Høringssvar fra Funka angående ny Likestillingsog diskrimineringslov
Innhold Høringssvar fra Funka til ny likestillings- og diskrimineringslov... 3 Lovkrav for universell utforming av IKT... 3 Samling av lovverk... 3 Ordbruk... 3 Omfatning... 4 Sektormessig virkeområde... 4 Geografisk virkeområde... 5 Andre kommentarer... 6 Innhenting av opplysninger... 6 Håndhevingsapparatet... 6 Personlige forhold... 6 Kompetanseheving av arbeidsgivere... 6 Funka Nu AB... 7 Bedriftsfakta... 7 2
Høringssvar fra Funka til ny likestillings- og diskrimineringslov Funka er primært opptatt av universell utforming og diskriminering tilknyttet funksjonsvariasjon. Vi velger derfor å fokusere på delen som omhandler vårt kjerneområde. Lovkrav for universell utforming av IKT Norge har i et europeisk perspektiv vært en pionér på lovarbeid tilknyttet likestilling og diskriminering gjennom en årrekke. Sett i sammenheng med målsetningen om et universelt utformet Norge i 2025 er det derfor naturlig at lovarbeidet fortsetter, og Funka mener høringsforslaget beveger seg i riktig retning. Det vil også bli interessant å se hva utredningen av håndhevingsapparatet vil føre til. Samtidig lever ikke Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven riktig opp til de høye ambisjonene om universell utforming i forarbeidene. Universell utforming handler om alle brukergrupper, men lovkravene har relativ skjev vekting av gruppene. For eksempel er det betydelig svakere lovkrav tilknyttet kognisjon sammenlignet med kravene tilknyttet syn. Så vidt vi kan se, er det ingen forbedring på selve lovkravene i dette forslaget, men samtidig er vi klar over at det per nå ikke finnes noen bedre etablert grunnlag for lovkravene enn Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG) i sin nåværende form. Vi ser derfor behovet for videreutvikling av selve reglene, noe som nå er enklere gjennomførbart ettersom WCAG er etablert som en ISO-standard. Samling av lovverk Vi mener det er riktig å samle alle diskrimineringsgrunner under samme lov. Samtidig viser vår erfaring fra Sverige at spørsmål tilknyttet funksjonsvariasjon ofte får svakere fokus når man samler lovgivingen. Derfor mener vi det er riktig å spesifisere aspekter tilknyttet dette temaet. Ordbruk Vi har forståelse for argumentene rundt formulering, men vi mener det er et viktig aspekt som blir borte når alternativene er funksjonshemming og funksjonsnedsettelse. Funksjonsvariasjon er etter vår mening et vesentlig bedre ord, ettersom dette også dekker midlertidige situasjoner som har samme konsekvenser som permanente situasjoner. Dette kan for eksempel være senebetennelse, armbrudd, øyeoperasjon eller snøblindhet. I tillegg passer det bedre sammen med likestillingsbegrepet og vår grunnleggende tanke om at variasjon i evner er en del av normalen. 3
Omfatning Det er definert fire hovedområder for loven: kjønn, etnisitet, seksuell orientering og funksjonsnedsettelse. Når vi ser spesifikt på funksjonsnedsettelse, mener vi det er viktig å referere til sysselsettingen blant personer med funksjonsnedsettelse. I 2015 var det 31 prosentpoengs forskjell i andel sysselsatte blant befolkningen som helhet (74 %) sammenlignet med gruppen personer med nedsatt funksjonsevne (43 %). For hele gruppen av personer i yrkesaktiv alder med funksjonsnedsettelse er det også en vesentlig større andel (15,4 %) som ønsker å jobbe men ikke har jobb enn hva tilfelle er for arbeidsstyrken som helhet (9,4 %). Her er det viktig å bemerke at et ønske om å jobbe er ikke nødvendigvis samsvarende med å være definert som arbeidsledig, som også er nevnt i den aktuelle statistikken fra Statistisk Sentralbyrå (http://ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/akutu/aar). Funka gjør sammen med Implement Consulting Group en kartlegging av digitale hindre for sysselsetting blant personer med funksjonsnedsettelse. Resultatene for denne kartleggingen vil også være relevante for dette lovarbeidet, men er dessverre ikke klar før senere i år. I tillegg diskuteres det om det skal være en samlekategori