Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag 28.11.2013 Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.
SAKSLISTE: Saksnr 76/2013 Meldinger 48/2013 Renovasjons- og feiegebyrer 2014 for Lier kommune 49/2013 Varslede endringer i eierbidraget til Drammen brannvesen (DRBV) 77/2013 Gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i 2014 78/2013 Handlingsprogram 2014-2017 (Dokumenter i egen forsendelse)
76/2013Meldinger
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/4977 Saksbehandler: Trond Larsen 36/2013 Miljøutvalget 19.11.2013 48/2013 Formannskapet 28.11.2013 Kommunestyret 17.12.2013 Renovasjons- og feiegebyrer 2014 for Lier kommune Satsene for renovasjons-, feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for 2014 2017. Renovasjonsgebyrer Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune foreslås uendret for 2014. Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. Prisen på tilleggstjenester skal være den samme som i de andre kommunene i Drammensregionen. Feie- og tilsynsgebyrer Gebyr for utført feiing og tilsyn øker med 2,5 % fra 2013-2014 Gebyr for behandling av fyrverkerisaker øker med 3 % Vedlegg: Rfd Forslag til renovasjonssatser for Lier kommune for 2014 Drammen brannvesen Følgebrev og prisliste for 2014
Lier kommune Drammen, 15.10.2013 Forslag til renovasjonsgebyr for Lier kommune for 2014. Styret i RfD har i styremøte den 08.10.2013 behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgebyrer for Lier kommune. Kostnadene til renovasjon har gjennom flere år gått noe ned, og selvkostfondet har økt. Styrets vurdering er at det ikke er behov for å øke renovasjonsgebyrene i 2014, og heller ikke indeksregulere gebyrene. Det fremmes følgende forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Lier kommune foreslås uendret for 2014. 2. Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Prisen på tilleggstjenester skal være den samme som i de andre kommunene i Drammensregionen. Forutsatt ovenstående vedtak, vil gebyrene for renovasjon i Lier kommune bli: Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl 25% mva Standard renovasjonsgebyr: Standard renovasjon 2 415 3 019 Øvrige renovasjonsgebyrer: Samarbeid renovasjon (80%) 1 932 2 415 Stor familie renovasjon (130%) 3 139 3 924 Hytterenovasjon standard sommer (65%) 1 570 1 963 Hytterenovasjon samarbeid sommer (52%) 1 256 1 570 Hytterenovasjon standard helårs (100%) 2 415 3 019 Hytterenovasjon samarbeid helårs (80%) 1 932 2 415 Gebyr for tilleggstjenester: Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning 500 625 Gangtillegg standard renovasjon pr 10 m 380 475 Gangtillegg storfamilie renovasjon pr 10 m 380 475 Gangtillegg samarbeid renovasjon pr 10 m 190 238 Gangtillegg samarb renovasjon 4-hjulsbeholder pr 5 m 190 238 Ekstrasekker renovasjon (pr stk) 60 75 Fradrag for hjemmekompostering -300-375 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Nedre Torggate 18A, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: 32 04 97 00 Faks: 32 20 29 51 firmapost@rfd.no www.rfd.no
Selvkostfondet Over- eller underskudd på renovasjonsordningen skal overføres den enkelte kommunes selvkostfond. Foreslåtte gebyrsatser vil gi følgende utvikling for Lier kommunes selvkostfond i 2014: Selvkostfond pr 31.12.2013 (prognose) 11 350 000 kr Gebyrinntekt 2014 22 240 000 kr Budsjettert kostnad 2014 22 880 000 kr Overføring selvkostfond 2014-640 000 kr Selvkostfond pr 31.12.2014 (budsjettert) 10 710 000 kr Dersom kommunen vedtar et annet standardgebyr enn det som er foreslått i pkt 1, vil dette gi en økning eller reduksjon i selvkostregnskapets resultat på ca kr 222.000 pr prosentpoeng. Kommentarer til saken: Stordriftsfordelen for Drammensregionens ni kommuner har gitt gunstige priser til innbyggernes fordel. Kostnadene til renovasjon i vårt område har gått noe ned de siste årene, og den reelle kostnaden til renovasjon har vært lavere enn gebyrinntektene. Derfor foreslår styret i RfD å sette renovasjonsgebyrene for 2014 noe lavere enn den reelle kostnaden. Styret anbefaler imidlertid ikke å redusere