basert på de arbeidsoppgaver og funksjoner som er lagt til økonomilederstillingen, samt det store antall andre økonomilederstillinger som for øvrig lyses ut i distriktet, er X skole av den oppfatning at det ikke er uforholdsmessig inngripende for arbeidssøkere med annet livssyn at skolen stiller krav om kristent livssyn for sin økonomileder. Nemndas bemerkninger Saken gjelder spørsmål om X skole har handlet i strid med diskrimineringsloven 4, jf. 7, ved å lyse ut stilling som økonomileder med krav om kristent livssyn. 6
Nemnda har kompetanse til å føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av diskrimineringsloven, jf. lov om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillingsog diskrimineringsnemnda (diskrimineringsombudsloven nr. 40/2005) 1 andre ledd nr. 2. Nemnda har kompetanse til å fatte bindende vedtak om hvorvidt det foreligger brudd på diskrimineringslovgivningen, jf. diskrimineringsombudsloven 7. EUs likebehandlingsdirektiv (rådsdirektiv 2000/78/EF) inneholder forbud mot diskriminering på grunn av religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, eller alder. Som ombudet har anført, har direktivet betydning for fastleggelsen av innholdet i diskrimineringsloven og rekkevidden av diskrimineringsvernet i norsk rett, jf. Rt. 2011 side 964. Direktivet fastslår i artikkel 4 nr. 2 at: «I forbindelse med kirker og andre offentlige eller private organisasjoner, hvis etik er baseret på religion eller tro, kan medlemsstaterne, for så vidt angår disse organisasitioners erhvervsmæssige aktiviteter, i deres nationale lovgivning, som gælder på datoen for vedtagelsen af dette direktiv, opretholde eller i en kommende lovgivning, som er baseret på national praksis, som gælder på datoen for vedtagelsen af dette direktiv, fastsætte bestemmelser om, at ulige behandling på grund af en persons religion eller tro ikke udgør forskelsbehandling, når denne religion eller tro, under hensyn til disse aktiviteters karakter eller den sammenhæng de indgår i, udgør et regulært, legitimt og berettiget erhvervsmæssig krav på baggrund av organisationens etik». Som ombudet har anført, rekker adgangen etter EU-retten til å forskjellsbehandle på grunn av religion eller livssyn lenger enn adgangen til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn eller seksuell orientering. Konsekvensen må bli at unntaksbestemmelsen i artikkel 4 nr. 2 kan påberopes for en videre krets stillinger. Samtidig utgjør også artikkel 4 nr. 2 et unntak fra forbudet mot forskjellsbehandling og skal etter direktivets fortale forstås snevert. Det må kreves en konkret begrunnelse for forskjellsbehandling. Utgangspunktet i norsk rett er at det er forbudt å forskjellsbehandle jobbsøkere i forbindelse med ansettelse, på grunnlag av deres religion eller livssyn. Dette følger av diskrimineringslovens generelle forbud i lovens 4 første ledd: «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt.» Forskjellsbehandling vil likevel være tillatt dersom den er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Dette følger av diskrimineringsloven 4 fjerde ledd: «Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.» Det følger av diskrimineringsloven 7 første ledd at det i utgangspunktet er forbudt å innhente opplysninger om jobbsøkeres religiøse og livssynsmessige ståsted: 7
«Arbeidsgiver må ikke i utlysning etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.» Det følger av diskrimineringsloven 7 andre ledd at innhenting av slike opplysninger likevel er tillatt i visse tilfeller: «Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom innhenting av opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål er begrunnet i stillingens karakter, eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme religiøse eller kulturelle syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.» Vibeke Blaker Strand omtaler forholdet mellom disse bestemmelsene slik i sin bok «Diskrimineringsvern og religionsutøvelse. Hvor langt rekker