Hytteguiden for Onsøy

Hytteguiden for Onsøy 2015 28. årgang Utgitt av: LIONS CLUB ONSØY Viktige telefoner: Brann 110 Politi 112 Ambulanse 113 Legevakt 116117 Taxi 02600

Eiendomsmeglerforretning mnef. Kirkebrygga 2-4, 1607 Fredrikstad, tel. 69 30 24 50, www.stavlund.no Hytteguiden 2015 3

Kjære hyttefolk... 7 Ordførerens sommerhilsen... 9 Stedsnavn i Onsøy... 12 Østfold Politidistrikt informerer... 15 Angrepet på Norge i april 1940 Rauøy Fort i kamp... 21 Utbygging av riksvei 110 Ørebekk - Simo... 35 Brannfarlige skorsteiner og ildsteder... 42 Fuglene rundt oss... 61 Kjenner du disse fuglene... 74 Intervju med Eirikur Hauksson... 77 Lokale bussruter... 94-95 Timekspressen og Flybussekspressen... 100-101 Kryssord... 105 Menighetskalender... 106 Byfergene... 109 Kildesortering... 110 Returpunkter... 111 Løsning på kryssord og fuglequiz... 121 Intervju med jenta som leder Lions Norge... 123 Lionssidene... 126 Oversikt over utdelte midler fra LC Onsøy... 130 Annonsørfortegnelser / Bransjeregister... 135 Forsidefoto: Hankø Fjordhotell Hytteguiden 2015 5

Nybygg og tilbygg Bad / Våtrom Rehabilitering Smått eller stort vi får jobben gjort! www.fjeld.info E-post: byggmester@fjeld.info Hytter Garasjer Vinduer Reparasjoner Takomlegg Dører Innredninger Vedlikehold Fagkunnskap gir trygghet Kontakt meg for uforpliktende befaring tlf 908 24 696 Mur/ Fliser Omgjøringer Næringsbygg Totalentreprise 6 Hytteguiden 2015 Kjære Hyttefolk Sommeren er i anmarsj, og like sikkert som sommer og ferie kommer også hytteguiden til Onsøy Lions på trappa di. Dette er utgivelse nr. 28 i rekken så vi kan vel si at vi er godt innarbeidet. Vi får mange tilbakemeldinger om at guiden er velkommen, og det gjør oss litt stolte over det vi har fått til. Vi håper at guiden vår blir godt mottatt i mange år framover, og at den kan være et nyttig redskap og kilde til god lesing på hytta. Onsøy Lionsklubb er tilsluttet Lions Club International, som er verdens største frivillige humanitære organisasjon. Det er over 1.4 mill. medlemmer i over 180 land. I Norge er vi ca. 13.000 medlemmer, men vi ønsker gjerne flere velkommen til oss. I løpet av et år samler vi inn store summer som går til dem som trenger hjelp, og da spesielt til dem som har det vanskelig i hverdagen (se egen side). Lions støtter også store saker som Ridderrennet på Beitostølen og Førerhundskolen for blinde og svaksynte. Hytteguiden for 2015 har spesielt tatt for seg at det i april er 75 år siden vi ble angrepet av tyskerne. Rauøy Fort utenfor Engelsviken prøvde å stanse Blücher i spissen for en større tysk flåtestyrke fra å trenge innover i fjorden, men mislyktes. Videre skriver vi bl.a. om det store prosjektet med å lage ny 4-feltsvei fra Simo til Mascot, fugler vi ser ved hyttene, brannfarlige skorsteiner, og vi har både kryssord og quiz. Vi intervjuer Onsøyjenta som leder Lions Norge og en kjent islending som bor i Onsøy. I tillegg finner du som leser guiden en god del informasjonsstoff fra bl.a. kommunen, bussrutene og politiet. Hytteguiden er vår viktigste inntektskilde og den eneste ikke-kommersielle hytteguiden i distriktet vårt. Den gir oss et overskudd som uavkortet går til Lions humanitære formål og prosjekter. Vi synes derfor det hadde vært ekstra hyggelig og morsomt om annonsørene våre blir førstevalget ved kjøp av varer, tjenester og ytelser. Vi håper at annonsørene opplever at de får noe igjen for investeringen. Det gjør det hyggeligere for oss å invitere dem til å annonsere i neste års guide også. Jeg håper med dette at du setter pris på guiden vår, og at du får en fin og herlig sesong på hytta di i Onsøys vakre natur som har så mye fint å by på. Jeg ønsker dere alle en riktig god sommer. Med vennlig hilsen Lions Club Onsøy Steinar Johansen President

