Foto: Silje Moen Dialogkonferansene 2015 Egenverdi og psykisk helse Se hverandre - kast maska! Idéhefte - Verdensdagen for psykisk helse 2015 #sehverandre #verdensdagen www.verdensdagen.no #kastmaska
Innhold Se hverandre - kast maska!... 3 Tema 2015: Egenverdi og psykisk helse... 4 Startskuddet for Verdensdagen for psykisk helse 5 Verdensdagen for psykisk helse.... 6 Åpenhetsprisen.... 7 Kreativitetsprisen... 7 Stresset ned og så hverandre... 8 Kontaktinformasjon Fylkeskontakter... 11 Mulige samarbeidspartner... 12 Tips for arrangører Bidra til godt arbeidsmiljø... 14 Barn og unge og psykisk helse... 15 Kast maska i hverdagen.... 16 Søk midler fra Verdensdagen... 17 «Livet vårt og vår grad av livskvalitet handler mye om selvbildet vårt og om hvilke tanker og hypoteser vi har om vår egen verdi.» - Trond Haukedal, psykolog 2
Se hverandre kast maska! Årets tema handler om å se vår egen verdi - at vi er gode akkura t som vi er. I dagens samfunn møtes vi alle av enorme krav til tilstedeværelse og perfeksjonisme både i vanlige og sosiale medier. Hva skal til for at vi kaster maska og innser at vi er gode nok som vi er? Manglende selvfølelse og åpenhet fører til psykiske helseplager og uteblivelse fra skole og arbeidsliv. Sosiale medier og dagens informasjonssamfunn bidrar til større synlighet, men mange opplever at det også bidrar til et større press på å fremstå som perfekt. Ny forskning viser at vi blir nedstemt og lei oss av konstan t å se andres «lykke». Flere tar til orde for at prestasjonssamfunnet og manglende følelse av egenverdi er en medvirkende årsak til psykiske helseplager. I år oppfordrer folkehelsekampanjen deg og meg til å være ærligere, - til å «kaste maska». For mange av oss er det vanskelig å være åpen om at man har en tung dag. Det kan være tøft å innrømme overfor andre at man ikke klarte eksamen, at man har dårlig råd eller at man ikke har hatt tid eller ork til å støvsuge huset på to uker. Ingen av oss lever perfekte liv. Det å tørre å være åpen og vise hvem vi er kan være med på å senke kravene vi føler på i det daglige. Vi trenger alle å utvide den mentale verktøykassa vår. Finne fram til de verktøyene som gjør vanskelige samtaler overkommelige/ enklere, og som gir oss gode tips om hvordan vi kan snakke sammen om disse temaene. Og å vite at noen ganger er den beste medisinen en tur i marka sammen med noen, en hånd på skuldra som viser at du ikke står alene eller en god bamseklem. I år ønsker vi å fokusere mot gutter og menn spesielt. Unge menn er overrepresentert på selvmordsstatistikken, og trenger opplysning om hvem han kan snakke med når livet butter imot og kameratgjengen ikke har verktøyene som skal til. Vi vil ha med oss AMCAR- og MC-klubbene, jaktlaget og sjakklubben. Bruk årets Verdensdag til å vise at vi alle har «riper i lakken», og at det er greit å snakke om at livet ikke bare er svart/hvitt. Rikke Philippi Prosjektleder Verdensdagen for psykisk helse 3
Tema 2015: Egenverdi og psykisk helse Se hverandre - kast maska! Manglende selvfølelse og åpenhet fører til psykiske helseplager og uteblivelse fra skole og arbeidsliv. Selv om fremveksten av sosiale medier og dagens informasjonssamfunn bidrar til større synlighet, opplever svært mange at dette også bidrar til større press på å fremstå perfekt. Ny forskning viser at vi blir nedstemt og lei oss av å konstant se andres «lykke». Flere tar til orde for at prestasjonssamfunnet og manglende følelse av egenverdi er medvirkende årsak til psykiske helseplager. Fortsatt er det et stykke å gå før egen psykisk helse er et like dagligdags samtaleemne som