individvernet?» (2012) (side179): «Ordlyden i diskrimineringsloven 7 er utformet likt som arbeidsmiljøloven 1977 55A (1). I odelstingsproposisjonen til diskrimineringsloven ble det fremhevet at det ikke skulle finne sted noen endring av rettstilstanden. Når det gjaldt det nærmere innholdet i adgangen til å innhente opplysninger om religiøst eller livssynsmessig ståsted, viste departementet uttrykkelig til de gamle forarbeidene til arbeidsmiljøloven 1977 55A, der religionsfriheten, som kjent, ble satt i forgrunnen. Samtidig ble det fremhevet i proposisjonen at diskrimineringsloven skulle gi et like sterkt vern mot diskriminering som det som gjelder i EU. Som den tidligere fremstilling har vist legger EUs likebehandlingsdirektiv opp til at det må foretas konkrete avveininger mellom diskrimineringsvern og religionsfrihet i situasjoner med forskjellsbehandling, slik at ingen av rettighetene i utgangspunktet prioriteres. Dette gjør det nødvendig å ta stilling til om diskrimineringsvernet i dag rekker kortere i den nasjonale rett enn det som følger av direktivet. Diskrepansen underbygges også ved at det i ordlyden 7 (2) ikke er inntatt krav som konkretiserer hvordan den aktuelle forskjellsbehandling skal begrunnes, slik som i direktivets artikkel 4 nr. 2, der det kreves at forskjellsbehandlingen må bygge på et regulært, legitimt og berettiget ervervsmessig krav. Den nærmere sammenhengen mellom 7 (innhenting av opplysninger) og 4 (det generelle diskrimineringsforbudet) i diskrimineringsloven er uklar. I odelstingsproposisjonen het det at 7 om forbud mot innhenting av opplysninger «kun vil innebære en presisering av det generelle forbudet og unntaket i lovforslagets 4 første og fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer således ingen utvidelse eller innskrenkning av adgangen til å innhente opplysninger i forhold til det generelle diskrimineringsforbudet.» Med dette settes 4 og 7 i nær sammenheng med hverandre, noe som fører til at uklarheten om diskrimineringsvernets rekkevidde gjelder i forhold til begge bestemmelser. Situasjonen der forarbeidene både peker tilbake til arbeidsmiljøloven 1977 55A og til EUs likebehandlingsdirektiv gjør det nødvendig å ta stilling til betydningen av EU-direktivet ved fastleggelsen av diskrimineringsvernets rekkevidde.» Spørsmålet om rekkevidden av direktivets unntaksbestemmelse har ikke vært behandlet av EU-domstolen. 8
Det fremgår følgende i omtalen av diskrimineringsloven 4 og unntaksbestemmelsens anvendelse i forhold til diskrimineringsgrunnlagene religion og livssyn (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005)) side 102-103: «Loven vil gjelde fullt ut i arbeidslivet; i arbeidsforhold er ingen handlinger eller aktiviteter i regi av tros- og livssynssamfunn og virksomheter med et religiøst eller livssynsmessig formål unntatt fra lovens virkeområde, jf. kapittel 9.2.8.1. Det innebærer at eventuelle unntak fra diskrimineringsforbudet må vurderes etter den generelle unntaksbestemmelsen. For arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til stillingens karakter og/eller formålet med virksomheten, samt hva som er nødvendig for å oppnå dette formålet. Anvendt på tros- og livssynssamfunn og virksomheter med et religiøst eller livssynsmessig formål betyr dette at bare ansettelser, oppsigelser osv. av personell i tilknytning til samfunnets eller virksomhetens religiøse eller livssynsmessige aktiviteter vil kunne unntas fra diskrimineringsforbudet. Eksempelvis vil det ved ansettelse av en forstander i et trossamfunn være saklig å stille krav om at den som ansettes bekjenner seg til samme religion som trossamfunnet er opprettet for. For kirkelig tilsatte og ombud og lærere ved teologisk fakultet er et slikt krav dessuten nedfelt i lov, jf. kirkeloven 29, som krever medlemskap i Den norske kirke. Det vil derimot ikke være saklig å forskjellsbehandle på grunn av religion ved ansettelser av vaktmester eller renholder i et trossamfunn, med mindre