Sommeren i Onsøy 2015 Kjære sommergjest, velkommen til Fredrikstad og Onsøy! Med fagkunnskap utfører vi alt innen binderi. Brudebuketter, dekorasjoner og sorgbinderi. Fra venstre Ida Marie Dahl, Barbro Aspelund, Bente Moen, Ragnhild Tvete og Torild Olsen. Åpningstider: Mandag fredag kl. 09.00-20.00. Lørdag: kl. 09.00 18.00. Utkjøring av blomster hver dag E-mail: barbrosblomster@gmail.com Meny Ørebekk Storveien 3B, 1624 Gressvik Tlf.: 69 35 57 50 Fax: 69 35 57 51 Stor betjent ferskvareavdeling med bl.a. fersk fisk og delikatesse-/kjøttdisk. Vi har også et meget godt utvalg av Økologiske varer og allergi-vennlige varer. 8 Hytteguiden 2015 Vinteren 2015 har vært av det milde slaget her i Fredrikstad. Litt kjedelig har det vært for de av oss som er glade i en skitur, så tror jeg mange vil innrømme at det innimellom har vært litt deilig også. Det er ikke ofte man midt i februar kan trekke pusten og føle at sommeren er i anmarsj. Så er det sånn med vårdager i februar at de sjelden er til å stole på. Siden midten av februar har vi så absolutt fått vår porsjon regn, sludd, snø og hagl her nede på syd-spissen av Østfold (Østfold-rivieraen??). Derfor er det også ekstra deilig å kunne slå fast at sommeren endelig er her. Og når sommeren nå er her, ja da er Onsøy er et godt valg. Fra naturens side ligger det meste til rette for å tilbringe både late og opplevelsesrike dager ved Oslofjorden. Selvfølgelig kan man være uheldig og oppleve regn i en uke til ende, men statistikken viser at sjansen for det er mindre her i Onsøy enn andre steder i landet. Faktisk ligger været i området helt i Norgestoppen hva angår antall soltimer pr år. Dermed passer det også bra at man i Onsøy finner flere kilometer kystlinje og over 150 øyer til fri disposisjon. Her har vi noen av Norges fineste strender og utallige glattskurte svaberg. Så er det en kjensgjerning at ikke alle slapper av ved å sitte i en stol og lese en bok, eller ligge rett ut på et badehåndkle i en uke. Noen lader batteriene gjennom opplevelser og aktivitet. Har man båt kan Søsterøyene være et spennende utfartsmål. I 2011 ble øyene ble innlemmet i opprettelsen av Ytre Hvaler nasjonalpark, Skandinavias første marine nasjonalpark. Er man av den sporty typen har vi to golfbaner, merkede turløyper, utsiktpunkter og et høyst levende båtmiljø i Onsøy. For de kulturinteresserte er herregården Elingaard vel verdt et besøk. Det er vanskelig å fastslå alderen på herregården, men man har funnet kulturminner helt tilbake til bronsealderen her. Vil man oppleve yrende folkeliv er det ikke langt til Norges sjette største by, Fredrikstad. Her finner man butikker og cafeer for enhver smak. Langs bryggepromenaden kryr det av restauranter, noe som gir Fredrikstad et unikt folkeliv på bryggene hele sommerhalvåret. Fredrikstad er en by i stadig utvikling. I 2013 åpnet vi både vårt nye Stortorv (ved gangbrua), og det nyopprustede Blomstertorvet (ved Litteraturhuset). Dette har blitt naturlige samlingspunkter i byen vår. Hytteguiden 2015 9

I 2012 åpnet det nye Litteraturhuset her i Fredrikstad. Her kan man oppleve forfattermøter, filosoficafeer, konserter og samfunnsdebatter og mye mer. Høsten 2012 åpnet også Hydrogenfabrikken på Øra, ikke langt fra Gamlebyen. Dette er til daglig arbeidssted for flere av byens kreative næringer, samtidig som det er en spektakulær kunsthall. Hvis du fortsatt ikke er mett på kulturaktiviteter kan vi by på et populært bibliotek, en kino som flere ganger er blitt kåret til landets beste, Østfold kunstnersenter og selvfølgelig våre kjente teater- og revyscener. I juli er det hele to festivaler i byen; Glommafestivalen og Månefestivalen. Du er hjertelig velkommen til å bli med! Når vi snakker om ting å se og besøke i Fredrikstad er Gamlebyen med Kongsten fort og Isegran de desiderte høydepunktene. Som en av Nordens best bevarte festningsbyer, med en rik historie og et yrende folkeliv er det ikke rart at over 500.000 besøker Gamlebyen over sommermånedene hvert år. Her kan vi friste med gallerier, atelier, interiørdesign, små og spennende butikker og hyggelige restauranter og kafeer. At byen er spesiell får vi stadig bekreftet, nå sist gjennom at NRK har valgt å legge sin innspilling av reality-serien ANNO hit i august 2015. I Fredrikstad og Onsøy har vi mye å tilby, nettopp det tror jeg er mye av grunnen til at vi er Norges største kysthyttekommune. Med det vil jeg få ønske dere alle en riktig god sommer i Onsøy og Fredrikstad i 2015. Håper vi sees igjen til neste år! Med vennelig hilsen Jon-Ivar Nygård ordfører Har du spørsmål til oss, kan du henvende deg til Servicetorget i Rådhuset, på tlf 69 30 60 00, eller servicetorget@fredrikstad.kommune.no 10 Hytteguiden 2015

Stedsnavn i Onsøy Når dere ferdes rundt i Onsøy, langs landeveien, på turstien eller sjøveien og hører navn på noen av stedene man blir kjent med så kommer vel ofte spørsmålet Hvorfor heter dette stedet akkurat dette? Stedsnavn er interessante, ofte gamle og har kanskje endret seg opp igjennom tiden. Noen relaterer seg til kjennetegn i naturen som for eksempel - berg, vik, slette, sand, tange eller rett og slett til navn på folk som ryddet plassen og bosatte seg der. I Hytteguiden vil dere finne noen små Visste du at? Disse gir en ledetråd eller forklaring på noen av de flotte navnene i bygda vår. (Kilde; Kåre Hoel Bustadnavn i Østfold / Onsøy utgitt på Novus forlag ved Tom Scmidt) SUPERTILBUD! Bestselger! FØR 399,- NÅ 149,- FØR 299,- NÅ 149,- HAVNEBOKA SKAGERRAK Flott turbok med alle de beste havnene i Norge, Sverige og Danmark! FREDRIKSTAD I FORANDRING Byen vår før og nå! Byens historie i bilder! VISSTE DU AT? Stenakerød ligger vakkert til i Dyrødveien. Navnet er opprinnelig Stenakerrydning. 12 Hytteguiden 2015 9-20 (18) FARMANNSGT 2 TORVBYEN GAMLEBYEN

Østfold Politidistrikt informerer Kjære fastboende, hytteeier eller besøkende i Onsøy! GENERELL INFORMASJON OG TIPS TIL Å SIKRE BOLIG OG HYTTE Politiet i Østfold har i de siste årene fått lov til å informere om aktuelle nyheter gjennom Hytte guiden for Onsøy. Det setter vi stor pris på. Vi bor i et veldig trygt og godt område, men fra tid til annen skjer det også hendelser som vi skulle vært foruten. Ved å fokusere på og planlegge litt kan vi veldig ofte forebygge og forhindre kriminalitet. Med noen enkle tiltak kan du redusere risikoen for at noen bryter seg inn hos deg. Allier deg med naboer til å passe på boligen din, og ikke nøl med å varsle politiet om du ser noe mistenkelig. Tipsene for å unngå innbrudd er enkle. Tenk som tyven og finn boligens svake punkter. Tyvene forbereder seg ofte godt og går gjerne runder for å finne hus som virker forlatte. Motarbeid det inntrykket ved å hold postkassen tom og søppeldunken halvfull. Innstaller tidsbrytere på lyskilder og radio, og gjør stiger og annet redskap utilgjengelig. Installer gjerne godkjente låser på ytterdører og utsatte vinduer. Tyven ser raskt om kjellerdør, bakdør eller terrassedør er dårligere sikret enn hoveddøren. Tenk også på at smekklåser og åpningssperrer som holder vinduet på gløtt er enkle å bryte opp. 14 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 15