fysisk helse, både når det gjelder forebygging og sykdom. Vi vet for eksempel at menn er dårligere enn kvinner på å oppsøke hjelp. Mange løser problemer med økt rusforbruk, og de er dårligere til å snakke om egne utfordringer. Det er på tide å ta et oppgjør med «Styggen på ryggen», som artisten OnklP rapper om. Vi kan alle jobbe med å vise aksept og forståelse for at mennesker er mer enn bare lykkelige øyeblikk og jag etter suksess. Å tørre og være akkurat slik som vi er ment å være, å la våre barn og unge vokse opp med om at de er bra nok som de er, er viktig. Verdensdagen for psykisk helse skal i 2015 sette fokus på viktigheten av å være god nok på arbeidsplasser, i barnhager, på skoler og i den enkeltes hverdag. Verdensdagen 2015 skal bidra til: Økt åpenhet om psykisk helse. At befolkningen vet at psykisk helse er noe alle har. At folk kjenner til hva som påvirker den psykiske helsen, og hva de selv kan gjøre for å få en god psykisk helse. Å spre informasjon om hvordan man kan jobbe for å øke egen selvfølelse og forebygge psykiske helseplager. Å styrke lokale samarbeid og samhandling om psykisk helse. 4
Startskuddet for Verdensdagen for psykisk helse Gjør en forskjell! Verdensdagen er landets største dugnad for psykisk helse. Over hele landet legge r ildsjeler og lokale arrangører ned masse engasjement og arbeid for å lage store og små markeringer. Kunnskapen og åpenheten rundt psykisk helse øker. De mer enn 10.000 arrangementene som er gjennomført over hele landet, er en viktig årsak til dette. Verdensdagen for psykisk helse gjør det enklere å snakke om psykisk helse, og den har en positiv effekt på det lokale samarbeidet. Fokuset videre er å bidra til enda bedre samhandling og dialog mello m ulike tjenesteytere og brukere. Verdensdagen for psykisk helse er ingenting uten det lokale engasjementet og de lokale arran gørene. Dette heftet består av en verktøykasse og et idéhefte. Heftet er skrevet for å gjøre det enklere å være lokal arrangør. Verktøykassa kombinert med dialogkonferansene, er et lynkurs i arrangementsplanlegging. Sammen med idéheftet skal verktøykassa gjøre jobben litt enklere. Vårt beste tips på veien er: Den beste hjelpen lokale arrangører kan gi seg selv, er å starte planleggingen så tidlig som mulig. Lykke til med planleggingen! Inspirasjon til å se muligheter. Og fantasien løp løpsk. Så bare muligheter. Det var viktig for oss for å skjønne hvordan vi skulle synes i kommunen vår. Lokal arrangør 2014 5
Verdensdagen for psykisk helse Landets største dugnad for psykisk helse Skaper åpenhet og samarbeid Markeres i over 150 land Internasjonal FN-dag 10. oktober Siden den første markeringen av World Mental Health Day i 1992 har Verdensdagen spredt seg til mer enn 150 land og er den største globale markeringen for psykisk helse. 10. oktober er en offisiell FN-dag, og i Norge markerer vi Verdensdagen over fire uker rundt denne datoen. Sentral koordinering Verdensdagen for psykisk helse har to ansatte som jobber med kampanjen på heltid. De koordinerer informasjonssatsningen og støtter opp om lokale arrangører over hele landet. Verdensdagen koordineres av organisasjonen Mental Helse med tilskudd fra Helsedirektoratet. Fylkeskontakter Det er etablert et nettverk med fylkeskontakter som fungerer som ressurspersoner for lokale arrangører av Verdensdagen for psykisk helse. De er også et bindeledd til Verdensdagen sentralt. Fylkeskontakten er sammen med en tildelingsgruppe ansvarlig for å behandle søknadene om midler. Lokale arrangører De lokale arrangørene er mange og mangfoldige. Det er