Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Like dokumenter
Norge er et vannkraftland!

Norge er et vannkraftland!

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Behov for (elektrisk) energilagring

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Gir klimavennlige energiløsninger alltid gode miljøløsninger?

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Energi, klima og miljø

Norges vassdrags- og energidirektorat. Status konsesjonsbehandling Fornybar energi Utfordringer og muligheter framover Rune Flatby

CEDREN - Centre for environmental design of renewable energy. Atle Harby, senterleder SINTEF Energi

Norge som Europas billigste batteri?

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand

Konsesjonssøknader Tids-»skvis» mot 2020 Kven rekk fristen?

Norge som Europas billigste batteri? Professor Ånund Killingtveit NTNU/CEDREN

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Økt forskningsinnsats innen Vannkraft og fornybar energi. Sentersatsing FME og nye KMB. Nye muligheter for energibransjen og vassdragsmiljøet?

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN

ENERGINETTVERK VITENSENTERET 7. Sept. 2011

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Balansekraft, kabler og effektkjøring

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Verdiskaping, energi og klima

Norges vassdrags- og energidirektorat

Når batteriet må lades

1 Atle Harby, CEDREN

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Forvaltning av energi og miljø - uforenlig med dagens system?

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

Hydro som kraftprodusent

Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no.

The new electricity age

Tilstrekkelig beslutningsgrunnlag i vassdragssaker. Rune Flatby

Sertifikatmarkedet sett med norske øyne. Torodd Jensen/Gudmund Bartnes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

Vi har nok kunnskap! Hvorfor sier ikke politikerne NEI? Vidar Lindefjeld

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Prekvalifisering. Leverandørrisiko. Kategoritilnærming

Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Konflikter om fornybar energi: Hva kan vi lære av Danmark og Sverige

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Konsesjonsbehandling hva kan bli klargjort før Rune Flatby

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Er virkemidlene effektive for å nå fornybarmålene?

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Hovden

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Konsesjonsbehandling av småkraftverk. Dagens situasjon og framtidsutsikter. Auen Korbøl seniorrådgiver Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Klima og miljøstrategi

NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser. Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Vannkraft og vanndirektivet et fugleperspektiv på Europa

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Effektmuligheter i norske vannkraftverk. Kjell Erik Stensby NVE

Fornybar energi klima og biodiversitetshensyn. Rune Flatby, NVE

PTK 2012 IEAs vannkraftprogram Aktiviteter og forventet resultat. Torodd Jensen, NVE

Når skaperverket trues. Bertil Jönsson Diakoniarbeider Saemien Åålmegeraerie, SÅR

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

Norge som leverandør av balansekraft

Framtidens energisystem i Norge og Europa og FoU-utfordringer det byr på

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

STATKRAFT 27. MAI 2019 ULF ERIKSEN, VP HYDROGEN, NEW BUSINESS

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/ Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/

Norges vassdrags- og energidirektorat

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Norges rolle som tilbyder av fleksibilitet til Europa i fremtiden

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Transkript:

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Energiseminar 24 Mai 2016: Mot fornybar energi og «det grønne skiftet» Norges energipolitiske muligheter Refleksjoner omkring regjeringens energimelding

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN 2

CEDREN Hovedfokus Vannkraftteknologi for framtida Miljødesign av vannkraft Miljøvirkninger av vindkraft og overføringslinjer Hvordan forene miljø- og energipolitiske hensyn?

Miljødesign i praksis - Vannkraft Økologi Hydrologi Teknologi

Vannkraft i Norge Ressursgrunnlag Mye vann Store og billige magasin Store høydeforskjeller Naturlige og kunstige

Vannkraftverk og magasiner i Norge

Vannkraft i Norge Kort oversikt Ca 1550 vannkraftstasjoner, Samlet kapasitet: Midlere produksjon Lagringskapasitet 330 > 10 MW 32 000 MW 132 TWh i normalåret 84 TWh (50% of Europas total) 96% av elektrisk energi i Norge kommer fra vannkraft Utveksling med Sverige, Danmark, Russland, Nederland Største vannkraftprodusent i Europa No 7 i verden bak China, Brasil, USA, Canada, Russland, India 5000 MW er bygd ut siden 1990 eller under bygging nå Fordelt på ca 900 anlegg Mange små og uregulerte anlegg de siste årene

Største fordel: Store magasin og høy leveringssikkerhet Blåsjø alene kan lagre 7.8 TWh (1000 times storage in Goldisthal PSP in Germany)