Har du alarm kan det være lurt å sette sensorer flere steder enn bare 1. etasje. Tyvene tar seg gjerne inn via vinduer der de vet de ikke blir fanget opp av alarmer, og ofte i de rommene der smykker og andre verdisaker blir oppbevart. Selv om du har alarm er den fysiske beskyttelsen likevel den grunnleggende sikringen. Når alarmen går, er skaden skjedd. Politiet vil det skal være lav terskel for å melde fra om mistenkelige personer og biler. Noter gjerne nummer på ukjente (også norske) biler. Vi har svært gode erfaringer med tips fra et årvåkent publikum. Finner vi tipset interessant, vil vi lagre dette for senere bruk. Kanskje nettopp du kan være med på å oppklare vinningskriminalitet i lokalmiljøet! Østfold politidistrikt satser offensivt mot mobile vinningskriminelle. Hvis du legger merke til mistenkelige personer i kjøretøyer registrert utenfor Norge er vi selvfølgelig svært interesserte i tips om dette. Vi vet at organiserte utenlandske kriminelle gjenger benytter spaning og registrering av aktuelle tyveriobjekter i Norge. Eksempel på dette kan være fotografering i båthavner. LITT OM POLITIETS SJØTJENESTE Det er svært stor trafikk med fritidsbåter langs kysten av Østfold politidistrikt. I tillegg til de båtene som har havn i distriktet, er det en rekke båter som er på gjennomfart i løpet av sommerukene. Det er som kjent meget kort avstand fra Østfold til den svenske skjærgården. I løpet av de siste årene har vi erfart at det er stor utfart på sjøen også på kveld/natt i forbindelse med helgene. Spesielt forsøker vi å ha oppsyn rundt de skjenkestedene som båtfolket tradisjonelt bruker. Prioriterte områder for sjøtjenesten er promille, fart, lanterneføring og miljøkriminalitet. Husk at hvis man er født etter 1. januar 1980 må man ha minimum båtførerbevis for å føre båt som er større enn 8 meter (26,6 fot) eller har motorkraft større enn 25 hestekrefter. Er man under 16 år kan man ikke føre båt som er lenger enn 8 meter, har motorkraft på mer enn 10 hestekrefter eller kan oppnå fart på mer enn 10 knop. Det er fortsatt utfordringer med et høyt antall tyverier av båter og påhengsmotorer fra havner i Østfold. Et godt tiltak er å merke båt / motor med FG-godkjent sikkerhetsmerking. Politiet oppfordrer også til at båtene blir registrert i båtregisteret. Det gjør vårt arbeid mye lettere i forbindelse med både søk / redning og ved funn av stjålne båter. Husk også på å sikre båt / motor når den er klargjort på tilhenger før sjøsetting. Mange motorer blir stjålet fra båt stående på tilhenger. Viktig er det også at både fastboende og turister tar hensyn til fuglereservatene, -husk ferdselsforbudet som gjelder fra15. april til 15. juli. Sjøfuglunger er svært sårbare i tiden før de forlater reiret og kan fly. Da kan vi ikke la Fido løpe løs rundt. Båndtvangbestemmelsene gjelder fra1.april til 20. august). Bålforbud gjelder i tiden 15. april til 15. september. Husk også på at det er et omfattende regelverk hva angår fiske. Minstemål er innført for en rekke arter, og ålen er fredet for fritidsfiskere. Det er forbudt å fiske sjøørret med garn, og hummeren har sommerferie fram til 1. oktober! Selvfølgelig er du velkommen til å sette ut fiskeredskap i sjøen. Husk på å merke redskapen med navn, telefonnummer og adresse. Sett deg inn i gjeldende regelverk. Har du sett noe mistenkelig eller ønsker å komme i kontakt med politiet, er du mer enn velkommen til å ringe vårt servicenummer 02800. Fredrikstad politistasjon har åpent for publikum klokken 0800 1530 mandag til fredag. Skulle du ønske kontakt med politiet utenom denne tiden, ring oss først så skal vi prøve å hjelpe til så godt vi kan. Politiet i Østfold har samlet forvaltningsseksjonen slik at den nå ligger i Råde. Eksempelvis er utstedelse av pass en av de tingene som er flyttet dit. Vi har også fått nytt politihus i Østfold som ligger på Grålum ved siden av Badeland. Her ligger i dag administrasjon og noen spesialfunksjoner som for eksempel operasjonssentralen. Politiets sjøtjeneste vil være i drift fra St. Hans og over sommeren. Med ønske om en god sommer. Inge Jensen Politioverbetjent 16 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 17

En bedrift med flere servicebiler, høy servicegrad og 24 timers vakttelefon! Vi utfører alt innen elektriske installasjoner og kan tilby følgende: Komplette servicebiler Erfarne montører Kjent i område Råd og pristilbud Konkurransedyktige priser Lerkeveien 2, 1624 Gressvik Tlf: 69 36 00 40 / Fax: 69 36 00 49 www.stormelektro.no Velkommen til Storm Elektro AS Fredrikstad Storm Elektro AS Fredrikstad ble etablert 1.1.2001 og har ca. 50 ansatte med betydelig erfaring og stor kompetanse. Som et registrert installasjonsfirma kan vi tilby kvalifisert hjelp innenfor elektrofaget, og vi bistår gjerne våre kunder med råd og veiledning gjennom hele prosjektet for å komme frem til riktig løsning. Faglig dyktige medarbeidere er vår viktigste ressurs, og som en engasjert og godkjent opplæringsbedrift har vi til en hver tid lærlinger ansatt. Vi utfører elektriske installasjoner og tekniske ingeniørtjenester innen elektroteknikk. Våre hovedområder er service, vedlikehold, nybygg, rehabilitering og industri. Alle våre montører er oppsatt med fullt utstyrte servicebiler, og fungerer selvstendig med direkte kontakt med våre kunder. Velger du å samarbeide med en registrert elektroinstallatør er du trygg på at arbeidet utføres i samsvar med lover og forskrifter. Har du behov for profesjonell hjelp til din el-installasjon, kontakt oss i dag på Tlf. 69 36 00 40 og du får et gratis og uforpliktende pristilbud. www.stormelektro.no Privat marked Små og store oppdrag for privatpersoner El.sjekk av boliger / Intern kontroll Elektroinstallasjon i nybygg og tilbygg Installasjon ved rehabilitering/modernisering Trygghets-, sikkerhets- og alarmsystemer Varmeanlegg Samarbeider med og formidler kontakt med andre håndverksgrupper Termografering Proff marked Serviceoppdrag for industri og næring Elektroinstallasjon i nærings- og forretningsbygg Landbruksinstallasjoner Energiøkonomisering Styringssystemer Tele- og datainstallasjoner Brannvarslingsanlegg Termografering 18 Hytteguiden 2015

