POSTADRESSE POSTBOKS 1088 BLINDERN 0317 OSLO BESØKSADRESSE: VILLA EIKA PROBLEMVEIEN 5 0313 OSLO VEDTATT: 11.09.2016 STUDENTPOLITISK PLATTFORM 2016-2017 1. Grunnprinsipper Universitetet i Oslo skal være åpent for alle. Lik rett og tilgang til høyere utdanning er essensielt for å sikre sosial mobilitet. Derfor er det viktig at inntak til høyere utdanning er basert på et opptakssystem som er rettferdig og etterprøvbart. Høyere utdanning har et særlig ansvar for sosial mobilitet, og inntak til høyere utdanning skal være basert på et opptakssystem som er rettferdig og etterprøvbart. Universitetet i Oslo skal være ledende internasjonalt innenfor utdanning, forskning, formidling og innovasjon. Derfor må utdanning prioriteres like høyt som forskning. Det skal være kort avstand mellom vitenskapelig ansatt og student, og undervisningen skal være basert på forskning. Alle studenter skal bli utfordret på kritisk tenkning og refleksjon gjennom utdannelsen. Studenter skal gis kunnskap og ferdigheter til å skape en bedre framtid, utvikle faglig innsikt, kritisk sans og akademisk dannelse. Universitetet skal rekruttere studenter og vitenskapelig ansatte både nasjonalt og internasjonalt. Akademisk frihet skal vernes om nasjonalt og internasjonalt. Universitetet skal fremme solidaritet og bærekraft nasjonalt og globalt. 2. Utdanning 2.1 Studier Det skal gis mulighet til å benytte seg av alternative opptakskrav hvis det er grunnlag for det. Universitetet i Oslo må oppdatere studieporteføljen for å tilpasse seg dagens samfun. For eksempel gjennom forskning på klima og miljø for å møte morgendagens utfordringer. Oppbyggingen av bachelorprogrammene må åpne for større valgfrihet og fleksibilitet. Det er lite hensiktsmessig at studier skal være låst mot en fagretning. Bachelorprogrammer må kvalifisere til en bredde av masterprogrammer. Det må være brede årsstudium som kan innpasses som en del av bachelorgraden. De integrerte mastergradene og profesjonsstudiene må bestå og styrkes. Alle studieprogrammer skal legge opp til at 30 frie studiepoeng samles i ett semester, hvor studenter får muligheten til å dra på utveksling, ta frie studiepoeng, eller ta praksis i arbeidslivet. Teologisk Fakultet må utvide profesjonsutdanningen i teologi, slik at den blir relevant for flere trosretninger, samt fjerne alle krav om medlemskap i trossamfunn. Open Source skal benyttes der det finnes alternativer som er like gode eller bedre enn lisensierte løsninger. 2.2 Undervisning
All undervisning skal være basert på oppdatert og kvalitetssikret forskning innen fagdidaktikk. Alle undervisere må jevnlig kurses i undervisningspedagogikk. Undervisningsformene må være varierte og tilrettelagte slik at studentene får faglig- og personlig utvikling. Undervisningsformen må bidra til å forberede studentene til arbeidslivet. Digitale hjelpemidler skal tas i bruk der det øker kvaliteten i undervisningen. Det må utarbeides et nytt ansettelsessystem der formidlingsevne og pedagogisk kompetanse blir i stor grad vektlagt. Studenter må ha en avgjørende rolle i ansettelser av formidlere ved UiO. Vitenskapelig ansatte skal meritteres for god undervisning. Eksisterende ressurser må samordnes i et fysisk lærings- og formidlingssenter, hvor også akademiet for fremragende undervisning skal ligge. Teknisk utstyr, undervisningsrom og pensum må holde høy standard og være oppdatert. UiO skal aktivt jobbe for at de akademiske ansatte gjenspeiler en likestilt kjønns-balanse. Alle forelesninger ved UiO skal, dersom dersom det er teknisk og praktisk mulig, gjøres tilgjengelige for studentene digitalt, for eksempel som podcast eller screencast. Undervisningen på bachelornivå skal være forskningsnær. Undervisningen på masternivå skal være forskningsbundet, slik at alle masterstudenter ved UiO bedriver forskning i forbindelse med sin masteroppgave 2.3 Vurdering og tilbakemelding Det må være flere og varierte vurderingsformer gjennom et semester slik at det er et bredt grunnlag for å sette karakter. Alle studenter skal automatisk få en individuell begrunnelse som fremmer læring. Studentparlamentet ønsker ikke nasjonale deleksamener for ikke-rammeplanstyrte utdanninger Det skal utarbeides og implementeres gode løsninger for digital eksamen i alle emner der dette er hensiktsmessig. Universitetet bør bevisstgjøre studentene på et emne gir mer enn faglig kunnskap. Studentene lærer seg også kunsten å tilegne seg kunnskap og tilegner seg analytiske ferdigheter. 