Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Nr. 1 - våren 2005. Rannei Grenne som Ronja Røverdatter Foto: Harald Sæterøy. www.teatervenn.

Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Nr. 1 - våren 2005 Rannei Grenne som Ronja Røverdatter Foto: Harald Sæterøy www.teatervenn.no

Teleslynge Vi får av og til spørsmål om hvor det er montert teleslynge i teatret. Hovedscenen: fra rad 5 og bakover. Gamle scene: kun parkett. Studioscenen: hele salen. Foto: Jon S.Bjørgum Gratulerer med dagen! Skuespiller Arne Reitan fyller 60 år 25.mars. Teatrets Venner gratulerer så mye! (bildet er fra forestillingen «Reality», hvor Arne spiller rollen som Roger). Skuespiller Jan Erik Berntzen fylte 60 år på julaften. Referansegruppe med teatervenner I forbindelse med forestillingen «Reality», opprettet teatret en referansegruppe med publikum, blant dem noen fra Teatrets Venner. Invitasjon gikk ut på e-post. Gruppen overvar to prøver på forestillingen i ukene før premieren (dagtid), og kom med innspill og tilbakemeldinger til regissør Harry Guttormsen. Gruppa fikk et unikt innblikk i prosessen bak et teaterstykke. Plakater igjen... Adresseavisen gjennomførte en aldri så liten menings-måling på nettet i - forbindelse med omtale av plakat-saken i januar (se side 3 for ny info). Men var det 10 eller 500 som svarte? Dersom sier avisen intet... Nytt kulturblad I disse dager kommer et nytt kulturblad på banen. Navnet er «Premiere». Bladet er landsdekkende, og gir oversikt over teater, musicaler, ballett, danseforestillinger og konserter i hovedsak med vekt på klassiske konserter. Det er Landsforbundet Teatrets Venner som er initiativtaker til bladet, etter inspirasjon fra Sverige. Bladet er gratis, og finansieres delvis av annonseinntekter. Ansvarlig utgiver er firmaet Grafitti editions, og redaktør er mangeårig kulturpersonlighet Henning Høholt (bildet). Distribusjon i Trondheim er pt. ukjent. Har vi riktig adresse? Som medlem i Teatrets Venner får du tilsendt informasjon både fra foreningen og fra Trøndelag Teater direkte. Post som kommer i retur med «adresse ukjent» koster oss mye ekstra arbeid! Husk derfor å melde adresseendring! Endringer kan meldes pr. telefon/brev eller e-post eller via www.teatervenn.no. Vi vil sørge for oppdatering av alle nødvendige adresseregistre. Teaternyheter på e-post? Vi minner om at alle medlemmer som ønsker det jevnlig kan motta teaternyheter fra oss på e-post. Send oss en kort e-post til adressen vår medlem@teatervenn.no for å bli satt på lista. På Første Rad er medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Ansv. redaktør/lay-out: Jon S. Bjørgum Opplag: 1100 eks. Trykk: Stokke Trykk Teatrets Venner - Venneforening for Trøndelag Teater Stiftet 29.juli 1939 Tilsluttet Landsforbundet Teatrets Venner Trøndelag Teater, Postboks 3549 Hospitalsløkkan, 7419 TRONDHEIM Kontortid: Tirsdager 09.00-15.00. Telefon: 73 80 51 43 Internett: www.teatervenn.no E-post: medlem@teatervenn.no eller styret@teatervenn.no Styre: Terje Thomassen (leder, mobiltlf.: 916 43 327), Astrid N. Skauge (nestleder), Terje Tapper, Tone Kolstø og Inger Bjørlykke. Varamedlemmer: Anders Husby, Ingvild Kalland, Ann Karin Bye og Julia Midtgård. Skuespillerrepresentant: John Yngvar Fearnley 2 På Første Rad 1-2005