Rauøy sett fra syd. I bakgrunnen skimtes Engelsviken.(Foto: Trond Thorvaldsen). Angrepet på Norge i april 1940 Rauøy Fort i Onsøy i kamp Tlf. 96 66 04 00 E-post: post@fre-ent.no I april 2015 er det 75 år siden tyskerne angrep Norge. Rauøy Fort i Onsøy var en del av det fremskutte norske forsvaret i Oslofjorden. Fortet kom i kamp fra første stund da krysseren Blûcher i spissen for en tysk flåtestyrke stevnet inn fjorden like før midnatt om kvelden 8. april. Leverandør av alt innen bygg til næringsmarkedet Historie og bakgrunn Rauøy, eller Rauer, er en 4.5 km lang og inntil 1200 m bred øy utenfor Engelsviken i Onsøy. Den nordligste delen går opp i 43 m høyde på Rauøykalven/Rauerkalven, mens den søndre delen ligger på rundt 10 meters høyde. Øya består av lavabergarter der det er en del karrig vegetasjon, men har også frodigere deler med forholdsvis rikt planteog dyreliv Riksadmiral Henrik Bjelke fikk i 1658 skjøte på kronens gods Rauøy med Rauøykalven av sin far Jens Bjelke som en del av Elingaardgodset. Rauøy ble brukt til havning. I 1773 20 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 21