2.4 Arbeidslivsrelevans Det må gå klart fram hvilke arbeidslivsmuligheter som finnes innenfor utdanningene. Institutter og fakulteter må opprette samarbeidsavtaler med aktører i arbeidslivet. Karriererådgivingen må holde høy standard og være tilgjengelig for alle. Rådgiverne må ha kompetanse på hvordan de skal veilede internasjonale studenter som ønsker å arbeide i Norge. Institutter og fakulteter må opprette samarbeidsavtaler med aktører i arbeidslivet, som gir uttelling som del av studieløpet. 2.5 Læringsmiljø For å ivareta det psykososiale læringsmiljøet skal nye studenter få tilbud om samtale med en veileder i løpet av første semester. Alle studenter må ha tilgang på et veiledningstilbud som berører alle aspekter ved studiehverdagen. Tilgangen på veiledningstilbud må være lett tilgjengelig og forståelig. Det må opprettes en fadderordning for masterstudenter. Det fysiske læringsmiljøet må være forsvarlig og fremme interaksjon og læring. Universitetet må ta ansvar for det økonomiske etterslepet på vedlikeholdet av bygg, særlig der det berører studentene. Det må være utvidet tilbud og åpningstider i eksamensperioden.
Studenter skal alltid ha tilgang til oppdatert, lettforståelig informasjon om sine rettigheter ved utdanningsinstitusjonen. Det må være utvidet tilbud og åpningstider i eksamensperioden. Der lesesaler stenges som ledd i eksamensavviklingen, må man holde opptatte lesesalsplasser per dag på et minimum. Retten til et godt læringsmiljø må lovfestes i en ny læringsmiljølov for studenter Tilgang til noen døgnåpne lesesaler gjennom hele året 2.6 Pensum UiO må jobbe for at undervisningsmateriellet som i utgangspunktet ligger digitalt, forblir digitalt Det er nødvendig med heldekkende tilbud av digitalt pensum. E-bøker og e-kompendier bør være tilgjengelige for alle fag, og de bør være rimeligere enn papirbøker Der hvor digitalt pensum ikke er tilgjengelig må fysisk pensum være lett tilgjengelig på UiOs bibliotek. Dagens tilbud av digital pensumlitteratur, aviser og tidsskrifter må gjøres mer synlig UiO skal i utgangspunktet tilby studentene sine e-kompendier med mindre de ønsker å få printet de ut. 2.7 Språkmangfold Studentparlamentet må bidra til at studenter får informasjon om deres språklige rettigheter. Både nynorsk og bokmål må kunne brukes som akademisk språk. Gjennom kurs i akademisk skriving og informasjon må UiO bidra til bevisstgjøring om dette. UiO må etablere et klagesystem for brudd på målloven. Ansatte ved UiO må settes i stand til å følge målloven, blant annet ved å få tilbud om å delta på kurs i nynorsk 3. Forskning, innovasjon og formidling 3.1 Forskning Studentengasjement i forskningen gir en verdi til utdanningen, og bidrar til rekrutteringen av nye forskere. Det må derfor legges til rette for studentaktiv forskning på lavere grad, og opprettes emner eller prosjekter som har til hensikt å gi studenter innblikk i forskning. Inkludering av studenter i forskningsmiljøer må gjøres enklere og tilgjengelig. Forskningen må følge internasjonale etiske retningslinjer. Det må være åpenhet rundt prosjekter, samarbeidspartnere og støttegivere knyttet til forskning. Forskningsresultater må være åpent tilgjengelige. Forskningen må følge internasjonale etiske retningslinjer og skal aldri bidra til ødeleggelse av klima, andres livsgrunnlag og bestridelse av menneskerettighetene. 3.2 Innovasjon Studenter må gis en mer sentral rolle i satsningen på innovasjon ved UiO. Det bør opprettes et veiledningstilbud for studenter som ønsker å bli gründere. Innovasjonsemner bør utvides, og gjøres tilgjengelige på tvers av fagmiljøer. Det skal opprettes flere sentre for forskningsdrevet innovasjon. 3.3 Formidling Universitetet har et ansvar for å formidle kunnskapen som produseres til samfunnet.
