LEGO Medlemsblad for Leir nr. 1 Norge Nr 26/1-2017 Nye Patriarker sammen med HP. Patriarker befordret til Den Gyldne Leveregels Grad sammen med HP. 1
Gode Patriarker Våren er her, og sommeren er på vei til å skyve vinteren tilbake i hukommelsen vår. Fokus blir nå sommer og forhåpentligvis sol og varme. Kveldene blir lysere og humøret blir lettere og lettere. Kanskje på tide å ta en pause i fra vår vandring fra Leir til Leir ute i Paran. Selv kan jeg se tilbake på 2 års vandring som HP i Leiren, en vandring jeg har hatt stor glede av, og lært mye av. Og jeg ser nå frem til en lang og god sommerpause fra Loge og Leir. Men det er kun for å lade batteriene slik at jeg kan møte dere alle igjen utvilt i september. Vi har siden siste utgave av LEGO tatt opp 3 nye Patriarker, og opphøyet 2 til DGL. Gradspillene er vår styrke og vi er stolte av det vi viser Leirens Patriarker i disse spillene. Men det kommer ikke gratis, og jeg vil ved avslutningen av min embedsperiode som HP benytte anledningen til å takke alle aktører som bruker tid på opptil 6 søndager i året på øvelser i Stortingsgata, og timer på å lese og forstå tekst i forkant av disse. Jeg er superglad og stolt over å få være en del av dette. Tusen Takk alle sammen! Jeg vil også takke alle embedsmenn og medlemmer i nevnder, valgte og utnevnte, for deres bidrag til at Leiren fungerer så bra som den gjør! Lett å være HP for en Leir som dette! Til slutt vil jeg få takke ALLE Patriarkene for nok et godt og givende år i Leir 1 Norge, jeg setter stor pris på din deltagelse og dine bidrag for å gjøre Leiren til et så godt sted å møtes! Helt til slutt vil jeg også ønske våre nye embedsmenn Lykke Til i deres embedsperiode, en viktig periode som også inneholder Leirens 100 årsjubileum. En markering som understreker Leirens kraft og styrke gjennom vanskelige og gode tider. Leirens budskap er med på å gi oss forståelse, kunnskap og styrke til vår vandring på farefulle og øde stier i Paran. Bruk den til din egen og andres nytte, like viktig nå som da! God sommer til alle og Takk for min tid som HP i Leir 1 Norge. Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Runar Pettersen Hovedpatriark Leir nr. 1 Norge 2
3 Sekretærens hjørne Det er nesten litt uvirkelig og rart å se tilbake på den tiden jeg har fått være sekretær. Eller er det kanskje feil å se seg tilbake? Vi tar vel alle av og til noen tilbakeblikk? Kanskje det er viktig,for å sette livet i perspektiv? 4 år har gått utrolig fort. Hvor er det blitt av tiden? Har jeg gjort de oppgavene jeg skulle utføre, har det vært bra nok og har jeg lært noe? Tiden har rett og slett fløyet. Jeg føler meg privilegert som har fått så god innsikt i leirlivet og dens virke. Men aller mest er jeg glad for å ha fått en sjanse til å bli kjent med så mange hyggelige og flotte Patriarker. Hver leirslagning har vært en ny åpenbaring gjennom hyggelige samtaler på tvers av loger. Da jeg sa ja til oppgaven, var det med ydmykhet og nysgjerrighet. Etter hvert undring over hvor omfattende og regelbundet oppgavene var. Det var en verden jeg ikke hadde fått innblikk i fra logearbeidet. Men som jeg tidligere har skrevet, overtok jeg et vel gjennomtenkt arbeidsmønster og god beskrivelse på rutinene. Det har vært spennende å være med på omveltningene i leirlivet. Jeg har registrert mishagsytringer og kommentarer til forandringene og tenkt at