selvkostfondet ytterligere med tanke på de store investeringene og kostnadene som vil komme i årene fremover knyttet til økte avfallsmengder og de vedtatte prosjektene i Fremtidens kildesortering. RfD anbefaler at gebyrene for tilleggstjenester holdes like for alle kommunene i Drammensregionen, både av hensyn til innbyggernes opplevelse av en rettferdig ordning og med hensyn til kostnadseffektiv administrasjon. Budsjettforutsetninger: Åpningstider på gjenvinningsstasjoner samt frekvens på avfallshenting vil være den samme som i 2013. Returpunktene vil bestå også i 2014, men planlegges senere nedlagt til fordel for nye henteordninger. RfDs ordinære renovasjonstilbud belastes etter fordelingsnøkler, basert på volum og befolkning. Tjenester som vedtas spesifikt for en kommune, føres direkte på den enkelte kommunes selvkostregnskap. For Lier kommune er det i gebyrene for 2014 inkludert hageavfallsinnsamling (ca kr 305.000) samt dobbel tømmefrekvens om sommeren (ca kr 803.000). For Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Johan Remmen Daglig leder Sven Draugsvoll Økonomisjef Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Nedre Torggate 18A, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: 32 20 29 90 Faks: 32 20 29 51 firmapost@rfd.no www.rfd.no
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2013/4977 Saksbehandler: Trond Larsen 49/2013 Formannskapet 28.11.2013 Kommunestyret 17.12.2013 Varslede endringer i eierbidraget til Drammen brannvesen (DRBV) Drammen brannvesen har varslet endringer i eierbidragene både i forbindelse med økte kostnader og endringer i ordninger. 2014 2015 2016 2017 Budsjettsituasjonen 2013 3 000 000 3 000 000 3 000 000 3 000 000 Avvik forebyggende 1 800 000 1 800 000 1 800 000 1 800 000 Økt minimumskrav beredskap 7 700 000 7 700 000 7 700 000 Markedsleie husleie 7 420 000 7 420 000 7 420 000 Evaluering av kostnadsfordeling?? Totalt 4 800 000 19 920 000 19 920 000 19 920 000 For Lier utgjør dette en økning i eierbidraget fra 2014 på: 2014 2015 2016 2017 Budsjettsituasjon 420 420 420 420 Forebyggende 224 224 224 224 Økt min beredskap 1 078 1 078 1 078 Markedsleie husleie 1 039 1 039 1 039 3% prisvekst av justert ramme 351 414 414 414 Endringer DRBV 995 3 175 3 175 3 175 Med Liers utvikling i befolkningsmønster og -vekst vil endring av kostnadsnøkkelen sannsynlig øke eierbidragsandelen. I handlingsprogram 2014-2017 er det lagt inn en økning på 1,5 mill. kr fra 2014 og 2 mill. kr fra 2014. DRBV beskriver bakgrunnen for endringer i eierbidrag som følger: Budsjettsituasjonen 2013 Den økonomiske situasjonen til DRBV etter flere år med innsparinger og økte kostnader til nødnett og vekst i kveld og nattstillinger, gjør at eierbidraget må reguleres opp med 3 mill. kr. Denne reguleringen blir gjeldende fra 2013. Avvik forebyggende
DRBV har et avvik fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) på tre årsverk i forebyggende avdeling. Representantskapet har lagt til grunn at eierbidraget tilpasses slik at avviket lukkes i 2014. Beredskap DRBVs andel av tettstedet Drammen (definert av SSB) vil etter konsulentfirma Ernst & Young sine vurderinger passere 100.000 innbyggere i 2013. Dette betyr at statlige minimumskrav krever en oppgradering av minimumsstyrken i beredskap fra to til tre kasernerte vaktlag. Neste terskel for dimensjonering av kasernerte lag er ved 170.000 innbyggere i tettstedet, dvs. etter 2040, jfr. dagens prognoser. Representantskapet legger til grunn at eierbidraget tilpasses statlige beredskapskrav i budsjett 2015. DRBV har vært i muntlig kontakt med DSB og de vil akseptere dette på bakgrunn av en dokumentert oppgraderingsplan. Markedsleie for brannstasjonene Selskapsavtalen sier at eierkommunene skal stille lokaler vederlagsfritt til disposisjon for DRBV. Etter ønske fra eierkommunene gjennomførte konsulentselskapet Deloitte en vurdering av eier- og betalingsmodeller for brann- og feierstasjoner. Styret og representantskapet tilsluttet seg at DRBV skal leie alle brannstasjoner og alle kostnader knyttet til bygningsmassen skal fordeles over