Museene skal være et satsningsområde for formidling. Studentrettet formidling må gi uttelling i finansieringssystemet for forskere. Formidling må være en naturlig del av utdanningen til studenter. Studenter bør inkluderes så tidlig som mulig i formidlingen av kunnskap. Alle foredrag og forelesninger holdt i regi av UiO bør filmes og legges ut åpent på nettet. 4. Bærekraft, klima og miljø 4.1 Bærekraftig drift Det må opprettes en koordinerende kompetanseenhet for miljø ved UiO, som har ansvaret for å sørge for at det er en helhet i miljøsatsingen til UiO. Denne helheten skal til enhver tid ivaretas av en miljøstrategi som skal oppdateres jevnlig. UiO må være en nullutslippsinstitusjon innen 2025. UiO må øke sin kompetanse på grønne innkjøp og redusere unødvendig forbruk. Før alle reiser må det vurderes om reisebehovet kan dekkes på andre måter, og må i denne sammenhengen oppgradere fasilitetene for å gjennomføre videomøter. UiO må redusere antall flygninger med 50% innen 2030 Inntil man når målet om reduksjon i antall flyreiser, skal UiO kjøpe klimakvoter. Alle bygg ved UiO skal oppfylle miljøsertifiseringskravene til «Breeam Excellence». Det må legges til rette for at sykkel kan brukes som transportmiddel av studenter og ansatte. UiO må gjennom UNIFOR trekke seg ut av fossile investeringer og heller investere på en måte som stimulerer til grønn vekst og sosial likhet. Flere parkeringsplasser skal omgjøres til ladepunkter for el-bil og hybrid. Alle nybygg skal, med mindre ikke-økonomiske faktorer forhindrer det, bygges som plusshus. Jobbe for et bilfritt Blindern og redusere antall parkeringsplasser Det skal utarbeides en miljørapport for hvert enkelt fakultet. Stimulere til gjenbruk blant ansatte og studenter ved å blant annet opprette en bruktbutikk på campus. Det skal opprettes et miljøfond hvor studenter og ansatte som vil iverksette miljøtiltak kan søke om midler. Det skal utarbeides en plan for utfasingen av alle universitetseide fossilbiler UiO må anvende egne, eller SiOs, fasiliteter til cateringvirksomhet. UiO skal utrede mulighetene for i så stor grad som mulig bli selvforsynte med strøm. UiO skal utnytte takarealet på campus bedre, f.eks. til grønne tak, solcellepanel eller takterrasser med hager. 4.2 Forskning og utdanning UiO skal ha verdensledende forskningsmiljøer på fornybar energi og bærekraft. Det må opprettes et tverrfaglig senter for omstilling ved UiO. Grønn forskning, innovasjon og formidling må insentiveres. Akademia-avtalen mellom Statoil og UiO skal ikke videreføres. Akademia-avtalen mellom Statoil og UiO skal ikke videføres i dagen form. Bærekraft skal være en del av alle studieprogram, med fokus på fagfeltets rolle i det grønne skiftet. For å fremme fokus på bærekraft i studiene skal det innføres et system for merking av emner med betydelig innslag av bærekraft. Det må opprettes et tverrfaglig senter for omstilling ved UiO. UiO må satse på forskning og undervisning på fornybare ressurser og bærekraft, og en omfordeling av ressurser innad ved UiO er nødvendig for å oppnå dette.