sto det 2 fiskerhytter på øya, og de første saltvannsfiskerne som man kjenner fra Onsøy bodde på Rauøy. Forsvaret etablerer seg I 1915 gikk Forsvarsdepartementet inn for å bygge frontalsperren Rauøy Bolærne som et førsteforsvar av Oslofjorden. Året etter kjøpte departementet søndre del av Rauøy til forsvarsformål for kr. 25 000. Grensen gikk omtrent midt på øya. Den gangen var det også to jaktvillaer der nordre og søndre (Sparrevillaen). Senere kjøpte de begge villaene og inngikk en leiekontrakt med fru Cicilie Marie Mathisen om bl.a. gårdsbruket på ca 50 mål dyrket mark. Fra 1948 ble hele Rauøy overtatt av Forsvaret for kr. 309 000. Under krigen disponerte tyskerne hele øya. Utbyggingsplanene tok sikte på at befestningsanleggene skulle danne en sammenhengende forsvarslinje. Stortinget planla å øke antall kanoner på Bolærne og et torpedobatteri på Rauøy samt sette opp en betydelig bygningsmasse. Men utbyggingen innskrenket seg i første omgang til en provisorisk utbygging vinteren 1916-1917 med fire 12 cm kanoner på Rauøy og fire på Bolærne. Mellom Bolærne og Rauøy skulle det på ordre legges ut et stort minefelt minst 413 miner. Etter 1. verdenskrig bestemte Forsvarsdepartementet at de ambisiøse utbyggingsplanene for Kristianiafjorden skulle stoppes. I 1932 ble det vedtatt en redusert plan, men den la fortsatt vekt på frontalsperren Rauøy- Bolærne-Måkerøy. Fra 1930 ble Rauøy fast øvingsplass for det faste luftforsvaret og ble tilført fire stasjonære luftvernkanoner av eldre modell. Fra 1934 ble Rauøy fort øvingssted for rekruttskoler og skyteskolekurser. I 1939 ble det montert to moderne 40 mm Boforskanoner der. Og i siste del av 1930-årene ble Rauøy fort betegnet som et av de mest moderne fortene som Kystartelleriet disponerte på den tiden. Situasjonen på Rauøy 8.-9. april 1940 Like før angrepet på Norge i april 1940 hadde Rauøy to 15 cm kanoner på Søndre batteri og to 15 cm kanoner på Nordre batteri på Singelfjell. Kommandoplassen var sprengt inn i fjellet med en betongkuppel over. Kuppelen hadde sikteåpninger for batterisjefen og avstandsmåleren (orografen) hans. Han kunne observere i en 180 graders sektor fra øst over syd mot vest. Vest-nordvest-avgrensningen fikk stor betydning for de mulighetene batteriene hadde til å beskyte de fartøyene (bl.a. Blücher) som natten mellom 8. og 9. april trengte inn i fjorden. Fortet hadde tre 110 150 cm lyskastere. Dagen før angrepet ble det bestemt å innkalle mannskaper til å betjene den vestre, men de rakk ikke frem, slik at denne var ikke betjent da de tyske fartøyene passerte inn fjorden. Det mobile forsvaret bestod av et luftvernbatteri med to 40 mm kanoner samt en mitraljøsetropp og en infanteristyrke. Den siste skulle avverge mulig landgang fra innsiden/østsiden av øya. Den samlede styrken på Rauøy Fort var 31 befal med major H.Enger som fortsjef og 237 menige den 8. april. Da var besetningene på Misingen og Struten fyr også regnet med. De fleste menige som var innkalt til nøytralitetstjeneste i mars/april 1940 hadde ikke hatt tjeneste på 20 år eller mer. Den tyske angrepsplanen I angrepet på Norge var tyskerne organisert i fem angrepsgrupper. Gruppe 5 skulle angripe Oslo og samtlige festninger i fjorden. Motstand fra norsk side var ikke ventet, men skulle i tilfelle brytes ned med våpenmakt, var ordren. Angrepsgruppen besto av de tunge krysserne Blücher og Lützow, den lette krysseren Emden, tre torpedobåter, åtte minesveipere, to hvalbåter og i alt 2000 soldater. Den 7. april var gruppen samlet i bukta utenfor Kiel, og dagen etter gikk den nordover, passerte gjennom Storebelt, og var ved 7-tiden om kvelden på høyde med Skagen. Været var da klart, og både danske og svenske utkikksposter kunne følge flåten og rapportere til norsk militær etterretning. I løpet av dagen ble det innført skjerpet beredskap ved festningene, og klokken 18.00 ble det gitt ordre om å innkalle nødvendig personell ved festningene. På Rauøy gjaldt det mannskaper til lyskasterne. Rauøy Fort fikk også ordre om å klargjøre minelinjemerkene, men de skulle ikke reises før etter nærmere ordre. Oslofjord festning forseres Mest fremskutt i forsvarslinjen til Oslofjorden festning var vaktskipet «Pol III» som kl.23.00 den 8.april var på vei fra Færder til Torbjørnskjær. Kaptein Leif Welding Olsen meldte da fra om at «flere fartøyer trenger frem» og skjøt opp varselraketter som også ble sett på Rauøy. Det ble skuddvekslig mellom Pol III og ett av de tyske fartøyene, og kaptein Welding Olsen ble drept. Klokken 23.10 ble det slått festningsalarm, og både Bolærne og Rauøy meldte at de var klare. På Rauøy var lyskasterne kjørt frem ved mørkets frembrudd. Men været var blitt dårligere og disen reduserte lyskasternes rekkevidde. Klokken 23.30 observerte Søndre batteri konturene av to krigsskip i lyskjeglen fra batteriets lyskaster. Hvilken nasjonalitet skipene hadde var det ikke mulig å se da avstanden var over 5000 m. Batteriet skjøt ett varselskudd foran baugen på forreste fartøy (Blücher). Skipene stoppet ikke, men satte to sterke lyskastere mot fortet for å blende mannskapet. Klokken 23.35 åpnet Søndre batteri ild med skarpe granater, men rakk ikke å avfyre mer enn fire før tåken ble så tett at det ikke var råd å se mere. På Nordre batteri var fartøyene forbi fortets skuddsone da de ble oppdaget. Etter å ha passert Rauøy fortsatte de tyske krigsskipene videre innover Oslofjorden. Omtrent midtveis stoppet de for å sette landgangstropper fra Emden over i fire minesveipere som skulle brukes som landgangsbåter mot Rauøy og Bolærne. Angrepsstyrken mot Rauøy bestod av ca 90 mann fordelt i to båter for å foreta landgang på østsiden av øya. To andre båter skulle angripe Bolærne, men de klarte ikke å landsette soldatene. Senere ble de to dirigert mot Rauøy. Det var vesentlig for tyskerne å nedkjempe disse to fortene slik at de fikk kontroll over innløpet til Oslofjorden. Kampen mot landgangsstyrkene Etter at de tyske krigsskipene hadde fortsatt videre innover fjorden, begynte arbeidet med å få frem mer kanon- og geværammunisjon fra depotene. Ved Nordre batteri ble det satt ut ekstra mannskaper til å patruljere området mellom kanonene og skogen nordenfor. Ved fire-tiden om morgenen kom det telefon fra disponent Johnsen på Bjellandfabrikken i Engelsviken (som hadde telefon) om at fremmede soldater hadde vekket fru Agnes Olsen og spurt hvor Rauøy lå. Soldatene kom fra en landgangsbåt som hadde lagt til ved Tangen på innsiden av Risholmen ved Vadsund. Fortsjefen ga da ordre til infanteristyrken om å holde Onsøysundet under skarp utkikk. Han ba også major Hagle i Fredrikstad om assistanse. Et infanterikompani ble sendt til Engelsviken, men rakk ikke frem i tide før fortet var erobret av tyskerne. Etter hvert som det ble lysere og disen forsvant, kunne mannskaper fra fortet se sol- 22 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 23