kommuner, brukerorganisasjoner, helseforetak, barnehager, skoler, bedrifter og andre ildsjeler over hele landet som står bak de mange markeringene. Felles for alle er at de bidrar til større åpenhet om psykisk helse med sine flotte og inspirer ende arrangementer. Dialogkonferansene Startskuddet for Verdensdagen går i februar, mars og april. Da arrangeres fylkesvise dialogkonferanser. Dialogkonferansene er det viktigste verktøyet for å skape gode, lokale verdensdagsmarkeringer i din kommune. Her utveksles erfaringer fra tidligere år, nye idéer formes og deltagerne får en arena hvor alle stiller likt. Sammen planlegges nye markeringer som setter fokus på årets tema og psykisk helse generelt. På dialogkonferansene får du: informasjon om årets tema forslag til aktiviteter og en unik mulighe t til å møte de andre aktørene kunnskap om hvordan du kan engasjere deg i markeringen av Verdensdagen for psykisk helse 6
Åpenhetsprisen Åpenhetsprisen deles hvert år ut av Mental Helse i samarbeid med Verdensdagen for psykisk helse på bakgrunn av en åpen nominasjonsprosess. Åpenhetsprisen er med på å gi anerkjennelse til de som fordomsfritt deler sin historie i det offentlige. Alminneliggjøring av at alle har en psykisk helse resulterer i større åpenhet og bidrar til å bryte ned fordommer og øke kunnskapen om psykiske helseproblemer. Jeg er veldig takknemlig for å motta denne prisen sammen med Eline Midbøe! Åpenhet hjelper og jeg kjenner meg svært ydmyk som får pris for nettopp det; åpenhet, sa Lene Marlin under utdelingen av Åpenhetsprisen 2014. Marlin og Medbøe mottok prisen for sin åpenhet rundt selvmord. Fristen for forslag til mottakere av Åpenhetsprisen 2015 sendes med begrunnelse til Mental Helse innen 1. september 2015. Arbeidsgruppa for Verdensdagen i Kvam ble veldig glade over å motta Kreativitetsprisen under en storslått markering under Kvammaveko. Foto: Silje Moen Kreativitetsprisen Kreativitetsprisen ble etablert i 2005. Målet er å hedre de ekstra oppfinnsomme, brede og mangfoldige arrangementene som finner sted rundt om i landet. Marlin og Medbøe. Foto: Grethe Ettung Disse har tidligere mottatt Åpenhetsprisen: 2014 - Lene Marlin og Eline Midtbø 2013 - Cathrine Langfjell Torsvik 2012 Brede Bøe 2011 Fabian Stang 2010 Arnhild Lauveng 2009 Stig Inge Bjørnebye 2008 Sarita Skagnes 2007 Marco Elsafadi 2006 Simon Flem Devold 2005 Paal-André Grinderud 2004 Finn Abrahamsen Disse har blitt tildelt kreativitetsprisen: 2014 Spydeberg kommune og brukerrådet for psykisk helse 2013 Arbeidsgruppa for Verdensdagen i Kvam 2012 Arbeidsgruppa for Verdensdagen i Vadsø 2011 Arbeidsgruppa for Verdensdagen i Notodden 2010 Mental Helse Røyken/Hurum og Brukerrådet i Hurum 2009 Harstad kommune, Mental Helse Harstad 2008 Lørenskog kommune, LPP Romerike og Mental Helse Lørenskog og MAI-senteret 2007 Medielinjene ved Ole Vig vgs 2006 Rødøy kommune 2005 Marna ungdomsskole 7
Stresset ned og så hverandre 150 matpakker skulle deles ut. Det endte med at 1500 fikk seg en gratis lunsj. Dette skjedde i Askøy kommune, da Rus- og psykisk helsetjeneste ville arrangere «Smil til en Askøyværing». Vi har tatt en prat med økonomiansvarlig Anette Paulsen. Hvordan ble «Smil til en Askøy - væring» til? Vi var mange som deltok på dialogkonferansen i Bergen. Det har vi gjort i mange år for å få inspirasjon og møte aktuelle samarbeidspartnere. Etterpå plukket vi ut to ansatte og tre brukere som skulle jobbe videre med arrangementet. Siden hovedsatsingen ble fokus på ungdom, ble to av dem som ble rekruttert hentet fra den yngste delen av brukerne våre. Kort tid etter dialogkonferansen hadde vi