OK så er det bygd ut masse vannkraft i Norge Men er det noe igjen å bygge ut? Må vi over på andre fornybare teknologier? Svaret på 1) er enkelt: JA Svaret på 2) er ikke like enkelt - Spørsmålet er for upresist Det vil avhenge av hva som er formålet med videre utbygging - Dekke kraftbehovet i Norge? - Tjene penger på energisalg (når oljen tar slutt)? - Redde verden med fornybar energi? - Politisk prestisje («Det grønne skiftet») La oss se på noen fakta om ressurser og muligheter

Vannkraft i Norge Ressursgrunnlag beregnet i 2012 Economic potential including projects costing < 3-5 kr/kwh (NVE)

Vannkraft i Norge Ressursgrunnlag beregnet i 2015

Vannkraftressurs er ikke entydig bestemt Avhenger sterkt av økonomiske kriterier Typisk Kostnad i hht energimeldingen: Vannkraft Landbasert vind 25.5 ø/kwh 44 ø/kwh Havvind (bunnfast) 85-145 ø/kwh Sol-kraft (PV) Bio-kraft 140 ø/kwh 100 ø/kwh Vannkraftressursen avhenger av kostnad - Ved 30 ø/kwh Ca 13 TWh - Ved 45 ø/kwh Ca 25 TWh - Ved 75 ø/kwh Ca 40 TWh - Ved 100 ø/kwh?? - Ved 150 ø/kwh??

Fornybar energi i Norge Typiske kostnader

Er potensialet for oppgradering/utvidelse undervurdert? Energimeldingen angir et O/U potensiale på noen få TWh/år Potensialet er dårlig kartlagt og det er komplisert å beregne Store gevinster oppnås først ved økning av fall og mer vann (utvidelse) En studie ved NTNU (2015) viser resultater oppnådd i virkelige prosjekt: 20 O/U prosjekt utført siste 15 år (stort sett etter 2000) Samlet økning i faktisk produksjon fra 13 17 TWh Økning på 6-60%, i snitt 31%, i forhold til tidligere produksjon Studier av en rekke andre store anlegg viser lignende tall Det er trolig mye mer å hente enn det som framgår av NVE s tall

Project / Extension Power generation Increased generation Table 1: Recorded potential from recent upgrading projects Before After [GWh] [GWh] [GWh] [%] Fløyrli 192 252 60 31 % Leirfossene 150 193 43 29 % Nedre Vinstra 972 1 197 225 23 % Follafoss 140 180 40 28 % Funna 60 73 13 22 % Blåfalli Vik 585 710 125 21 % Skjerka, new power plant 492 622 130 26 % Skjerka, new higher dam 622 665 43 7 % Skjerka, new catchments 665 820 155 23 % Meråker and Tevla 150 512 362 241 % Tyin and Holsbru 1 180 1 662 482 41 % Sauda 1 146 1 850 704 61 % Brokke Nord and Sør 1 565 1 740 175 11 % Nedre Røssåga (lower) 1 853 2 053 200 11 % Øvre Røssåga (upper) 890 940 50 6 % Embretsfoss 215 335 120 56 % Lysebotn 1 320 1 500 180 14 % Gausbu, Åmdal and Skree 153 238 85 56 % Framruste and Øyberget - 650 650 - Breidalsoverføringen 650 775 125 19 % Total 13 000-3 967 31 %

Systemkostnad/Integrasjonskostnad er ofte undervurdert Vannkraft med magasin er optimal teknologi for god integrasjon Andre fornybare er stort sett uregulerbare, særlig Vind Sol Småkraft Biokraft er på nivå med annen termisk kraft og vannkraft med magasin Integrasjonskostnader for vind og sol kan bli svært store ved høy andel

Vannkraft viktig rolle i samspill med andre fornybare Vann

Oppsummering Vannkraftressurser i Norge Vannkraft er fortsatt klart den billigste fornybare energiteknologi i Norge Det er fortsatt store ubrukte vannkraftressurser - uten å røre vernede vassdrag Offisielle tall (Energimelding/NVE) angir 25-30 TWh I tillegg finnes trolig et stort potensial ved O/U prosjekter NVE s tall for lave? Klimaendringer ventes å gi mer vann og mer vannkraft, trolig 5-10%? Totalt kan det være realistisk å få på nett 50-75 TWh mer vannkraft fram mot 2050 25 TWh fra kartlagte prosjekt (NVE) 10-15 TWh fra et våtere klima 15-35 TWh fra O/U prosjekter Alt dette forutsatt et kostnadsregime omtrent som i dag Dersom kostnaden aksepteres på nivå med andre fornybare øker ressursen Vi kan levere all fornybar energi fra vannkraft i lang tid framover om ønskelig

Miljødesign i praksis - Vannkraft Økologi Hydrologi Teknologi

http://www.cedren.no/