dater med de karakteristiske tyske hjelmene bli landsatt fra et grått fartøy litt syd for Revebukta. Det ble også observert fiendtlig landgang nordøst for Nordre batteri i Revebukta. Senere kom ytterligere to fartøyer som satte i land tyske soldater. Men da hadde fortet allerede kapitulert. Etter å ha fått begge meldingene - og tilkalt forsterkninger fra Søndre batteri - åpnet batterisjefen, kaptein Sørlie, ild fra den ene kanonen. Avstanden ned til Revebukta var ca 900 m. Etter bare 2-3 skudd var kanonen innskutt på målet. Men en fjellknaus hindret direkte sikt ned til landgangsstedet. Ett av de tyske fartøyene fant det vanskelig å landsette tropper på grunn av beskytningen og trakk seg derfor ut og dro ca 200 meter nordover langs østsiden av øya og landsatte sine folk der. Etterpå ble mannskapene forent. Besetningen fra Søndre batteri og styrker fra luftvernet med bl.a. fire mitraljøser samt geværsoldater dannet etter hvert en halvsirkelformet skytterlinje ca 100 m nord for Nordre batteri. Disse var på plass ca klokken 06.15, samtidig som den tyske landsettingen fra de 2 første båtene var fullført. En norsk patrulje ble sendt til Rauøykalven på nordspissen av øya, og en til Arbeiderbrakka. Da det ble aktuelt å beskyte hele det langstrakte landsettingsområdet med den ene kanonen, ble innskyting organisert ved at løitnant Eriksen løp mellom et observasjonssted og batterisjefen for å informere om «for lang/kort» eller «mer venstre/høyre». Kanonen skjøt i alt 45 brisantgranater og drepte mange fiender med sine granatsplinter og steiner fra fjellknausen. Den tyske styrken som gikk i land var på ca 90 mann. De holdt høyden ved Revebukta, men hadde ikke avansert da klokka nærmet seg åtte på morgenen. Da fikk fortet overraskende ordre om å overgi seg. Ordren kom fra 1. Sjøforsvarsdistrikt i Horten via Ytre Oslofjord Sjøforsvarsavsnitt. Men ordren gjaldt egentlig bare Karljohansvern og fartøyene på havnen i Horten. Den vakte forbitrelse fra de norske soldatene på Rauøy som fortsatt hadde høy kampvilje og følte at de hadde taket på fienden. Fortsjef Enger brukte en ropert fra kommandoplass og ropte i retning tyskerne «Das schiessen wird von uns eingestellt» (vi innstiller skytingen). Men fienden fortsatte å skyte. Fortsjefen kontaktet overkommandoen og bad om å få fortsette, men fikk nei og ordre om å heise hvitt flagg. En hvit soldattrøye på en lekte gjorde nytten, og tyskerne stoppet skytingen. Luftvernbatteriet var i aksjon kun en gang den dagen da et tysk fly kom sørfra innover øya. Batteriet skjøt 14 skudd mot flyet, og infanterigruppen ved Rauøykalven meldte etterpå at flyet var skutt ned. Besetningen ble begravet på Rauøy dagen etter, og er senere overflyttet til Krigskirkegården ved Kongsten fort. Norske og tyske falne To norske soldater falt under kampene; elev ved korporalskurset, Ragnar Kongsgaard fra Skotfoss og menig Harald S. Johansen fra Sandar. De var sannsynligvis de neste etter Welding Olsen på Pol III som falt under kampene i 1940. En minnestein er reist på Rauøy. I tillegg ble noen få soldater skadet. Angående de tyske tapene verserer det høyst forskjellige tall. Tyskerne selv oppga at de mistet 60 mann av de 90 som deltok i angrepet på øya. Selv om øyenvitner mente at antall falne var langt høyere, anser vi tyskernes tall som ganske realistisk. Hva skjedde med resten av besetningen på fortet Sersjantene og de menige fikk ordre om å hurtigst mulig levere sine militære effekter og dra hjem i sivil. Offiserene skulle pakke sine private effekter, beholde uniformen på, og vente på nærmere ordre. Klokken 14 ble de 18 offiserene på fortet fraktet til Horten i tyske minesveipere. Den 12.april fikk fortsjefen ordre om at offiserene skulle dimitteres og sendes hjem. Rauøy etter 2. verdenskrig Tidligere fortsjef Arne Stensrud, 84 år. (Foto: Erling Lodgaard). Om Rauøy i tiden etter krigen har vi en levende kilde i tidligere fortsjef, kapteinløytnant Arne Stensrud. Han er i dag en meget oppegående pensjonist på 84 år som har tatt vare på avisutklipp, bilder, utdrag fra foredrag han har holdt, og som ut fra sitt fortsatt store engasjement husker mye fra tiden sin der ute, og det som har skjedd frem til i dag. Han bor i Engelsviken og trenger ikke gå så langt for å se over til den øya som ble hans arbeidsplass som fortsjef fra 1982 1991. 24 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 25

Arne Stensrud kom til Rauøy første gang i 1950 og vi spør; «Hvilke rester fra krigens dager og tyskernes virksomhet var igjen da?» De fleste tyskerne ble sendt vekk i 1945, men en del ble igjen for å rydde opp. Minefeltene skulle tas opp og det var arbeidskrevende. Nordmennene måtte instrueres i de nye installasjonene, bl.a. nye kanonbatterier og radar m.m. slik at de kunne overta. Noen tyskere ble der inntil ett år etter krigens slutt. Først den 1. juli 1947 var fortet i slik stand at de kunne drive øvelser, bl.a. rekruttskole for kystartelleriet, som den gang var 3 måneder av en tjeneste på 12 16 måneder. Det var stort sett ungdommer fra nærområdet som ble plassert på Rauøy. Det var først mot slutten av 1950-tallet at vi fikk sentraliserte rekruttskoler for kystartelleriet. «Hvordan var det med bygninger så det mye annerledes ut enn før krigen?» Å ja, førstegangstjenesten før krigen foregikk bare om sommeren, 47 dager for infanteriet og 72 dager for artelleriet, og soldatene lå i telt. Vanligvis var det veldig få hus, kun kjøkken, spisebrakkke og depot. Ingen forlegningsbrakker. På Rauøy bygde de i 1930-åra en 60- mannsbrakke nede på oppstillingsplassen, og en kapteinsgård / offisersmesse. Hva brukte tyskerne Rauøy til? Tyskerne brukte Rauøy som befalsskole for marinekystartelleriet (artelleri om bord i båter). De lærte faktisk opp 4 forskjellige tjenestekategorier i de våpnene de hadde der ute De hadde derfor behov for mange bygninger. I 1945 fantes det 100 brakkenummer, derav 6 7 store forlegningsbrakker som kunne romme over 60 personer i hver brakke. I 1944 opprettet tyskerne en fangeleir for russere på øya. Ved frigjøringen i 1945 hadde leiren 381 russiske fanger. Russerne reiste fra distriktet 27.6.1945. «Hva skjedde ellers ute på Rauøy da du var der første gang på 1950-tallet? Det var stort sett rekruttskoler og opplæring i de våpnene som Rauøy var oppsatt med på den tiden. Tyskerne hadde jo satt opp et 15 mm kanonbatteri på sydspissen, og vi kunne gi opplæring i maskingevær og litt luftvern. Det var forskjellige typer fort i Oslofjorden på 1950-tallet Thorås, Bolærne og Rauøy var bemannet som beredskapsfort. Men i 1958 sluttet Rauøy å være beredskapsfort og avdelingen ble flyttet over til Bolærne. «Da du kom tilbake til Rauøy som fortsjef i 1982 hvordan var situasjonen der ute da?» Ja, da var det store forandringer. Etter at avdelingen var flyttet over til Bolærne, var det en stille periode. Det var i den kalde krigens dager og politikerne bestemte at de skulle styrke de ytre befestningene. Det var ikke mange fortene vi hadde. Da tyskerne forlot landet 1945 hadde vi 236 kystartellerifort i Norge. De fleste ble etter hvert nedlagt og i dag har vi ikke fler enn vi kan telle på en hånd. «Da du kom tilbake som fortsjef i 1982 og frem til du gikk av i 1991 var Rauøy fortsatt et aktivt fort? Ja da. På grunn av den kalde krigen hadde vi hatt en oppbygningsperiode. Kystartelleriet hadde overtatt veldig mange fort med 10.5 cm kanoner og forsvaret trengte et sted hvor de kunne lære opp kystartellerioffiserer til å betjene disse kanonene. Rauøy ble dermed et opplæringssted. På Rauøy, i perioden 1963 til 1966, ble de tyske kanonene (Krupp) som tyskerne hadde satt opp på sydspissen fordelt rundt på øya. Disse ble lagt i bunkere der bare kanonspissen var synlig utenfra. Selv om kanonene var fra 1928, var det fortsatt meget gode kanoner. I 1979 ble det utplassert topp moderne rundtskytende kanoner sprengt 6 meter ned i fjellet og lagt i betongbunkere. Hver kanonstilling var en festning i seg selv. De hadde boforhold, forsyninger, egne aggregater og alt som du trengte til å overleve. I 1960-åra ble også fjellanlegget bygget flere hundre meter inne. Der er det forlegning, ammunisjonslager, aggregater, kommandoplass og våpen. Tyskerne bidro i 1945 til å fjerne de minene som de hadde utplassert. Har ikke fjorden vært minelagt siden? Bilde fra den russiske leiren. (Foto: E. Dahle). 26 Hytteguiden 2015 I begynnelsen av 1960-åra fikk Rauøy ansvaret for et såkalt kontrollerbart minefelt. Minene på 1500 kilo TNT ble plassert på 11 meters dybde i to linjer med kabler til land. Det vil si at vi på land kunne kontrollere når det skulle sprenges, ulikt de minene som plasseres ute på havet for at skip skal kjøre på selve minen. Hytteguiden 2015 27