Avskjed med Catrine og Gerdi Rundt 100 medlemmer møtte i Thearecafeen lørdag 11.desember for å ta avskjed med teatersjef Catrine Telle, som sluttet ved årsskiftet. Catrine gjennomgikk sine år ved teatret, og fortalte deretter om hvorfor hun ønsket å gjøre burleske «Folkeutrydning - eller leveren min er meningsløs» som sin avskjedsforestilling. Deretter overvar teatervennene forestillingen på Studioscenen. I etterkant av forestillingen overrakte nestleder Astrid Nielsen Skauge gode ord, blomster og gave til skuespiller Gerdi Schjelderup, som i en alder av 70 år nå går over i pensjonistenes rekker. Dette var nemlig også Gerdis avskjedsforestilling som fast ansatt skuespiller. Du har gitt oss store teateropplevelser i en årrekke, sa nestleder Astrid i sin tale. Hun la til at Gerdi Schjelderup også var den første som mottok venneforeningens kunstneriske pris i 1980. Gerdi blir dog ingen hvilende pensjonst, og skal til sommeren bl.a gestalte rollen som «Grima» i «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad. Kanskje vi ser deg på teatret igjen også, Gerdi? Åpen Dag 2.april Lørdag 2.april er det igjen Åpen dag på teatret, med aktiviteter både på og bak scenen for de besøkende. Teatrets Venner har stand i foajeen. Velkommen! Ny billettpris for Lørdagscafé Billetter til Lørdagscafeen koster fra 2005 kr. 100 for voksne og kr. 50 for barn. Fortsatt plakater i rammene Mange så sikkert den store artikkelen i KulturAdressa 3.januar om at teatret ikke lenger skulle distribuere plakater for forestillingene sine. Saken sto også omtalt i forrige nr. av «På første rad». Teatrets ledelse har besluttet å utsette dette noen måneder, og det vil dermed bli plakater i rammene våre frem til sommeren. Det er vårens storsatsing «Ronja Røverdatter» som i første omgang skal profileres. Hva som skjer til høsten er ikke avklart. Et eventuelt utlån av plakatrammene til Trondheim Symfoniorkester er satt i bero inntil saken er endelig avklart. Foto: Jon S.Bjørgum Nytt om navn på teatret Skuespillerne Ingrid Bergstrøm og Øyvind Brandtzæg har fra årsskiftet fått fast ansettelse ved Trøndelag Teater. Begge har til nå vært i engasjement, og hatt store og markante roller i mange forestillinger de siste årene. Teatrets Venner gratulerer både de to og teatret med ansettelsene! Torgeir Reiten (28) fra Sunndalsøra og Pål Christian Eggen (29) fra Flateby er engasjert ved teatret i to år fra mai. De uteksamineres begge fra Statens Teaterhøgskole i vår, sammen med Kristoffer Hivju (27), som er engasjert ut våren 2006. Han skal spille i «Kristin Lavransdatter» til høsten. Det skal også Cici Henriksen og Evy Kasseth Røsten. De har begge spilt på Trøndelag Teater tidligere. Skuespiller Marte Stolp er engasjert ut våren 2006, Stian Hovland Pedersen og Hans Petter Nilsen ut 2005. Et kjent filmansikt, Trond Høvik, dukker også opp på teatret til høsten for å spille i én oppsetning. Skuespillerne Kikki Stormo, Grethe Nordberg og Trond Peter Stamsø Munch er alle innvilget permisjon fra sine stillinger ved teatret. På Første Rad 1-2005 3