disse kommer fra ordensbrødre som har lært - og lærer - noe om dannelse, toleranse og storsinn. I vennskapets ånd er det i min verden en uvennlig ting å kritisere uten å komme opp med noe alternativ som er konstruktivt og bedre. Men jeg har også oppfattet og opplevd at noen av disse kommentarene gradvis har stilnet og blitt snudd til positive opplevelser. Det er gjort en viktig endring som har tydeliggjort at leiren tilhører et annet rituelt univers enn logen. Hver gang jeg har vært i leiren er jeg blitt minnet på de mange «farer», utfordringer, valg og beslutninger jeg er stilt overfor hver dag. Forhold som jeg ikke tenker over, men som likevel er der. Og jammen er det mye jeg skal forholde meg til. Jeg har tidligere skrevet om å undre seg over hendelser / episoder i hverdagslivet som virker tilfeldige. Nesten hver dag opplever jeg små episoder som jeg undres over. Hvorfor skulle jeg gå akkurat den veien i dag og til den tiden? Og så opplever jeg noe hyggelig akkurat på den turen. Eller motsatt; jeg er første tilstede ved en ulykke og må ta noen grep. Slikt brenner seg fast i hukommelsen og legger seg i erfaringsbasen. Jobben som sekretær har gitt meg en nærhet til Patriarkene som jeg er veldig takknemlig for. Jeg skal ta med meg disse gode minnene videre, og jeg takker hver enkelt for det gode smil, den lune replikken og fellesskapsfølelsen. Jeg takker hver enkelt i Embedskollegiet for godt samarbeid i en god og løssluppen tone. Nå kan jeg vie mer oppmerksomhet til innspurten i arbeidet med leirens jubileum i 2019. Jeg tror jeg kan si at det kommer til å bli en fantastisk markering. Med ønske om en riktig god og innholdsrik sommer! Med patriarkalsk hilsen i Tro, Håp og Barmhjertighet Tore Staver Sekretær
Hovedpatriarkens innlegg i leirmøte nr. 1000, 7 desember. Patriarker, det er meg en stor glede å ønske dere alle hjertelig velkommen til Leirslagning nr. 1000 i Leir 1 Norge. I dag ønsker jeg spesielt velkommen våre Storembedsmenn, med DSS Espen Rud i spissen. Jeg vil også rette en spesiell velkomst til våre gjester fra de Leire vi gjerne omgås, og liker å samarbeide med. 17 patriarker i tallet, i fra 6 Leire. Og ikke minst ønsker jeg selvfølgelig alle våre egne Patriarker hjertelig velkommen i dag, hyggelig å se så mange av dere også. Patriarker, vi nærmer oss den tiden på året som kanskje er den som av mange regnes som den hyggeligste på året, tiden hvor vi samles i familien, hygger oss med god mat og godt drikke. Men det er kanskje den tiden på året hvor det er lettest å falle utenfor de vante gjøremål også! Den tiden hvor det er vanskeligst å være alene, vanskeligst å leve litt på utsiden av A4 livet. Jeg håper at vi alle kan gjøre noe med dette, vise litt medmenneskelighet overfor en som trenger det og kanskje yte litt ekstra som kan hjelpe noen til å få en litt bedre juletid. Det være seg å stoppe opp og si noen hyggelige ord til en som er alene, besøke noen du vet sitter hjemme uten selskap, eller gi noen kroner til en organisasjon som yter mannen i gata en stor hjelp. Noe så enkelt som å sende en melding med telefonen til 2490 og skrive GLEDE, så gir du 80.