også en samling med brainstorming. Man er som regel full av ideer når man kommer fra konferansen, og vi har pleid å plukke de fra hverandre og endt opp med et lite arrangement. Men i år ballet det på seg med ideer, og til slutt satt vi igjen med «Smil til en Askøyværing». Mens vi ventet på svar om midler fra Verdensdagen, kalte vi inn alle aktuelle samarbeidspartnere i kommunen, blant andre helsesøstre, ungdomskontakter, folkehelsekoordinator, kulturavdeling og Askøy Røde Kors. Vi hadde et stormøte med rundt 20 deltakere der gnisten ble tent hos alle, og det ble opprettet en epost-liste slik at arbeidsgruppa kunne orientere samarbeidspartnerne underveis og fordele arbeidsoppgaver. Dere hadde en hel dag med ulike arrangementer, som yoga, stands, foredrag, turmarsj og utstillinger. Kan du fortelle om det største, «Matpakkearrangementet»? Det startet med en idé om at vi skulle dele ut 150 matpakker til reisende på kaia. Men helsesøstrene ville ta det ut i skolene, og dermed ble det 1500 matpakker! Etter kjempegod jobb fra arbeidsgruppa endte vi opp med å få sponset mesteparten av maten fra lokale butikker. Matpakkene inneholdt frukt som eple eller banan, ferdigsmurt knekkebrød, fruktdrikk, stresshjerte fra Verdensdagen, en folder med tips for å stresse ned og en barnetegning. Dagen før utdelingen hadde vi en stor dugnad der vi samlet dem som bruker aktivitetssentrene og ansatte. Så sto vi på «samlebånd» og pakket matpakker i ni timer. Hvorfor smil og matpakker når tema var hverdagsstress og psykisk helse? Vi er opptatt av hvordan vi møter og tar imot andre mennesker. Gjennom «Smil til en Askøyværing» oppnådde vi fokus på å se hverandre, og bidra til en bedre dag for mennesker rundt oss. Et av flere mål for arrangementet var å bidra til et rausere og mer Matpakkeposene gjøres klar. Brukere av våre tjenester og ansatte arbeider for å gjøre de 1500 matpakkeposene klar for utdeling. Dette er «teamwork» i praksis.. Foto: Morten Klausen inkluderende lokalmiljø, og det håper vi at vi har klart. Matpakkeutdelingen foregikk på alle ungdomskoler og videregående skoler på øyen og ga oss en flott anledning til gode samtaler med elever og lærere, samt at vi fikk satt søkelys på sammenhengen mellom hverdagsstress og psykisk helse. Dere bestilte tegninger fra åtte barnehager som ble delt ut sammen med matpakkene. Hva tegnet barna? Vi sendte barnehagene informasjon om årets tema og de ble oppfordret til å tegne som var fint for ungdommene å få. Dette medførte et stort mangfold av tegninger. Motivene varierte fra mennesker, ansikter, og hjerter, til naturmotiver, sol og is. Alle matpakkene inneholdt en barnetegning, noen av de med en liten hilsen som 8
«ha en god dag».vi limte også opp alle tegningene på papp-plater og hang dem opp i lokalet der kvelds arrangementet med foredrag og kunstutstillingen var. Hvilke gode tips har du til andre arrangører som ønsker å få til en like vellykket markering av Verdensdagen for psykisk helse? Så mangfoldige arrangement må jo ha kostet masse? Begynn tidlig! Gå på dialogkonferansen og begynn arbeidet med arrangementet allerede da. Det kan være vanskelig å se for seg fordi det føles lenge til, men vi er glade for at vi gjorde det. Se rundt deg etter hvilke ressurser som fins der du er. Det gjorde vi, og vi løftet hverandre opp og lagde arrangement som mange er veldig stolte av. Det begynte internt i avdelingen som jobber med psykisk helse, og endte med å involvere hele Askøy kommune. Mange andre fagavdelinger ble involvert. Husk å ikke jobbe bare mot dagen for arrangementet, men sett også av tid til