Skriftlige spørsmål 120111 Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 120111 sak 5-11: 1. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "NRK brennpunkt har satt søkelys på LAR-behandling, graviditet og overdosedødsfall. Arbeiderpartiet forsvarer LAR-behandling, men forutsetningen er at det ikke bare blir legemiddelassistert behandling, men også rehabilitering. Påstanden i NRK Brennpunkt var at det ikke er tilstrekkelig oppfølging fra den kommunale barnevernstjenesten overfor nybakte mødre som er med i det legemiddelassisterte rehabiliteringsoppplegget. Spørsmål: Mener byråden, som leder av den kommunale barnevernstjenesten, at barn med mødre som er i LAR-programmet, er sikret tilstrekkelig oppfølging av barnevernstjenesten? Det er i etterkant av Brennpunktprogrammet kommet fram at legemiddel som Subutex og metadon er registrert i 1 av 4 overdosedødsfall. Mener byråden at utdelingsprosedyrene av LAR-legemidler er forsvarlig nok til å hindre lekkasje av legale legemidler inn på det illegale markedet?" "For å kunne utføre sine oppgaver er barnevernet avhengig av at andre som er i kontakt med barn og foreldre melder fra når det oppstår bekymring rundt et barns situasjon. LAR sentrene har innarbeidet rutiner som skal sikre at barnevernet får melding ved mistanke om rus hos LAR brukere som har omsorg for barn, eller samvær med barn. Etter at en melding er mottatt må barnevernet snarest og seneste innen 1 uke beslutte om det skal iverksettes en nærmere undersøkelser. Meldinger som inneholder mistanke om rus hos foreldre vil alltid bli gjenstand for nærmere undersøkelse av barnevernet. Hvis undersøkelsen konkluderer med tiltak stilles det krav til at barneverntjenesten skal holde seg godt orientert om hvordan det går med barn og foreldre, samt vurdere om tiltakene som er iverksatt er tjenelig og om nødvendig iverksette andre tiltak. Byråden forventer at alle barn med barnevernstiltak har en tidsavgrenset tiltaksplan og at det gjennomføres en regelmessig evaluering av planen. Det er spesialisthelsetjenesten som foretar vurdering om rett til nødvendig helsehjelp, herunder også LAR. Spesialisthelsetjenesten avgjør oppstarts- og stabiliseringsregimet vedrørende utdeling av medikamenter. Selve utdelingen og hovedansvaret for oppfølgingen av pasienten er et kommunalt ansvar. Når pasienter er stabilisert overføres pasienten til kommune/fastlege. Bergen kommune anser imidlertid at det må være god kommunikasjon mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, slik at pasienter som periodevis fremtrer som ustabile, eksempelvis har utstrakt sidemisbruk eller omsetter legemiddelet på det illegale markedet, raskt tilbakeføres til spesialisthelsetjeneste, som avgjør det videre utdelingsregimet/henteordningen. Bergen kommune har god kommunikasjon med Helse Bergen HF omkring disse problemstillingene. Helse Bergen HF overtar det statlige ansvaret for LAR fra nyttår. De har garantert rask reaksjon når ansatte på bakgrunn av observasjoner i utdelingssituasjonen på kommunale LAR sentre, melder at pasienten er ustabil og/eller har mistanke om at legemiddelet selges ulovlig." 1
2. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): "Oversikt over utskrivningsklare pasienter. Jeg ber byråden legge fram for Komite for helse og sosial oversikt over personer som sykehusene melder til Bergen kommune, og hva slags tilbud disse har fått fra kommunen i perioden 2007-2009. Melder til kommunen: sykehuset mener det er behov for varige eller midlertidige kommunale tjenester etter utskrivning. Oversikten bør inneholde Fra sykehus B-meldte utskrivningsklare B-meldinger trukket fra sykehuset Langtidsopphold Kortidsopphold Venteplasser Hjem Død Annet Totalt utskrevet. Opplysningene er vesentlige for dimensjonering av helsetilbud i Bergen" "Bergen kommune har etablert et godt samarbeid med Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sykehus omkring utskrivingsklare pasienter, og det er etablert gode rutiner for inn- og utskriving av pasienter. Pasientene som ha behov for oppfølging i kommunen meldes til de lokale forvaltningsenhetene som kvalitetssikrer prosess og vedtak om kommunale tjenester. Det avholdes ukentlige møter mellom Bergen kommune og HB/HDS for å overvåke situasjonen mht flyt i pasientstrømmen. I de senere år har det vært svært få utskrivingsklare pasienter innen det somatiske feltet som blir liggende på sykehuset ut over de avtalte frister. Det føres ingen samlet statistikk over alle de forhold som tas opp i spøsmålet. Pasienter som har vært innlagt til behandling ved sykehus trenger ulik grad av oppfølging i de kommunale tjenestene etterpå. Det kan være hos fastlegen, i hjemmet, på korttidsavdeling, rehabiliteringsavdeling eller på fast plass på sykehjem. Mange 2
