Noen ganger må man: om hvordan beslutning om tvang i tjenesteyting kan gjøre hverdagen bedre for enkelte tjenestemottakere Vegard Henriksen Spesialkonsulent Glenne regionale senter for autisme Linda Bakkeland Miljøterapeut Signo Vivo
Case En dame på 48 år Bor på Signo Vivo (hjemmet for døve) Har diagnosene atypisk autisme, lettere psykisk utviklingshemmet, døv og har hatt ulike psykiske lidelser.
Introduksjon Henvisningsårsak: Januar 2014 TM bor i egen leilighet og får oppfølging fra personalbase. I de senere åra ser vi gradvis dårligere fungering, psykisk ustabil, har noe selvskadingsproblematikk. Svært sosialt avvisende i de fleste situasjoner. Har på seg så mange lag med klær at det hindrer henne i det daglige liv og forårsaker sår/skader. Har oppheng på å bli leder i Signo. Henviser ønsket bistand til: veiledning til å håndtere oppheng, påkledning og innredning, diagnose(tilleggsproblematikk), drøfte boform.
Glennes første møte med pasient Kom til en overfylt leilighet, kjøkkenbord overfylt, sofa så full at bare en kunne sitte der. Matrester og drikke over alt Ustelt Hadde ikke dusja på lenge Lite oversikt over søvnmønster Pasient hadde mange lag med klær, strikker, bånd, nøkkelknipper bøker under skjørtet, når hun skulle til personalbasen pakket hun en stor sekk med alt mulig rart pluss flere fulle bæreposer. Pasient kommuniserte om møte med en person, for hun skulle bli leder i Signo Det var rett og slett KAOS
Signos visjon og tankegang «Grenseløs tro på menneskets muligheter» er Signos visjon. Vi vet at tegnspråk skaper ytringsfrihet. I Signo er det ikke hvilket språk man bruker som er det viktigste, men å forstå og bli forstått. Det gir muligheter til å kommunisere på egne premisser. Kjerneverdiene er: nær, kommuniserende, åpen, lekende, nytenkende Signo Vivo er en diakonal, ideell stiftelse innen Den norske kirke. De gir skole, arbeid og helse- og omsorgstjenester til døve, hørselshemmede og døvblinde.
Hvem er TM Er døv, har autisme, psykisk utviklingshemming, mye tvang og ulike psykisk lidelser, født 1969. flyttet til Signo Vivo 2003, i bofellesskap med 8 andre beboere. Dette ble kaotisk og vanskelig for henne å holde oversikt over så mange beboere og ansatte som var der. Flyttet ut, og inn i mer selvstendig leilighet i 2007. denne leilighet var lokalisert som en egen boenhet over et bofellesskap, slik at det var kort vei til personalet. Målet da var å gi mer ro rundt henne, samt at man tenkte at hun var så godt-fungerende at dette ville gi henne de rette mulighetene til å ta ansvar for egen hverdag. Hun var tilknyttet et ikke døgnbemannet ambulerende team, som hjalp med avtalte oppgaver og veiledning. 2010 flyttet hun igjen. Denne gang til en enda mer selvstendig leilighet noe nærmere den ambulerende tjenesten hun var tilknyttet. Her hadde hun mer eller mindre ansvar for dagliglivet selv, stod opp selv, kom seg på skole og jobb selv.
Så begynte man å se vansker Fra 2011 fikk ambulerende tjenestene stadig oftere telefon om at hun ikke var kommet på jobb eller skole. hun hadde ekstremt mye klær på seg- opptil 14-16 plagg på overkroppen var ikke uvanlig. Hun hadde 2-4 bukser utenpå hverandre. Både på over- og underkroppen puttet hun bøker, papir, kjøkkenredskap, linjaler, kalkulatorer etc mellom lagene med klær. Lite rutiner på mat, søvn, dusj og skifte av klær.
Endringer i oppfølging Mer veiledning på morgen situasjonene Ansatte opplevde det mer og mer utfordrende, da det opplevdes vanskeligere og vanskeligere å få henne til å stå opp, og det ble verre og verre å få henne ut av leiligheten, pga tvangsliknende atferd. Hun snudde døgnet helt, hun ble observert liggende ute flere ganger ute av stand til å ta vare på seg selv. Det kunne være kanskje 10-12 forskjellige personal å forholde seg til, og hun hadde ikke (full) oversikt over hvem som var sammen med henne. Gjennom hele denne perioden var hun ekstremt fokusert på å arrangere møter, med Et mål: å bli generalsekretær i Signo. Hun avtalte møter, og lagde sine egne «sannheter» hvis andre sin sannhet ikke var det svaret hun ville ha. Hun brukte all sin energi på forberedelse til møter, og til bearbeidelse etterpå. Dette resulterte oftere og oftere i at hun ble syksengeliggende med migrene, oppkast, diare, selvskading, ekstremt mye stress og tvang- over til manisk hvis hun ikke fikk gjennom sin sannhet. Selvskading og affekthandlinger. Hun avlyste nesten alle andre aktiviteter.