etterarbeid. Begynn med regnskapet i god tid, slik at du får avsluttet arrangementet på en god måte. Godt sponsorarbeid, mange som stilte opp og gode samarbeidspartnere gjorde at vi fikk til mye for relativt lite penger. Det bekreftet for oss at planen var godt gjennomtenkt og bra. Vi synes vi har fått masse for pengene når vi ser på mangfoldet av markeringer og det vi fikk til. Hva slags ringvirkninger har du sett i lokalsamfunnet etter «Smil til en Askøyværing»? I forkant skapte vi blest om arrangementet ved å få forhåndsomtale i lokalavisene Askøymagasinet og Askøyværingen i tillegg til innslag på NRK Hordaland. Folk ble nysgjerrige og vi fikk mye positiv respons etter dette. I etterkant ser vi at det brede samarbeidet har åpnet dører mellom avdelingene i kommunen. Verdensdagen er et godt eksempel på hvordan vi kan samarbeide og få til ting. Sprek gjeng på «Trakk og snakk» med ordfører Siv Høgtun i midten. Dagens tema var selvfølgelig psykisk helse. Matpakkeposene gjøres klar. Brukere av våre tjenester og ansatte arbeider for å gjøre de 1500 matpakkeposene klar for utdeling. Dette er «teamwork» i praksis. Alle foto: Aktivitetssenteret i Askøy kommune 9
Kontaktinformasjon 10
Fylkeskontakter Akershus Tonelise Holm Mob: 957 44 871 E-post: akershus@verdensdagen.no Aust-Agder Anna Margrethe Andersen Mob: 900 78 417 E-post: aust-agder@verdensdagen.no Buskerud Anne-Kristin Hamm Mob: 414 14 335 E-post: buskerud@verdensdagen.no Hordaland Gro Kristine Kannelønning Mob: 943 68 828 E-post: hordaland@verdensdagen.no Møre og Romsdal Anne-Lise Mikkelsen Tellnes Mob: 938 82 390 E-post: moreogromsdal@verdensdagen.no Nordland Marit W. Korneliussen Mob: 900 25 962 E-post: nordland@verdensdagen.no Oslo Vanja Hellevik Mob: 991 63 521 E-post: oslo@verdendsdagen.no Rogaland Arvid Nesse Mob: 990 95 288 E-post: rogaland@verdensdagen.no Sogn og Fjordane Liv Stokkenes Jacobsen Mob: 932 28 761 E-post: sognogfjordane@verdensdagen.no Troms E-post: info@verdensdagen.no Vest-Agder Øystein Sangesland Mob: 918 02 409 E-post: vest-agder@verdensdagen.no Vestfold Kirsten Muhle Mob: 932 23 040 E-post: vestfold@verdensdagen.no Finnmark E-post: info@verdensdagen.no Hedmark Gry Nørstenget Mob: 468 29 540 E-post: hedmark@verdensdagen.no Nord-Trøndelag Nina Vesterdahl Mob: 900 25 962 E-post: nord-trondelag@verdensdagen.no Oppland Lena-Maria Haugerud Mob: 414 69 427 E-post: oppland@verdensdagen.no Sør-Trøndelag Øystein Vassli Mob: 995 82 643 E-post: sor-trondelag@verdensdagen.no Telemark Frode Løvsletten Mob: 942 42 724 E-post: telemark@verdensdagen.no Østfold E-post: info@verdensdagen.no Foto: Silje Moen 11
Mulige samarbeidspartner Voksne for barn Tlf. 23 10 06 10 vfb@vfb.no Mental Helse Ungdom Tlf. 09871 post@mhu.no ADHD foreningen Tlf. 67 12 85 85 post@adhdnorge.no Røde Kors 05003 nrx.center@redcross.no Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Tlf. 23 29 19 68 lpp@lpp.no Helsestasjon for ungdom, helsesøster på skolen - Ta kontakt med servicekontoret i kommunen Psykisk helse i skolen www.psykiskhelseiskolen.no Turmarsjforbundet Tlf: 67 90 55 36 ntf@turmarsjforbundet.no Den norske turistforening Tlf: 40 00 18 68 info@turistforeningen.no 4H Tlf: 64 83 21 00, 4hnorge@4h.no Frivillighetssentraler Ta kontakt med servicekontoret i kommunen Lokale klubber og foreninger Ta kontakt med servicekontoret i kommunen Pensjonistforbundet pf@pensjonistforbundet.no Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Tlf: 22 33 55 39, post@rio.no Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Tlf: 23 10 39 39, post@llh.no Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Tlf: 815 56 940, info@ffo.no NAV - Se NAV.no for kontaktinformasjon i hvert fylke Kommunen - Ta f.eks kontakt med Kultureller Utdanningsetaten Fylkeskommunen Ta kontakt f.eks. med kultur-, utdanning- eller folkehelseavdelingene Mental Helse - Se Mentalhelse.no for lokallagsoversikt 12