for å dekke andre lignende forhold ved en person. Vi mener helt klart at det skal være en slik samlekategori. Dette handler blant annet om sykdomsforhold, der det kan være en del uklarheter rundt omfang og konsekvenser, for eksempel: Kroniske sykdommer med ulikt sykdomsforløp, der nåværende situasjon ikke utgjør noen funksjonsnedsettelse, men på sikt kan komme til å utgjøre funksjonsnedsettelse. Sykdommer som per nå ikke er oppfattet som en funksjonsnedsettelse, men som med mer forskning og kunnskap viser seg å innebære funksjonsnedsettelse. Legbare sykdommer som utgjør funksjonsnedsettelse mens man er syk. Diagnoser hvor symptomene varierer over tid Sektormessig virkeområde Allerede da forskriften for universell utforming av IKT, tilknyttet Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven daværende paragraf 11, var på høring i 2013, var vi opptatt av at virkeområdet var for snevert til å være tilstrekkelig på lang sikt. Digitale løsninger blir stadig viktigere i alle deler av livet, både i skole/utdanning, arbeidsliv og privatliv. Alle disse områdene må på sikt dekkes dersom målsetningen om et universelt utformet Norge i 2025 skal oppnås. Samtidig ser vi at det er en naturlig progresjon her, ved å arbeide fra bunnen og opp. For å øke deltagelsesmulighetene fra tidlig alder er det mer fornuftig å jobbe med skole- og utdanningsmiljø først, og i neste revisjon av denne loven å inkludere også arbeidslivet under forskriften for universell utforming av IKT. 4
Det utredningsarbeidet som er gjort av økonomiske konsekvenser av å inkludere utdanningssektoren mener vi er tilstrekkelig til å si at utdanning skal inkluderes. Utdanning er kanskje det viktigste vi har i samfunnet; å gi barn en dårlig start er samfunnsøkonomisk ugunstig, og dessuten et brudd på både FNs konvensjon om barnets rettigheter og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Når utdanningssektoren skal inkluderes, er det viktig å gjøre det på tilstrekkelig nivå. Vi mener det er svært viktig at såkalte læringsplattformer, på engelsk Learning Management System (LMS), blir klart og tydelig omfattet av forskriften. I Norge er det relativt få leverandører av denne typen løsninger, og ved å få de store aktørene til å etterleve kravene vil det være mange utdanningsinstitusjoner som vil få et vesentlig løft på universell utforming. Det kan ikke sies å medføre noe problem for markedet/industrien om alle omfattes av de samme kravene. Her kan det være relevant at innslagspunkt for kravene strammes inn sammenlignet med eksisterende forskrift. Dersom kravene først slår inn ved hovedoppdatering eller i 2021, som er fristen gitt i den nåværende forskriften, kan vi risikere at leverandørene utsetter uforholdsmessig lenge å oppgradere. Ettersom dette påvirker svært mange brukere, men få leverandører, kan det derfor tenkes at siste frist for oppdatering fremskyndes. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre at den enkelte utdanningsinstitusjon også har et ansvar for at kravene blir tilfredsstilt, da design og riktig bruk av verktøyene er høyst relevant for den totale kvaliteten. Ser vi videre på andre læringsressurser, deriblant digitale undervisningsverktøy og digital litteratur, er det dette som utgjør kjernen i undervisningen. LMS er et verktøy for å fasilitere undervisningen, men det hjelper ikke at det er enkelt å levere oppgaven dersom man ikke er i stand til å løse oppgaven grunnet dårlige læremidler. Her kan det derimot være relevant å gi rom for modifisering av kravene. Læremidler som baserer seg utelukkende på visuell innlæring kan være uforholdsmessig kostbare å gjøre forståelig for elever med sterkt nedsatt syn. I slike tilfeller er det bedre å sørge for gode alternativer til det aktuelle læremiddelet. Det samme gjelder vurdering gjennom digitale prøver. Det hjelper ikke at eleven har mulighet til å komme gjennom pensum og levere oppgaver underveis, dersom vurderingen i faget styres av prestasjonen på digitale prøver som ikke er mulig å gjennomføre. Geografisk virkeområde Vi har forståelse for at det ligger en del spesifikke premisser til grunn når det gjelder Svalbard og Jan Mayen og hvilken tilgang personer med enkelte former for funksjonsnedsettelse har for disse territoriene. 5
Derimot er det viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom begrenset forflytningsevne og en del andre former for funksjonsnedsettelse. Det virker for eksempel noe merkelig å utelate for eksempel fargeblinde elever fra å få fullverdig skoletilbud på Svalbard fordi forskriften for universell utforming av IKT ikke gjelder der. Det samme gjelder i arbeidslivet på det tidspunkt i fremtiden hvor vi vil anta at også denne sektoren vil bli omfattet at forskriften for universell utforming av IKT. Vårt forslag er derfor at spesifikt forskriften for universell utforming av IKT også skal gjelde for Svalbard. Andre kommentarer Innhenting av opplysninger Det er mange fordommer knyttet til personer med funksjonsnedsettelser, deriblant hvilken mulighet de har til å erverve seg enkelte typer kompetanse og hvor mye sykefravær de har. Vi mener derfor det er svært viktig at muligheten til begrense mulighetene for å innhente denne typen informasjon om den arbeidssøkende, slik at søkere med funksjonsnedsettelse har mulighet til å stille på likt grunnlag som andre søkere. Håndhevingsapparatet Vi ser behovet for et styrket håndhevingsapparat, både med tanke på prosess og kompetanse. Vi ser derfor med spenning frem til det utredningsarbeidet som skal utføres på dette området. Personlige forhold Vi tror ikke det er fornuftig at lovgivingen skal omfatte personlige forhold. Dette vil føre til integritetsutfordringer, og blir svært krevende å håndheve. Kompetanseheving av arbeidsgivere Akkurat som i Sverige, opplever vi at norske arbeidsgivere generelt har dårlig kunnskap om de bidragsformer og hjelpemiddel som finnes. Én av flere årsaker til at personer med funksjonsnedsettelser strever med å komme ut i arbeidslivet er at arbeidsgivere ikke kjenner til hvilke muligheter til støtte som faktisk finnes. 6
Funka Nu AB Funka ble startet som et prosjekt innen en samlet svensk handikapbevegelse. I dag er vi markedsledende i Sverige innen området universell utforming, med 80 prosent av Sveriges myndigheter som kunder. Vi har siden år 2000 vært et privat selskap, og vår nære relasjon til handikap-bevegelsen innebærer en unik kvalitetskontroll. Funka har kontor i Stockholm, Oslo og Madrid, og har kunder over hele verden. Vi har en unik breddekompetanse innen universell utforming og brukervennlighet. I Norge jobber vi primært med digital kommunikasjon og informasjon. I Sverige jobber vi også med trykksaker, skilt og annen analog informasjon, og dessuten universell utforming av fysisk miljø, samt hvordan integrere universell utforming i virksomhetens prosesser. Vår inngående ekspertkunnskap gjør at vi ofte deltar i prosjekter, utredningsoppdrag og tillitsoppdrag. Ett slikt oppdrag er fra EU-kommisjonen, hvor vi utarbeider metodikk og måler status på universell utforming på nett i samtlige EU-land samt Norge, USA, Canada og Australia. Gjennom slike oppdrag setter Funkas arbeid normer for utvikling og analyse samt utforming av krav med tanke på universell utforming. Vi deltar i de fleste internasjonale arbeidsgrupper av betydning, og gjennomfører regelmessig egne undersøkelser. Funka arbeider dermed aktivt med spørsmål om universell utforming både i Norden og Europa. Funka har på oppdrag fra W3C gjennomført den autoriserte oversettingen av WCAG 2.0 til svensk. Videre har vi drevet frem anbefalinger av hurtigkommandoer og ikoner, og våre konsulenter var med på å utarbeide Handikapombudsmannens retningslinjer for en universelt utformet statsforvaltning. Funka er EPiServer Solution Partner, Microsoft Partner og Adobe Certified Training Provider. Vi står bak Funkaportalen, et møtested for spørsmål rundt funksjonsvariasjon. Bedriftsfakta Styrets sete: Stockholm Styret består av: Lennart Engelhardt (styreleder), Patrick Finch, Mats Fogelberg og Mats Wennberg. Antall ansatte 2015: 36 Omsetning 2014: 32,5 MSEK 7