- til Kirkens Bymisjon som dekker kost på middagen til 2 i Rus og Gatemiljøet i Oslo. Med denne oppfordringen vil jeg ønske dere og deres familier en Riktig god og fredfylt juletid og et fremgangsrikt godt nytt år! Min patriarker: Dette er møte nr. 1000 i leir nr 1 Norge. Vi runder en historisk milepel. Ved opprettelsen av leiren i 1919, presiderte den danske Store Sire, Petrus Beyer. Etter dette var Gustav Eriksen, vår andre Stor Sire, Hovedpatriark i tre perioder. Vår tredje Stor Sire, Johan Middelthon var den første i embedet som Første Høvedsmann. I dag er jeg den 35. Hovedpatriark i leir nr. 1 Norges historie. Tidligere var det ikke uvanlig at Hovedpatriarkene satt i både tre og fire valgperioder. Mye er skjedd i disse tusen møtene. Det har vært nedturer og oppturer. Og vi hadde et avbrudd i fem år fra 1940 til 1945. Og helt frem til 1952 var leir nr 1 Norge den eneste leiren i Norge. Fra 1919 til 1952 reiste leirens embedsmenn på leirslagninger til leirforeninger over hele landet. Odd Fellow Ordenens leirinstitusjon har en historie som strekker seg tilbake til 1827. Når skal vi få en performance av tre av leir Norges Eks Hovedpatriarker. De skal ta for seg hver av tre epoker i leirens utviklingshistorie. Den første stammer fra 1827 da John Boyd og Thomas Wildey var henholdsvis Hovedpatriark og Yppersteprest i Encampment no 1 Jerusalem. Den andre var situasjonen da leir nr. 1 Norge ble opprettet i november 1919. Og den tredje er fra den tiden omkring 2005 da den store revitaliseringen av leirinstitusjonen startet i Norge. Etter de tre presentasjonene, vil de tre Eks HPer samtale om utviklingen og hva vi kan vente av leiren. Jeg ber dere lytte med oppmerksomhet til denne samtalen rundt bålet. Her kan det være mye å lære. 4
Leirslagning nr 1.000 i Leir nr. 1 Norge og Julemøte Leir nr. 1 Norges tilblivelse er ispedd mye rart og har en del selvmotsigelser. Navnet var det første som ikke gikk som det skulle. Nå skulle ikke denne leiren ha fått navnet Norge som den faktisk fikk, men Harald Haarfagre. Men i 1919 skjedde dannelser av loger så raskt at navnet Harald Haarfagre ble fanget opp av en Haugesundsloge før leiren fikk kapret navnet. Dermed ble navnet Leir nr. 1 Norge. Navnet på vårt fedreland kunne jo passe godt på den gang, den samlende leir. Men det var ikke for leirens skyld man ville etablere en leir i Norge. Hensikten med å danne leiren var rent ut sagt alene det at man deretter skulle danne en norsk Storloge, hvilket også skjedde 7. august 1920. Opprettelsen av leir Norge ble et virkemiddel, og ikke et mål i seg selv. Det forklarer mye av den senere historie. Da leiren ble vedtatt opprettet, var det bare to patriarker i Norge. Den ene var Samuel Johnson som ble den første Stor Sire. Den andre var Gustav Eriksen, dansk av fødsel, som ble den første Hovedpatriark og den andre Stor Sire. De første årene som eneste leir ble ingen dans på roser. Det skal det skrives nærmere om når Leirinstitusjonen i Norge blir 100 år, altså i 2019. Leir nr. 1 Norge var den eneste leir i landet inntil Leir nr. 2 Varde i Stavanger ble instituert i Stavanger. Fra 1919 til 1952 var leir nr. 1 Norge en vandreleir hvor embedsmennene reiste og holdt leirslagninger over hele landet. 7. desember 2016 holdt leir nr. 1 Norge sin leirslagning nr. 1.000. De tre Eks Hovedpatriarkene, Arild Persson, Randulf Meyer og Kjell-Henrik Hendrichs, holdt en «performance» hvor perspektivene fra 1827, 1919 og 2005 ble trukket frem, analysert og tatt med inn i nåtid og fremtid. Over 90 patriarker fra nær og fjern var til stede ved begivenheten. Leir nr. 1 Norge har ord på seg for å ha framifrå underholdning på sitt julemøte, noe som også skjedde i dette møtet. Gro Elisabeth Sille og Rolf Olav Ringkjøb gav oss en musikalsk reise hvor fengende melodier fra det siste hundre året ble presentert med innlevelse. Svært mange kjente igjen mye av denne musikken og fikk sikkert «et stevnemøte med glemte år og minner». 5