Tips for arrangører 13
Bidra til et godt arbeidsmiljø Se hverandre kast maska! lav selvfølelse kan føre til høyere sykefravær? psykiske lidelser er en av hovedårsakene til sykefravær i Norge og koster samfunnet mest? Bauhaus Folkehelseinstituttet har anslått at psykiske lidelser koster det norske samfunnet rundt 70 milliarder kroner årlig, og største parten av kostnadene er knyttet til depresjon? i 2020 vil depresjon være årsak til flest tilfeller av arbeidsuførhet? Positivt arbeidsmiljø god kommunikasjon meningsfylt arbeid trygg jobb selvstyring kontakt med andre respekt utfordringer støtte Kilder: Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet, OECD Konsekvenser for bedriften: godt samarbeid faglig utvikling innovasjon og fleksibilitet kvalitet konkurransekraft lønnsomhet økt nærvær Ressurser - Arbeidsmiljøsenteret www.arbeidsmiljo.no - Arbeidstilsynet - www.arbeidstilsynet.no - Idebanken www.idebanken.org - Godt Bondevett www.godtbondevett.no - Temaheftet «Psykisk helse i arbeidslivet» - nedlastbart på www.psykiskhelse.no - NAV - www.nav.no Verdensdagsaktiviteter Verdensdagsperioden - uke 40-43 - medarbeidersamtale med fokus på trivsel - utvidet lunsj hver fredag Verdensdagsuka - uke 41 - ha daglige aktiviteter med fokus på å øke trivselen på jobb. Eks: mandag: gå en tur med en kollega, tirsdag: lek på jobben, onsdag: «lov å ha det kjipt dag» arbeidsplassen, osv. Verdensdagen 10. oktober - lanser en senker terskelen for å snakke om hvordan en har det på jobb - Utfordre de ansatte på å si en ting ved meg selv som får meg i dårlig humør, og tre ting jeg kan gjøre som gjør meg godt - arranger fagdag med tema «trivsel på arbeidsplassen» - inviter til «stressless dag» med innslag som tøfler på arbeidsplassen, utvidet lunsj og trivselsprat Aktuelle arenaer for arrangementet deres: arbeidsplasser NAV kontor kollektive knutepunkter gågater torg rådhus biblioteker kjøpesentre - kulturhus 14
Barn og unge og psykisk helse Se hverandre kast maska! Ressurser - Undervisningsprogrammet Venn1 www.venn1.no - Voksne for barn www.voksneforbarn.no - Ung hjelp www.unghjelp.no - Ung www.ung.no - Mental Helse Ungdom - www.mhu.no - Barnevakten www.barnevakten.no - Barneombudet www.barneombudet.no - Psykisk helse i skolen www.psykiskhelseiskolen.no én av fire ungdommer fremstiller virkeligheten på sosiale medier bedre enn den faktisk er? mange unge opplever søvnproblemer, føler håpløshet og Bauhaus har dårlig selvbilde? drop-out i videregående skoler er 30%? antall uføre under 30 år er 36 000 og økende? at over 50% av unge mellom 16 og 24 år i Norge, har følt seg nedtstemt av å observere andres lykke på sosiale medier? Hverdagen er preget av et enormt forventningspress om de beste karakterene, en «sykt god»-karriere og et vellykket familieliv. Jente, 17 år Verdensdagsaktiviteter Verdensdagsperioden - uke 40-43 - «Det er lov å ha det kjipt» måned med fokus på gode samtaler - #kastmaska på sosiale medier - vis også frem noe av det som ikke er bra Verdensdagsuka - uke 41 - ha aktiviteter daglig med fokus på at vi er gode nok og at det er lov å ha det kjipt. Eks: mandag: gå og snakk, tirsdag: Nevn tre ting jeg er god nok på, onsdag: Oppgjør med «Styggen på ryggen», osv - sett psykisk helse på dagsorden i skole og barnehage gjennom programmen e: Zippys venner, Drømmeskolen, Venn1 og VIP Verdensdagen 10. oktober - hold en kampanjedag med tittelen «Lov å ha det kjipt» - #kastmaska i barnehagen med å fargelegge masker sånn som de føler seg, og å henge maska på et tre på veggen - temadag: «God nok som jeg er» Aktuelle arenaer for arrangementet deres: skoler barnehager universiteter/høgskoler kjøpesentre torg kollektive knutepunkter fritidsklubber bibliotek kinoer 15