funksjonene kan sies å være av betydning for gjennomføringen av trossamfunnets religiøse formål. Det er presisert i forarbeidene til diskrimineringsloven at diskrimineringsloven 7 ikke innebærer en utvidelse eller innskrenkning i adgangen til å innhente opplysninger, sammenliknet med det generelle diskrimineringsforbudet i 4. Nemnda tar i sin behandling av saken utgangspunkt i diskrimineringsloven 4, jf. 7. Vurderingstemaet i henhold til diskrimineringsloven 7 er hvorvidt innhenting av visse typer opplysninger er «begrunnet i stillingens karakter, eller inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte religiøse eller kulturelle sin og arbeidstakerens stilling vil være av betydningen for gjennomføringen av formålet». Nemnda legger til grunn at forutsetningen om at Norge skal ha et vern som er minst på høyde med EU, innebærer at diskrimineringslovens bestemmelser må tolkes slik at de blir forenlige med EUs likebehandlingsdirektiv. I henhold til artikkel 4 nr. 2 i direktivet er unntaksadgangen knyttet til at en eventuell forskjellsbehandling skal utgjøre «et regulært, legitimt og berettiget erhvervsmæssigt krav på baggrund af organisationens etik.». Nemnda forstår det slik at dette er et uttrykk for at det skal foretas en konkret avveining av religionsfrihet mot diskrimineringsvern. Nemnda viser i denne sammenheng også til EMK art 9 og art 14. I foreliggende sak tar nemnda utgangspunkt i at dersom det er adgang til å legge vekt på en søkers tro eller livssyn ved ansettelse, vil det også være adgang til å innhente informasjon om tro eller livssyn etter diskrimineringsloven 7. Det sentrale spørsmål er om den aktuelle stillingen er tillagt ansvar og oppgaver som i kvalifisert grad knytter den opp til virksomhetens formål. Nemnda mener at dette spørsmålet må besvares positivt. Skolens formål fremgår klart av skolens vedtekter og det faktum at eierorganisasjonen er Y Indremisjon. 9
Nemnda har videre merket seg at kravet om kristent livssyn bare gjelder ved utlysning av visse stillinger ved skolen. Ansatte med rent administrative oppgaver, rengjøringspersonale og kjøkkenpersonale er ikke stillinger der det kreves et kristent livssyn. Nemnda legger til grunn at økonomileder, rektor og inspektør utgjør skolens ledelse, og at det settes et særlig krav til disse om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsettinger når det gjelder skoleutvikling, virksomhetsutvikling og oppfølging av medarbeidere. Nemnda legger videre til grunn at økonomileders rolle ved skolen er så sterkt knyttet til utøvelsen av en religiøs funksjon, både i den personlige omgang med enkeltelever, gjennom deltakelse i skolens forkynnelse og i utviklingen av skolens kristne identitet, at dette gir et tilstrekkelig grunnlag for å stille krav om kristent livssyn, og ikke bare krav om lojalitet. Slik sett har økonomileders trostilknytning betydning for vedkommendes gjøremål ved skolen som ligger utenfor de egentlige tjenesteplikter, for eksempel ledelse av andakter. I en slik situasjon må direktivets forutsetning om regulært, legitimt og berettiget ervervsmessig krav anses oppfylt. Nemnda viser også til Høyesteretts dom vedrørende Diakonhjemmets Sosialhøgskole (Rt. 1986 side 1250). Høyesterett fastslo at skolen, med bakgrunn i sitt kristne formål, hadde adgang til å spørre om kristent livssyn innen visse stillingskategorier. Selv om dommen kom før diskrimineringsloven trådte i kraft, må den fremdeles ses som utslag av et bærende prinsipp i norsk rett. Nemndas konklusjon er følgelig at X skole ikke har handlet i strid med diskrimineringsloven 4, jf. 7 ved å utlyse stilling som økonomileder med krav om kristent livssyn. Klagen tas til følge. 10
Sak 30/2012 Likestillings- og diskrimineringsnemnda hat fattet slikt vedtak: X skole har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven 4 ved å lyse ut stilling som økonomileder med krav om kristent livssyn. Trude Haugli Ivar Danielsen Thom Arne Hellerslia Kåre Lilleholt 11