Hovedretten etter denne leirslagningen var okse, noe som passer til et måltid ved leirbålet. Oksen ble riktignok hverken slaktet, partert eller grillet ved leirbålet, men smakte uansett utmerket dandert med blåmuggost som stimulerte smaksløkene på en flott måte. Kjøkkensjef René er absolutt å stole på når det skal lages festmat. Denne gang ble det også matchende forrett og bløtkake til slutt. Dagens patriarker har ingen grunn til næringssorg slik deres forfedre ofte hadde på vandringen i Paran. Det var også stint med gjestende Hovedpatriarker fra henholdsvis Vestfold med Kjell Aas, fra Buskerud med Atle Wøllo, fra Østerlen med Steinar Johansen og Smaalenene med Åge Wikstøl. De hadde også med seg et sett av patriarker Embedsmenn som både æret denne leirslagningen, og også fikk med seg en usedvanlig opplevelse. Andre leire, ikke minst leir nr. 12 Akershus stilte mannsterkt opp. Første Høvedsmann, Bjørn Bøttger, førte patriarkene inn til leirslagningen på etter hvert sedvanlig måte, som karavane. Og like sikkert førte Eks Hovedpatriark Bjørn Arve Sømhovd patriarkene tilbake til stiene i Paran. 1 HM Bjørn Bøttger ledet patriarkmåltidet med stø hånd, selv om en del tidsplanlegning sprakk. Slike sprekker oppstår vel nesten uunngåelig når nærmere hundre mennesker skal føres fra sted til sted, bedrikkes, underholdes og bespises. Patriarkenes sangglede er ikke til å ta feil av. Jeg vil gjette på at samtlige patriarker gikk hjem vel vitende om at de tilhører en Orden med minst to rituelle universer. Og de vil videre oppleve i sitt indre at leiruniverset fikk de både beskrevet og opplevde i denne historiske leirslagningen. Hovedpatriark Runar Pettersen og hans mange aktive og effektive embedsmenn kan se tilbake på en meningsfull og spennende feiring av leirslagning nr 1.000. Tekst: Kjell-Henrik Hendrichs Foto: Jan Arne Flattun 6
Tusen ganger leirslagning og hva så. Ja så er tusenårsdagen kommet og Leir Nr. 1 Norge har passert en milepel. Med 17 gjester var stemningen god og alt minnet om de gode gamle dager fra før leiren ble delt. Embedskollegiet hadde gjort en formidabel innsats og sammen med sine støttetropper fått til en knirkefri og god aften. Dog her, som enkelte ganger i den senere tid, ble den totale fest etter min mening nok noe forstyrret av den gjentatte fremheving av den såkalte vellykkede utvikling av leirsystemet som har funnet sted de siste år og av at motstandere av det som har skjedd ble kritisert. Det er på tide at dette stopper. Som Eks Hovedpatriark og forhenværende Storrepresentant i Leir N.1 Norge har jeg deltatt i Leirens liv og arbeide i mange år og jeg har i denne tid også lært å kjenne og å respektere stort sett alle av dem som arbeidet i sentrale posisjoner i Leiren. De har nedlagt en solid og samvittighetsfull innsats for vår Leir. Deres navn omtales med heder og jeg har hørt dem beskrevet som høvdinger. Jeg kan ikke svelge at flere dem nå, slik jeg oppfatter det, karakteriseres som patriarker med manglende sans for utvikling og dagens behov. La meg kort