5. Likestilling Universitetet må ansvarliggjøres for sin informasjons- og tilretteleggingsplikt, og må tilby tilgjengelig og effektiv tilrettelegging. I denne sammenheng må UiO opprette en sentral kompetanseenhet for tilrettelegging. Fakultetenes veiledningstjeneste må styrkes, både med kompetanse og med mulighet for henvisning til en sentral kompetanseenhet. Det må tilrettelegges for kjønnsuttrykk, språklig- og kulturell bakgrunn. Ingen studenter må utsettes for usaklig forskjellsbehandling med grunnlag i personlige valg rundt bekledning og uttrykk. Kjønnsbalanse må tilstrebes i alle fora, samt at tiltak iverksettes for å gjøre akademia til en attraktiv karrierevei for kvinner. Kjønnspoeng eller kvoter kan innføres på studier med under 25% representasjon av et kjønn over tid. Ordningen med følgebrev gjeninnføres slik at sensor får vite om studenten har utfordringer med å skrive på det valgte språket. Det opprettes en mentorordning for studenter som trenger ekstra oppfølging, og som har utfordringer med å gjennomføre studiene sine. Universell utforming skal være standarden ved UiO, der det ikke er mulig må UiO tilby tilrettelegging for studenter med tilretteleggingsbehov. I UiOs lokaler må det være tilgjengelig kjønnsnøytrale toaletter. UiO må innføre et kjønnsnøytralt alternativ ved all registrering. Kjønnede problemstillinger skal inn under alle fag der det er relevant. 6. Internasjonalt 6.1 Samfunnsansvar og solidaritet Et mål med internasjonalisering av utdanning og forskning skal være å bistå land med utvikling, spesielt land i det globale sør. Det må tilrettelegges for at flykninger som kommer til Norge kan ta i bruk sin høyere utdanningskompetanse så fort som mulig, og flyktninger skal inkluderes i det akademiske miljøet på universitetet. UiO skal ikke samarbeide med aktører som bidrar til eller begår folkerettsbrudd. Studentparlamentet skal engasjere seg i prosjekter som fremmer studentsolidaritet. «Students at risk» må utvides og bli permanent, og bør implementeres i resten av Norden. UiO må utvide og fortsette arbeidet med «Scholars at risk». Det må finnes gode stipendordninger for at studenter fra utviklingsland skal kunne ta en hel grad i Norge. 6.2 Inkludering og tilrettelegging Universitetet i Oslo må sørge for at alle studenter kan påvirke UiO, og må derfor tilrettelegge for at internasjonale studenter og forskere kan delta i styrer og utvalg. Internasjonale studenter må inkluderes i den norske studiestarten. Det bør vies ressurser til oversettelse av studentnyheter til engelsk. Parallelspråk-policyen må oppdateres og ansvaret for håndhevingen må tydeliggjøres. Strategiske dokumenter må oversettes til engelsk slik at de er tilgjengelige for internasjonale studenter og ansatte. Det må tilbys gratis nivåtilpasset norskkurs til alle internasjonale studenter og ansatte.
6.3 Utdanning Universitetet må opprette minst ett bachelorprogram på engelsk. UiO må tilrettelegge for kortere utvekslingsopphold, samt lengre opphold i form av å tilby hele grader for internasjonale studenter. Internasjonalisering hjemme handler om internasjonalisering av pensum og at underviser er i stand til å håndtere en multikulturell og mangfoldig studentmasse. Alle ansatte som underviser i internasjonale fag skal kurser i multikulturell pedagogikk. Utveksling skal være faglig, kulturelt og personlig motivert. Utvekslingsperioden skal gi merverdi til graden. Faglig ansatte må spille en større rolle i utformingen av utvekslingsavtaler og hvilke emner som tilbys. UiO må tilrettelegge for enkle søknadsprosesser i forbindelse med utveksling og forutsigbar saksbehandling for godkjenning av fag tatt i utlandet. UiO må jobbe for å opprette flere samarbeidsgrader med utenlandske universiteter. 7. Velferd Oslo skal være Norges beste by å være student i. Psykisk helse er et stort problem blant studenter, og de overnevnte aktørene har et særlig ansvar for å tilby et godt tilbud innen psykisk helse. Studenthelsetjenesten må oppleves som tilgjengelig for studentene. Mangfolds kompetanse må vektlegges og det må åpnes for lengre konsultasjoner. Leiemarkedet i Oslo må være på et levelig nivå for studenter. Det er et ansvar som deles av SiO, Oslo kommune og Stortinget. Boliggarantien for internasjonale studenter må opprettholdes. Studentparlamentet ved UiO støtter det nasjonale studentkravet om 3000 nye studentboliger årlig og studentstøtte knyttet til 1,5 G over 11 måneder. 8. Studentdemokratiet For at universitetsstyrets sakslister skal være lett tilgjengelig, bør de publiseres på en måte som bidrar til tilgjengeliggjøring, f.eks. gjennom Universitas. Alle universitetsstyremøter bør streames. UiO må ikke innføre valgkomitémodeller som fører til at studenter ikke kan stille til valg. Sakslistene til universitetsstyret må offentliggjøres minst ti dager før møter. En midlertidig saksliste bør publiseres enda tidligere. Studentparlamentet skal jobbe for at informasjon om studentdemokratiet blir lettere tilgjengelig for nye studenter. Studentparlamentet ved UiO ønsker valgt rektor og ekstern styreleder som styringsmodell ved UiO.