Egenverdi og psykisk helse Se hverandre kast maska! Ressurser - Helsedirektoratet www.helsedirektoratet.no - Bufetat - www.bufetat.no - Folkehelseinstituttet - www.folkehelseinstituttet.no en av fire nordmenn fremstiller sine liv bedre enn de egentlig er i sosiale medier? hver måned tar seks vellykkede unge norske menn sitt eget Bauhaus liv? 8 av 10 har en mobil som kan kobles opp mot internett og skillet mellom privat og jobb blir stadig svekket? foreldres bruk av sosiale medier tar noen ganger så mye tid at det går utover barn? barn ler gjennomsnittlig 400 ganger per dag, mens voksne gjør det samme kun 14 ganger daglig? Verdensdagsaktiviteter Verdensdagsperioden - uke 40-43 - Sjakkmesterskap med tittelen «Livet er ikke bare svart/hvit» - Jakt- og fisketurer med tittelen «Jaktpraten» - #kastmaska på sosiale medier - vis livet som det er Verdensdagsuka - uke 41 - Fokus på å snakke sammen ved middagsbordet» - Temauke med fokus på at alle har «riper i lakken» Verdensdagen 10. oktober - Foredrag: Kommunikasjon og samspill - Den Gode Samtale - Inviter til lunsj med tema «Den gode samtalen» - lag en liste over en ting ved deg selv du syns er vanskelig, og tre ting du kan gjøre som gjør deg godt Aktuelle arenaer for arrangementet deres: kjøpesentre torg kollektive knutepunkter bibliotek kulturhus/ rådhus gågater lokale butikker/postkontor - kinoer 16 Foto: Silje Moen
Søk midler fra Verdensdagen for psykisk helse Verdensdagen for psykisk helse er et spleiselag! For å kunne søke midler fra Verdensdagen må arrangementet rette seg mot årets tema «Egenverdi og psykisk helse». Slik søker dere - Søknad om økonomisk støtte gjøres elektronisk på våre nettsider www.verdensdagen.no. - Budsjett som viser arrangementets forventede utgifter/ inntekter må sendes inn for å fullføre søknadsprosessen. - Søknadsfrist er 10. juni 2015. - Fylkeskontaktene og Verdensdagen sentralt bistår gjerne i søknadsprosessen. Fylkesvise tilskudd - Verdensdagen fordeler tilskudd til lokale arrangementer i hvert fylke. - Fylkeskontakten bestemmer hvilket arrangementer som får støtte i samråd med fylkesvise tildelingsutvalg. - Alle som søker får skriftlig svar per e-post eller per post. - De som får innvilget støtte vil motta et akseptskjema som skal fylles ut og sendes til Verdensdagen sentralt. Retningslinjer for støtte fra Verdensdagen: arrangementet må rette seg mot årets tema «Egenverdi og psykisk helse» og fremme åpenhet om psykisk helse arrangementet må gjennomføres i perioden 28. september - 25. oktober søknadsfrist er 10. juni arrangementet skal basere seg på samarbeid på tvers av fag- og organisasjonsgrenser arrangementer som ikke er i barnehagen, på skolen eller arbeidsplassen skal være åpne for alle alle søknader må ha vedlagt budsjett arrangementer med gode informasjonsplaner prioriteres arrangementer med flere finansiører og inntektskilder prioriteres Sentralt tilskudd - Verdensdagen sentralt fordeler en sum midler til større arrangementer. - Fylkeskontaktene, sammen med tildelingsutvalget, vurderer hvilke søknader som er aktuelle for sentral tildeling. Søknadsfrist 10. juni Akseptskjema må signeres og sendes Verdensdagen sentralt! 17