kostnadsfordelingsnøkkelen. Leienivået skal reflektere markedsnivået for leie av bygningsmassen. I den forbindelse har Firma Takst Prosjekt AS taksert alle DRBVs brannstasjoner. Regulering av at DRBV skal leie bygningsmasse og at leiekostnadene skal fordeles over kostnadsfordelingsnøkkelen medfører behov for endringer i selskapsavtalen. Det foreslås at dette tas i sammenheng med eventuelle endringer i selskapsavtalen som følge av evaluering av kostnadsfordelingsnøkkelen. Evaluering av kostnadsfordelingsnøkkelen Selskapsavtalen sier at kostnadsfordelingsnøkkelen skal evalueres i 2014. Siden etableringen av selskapet i 2002, utskillelse av 110-sentralen i 2004 og inntreden av ytterligere eierkommuner i 2006, 2010 og 2012, er stordriftsfordeler hentet ut og tjenesten er på mange områder vesentlig endret siden etableringen. I tillegg har det skjedd en vekst og derav endring av risikobildet i DRBVs eierkommuner. Dette og andre forhold taler for at det er riktig med en gjennomgang/evaluering av kostnadsfordelingsnøkkelen. Kostnadsfordelingsnøkkelen er et eierspørsmål og det er Eierkommunene som står ansvarlig for gjennomføringen. Endringer i kostnadsfordelingsnøkkelen vil medføre endringer i selskapsavtalen.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/5100 Arkiv: 231 Saksbehandler: Andre Braa Hotvedt Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 79/2013 Planutvalget 19.11.2013 77/2013 Formannskapet 28.11.2013 Kommunestyret 17.12.2013 Gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for 2014 vedtas med virkning fra 01.01.2014. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Planseksjonens gebyrregulativ og prisliste revideres hvert år av kommunestyret. På denne bakgrunn fremmer rådmannen forslag til endringer i gebyrregulativet og prislista for 2014. Gebyrene etter plan- og bygningsloven, forurensningsloven og matrikkelloven kan maksimalt utgjøre selvkost. Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Planseksjonens gebyrregulativ er basert på selvkostprinsippet, slik at avdelingens tjenester i størst mulig grad skal finansieres via saksbehandlingsgebyrer. Rådmannens forslag for 2014 innebærer få endringer, og er i hovedsak en videreføring av gjeldende gebyrregulativ. Gebyrene foreslås økt med forventet prisstigning på offentlige tjenester i 2014, dvs. 3,0 %. Denne økningen vil kun kompensere for kommunens økte kostnader innenfor de ulike tjenesteområdene. I tillegg settes noen gebyrer ned ut fra erfaringer som er gjort de siste årene. Dette gjelder de enkleste byggesakene, uvanlig små reguleringsplaner og fradeling av tomter i felt. Endringene vil medføre noe inntektsbortfall, men totalsummen antas å bli liten. Vedlegg: 1. Forslag til gebyrregulativ for 2014 2. Forslag til prisliste for 2014 3. Sammenligning av gebyrene for 2013 og 2014 Utredning:
1. BAKGRUNN Planseksjonens gebyrregulativ og prisliste revideres hvert år av kommunestyret. På denne bakgrunn fremmer rådmannen forslag til endringer i gebyrregulativet og prislista for 2014. Gebyrregulativet for inneværende år ble vedtatt av kommunestyret 11.12.2012 i sak 120/2012. Gebyrene ble i hovedsak økt med forventet prisstigning på offentlige tjenester, i tillegg til noen små justeringer av enkelte bestemmelser. Planseksjonens gebyrregulativ er basert på selvkostprinsippet, slik at avdelingens tjenester i størst mulig grad skal finansieres via saksbehandlingsgebyrer. 2. SELVKOSTPRINSIPPET Kommunale saksbehandlingsgebyrer skal maksimalt utgjøre selvkost. Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Merkostnader tolkes i denne sammenheng som kostnaden knyttet til den samlede produksjonen av den aktuelle vare eller tjeneste. Selvkostprinsippet innebærer at den samlede gebyrinnbetalingen innenfor for eksempel byggesaksbehandling ikke skal overstige kommunens samlede utgifter innenfor tjenesteområdet. Selvkostprinsippet innebærer også at gebyret for den enkelte sakstype skal tilsvare den gjennomsnittlige arbeidsmengden med sakstypen. Det er med andre ord ikke nødvendig at gebyret i den enkelte sak alltid tilsvarer arbeidsmengden og kostnadene i den konkrete saken, da en viss utjevning over tid og ulike sakstyper er tillatt. På denne bakgrunn vil man i noen saker oppleve at saksbehandlingsgebyret overstiger kommunens kostnader med å behandle denne konkrete saken, uten at dette er i strid med selvkostprinsippet. Saksbehandlingsgebyret kan omfatte følgende komponenter : 1. Kjerneproduktet 2. Tilleggsytelser 3. Støttefunksjoner Kjerneproduktet er de tjenestene som omfattes av lovens gebyrhjemler, for eksempel behandling av en byggesøknad. Innholdet er arbeidsinnsats og driftsmidler. I tillegg inngår de lov- og forskriftspålagte tjenestene for saksområdet som ligger utenfor det brukeren normalt oppfatter som tjenester for seg. Eksempler på dette er oppdatering av registre og kartverk som følge av aktuelle tjenester, tilhørende arkivhold, kommunens generelle tilsyns- og stikkprøvekontroll etter plan- og bygningsloven og generelt informasjonsarbeid. Tilleggsytelser er ytelser fra andre deler av kommuneorganisasjonen som er nødvendig for at den aktuelle tjenesten skal framstå som et pålitelig hele og levert i ordnete former. Eksempler er operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, organisasjonsutvikling og informasjon. Tilleggsytelsene vil alltid kunne medregnes i selvkostkalkylen. Støttefunksjoner omfatter aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet. Eksempler er kommunens personalkontor, personalhelsetjenesten, øverste administrative og politiske ledelse. Støttefunksjonene vil ofte kunne medregnes i selvkostkalkylen, men noen funksjoner må holdes utenfor.
3. FORSLAG TIL ENDRINGER I GEBYRREGULATIVET Sammendrag Rådmannens forslag innebærer få endringer, og er i hovedsak en videreføring av gjeldende gebyrregulativ. Generelt foreslås en økning på 3,0 %, noe som tilsvarer forventet prisstigning på offentlige tjenester i 2014. Beløpene er i hovedsak avrundet til nærmeste hele tier, noe som kan gi en avvikende prosentsats for enkelte gebyrer. Når det gjelder behandlingsgebyret for de minste reguleringsplanene, foreslås det at man kun belastes grunngebyr for disse. Tilleggsgebyret pr. areal kommer derfor ikke til anvendelse der hvor planområdet er under 5 000 m². For byggesaker foreslås det at gebyret holdes på dagens nivå eller settes ned for de aller minste tiltakene som tiltakshaver selv kan søke om. Videre foreslås en spesialbestemmelse for oppmåling av tomter i felt, slik at gebyret pr. tomt blir noe lavere enn ved fradeling av enkelttomter. Forslag til endringer i regulativets punkt 1: Generelle bestemmelser Rådmannen foreslår en mindre endring i punkt 1.3 strekpunkt 3 vedrørende tidspunktet for når saksbehandlingsgebyret etter matrikkelloven skal betales. Endringen er i samsvar med dagens praksis og vil ikke få praktiske konsekvenser. Nåværende bestemmelse: I delesaker kreves gebyr når vedtak etter plan- og bygningsloven er fattet, og før arbeidet etter matrikkelloven igangsettes. Forslag til ny bestemmelse: I saker etter matrikkelloven som krever oppmålingsforretning, kreves gebyr når oppmålingsforretningen er avholdt. Forslag til endringer i regulativets punkt 2: Tjenester som skal betales etter medgått tid Rådmannen foreslår at timeprisen justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. Forslag til endringer i regulativets punkt 3.1: Plansaker Rådmannen foreslår en endring i punktene 3.1.2.1 og 3.1.2.2 som innebærer at det ikke betales arealgebyr for reguleringsplaner hvor planområdet er under 5000 m 2. For disse reguleringsplanene skal det kun betales grunngebyr. Nåværende bestemmelse: Tillegg for planområdets areal - pr. m² t.o.m. 20 000 m² 4,30 - pr. m² f.o.m. 20 001 m² 2,50 Forslag til ny bestemmelse: Tillegg for planområdets areal når planområdet overstiger 5 000 m² - pr. m² f.o.m. 1 m² t.o.m. 20 000 m² 4,43 kr - pr. m² f.o.m. 20 001 m² 2,58 kr Bakgrunnen for forslaget er at saksbehandlingsgebyret kan bli urimelig høyt for de minste reguleringsplanene, noe som Fylkesmannen i Buskerud også har lagt til grunn i en tidligere klagesak (se melding 21/2013 i planutvalget).