Det har siden 50-årsjubileet gått enda 25 år hva har preget den siste perioden? For en gammel offiser kan jo det virke deprimerende. Da Berlinmuren falt i 1989, og Sovjetunionen gikk i oppløsning, fant politikerne ut at vi ikke lenger hadde noen fiender å frykte. Forsvaret skulle derfor gradvis reduseres. Er det ikke lenger noe forsvarsvirksomhet ute på Rauøy? Siste store avdeling reiste som sagt fra Rauøy i 1958. Resten av mannskapene skulle fordeles på de forskjellige fortene. Bolærne var beredskapsfortet i Ytre Oslofjord, Thorås og Rauøy skulle være mobiliseringsfort. Men Rauøy var det største fortet og ble det naturlige opplæringsstedet for kystartellerioffiserer fordi øya hadde alle fasiliteter, utstyret som trengtes og skytebaner. Rauøy var allerede i 1960-åra et eget HV-område med ca 200 mann.rauøy har vært en fantastisk plass til å øve alt mulig. I 1979 ble det opprettet en fortsjefstilling med administrasjon for å ta seg av gjestende avdelinger som la sine øvelser til øya. Mange HV-områder i søndre Østfold har vært på Rauøy for å trene i 1980- og 90-åra. Rauøy har i tillegg tatt imot personell fra bl.a. Krigsskolen og beredskapsavdelinger i politiet. De senere år har øya flere ganger pr år tatt i mot Telemarksbataljonen som ønsker å drive effektiv skarpskyting og annen militær akti- Fortsjef Arne Stensrud legger ned krans ved minnesteinen over de 2 falne fra 9. april 1940. (Foto: Trond Thorvaldsen) Den 14. august 1990 var det et forferdelig tordenvær. Et lynnedslag klarte å slå hull i isolasjonen på kablene og antente 46 miner. Bare fire miner ble ikke antent. Heldigvis var ingen fartøyer eller mennesker i nærheten. I 1990 var det 50 år siden 2. verdenskrig startet. Hvordan ble jubileet markert på Rauøy? Det var jo store markeringer over hele landet. Marineledelsen i Horten hadde også lagt opp et program for Oslofjordområdet. Jeg hadde et program for Rauøy som bl.a. innebar at de som hadde deltatt den 9.april 1940 ble invitert gjennom avisene. Det ble et gripende møte for mange. Bl.a. kom kanonkommandøren som skjøt 45 skudd mot de tyske styrkene som ble landsatt, sersjant Jonas Strand. Vi hadde en lang samtale og han fortalte hva som skjedde den gang. Han hadde jo orkesterplass. Strand var jo også med i den delegasjonen som møtte tyskerne da fortet kapitulerte senere på dagen, sammen med kaptein Sørlie og to menige. De møtte hauptmann Weng som var sjefen for den tyske landgangsstyrken. Den tyske styrken var topp utdannet og med moderne utstyr. Da de så på nordmennene som kom i uniformer og utstyr fra århundreskiftet, sa de «museum museum». Tyskerne var bl.a utstyrt med maskinpistoler og det som var helt nytt for nordmennene, nemlig sporlys som gir den som blir angrepet en ekstra psykisk påvirkning. 28 Hytteguiden 2015 Fortsjef Arne Stensrud i samtale med sersjant Jonas Strand under jubileet i 1990. (Foto: Trond Thorvaldsen) Hytteguiden 2015 29