opplever en forbedret helsetilstand etter behandling og trenger ingen eller kortvarig hjelp, mens andre har sykdomstilstander som krever langvarig oppfølging utenfor sykehus. Byråden ser det slik at det er den demografiske utviklingen og utvikling av sykdomsbildet i stort som utgjør de viktigste parametrene for utvklingen av helse- og omsorgstilbudet i Bergen. Samhandlingsreformen vil føre til endringer i ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunen og sykehusene. Kommunen vil få ansvar for å gi tilbud til utskrivingsklare pasienter og vil samtidig få overført midler til å håndtere denne utfordringen. Det er viktig å bygge på de gode samarbeidsrelasjoner som er utviklet og utarbeid gode og forpliktende avtaler innenfor rammen av det nye lovverket." 3. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Kor mange søkte om sjukeheimsplass i 2009 og 2010? Kor mange av desse fekk andre tilbod enn sjukeheimsplass (til dømes korttidsplass, meir heimehjelp/heimesjukepleie, omsorgsbustad)? I tillegg: Er det slik at dersom ein søkjer om sjukeheimsplass og vert gjeven eit anna tilbod, så vert ein "definert" ut av sjukeheimskøen og tel ikkje lenger med som søkjar?" "Statistikken for 2010 er ikke klar enda, derfor kan byråden ikke presentere oppdaterte tall. Så snart statistikken foreligger, vil den bli presentert for komiteen. Det er foretatt endringer i fagsystemet som benyttes i pleie- og omsorgstjenesten slik at man kan få ut mer detaljerte opplysninger om søknadene enn tidligere år. Dersom en person søker sykehjemsplass og gis andre tjenester, avslås søknad om sykehjem, og søkeren står da heller ikke i sykehjemskø. I de tilfellene vi vurderer at langtidsopphold i sykehjem ville være det beste tilbudet, men opphold ikke er tilgjengelig, får søker sammen med avslag på sykehjemsopphold tilbud om andre tjenester som vurderes å være faglig forsvarlige. Søker får sammen med avslaget melding om at hjelpebehovet er under løpende vurdering, og at sykehjemsopphold vil bli tildelt senere uten fremsending av ny søknad. Disse søkerne registreres i PROFIL med tjenesten "OBS". På denne måten holdes kontinuerlig oversikt over disse søkerne." 4. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "Spørsmålet spring ut av det fokuset som naturleg nok har vore på bustadlause innbyggjarar i samband med kuldeperioden som kanskje ligg bak oss. Byråden har overfor komiteen tidlegare (før jul) opplyst at det skal finnast overnattingsplassar til alle som oppsøkjer overnattingstilbod som Strax-huset. Kirkens Bymisjon har ropa varsku om at personar opplyser til dei at dei har gått ute om nettene, også på det kaldaste. Tidlegare helsebyråd avviste før jul ei oppmoding frå underteikna om å syta for ei form for oppsøkjande verksemd i verste kuldeperioden for å vera tryggare for at ingen forkom ute i kulden. 3
I eit større presseoppslag i BA nyleg uttala Robin Hood-huset v/styreleiar og tilsett/e at det kan vera langt fleire bustadlause i Bergen enn det ein har rekna med så langt. Robin Hood-huset stilte i BA spørsmål ved korleis bustadlause vert talde og kven som vert rekna inn i talet. Spørsmålet om bustadløyse kan verka enkelt, men er komplisert. På hi sida må det heller ikkje gjerast meir komplisert enn det er Sjølvsagt kan det vera slik at menneske av ulike grunnar går ute om natta sjølv om vedkomande har ein stad å bu eller overnatta. Bergen kommune må også ta høgde for, etter spørjaren si meining, at ikkje alle vil vera i stand til å oppsøkja eit overnattingstilbod når nauda er størst i ein periode med sprengkulde. Det kan ha med rus eller andre problem å gjera. Bergen kommune har eit mangefasettert bu-tilbod og har langt på veg rydda opp i hospitsbruken, ikkje minst ved hjelp av kvalitetsavtalar. Likevel har media til tider kunna "avsløra" bruk av butilbod på eit heilt uakseptabelt nivå. Dette har vore "tilbod" som har vore ukjende for komite og bystyre og for den del kanskje også for byråden. Det må vera viktig for Bergen kommune å forvissa seg om at ikkje vi som kommune bidrar til å halda oppe butilbod som ikkje er akseptable - sjølv om grunnen er mangel på tilpassa bustader. Det vil vera totalt uakseptabelt om det veks fram "grå" tilbod som er med og løyner ei bustadløyse for svært vanskelegstilte innbyggjarar. Spørsmålet om bustadløyse let seg ikkje svara på fullt og heilt som skriftleg spørsmål. Til det er det for omfattande. Men med ovannemnde som bakteppe, ber eg likevel om svar på fylgjande: 1) Har eller vil byråden ta eit initiativ overfor samarbeidspartar og eigne tiltak for å tryggja ein meir samordna beredskap når det gjeld bustadlause/innbyggjarar som går ute om natta, for seinare kuldeperiodar? 