Fra 2014 Anbefalinger fra Glenne om økte ressurser, mer struktur, strammere rammer, mer oversikt. Lage noe mat i leilighet, ha ett låst skap med personalting i hennes leilighet. Man så enkelte endringer, men mye motstand fra TM sin side. Det ble startet arbeid med et tvangsvedtak, samtidig som man etablerte døgnbemanning og tettere oppfølging
Aktuelt fra HOTL kap. 9 9-1 Formål Formålet med reglene i dette kapitlet er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av tvang og makt. Tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overensstemmelse med brukerens eller pasientens selvbestemmelsesrett. 9-5 c) tiltak for å dekke brukerens eller pasientens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og treningstiltak. Rundskrivet: 2.1.2 Rett til selvbestemmelse Å få bestemme over eget liv er en av de viktigste forutsetningene for en positiv utvikling og identitet. Tiltak og tjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven skal så langt som mulig utformes og gjennomføres i samarbeid med den det gjelder. Utviklingshemmingen kan for noen, avhengig av graden og situasjonen, gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av ulike handlingsalternativer. 2.1.3 Rett til å treffe egne valg Den enkelte må ha mulighet til å lære å treffe egne valg gjennom å prøve og feile. 2.1.4 Rett til å være seg selv Enhver har krav på respekt og rett til å være seg selv. Dette innebærer også en rett til å være annerledes.
Fortsetter fra rundskrivet 3.3.8 Psykiske lidelser Alle former for psykisk lidelse kan forekomme også hos personer med utviklingshemming, og fokus på psykisk helse og psykiske helseplager hos mennesker med utviklingshemming har i senere år gitt økt kunnskap om både tilstander og behandlingsformer. Det er viktig å sørge for at utviklingshemmede med psykisk sykdom får nødvendig psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten.
Kommunens første vedtak etter HOTL kap9 Tiltak 1: Begrensninger av tilgang på mat Tiltak 2: Begrensninger av tilgang på klær Tiltak 3: Begrenset tilgang på inventar Tiltak 4: Begrenset tilgang på Hygieneartikler Tiltak 5: Regulering av døgnrytme Tiltak 6: Personalet har alltid tilgang på leilighet
Fra 2015 Tidlig vår 2015 flyttet hun for første gang og «nytt system», hvor tankegangen var strammere struktur og døgnbemanning. Stå opp hver dag til ca samme tid, spise, dusje/kle på. Velger blant 2 klær Lager mat, og måltidet er «åpent» i gitte tidspunkt Forutsigbarhet: 4 faste, godt kjente personal som jobbet 1 langvakt i uka, og hver 4. helg. Etter hvert ble hun så trygg på dette at vi kunne bytte og ordne oss imellom uten at det ble problemer for henne Begrenset gjenstander i leiligheten som gjør det lettere for henne å komme ut.
Resultat Hun er lett å få med på aktiviteter, både jobb og fritid. De 2 siste sommerferiene, har det faktisk vært så mange turer og aktiviteter etter hennes ønsker at vi som personal har måttet begrense dette noe. Dette fordi vi har mye erfaring med at hun vil mer enn hun egentlig orker. Mer normal døgnrytme Mer normal matinntak Mindre tvang/rigiditet Virker mer fornøyd
Suksesskriterier Få og godt kjent personal. Langvakter God personalopplæring Regelmessige miljømøter hvor alle er med og får dele erfaringer og utfordringer Personlig egnethet hos personalet Forståelse hos personalet om hvorfor det er viktig å stå i situasjonen Relasjon og kjenne henne. Høy kommunikasjonskompetanse- hvis hun opplever at personalet ikke forstår, eller hun ikke forstår, vil hun ikke samhandle Høy bevissthet hos personalet om å bruke interessefeltet hennes som motivasjonsfaktor. Døgnbemanning Vedtak med gjentakende fokus på å begrense hennes rigiditet (gjenstander)
vegard.henriksen@siv.no www.glennesenter.no Husk Parallell 2 forelesninger nede etter lunsj