Endringene innebærer at saksbehandlingsgebyret for reguleringsplaner med planområde på 5000 m 2 settes ned med 22 150 eller 27 550 kr, avhengig av om planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller ikke. I gjennomsnitt behandles det kun en slik plan i året, og de økonomiske konsekvensene av forslaget blir derfor små. Nåværende bestemmelse: Tillegg for planområdets areal - pr. m² t.o.m. 20 000 m² 4,30 - pr. m² f.o.m. 20 001 m² 2,50 Forslag til ny bestemmelse: Tillegg for planområdets areal når planområdet overstiger 5 000 m² - pr. m² f.o.m. 1 m² t.o.m. 20 000 m² 4,43 kr - pr. m² f.o.m. 20 001 m² 2,58 kr Rådmannen foreslår at øvrige gebyrer justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. Forslag til endringer i regulativets punkt 3.2: Bygge- og delesaker 3.2.5: SØKNADSPLIKTIGE TILTAK UTEN KRAV TIL ANSVARSRETT I punkt 3.2.5 foreslår rådmannen en betydelig nedsettelse av det generelle gebyret for behandling av søknadspliktige tiltak uten ansvarsrett hvor den gjennomsnittlige arbeidsmengden overstiger 2,5 timer. Gebyret foreslås satt ned fra 4 130 kr til 3 000 kr, noe som innebærer en nedgang på 27,4 %. Videre foreslås det også å beholde gebyret på dagens nivå (1 900 kr) for søknader med gjennomsnittlig total arbeidsmengde på under 2,5 timer i punkt 3.2.5. Sistnevnte gebyr ble for øvrig satt ned med 29 % fra 2012 til 2013. Bakgrunnen for forslagene er at saksbehandlingsgebyret for en del mindre tiltak etter hvert har blitt såpass høyt at det overstiger verdien av selve tiltaket. Dette kan medføre at tiltakshaver velger å gjennomføre tiltaket uten å søke om tillatelse på forhånd. For å motvirke en slik utvikling, mener rådmannen det er hensiktsmessig å gjøre de foreslåtte endringene. Endringene vil medføre en nedgang i gebyrinntektene. Med bakgrunn i dagens samlete gebyrinntekter og at enkeltsummene er relativt små, mener rådmannen nedgangen kan håndteres innenfor nåværende rammer. 3.2.6: SØKNADSPLIKTIGE TILTAK MED KRAV TIL ANSVARSRETT Rådmannen foreslår en endring i punkt 3.2.6.1 vedrørende tilleggsgebyr for merarbeid ved behandling av søknader med krav til ansvarsrett. Slik bestemmelsen lyder i dag kan det kreves tilleggsgebyr for vurdering av naboprotester. Rådmannen mener det normalt er urimelig å belaste tiltakshaver med dette, og foreslår derfor å ta bort nabomerknader fra bestemmelsen. Dette er også i samsvar med dagens praksis. Nåværende bestemmelse: Forhold som medfører tilleggsgebyr er blant annet: - innhenting av tilleggsdokumentasjon - befaring - ta mot eller vurdere innvendinger fra naboer
- innhente uttalelse/samtykke fra andre myndigheter - rette mangler ved søknaden (der dette er mest rasjonelt for kommunen). - politisk behandling Forslag til ny bestemmelse: Forhold som medfører tilleggsgebyr er blant annet: - innhenting av tilleggsdokumentasjon - befaring - innhente uttalelse/samtykke fra andre myndigheter - rette mangler ved søknaden (der dette er mest rasjonelt for kommunen). - politisk behandling Forslaget vil ikke medføre økonomiske konsekvenser. ØVRIGE GEBYRER FOR BYGGE- OG DELESAKER Rådmannen foreslår at øvrige gebyrer justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. Forslag til endringer i regulativets punkt 4: Arbeider etter matrikkelloven 4.1: OPPRETTING AV MATRIKKELENHET Rådmannen foreslår en ny bestemmelse for saker hvor det opprettes flere