få redegjøre for situasjonen slik jeg oppfatter den. Etter delingen av Leir Nr. Norge ble antall patriarker i leiren sterkt redusert og rekrutteringsgrunnlaget for nye patriarker sviktet. Det var behov for nytenkning og på et møte av Storrepresentantene i Distrikt Nr. 1 ble det gitt uttrykk for at man kanskje kunne bidra til å løse problemet ved å se nærmere på Leiren og dens virke med sikte på å bedre tilgangen av nye patriarker. De tilstedeværende var enige i disse tanker. Selv ble jeg av helsemessige årsaker stort sett borte fra Ordenen i de nærmest følgende år og da jeg kom tilbake var løpet stort sett lagt. Jeg erindrer enda i dag med hvilke forventninger jeg deltok på min første leirslagning da jeg påny kunne møte og jeg har ingen problemer med å huske min vantro. Før vi toget inn i leirsalen ble det en dialog mellom HP`s bud og de fremmøtte patriarker. Det syntes meg da og jeg må fremdeles si det virker på meg som unødig teater. Deretter skulle vi gå på lang rekke inn i salen med de yngste patriarker først og de eldste sist. Ja ja, var det det som skulle til så fikk det så være. Jeg kom blant de siste og fikk en plass hvor jeg hverken hørte eller så stort. ( Nå går jeg inn i midten av rekken.) At salen var ominnredet virket i og for seg greit. Jeg mente å oppfatte en adaptasjon av hva jeg så i Sverige. Det kan kanskje føre til mer liv. Jeg ble forsikret om at man ingen endring hadde foretatt i ritualene og aksepterer det. Jeg hadde egentlig ventet en endring der og er usikker på om det ikke burte foretas noe. En ting jeg liker er måten som undertiden anvendes ved belæring, den tror jeg er mer av dagen. Det som til syvende og sist har fått meg til å skrive dette innlegget er den stadige negative omtalen av eldre patriarker som jeg har lært å respektere. Jeg må også si at færre patriarker møter enn noen gang og det var vel ikke meningen. Sverre N. Haug, Eks HP 7
Nyttårsmøte Onsdag 4. januar avholdt leiren sitt Nyttårsmøte og 1. HM Bjørn Bøttger ønsket velkommen til måltidet. Sang er en viktig del ved brodermåltidet, og Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendrichs slår an tonen. DSS Espen Rud ønsket alle Godt Nytt År og orienterte om status for antall medlemmer i distriktet. Tommy Strøm passet på å fortelle Stor Marsjall Thore Fredrik Grüner og Spesial Deputert Stor Sire for Kunnskapsløftet Randulf Meyer om et par ord i ritualet som han mente ikke var helt relevante, og det ser ut som om Storembedsmennene tok dette med godt humør. Patriarkene koser seg. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ Redaksjonen oppfordrer alle lesere til å komme med innlegg til avisen vår. Kom gjerne med ytringer som provoserer, informerer, opplyser eller annet som kan være av interesse. Innlegg i bladet står for innsenderens egne meninger uten at redaktøren eller redaksjonskomiteen tar stilling til innholdet, såfremt det ikke åpenbart strider mot Odd Fellow Ordenens etiske prinsipper. Redaksjonen: Redaktør Jan Arne Flattun. Redaksjonsmedlemmer: Tore Staver, Øivind Vinje og Per Kallestad. Foto: Jan Arne Flattun Stoff til LEGO: jana.fla@online.no Ordet LEGO slik de fleste av oss kjenner det stammer fra den danske leketøysfabrikken, og har sin opprinnelse i en sammenslåing av ordene LEg GOdt. I vår navngiving av bladet har vi tatt utgangspunkt i den latinske uttrykket, der LEGO betyr jeg leser. 8
9 Litt historikk fra Norsk Odd Fellow Blad 1. oktober 1947.
10 Litt historikk fra Norsk Odd Fellow Blad 1. april 1957.
Patriarkgraden Onsdag 8. februar var det nok en gang en stor dag for leiren, da vi fikk 4 nye Patriarker i Leiren. Jan Ingvald Backer og Atle Lørenskogen Bratberg fra Loge nr. 1Norvegia, Stein Naustvik og Lasse Harald Nettum fra Loge nr. 2 Eidsvold her sammen med HP Runar Pettersen. Med god hjelp av Stor Redaktør Kjell-Henrik Hendricks åpnet vi taffelet med å synge «Patriarkens Vandringssang». 1. HM Bjørn Bødker kommenterte at dette var en sang vi burde synge oftere. Etter å ha satt til livs en velsmakende lammeskank med nydelig tilbehør, tok vår Hovedpatriark ordet og sa noen velvalgte ord til de nye Patriarkene. Han ønsket dem velkommen til leiren. Et sted hvor man kan tilegne seg ny kunnskap. Gjennom «Et ørkenliv» hadde de nye Patriarkene fått et lite innblikk i leirlivets forskjellighet fra logen. Men selv om man har vært gjennom alle tre gradene i Leiren, blir man aldri utlært. Det er stadig snakk om finpussing og justering på det man har lært og lærer. Han rettet en stor takk til embetsmennene, både de som var aktører og de som var ute. Han ga en spesiell takk til Privatnevnden som hadde nedlagt mye arbeid i lage et festbord og servere. Hovedpatriarken håpet de nye ville oppleve noe nytt i dette fellesskapet Leir Norge - som bare består ev hyggelige mennesker. Til slutt benyttet han anledningen til å gratulere de som hadde runde år i januar og februar. Til avslutning ble det sunget «Til den nye Patriark» akkompagnert av Kjell-Henrik Hendricks. Tekst: Tore Staver Foto: Tommy Strøm 11
Foredrag Onsdag 8. mars var det leirslagning. Under leirslagningen ble patriark Runar Gjerald tatt opp som medlem av Odd Fellow Akademiet og tildelt insigniet. Stor Sire Morten Buan stod for utnevnelse og tildeling. Runar Gjerald holdt deretter et innlegg om prosjektet Den Gode Overmester som han deltar i. Under leirslagningen fikk vi også en orientering av Storrepresentant Arild Persson om Jubileumskomiteens arbeid så langt hva er gjort og hvor står vi. Etter leirslagningen gikk vi inn i Scala, der Adm. Dir. Jon Sandnes fra Byggenæringes Landsforbund. Tittelen på foredraget var «Vi bygger Norge» med undertittelen «Etiske og moralske utfordringer for dagens bygg og anleggsbransje. Det var en engasjert foredragsholder, og patriarkene kom med mange spørsmål under foredraget. 1. HM ønsket velkommen med Det Gode Vennskaps Skål. HP Runar Pettersen gratulerte Runar Gjerald som medlem i Odd Fellow Akademiet. Det er et spennende og viktig arbeid dere legger ned, og forventningene er store. HP ønsket gjestene velkommen, Distriktsrådet fra Trøndelag ved DSS Terje Selbo og vår svenske bror som er med i Leir 20 Sju Stjärner i Esløv Skåne, Anders Norstrøm Enkel. 12
HP rettet oppmerksomheten mot de Patriarker som har mottatt nominasjon til et embede i vår leir, tusen takk for at dere er villige til det. Vi ser at det ikke lenger er like lett å få brødre til å engasjere seg i så faste poster som et embede er. Det krever mye, men man lærer my og får et mye bedre innblikk i ritualer og tekster. Lykke til ved valg, og et senere aktivt liv i Leir nr. 1 Norge. HP Torstein Hegvold i Leir nr. 6 Trøndelagen takket for fin mottakelse og sa det var hyggelig å være på besøk. De kom fra Trøndelagen, og der et det tradisjon å gi gaver. Til HP hadde han med en gave som har sin opprinnelse på Inderøy, en spesialitet som han HP kunne nyte sammen med gode venner, eller alene. De nominerte til Embedskollegiet for perioden 2017 2019. Hovedpatriark Einar Mortensen Loge nr. 132 Albert Schweitzer Yppersteprest Geir Are Berg Loge nr. 136 Millennium 1. Høvedsmann Torstein Kallåk Loge nr. 56 Johan Middelthon Sekretær Arild Kristensen Loge nr. 132 Albert Schweitzer Skattmester Petter Karlsen Loge nr. 1 Norvegia 2. Høvedsmann Ole Albin Krav Loge nr. 1 Norvegia Valget forgår på leirmøtet 10. mai. Da det skal feires 100 års jubileum for Leir nr. 1 Norge høsten 2019, forlenges embedsperioden til 31. desember 2019. 13
Leirritualene våre De dramaturgiske utfordringer. Ritualene våre er de viktigste formidlere av en Ordens verdier og etiske perspektiver. Når Ordensfedrene skulle gi uttrykk for de verdier Ordenen hadde, skrev de ritualene. Ritualene er et virkemiddel for å formidle verdier og etikk. I denne sammenheng er det gjort og sagt mye galt. Det som er tidløst er verdiene og etikken. Odd Fellow Ordenen bygger på en altruistisk tilnærming til menneskelivet. Ordenen har også et klart fellesskapsperspektiv. Dette springer ut av tanken om at alle mennesker er skapt av Gud. Som Guds skapninger er vi alle søsken. Derfor kaller vi hverandre brødre og søstre. Da de fleste av våre ritualer - både i loge og leir - ble skrevet, fantes ikke radio, fjernsyn, teater, kino, video, internett og fag som teaterhistorie, dramaturgi. Da jeg ble innviet i Odd Fellow Ordenen i 1963, ble Det Gode Vennskaps grad og Den Edle Kjærlighets grad lest som hørespill bak teppet ved Overstolen. Det er en falsk og ødeleggende setning som har ridd Ordener som vår. Det er:«intet skal legges til, intet skal trekkes fra». Påstanden gjelder selvfølgelig verdier og etikk. Verdier og etikk er tidløse. Mens ritualenes dramaturgi må være livsfriske og aktuelle. Vi har et eksempel fra et naboland hvor en annen Orden holdt fast på samme språk og dramaturgi i mer enn to hundre år. Det medførte at resipiendene ikke forsto noe som helst av det som ble sagt. Ritualene kommuniserte absolutt ingen ting eller meningsløsheter. Nå har søstrene fått ny tredjegrad med et levende språk og en fortellende dramaturgi. Leiren har fått helt nytt Festleirrituale som utdyper leirens egenart. Nå har vi fått spårklig oppdraderte leirritualer som må følges opp med en moderne og meningsgivende dramaturgi. Ritualene skal kommunisere verdier og etikk, ikke museumshistorie og fortid. Det som ikke skal forandres, er våre verdier og etikk. De er tidløse. Men ritualene må tale til moderne mennesker og fremtiden. Hvis ikke, mister de sin mening og betydning og blir fossiler og meningsløse gjenstander. Kjell-Henrik Hendrichs 14
Den Gyldne Leveregels grad Onsdag 5. april ble patriarkene Erik Thomle Arff-Pettersen fra Loge nr. Johan Middelthon og Rolf G. Sirevåg fra Loge nr. 132 Albert Schweitzer befordret til Den Gyldne Leveregels Grad. Fung. 1. HM Arild Persson ønsket velkommen til måltidet og gratulerte med den nye graden. Han ønsket alle en God Påske. HP Runar Pettersen gratulerte, og sa at det er med stor glede at vi kunne befordre to nye patriarker til den Gyldne Leveregels Grad, 2 grad i leiren. Noen ser kanskje på den midterste graden som en mellomstasjon, mellom innvielse og det noen kaller fullverdig medlem. Men jeg er ikke udelt enig i det. DGL er kanskje en av de viktigste grader vi får belæring i. Vær mot din neste som du vil at de skal være mot deg, det sier vel egentlig alt. Det er vel etter min mening mye av nøkkelen for en god verden å leve i, er det ikke det da? 15
Høstterminen 2017 Redaksjonen ønsker alle Patriarker og deres familie en riktig god sommer 16