2) Kva er byråden sine kommentarar til utsegnene frå Robin Hood-huset om moglege store mørketal når det gjeld talet på bustadlause i Bergen? Kva tal meiner byråden gjeld for bustadlause i Bergen, og korleis har ein kome fram til dei? 3) Meiner byråden at det no er rydda opp i "ureglementære" eller "grå" bustadtilbod, slik at Bergen kommune ikkje støttar opp om slike? 4) Kva har vore omfanget i 2010 når det gjeld bruken av hospits og mellombelse overnattingstilbod, gjerne samanlikna med 2009?" "I kuldeperioden som var hadde de relevante tjenestene i Bergen kommune ekstra fokus på om noen var ute i gatene om natten. Utekontakten, Strax-huset, de andre akutt tilbudene, samt de midlertidige botilbudene kommuniserte for å sikre at ingen måtte oppholde seg ute om natten. Utekontakten fant ingen som sov ute og Strax huset fikk informasjon fra brukerne om at de ikke kjente noen som sov ute i kulden. Det ble avholdt et samarbeidsmøte i etterkant av mediedebatten mellom Byrådsavdeling for helse og inkludering, Strax-huset, Kirkens bymisjon og Landsforeningen mot stoffmisbruk (Utekontakten var forhindret å komme, men 4
formidlet informasjon til møtet) hvor målet var å dele informasjon for å sikre at kommunen har tilstrekkelig beredskap. Konklusjonene fra møtet er følgende: - Det skal etableres kontakt mellom kommunen og aktuelle samarbeidspartnere som sikrer at informasjon om personer som sover ute blir formidlet sosialtjenesten og at bistand formidles i slike situasjoner. - Der det kommer frem informasjon om uholdbare tilstander ved midlertidige botilbud, skal dette formidles BHI som har rutiner for oppfølging. - Behandlingssteder skal kontaktes av BHI for å få informasjon om rutiner ved avvisning på kveld/natt for å sikre at disse formidler kontakt med akuttovernattingsstedene. - Om der er kjente situasjoner hvor folk sover ute, meldes det i fra om dette til Utekontakten. I tillegg har kommunen bedt om at Kirkens bymisjon formidler oversikt over steder i byen der bostedsløse eventuelt oppholder seg på natten, slik at man kan komme i kontakt med disse (referat fra møte kan leses i www.sak nr 201000734-31). Bergen har til enhver tid oversikt over antall bostedsløse som etterspør bistand fra sosialtjenesten og måler antall bostedsløse ut fra hvor mange som bor i midlertidige botilbud. I 2009 var der 523 personer i midlertidige botilbud med avtale (botilbud med døgntilsyn og kvalitetsavtale) med kommunen og 72 uten avtale. Totalt 595. Midlertidige botilbud uten avtale ble ikke målt for hele året før i 2010. I 2010 hadde vi 520 som bodde i midlertidige botilbud med avtale og 174 uten avtale, totalt 694 bostedsløse. De aller fleste bor forholdsvis kort tid ved alle disse tilbudene. Ved botilbud med kvalitetsavtale var botiden i gjennomsnitt 2010 3,4 mnd, ved botilbud uten avtale var botiden 2,2 mnd og for botilbud med døgnbemanning var gjennomsnittlig botid 3,8 mnd. Et sentralt mål er at sosialtjenesten skal jobbe med å bistå bruker over i en varig bosituasjon. Midlertidige botilbud uten avtale er ikke nødvendigvis det samme som dårlig kvalitet og det kan være flere årsaker til at man velger andre tilbud enn dem kommunen har avtale med. Hovedsakelig er det personer med rusproblematikk som bor på botilbud med avtale. Der er tilfeller der det ikke er ønskelig at man benytter botilbud hvor de fleste ruser seg. Det kan være barnefamilier, ungdom som man ikke ønsker å kople til erfarne rusmiddelavhengige eller det kan være andre individuelle årsaker. Der har også vært situasjoner der der har vært fullt ved tilbudene med avtale med kommunen. Brukerundersøkelsen som ble foretatt i november 2010 av botilbud som kommunen har avtale med viste at brukerne i stor grad var fornøyd med disse: Botilbud med kvalitetsavtale (Møllendalsv., Sandviksveien, Bergenshjemmet). 37 av 51 har svart. 81 % er litt eller svært fornøyd med tilgjengelighet fra personale. 70 % er litt eller svært fornøyd med standarden ved botilbudet. 73 % er litt eller svært fornøyd med tryggheten ved botilbudet. Botilbud med døgntilsyn (Indremisjonshjemmet, Nubbebakken, Bakkegaten) 55 av 75 har svart. 89 % er litt eller svært fornøyd med tilgjengelighet fra personale. 84 % er litt eller svært fornøyd med standarden ved botilbudet. 87 % er litt eller svært fornøyd med tryggheten ved botilbudet. 5
Brukerundersøkelse gjennomført ved spørreskjema, anonymt innlevert, første halvdel av november 2010. Bergen kommune har rutiner for å følge opp de tilfeller der det blir rapportert om uholdbare situasjoner ved botilbud, både varige og midlertidige. Informasjonen blir da videreformidlet til NAV- sosialtjenesten som da vil unngå å benytte disse tilbudene." 6