grunneiendommer samtidig (fradeling i felt). I disse sakene foreslås det redusert gebyr i forhold til det ordinære gebyret for oppretting av grunneiendom og festegrunn. Vilkårene for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at grunneiendommene opprettes samtidig og at disse fradeles fra samme eiendom. Forslag til ny bestemmelse: Ved samtidig oppretting av grunneiendom og festegrunn fra samme eiendom (tomter i felt)beregnes gebyret i prosent av ordinært gebyr i forrige punkt: - fra og med enhet 6 til og med enhet 10 (gebyr pr. matrikkelenhet) 95 % - fra og med enhet 11 (gebyr pr. matrikkelenhet) 85 % - arealer regulert til samferdselsanlegg og infrastruktur, grønnstruktur og fellesareal (gebyr pr. matrikkelenhet) 50 % Bakgrunnen for forslaget er at arbeidsmengden pr. eiendom normalt er mindre ved samtidig fradeling i felt enn ved behandlingen av enkelteiendommer. Endringen medfører derfor en tilpasning til selvkostprinsippet. Forslaget vil medføre inntektsbortfall i denne type saker. Rådmannen mener imidlertid at endringen er nødvendig ut fra selvkostprinsippet. ØVRIGE GEBYRER FOR ARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN Rådmannen foreslår at øvrige gebyrer justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. Forslag til endringer i regulativets punkt 5: Arbeider etter lov om eierseksjoner Gjeldende gebyr er maksimalt av det kommunen har anledning til å kreve etter loven, og det foreslås derfor ingen endringer. Forslag til endringer i regulativets punkt 6: Arbeider etter forurensningsloven
Rådmannen foreslår at samtlige gebyrer justeres med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. 4. FORSLAG TIL ENDRINGER I PRISLISTA Rådmannen foreslår ingen endring av prisene for kopiering og innsyn etter offentlighetsloven (punkt 2 og 3). Bakgrunnen er at disse prisene allerede er relativt høye (ikke underlagt selvkostprinsippet) og at dette er arbeidsoppgaver som sjelden gjøres i praksis. Prisen for oppmålingstjenester foreslås økt med forventet prisstigning på offentlige tjenester, det vil si 3,0 %. 5. KONSEKVENSENE AV DE FORESLÅTTE ENDRINGENE Rådmannens vurdering er at de foreslåtte endringene ikke vil påvirke avdelingens samlete inntekter i vesentlig grad. De foreslåtte nedsettelsene vil ikke medføre behov for økt rammeoverføring, mens gebyrøkningene kun kompenserer for forventet økning i utgiftene.
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/4977 Arkiv: 150 Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 18.11.2013 78/2013 Planutvalget 19.11.2013 53/2013 Miljøutvalget 19.11.2013 61/2013 Tjenesteutvalget 20.11.2013 70/2013 Formannskapet 21.11.2013 78/2013 Formannskapet 28.11.2013 Kommunestyret 17.12.2013 Handlingsprogram 2014-2017 Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene sendes i egen forsendelse. Sammendrag: Vedlegg: Handlingsprogram 2014-2017 Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Nøkkeltall og indikatorer 2012 Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere.
Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: - Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 05.nov - Hovedutvalgsbehandling 18-21. november - Formannskapet innstiller 28. november - Dokumentene i HP 2014-2017 legges ut til offentlig gjennomsyn 29. november - Kommunestyrets behandling 17. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken.