STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet NINA NTNU Veterinærinstituttet Uni Miljø Havforskningsinstituttet NIVA Universitetet i Oslo NINA
Årlig statusvurdering basert på Innsig til Norge og regioner Oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd (~200 bestander) Systematisk vurdering av menneskeskapte trusler
Bestandsvis vurdering ~ 200 vassdrag
Kunnskap om beskatning Elvespesifikk informasjon om beskatning fra tellinger, merking etc. fra 66 % av vassdragene
Årlig innsig av laks til kysten er mer enn halvert siden 1983 1200000 1000000 Antall laks 800000 600000 400000 470 000 200000 0 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 År
Regionale forskjeller 140 120 Nord uten Tana Midt Vest Sør Sør-Norge Prosent av 1989-verdien 100 80 60 40 Nord-Norge u/tana Vest-Norge Midt-Norge 20 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 År
Forvaltning etter gytebestandsmål Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks
Gytebestandsmål og høstbart overskudd Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks Innsig
Antall bestander som når gytebestandsmålet har økt betydelig
Oppnåelse av forvaltningsmål 150 Perioden 2006-09 Perioden 2013-16 2016 100 Perioden 2006-09 Perioden 2013-16 2016 Antall bestander 100 50 Prosent av bestandene 80 60 40 20 0 1 2 3 4 0 1 2 3 4
2016 alene
Viktig årsak er redusert beskatning ved sjø- og elvefiske Prosent nådd gytebestandsmål 80 70 60 50 40 Nådd gytebetsandsmål Totalbeskatning (sjø og elv) 80 70 60 50 40 Totalbeskatning (%) 30 1983-88 1989-99 2000-05 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 30
Aldri har så stor del av totalinnsiget blitt igjen i gytebestandene 60 Prosent av innsig igjen til gyting 50 40 30 20 10 1983-88 1989-99 2000-05 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Aldri har så stor del av elveinnsiget blitt igjen i gytebestandene 75 Prosent av elveinnsig igjen til gyting 70 65 60 55 50 1983-88 1989-99 2000-05 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Men variasjon i innsig bidrar også Prosent nådd gytebestandsmål 80 70 60 50 40 Nådd gytebestandsmål Innsig til kysten 1000000 900000 800000 700000 600000 500000 400000 Innsig til kysten (antall) 30 1983-88 1989-99 2000-05 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 300000
Redusert beskatning har kompensert for redusert innsig og medfører at gytebestandene er opprettholdt eller økt
Men det høstbare overskuddet har krympet Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks Innsig
Men det høstbare overskuddet har krympet Antall smolt ut av elva Gytebestandsmål i mengde hunnlaks Mengde hunnlaks
Høstbart overskudd i regionene de siste år 80 80 Høstbart overskudd (%) 70 60 50 40 Sør Vest Høstbart overskudd (%) 70 60 50 40 Nord Midt 30 30 20 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 20 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Trusselvurdering 2016 Forseth et al. 2017. The major threats to Atlantic salmon in Norway. ICES Journal of Marine Science.
Kvalitetsnorm for villaks Vedtatt ved kongelig resolusjon med hjemmel Naturmangfoldloven Retningsgivende for myndighetene Laksebestander skal: nå gytebestandsmålet ha normalt høstbart overskudd ikke være genetisk påvirket av oppdrettslaks eller annen menneskelig aktivitet
To delnormer GBM og høstbart overskudd
To delnormer genetisk integritet
Kvalitetsnormen samlet klassifisering
Kun 20 % av 148 vurderte bestander nådde normens mål om god kvalitet God/Svært god (29 bestander) 20 % Svært dårlig (63 bestander) 43 % 28 % Moderat (42 bestander) 9 % Dårlig (14 bestander)
De fleste bestandene nådde gytebestandsmålene MEN nådde ikke mål om god kvalitet fordi genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks og/eller ikke normalt høstbart overskudd
Kun en tredel av villaksbestandene hadde ikke spor av rømt oppdrettslaks 1/3 bestander så genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks at klassifisert til svært dårlig/dårlig kvalitet 100 Østlandet Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt Prosent av vassdragene 80 60 40 20 Svært god / god Moderat Dårlig Svært dårlig 0
Sammenhenger mellom bestandsstatus og påvirkningene? Vi har gode data på bestandsstatus i 189 vassdrag fra 2010 For kort til en tidsserieanalyse Men tillater en romlig analyse av hvorfor noen bestander har god status og andre dårlig
10 påvirkningsfaktorer+ to andre forklaringsvariabler +Avstand til grunnlinja og gjennomsnittsstørrelse
Forklaringsmodell innsig i % av GBM
Andre faktorer Vassdrag med G. salaris ikke tatt med Bestander der kultiveringsfisk utgjør >30 % av smoltproduksjonen ble ekskludert disse er alle regulerte og kan forklare hvorfor regulering ikke ble inkludert i modellen At andre faktorer ikke bidro i forklaringsmodellen betyr ikke at de ikke har effekt
Effektstørrelser lakselus Innsig
Vassdragene NB: smoltårene 2007-2013
Samlet regnestykke Gjennomsnittlig innsiget til kysten med luseindeks null er 871 000 kg hunner for 169 bestander Bruker vi estimert luseindeksen blir innsiget på ca 786 000 kg hunner det gjennomsnittlige årlige tapet på grunn av lakselus blir 10 % for årene 2010 til 2014 Dersom vi antar at resten av bestandene i gjennomsnitt har samme lusepåvirkning blir det årlige tapet på ca 50 000 gytefisk
PROSEDYRER
Forslag til forenklet system for tilstandsvurdering Kvalitetsnormen kan benyttes på ca 200 laksevassdrag Det er over 200 vassdrag som ikke kan klassifiseres Vi må ha et system for disse også Vannforskriften og kvalitetsnormen skal samkjøres
Krav til systemet Det nye systemet skal være kompatibelt med kvalitetsnormen. Det skal fange opp tilstand og risiko for forverring av tilstanden til bestandene og identifisere de viktigste menneskelige påvirkningene Systemet skal i størst mulig grad være kompatibelt med vannforskriften og NASCO sitt nye klassifiseringssystem for status for laksebestander
Forklaringsmodell for innsig i prosent av GBM i 152 bestander 10 påvirkninger + avstand til grunnlinja og gytefiskens størrelse
Laksebestander samvarierer!
Prediksjonsmodell inkludert samvariasjon Forklarer 88 % av variasjonen Med en god tilpasning er ikke det samme som gode prediksjoner
Test av prediksjonsmodellen Korrekt brudd Feil brudd Feil nådd Korrekt nådd Rett for 64 % av bestandene!
Prosedyrer Modellen brukes til en første prediksjon for høstingspotensialet (innsiget i prosent av GBM) Beskatning, lokal kunnskap om vassdragene og bestandene framskaffes av FM og fra rapporter Samlet klassifisering av bestandsstatus (5 klasser fra svært dårlig til svært god) utarbeides av VRL og presenteres sammen med klassifisering av påvirkningsfaktorene
Påvirkninger fare for forverring
Resultat Alle 430 laksebestander vil i løpet av året være klassifisert etter delnorm «gytebestandsmål og høstingspotensial» Klassifisering etter delnorm «genetisk integritet» vil ta mer tid (148 klassifisert til nå) og vil neppe dekke alle Dette kan brukes i vannforskriftarbeidet Vi har gitt anbefalinger for hvordan dette kan gjøre
Hvorfor bruke kvalitetsnormen i vannforskriftarbeidet? Veilederne for fisk (veileder 02:2013) tilsier at det skal det vurderes om 1) alle arter og årsklasser er til stede i opprinnelige mengder 2) om ulike livshistorieformer er opprettholdt 3) om vandrende bestander er opprettholdt, og 4) om det finnes et forventet høstbart overskudd ut fra habitatkvaliteten
Hvordan svarer kvalitetsnormen på dette? Kvalitetsnormen kan representere bestandsstørrelse for laks (punkt 1) og inkluderer en direkte vurdering av om det finnes et normalt høstbart overskudd (punkt 4) For anadrom fisk brukes i dag klassegrenser basert blant annet på ungfisktettheter. For laksebestander kan kombinasjonen av oppnåelse av gytebestandsmål og høstbart overskudd være et alternativ Det er usannsynlig at vassdrag som både har nok gytefisk av laks (nådd gytebestandsmål) og et normalt høstbart overskudd har reduserte ungfisktettheter Delnorm genetisk integritet i kvalitetsnormen kan være et indirekte mål på opprettholdelse av livshistoreformer (punkt 2)
Oversettelse til vannforskrift (delnorm GBM) Svært god økologisk tilstand: Svært god oppnåelse (> 90 %) av gytebestandsmål og normalt høstingspotensial (> 90 %) God økologisk tilstand: Svært god oppnåelse (> 90%) av gytebestandsmålet og redusert høstingspotensial (80-89 %), eller god oppnåelse (80-90 %) av gytebestandsmål og normalt høstingspotensial (> 90 %)
Oversettelse til vannforskrift (delnorm GBM) Moderat økologisk tilstand eller dårligere: Moderat eller dårligere oppnåelse ( 79 %) av gytebestandsmål, eller lavt/svært lavt høstingspotensial ( 60 %), eller kombinasjonen god oppnåelse av gytebestandsmål (80-90 %) og redusert høstingspotensial (80-89 %) Grenseverdiene avhengig av bestandsstørrelse
Oversettelse til vannforskrift (delnorm GBM) for SMVF Vannforskriften tar utgangspunkt i referanse/naturtilstand Kvalitetsnorm og GBM tar utgangspunkt i dagens produksjonskapasitet Vi foreslår at «godt økologisk potensial» i disse vurderes ut fra oppnåelse av dagens gytebestandsmål
Mer om delnorm genetisk integritet? Artshybridisering, innkrysning av rømt oppdrettslaks, selektiv fangst og endret seleksjon på grunn av miljøendringer Innkrysning kan påvirke sjøalderfordelingen i laksebestander som er et sentralt livshistorietrekk hos laks Det er sannsynlig at store endringer i vannføring (etter regulering) kan endre størrelsesfordeling blant gytefisken Vi forslår at for laksevassdrag der genetisk integritet er klassifisert etter kvalitetsnormen så innebærer en klassifisering av genetisk integritet til svært dårlig eller dårlig at den økologiske tilstanden også blir moderat eller dårligere for kvalitetselement fisk
Konklusjon Kvalitetsnormen er etter vår vurdering et godt utgangspunkt for klassifisering under vannforskriften Bare mulig for laks, fordi det ikke er etablert gytebestandsmål for sjøørret og sjørøye VRL arbeider nå med et klassifiseringssystem for sjøørret og sjørøye, men vil trolig være drevet av påvirkninger