vitet. Dette fordi Rauøy er en øy og ikke avhengig av naboen for å avgjøre hva en kan drive med der ute. Alle som skal til Afganistan og til FN-tjenester blir utdannet i praksis ute på Rauøy. Øya er en flott og velegnet øvelsesplass som gjør at personell blir godt forberedt på det de møter utenlands. I dag er det så vidt jeg forstår ingen fortsjef på øya. Hvordan tas det vare på bygninger og utstyr og hva med vedlikeholdet? Nedbyggingen av forsvaret på begynnelsen av 1990-tallet førte med seg at fortsjefstillingen ble inndratt. Fortet ble deretter administrert fra Sjøforsvars-kommandoen i Horten med en oppsynsmann som ikke bodde på Rauøy. Bygninger og utstyr har bl.a. vært utsatt for folk som ulovlig har tatt seg i land og forfallet er åpenbart. Er det ingen militær virksomhet der lenger? Å jo. Selv i 2015 er Rauøy øvelsesområde for spisse avdelinger som Telemarks-bataljonen, politiets beredskapsavdeling og andre. Utenom forsvarsvirksomheten på Rauøy skjedde det noe i 1985 som også har fått en del oppmerksomhet jeg tenker elg. Sommeren 1985 så jeg to elger som kom svømmende over fra Vestfoldsiden og krabbet i land på sydspissen av øya. De har blitt på øya og har formert seg. Det har vært hyggelig og se store dyr der ute, men det har vært en ulempe når vi skulle drive infanteriøvelser med mange mennesker. Det førte også med seg en oppblomstring av flått som var plagsomt for mannskapene som drev ute i felten. Rundt årtusenskiftet var elgbestanden vokst til 17 og det ble da besluttet å slakte den ned. Det har i alle år vært forbudt å gå i land på Rauøy pga alle installasjonene der. Den bestemmelsen gjelder fortsatt. Hvis en gruppe skulle ønske å besøke øya og en representant fra Forsvaret kunne ta ansvar for å vise rundt ville det være mulig? Det har vært veldig mange grupper der ute. Jeg har selv vært guide for flere av dem. Da viser jeg det som kan vises og forteller og passer på at ingen tenner opp ild pga vegetasjonen og problemer med å hente brann vesenet. Hvem skal du søke til for å kunne besøke øya? I dag er slike avgjørelser lagt til ledelsen på Rygge Flystasjon, avslutter Arne Stensrud. Kilder: Kystartelleriets Offisersforening/Odd T. Fjeld(red): Klar til strid, Oslo 1999 Mindre Alv, årbok IX, 2000-2001, Fredrikstad 2001 Rauøy fort, lokalhistoriewiki.no Tidligere fortsjef Arne Stensrud. Havna på Rauøy med mannskapsbrakka og oppstillingsplassen. (Foto: Trond Thorvaldsen). 30 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 31

Rehabilitering Nybygg Tilbygg Hytter Forhandler av Vestlandshus Hyggelige ansatte Stort vareutvalg God plass Gratis parkering Tlf. 69 34 78 70 Mobil: 91 36 17 79 SLEVIK HANDEL Din nærbutikk Halvordsrødveien 2 B Telefon 69 33 11 50 DAGLIGVARE FERSKVAREDISK Åpningstider: Mandag - Fredag 09 20 Lørdag 09 18 Søndag 10 18 VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL 32 Hytteguiden 2015 Vitusapotek Ørebekk Aspelundveien 2, 1624 Gressvik Telefon: 69332000 - Fax: 69022051 E-post: orebekk@vitusapotek.no E-bestilling: www.vitusapotek.no/e-bestilling/ Mand-fred: 09:00-17:00 - Lørd: 10:00-14:00 Sommer-apoteket sentralt plassert i det gamle Bankbygget ved rundkjøringen på Ørebekk, rett ved siden av Kiwi-butikken.

Utbygging av rv. 110 Ørebekk Simo Ørebekkrysset med lokalene til FASVO sett fra Bankbygget/KIWI. (Foto: Kurt Klevås). Rv. 110 er en del av Bypakke Nedre Glomma. Stortinget har nå vedtatt Bypakke Nedre Glomma del 1. Det er sikret finansiering og byggestart sommeren 2015. Statens vegvesen jobber i disse dager med å inngå avtaler om overtakelse av eiendommer til alle berørte næringsaktører. I samarbeid med konsulentfirmaet Multiconsult utarbeides det en detaljert byggeplan for hele strekningen og trafikkavviklingen i anleggsperioden planlegges. Før oppstart sommeren 2015 vil det pågå en del arbeid som er synlig for publikum: De første innløste næringsbyggene skal rives og ledninger og rør under bakken skal legges om. MAXBO 34 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 35

SIMO MENY MENY Mot Moss TRAFIKKAVVIKLING I ANLEGGSPERIO- DEN. I løpet av et døgn passerer det fra 20 000 til 28 000 kjøretøy på rv. 110 mellom Ørebekk og Simo. For å ivareta sikkerheten til både arbeiderne og trafikantene blir det anlagt midlertidige omkjøringstraseer i anleggsperioden. Dette medfører at byggetiden blir kortere og ulempene for trafikantene blir tilsvarende forkortet. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2017. Utbyggingen av rv. 110 vil likevel føre til betydelige forsinkelser i den daglige trafikken i området. OMKJØRING. Det er planlagt at all vegtrafikk skal bli ledet til Pancoveien mellom Mascotrundkjøringen og Seutelva i en periode anslått til 1,5 år fra sommeren/høsten 2015. Over Seutelva planlegges det en midlertidig bru inkludert gangog sykkelveg syd for eksisterende bru. Videre vil midlertidig trasé bygges over områdene til gamle Seut Mekaniske verksted og sammenkobles med eksisterende rv. 110 i området der blant annet Hydrolift holder til. For gående og syklende planlegges det med en midlertidig gang- og sykkelveg fra rundkjøringen ved rv. 110/ gamle Ålevei over Mascot med tilslutning til Aspelundvegen syd for Mascot. Dette vil gi tilgang til Ørebekk-området og videre over Seutelva. For kollektivtransporten vil det legges til rette for av- og påstigning i Pancoveien ved Maxbo. Mellom Mascot og Seutelva skal det blant annet bygges to store konstruksjoner under bakken som krever betydelig arealer. Over Seutelva skal det bygges en ny bred bru i traseen til eksisterende bru. Langs jernbanen fra Seut til Simo skal grunnen forsterkes betydelig før ny veg bygges ved at store arealer skal kalkpeles 15 meter ned i bakken. MENY MENY STORVEIEN KIWI FRAMDRIFTSPLAN Høst 2015. Trafikk som vanlig. Innledende arbeider med å bl.a etablere omkjøringsvei. Midlertidig bru årskifte 2015-2016 til anleggsslutt, senhøsten 2017 Åpning av ny vei planlagt sent i 2017 36 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 37

Byggmester Håkon Jackobsen & Sønn A/S Telefon: 69 34 33 20 Mobil 901 58 098 Granliveien 11 1621 Gressvik E-post: byggmester.hjs@online.no Vi kan hjelpe deg med alt i snekkerarbeide Nybygg Hytter Restaurering www.byggmester-hjs.no 38 Hytteguiden 2015 Hytteguiden 2015 39