Teatersjef Otto Homlung: Vil favne alle generasjoner 4 På Første Rad 1-2005

Teatersjef Otto Homlung er ikke skvetten. Han går til høstsesongen uten sikkerhetsnett. Lar teppet gå opp for tre forestillinger som han ennå ikke har lest manus til. Både på Gamle Scene, Studioscenen og på Hovedscenen. Siste nytt er at det skal bli revy på Gamle Scene. Den skal bære navnet «Norge-Midt Norge». Men manus har han ikke lest. For det er ikke ferdig. Tekst: Gerd Isern Foto: Arne Kristian Gansmo Teaterets skuespillere har fått frie hender. Kanskje blir unionsoppløsningen tema? Homlung vet ikke. Frie hender har også Jo Strømgren fått på Studioscenen. Homlung har ikke lest manus her heller. Jeg får daglige mailer fra Jo Strømgren som sitter og skriver på det nå, og stykket forandrer seg fra dag til dag Han er så begavet at man ikke kan styre ham. Men jeg vet såpass mye at jeg kan røpe at en japaner skal være med i stykket. Frie hender har også Bentein Baardsson fått på Hovedscenen for storsatsingen på «Kristin Lavransdatter». Den tar feil som tror at man her skal få reprise på Skagestads dramatisering. Helt nytt blir det, for Bentein Baardsson og Bodil Kvamme har nyskrevet Undsets store trilogi og og smeltet sammen både «Kransen», «Husfrue» og «Korset» til én forestilling! Og Baardsson skal altså sette det hele i scene. To unge skuespillere skal gjøre Kristin og Erlend - Tone Mostraum og Kristoffer Hivju. Den siste er nyutdannet fra russisk teaterskole. Det er så spennende at vi nesten ikke klarer å vente på det. For Homlung er det like spennende. For heller ikke her har han lest manus. Det kan gå til helvete, sier han. Han ber oss stryke «helvete» Kona mi, Hilde Olausson, kritiserer meg når jeg bruker så sterke ord. Stående applaus Det vakte debatt da det ble kjent at Otto Homlung skulle bli teatersjef for annen gang på Trøndelag Teater etter tornadoen Telle som sto for mange nyskapinger på Teatret. Skulle man nå gå tilbake til det gamle? Det ble holdt allmøte blant de ansatte. Otto I Oslo spør skuespillerne mer om hva teateret kan gjøre for MEG, mens her spør de mer om hva JEG kan gjøre for teateret Homlung kom. Han snakket i 20 minutter. Skepsisen forsvant, og det ble stående applaus og velkommen tilbake! Hva var det du sa som snudde stemningen? Det husker jeg ikke. Men jeg snakket i hvert fall rett fra levra og var ærlig i den grad en teatersjef kan være ærlig. Det handlet om at hukommelsen i norsk teater er grenseløst dårlig. Jeg har forandret meg. Trondheim har forandret seg. Jeg har lært mer og jeg kan mer. Jeg er mer åpen nå og har forandret meg med kulturklimaet. Du hadde to døgn på å bestemme deg om du ville si ja til teatersjefjobben her. Etter å ha vært teatersjef på Det Norske i 7 år og fullt opp av spennende instruktøroppgaver. Hva gjorde at du sa ja? Magefølelsen. Jeg har hatt god erfaring i å følge min intuisjon, og jeg kjente i magen at jeg hadde lyst. På Det Norske Teatret hadde jeg en flott periode, men i de årene jeg var i Oslo fikk Trondheim og Teatret her en egen glans. Fra mine fem år her fra 1984 til 1989- hadde jeg gode minner. Et hyggelig teater med veldig engasjement og med samhold og solidaritet. Det er mer av det på landsdelsscenene enn i Oslo. Dette vet jeg fordi selv om jeg er født og oppvokst i Oslo, så har min karriere vært mer utenfor enn i hovedstaden. I Oslo spør skuespillerne mer om hva teateret kan gjøre for MEG, mens her spør skuespillerne mer om hva JEG kan gjøre for teateret. Etter l5 år, synes du Trondheim og Teatret her har forandret seg? -Det er store forandringer, men det er ikke nytt for meg. Jeg har fulgt utviklingen ved teatret i alle disse år. Jeg var sjef da grunnstenen til det nye teaterbygget ble satt, jeg har fulgt med under byggingen, og Forts. neste side På Første Rad 1-2005 5

hver gang jeg har vært på Stiklestad har jeg satt av en dag i Trondheim til teatret. Men da jeg var her på 80- tallet var Trondheim en sliten by. Forandringen er stor og til det bedre. Trondheim i dag er en mye friskere og spennende by og har fått et levende kulturmiljø. Publikumsbredden er blitt større, men den er også blitt mer labil. Det er blitt en kamp om folks oppmerksomhet. Konkurransen er blitt hardere. På 80-tallet hadde vi et kjernepublikum. Det var de samme menneskene som så ALT på teatret og som så ALLE utstillingene. Slik er det ikke lenger. Kjernepublikumet er blitt mindre fordi konkurransen er blitt så stor. Derfor er målsettingen i markedsføringen blitt viktig. Vi må henvende oss til spesielle grupper, og hver scene på Teatret må profileres tydeligere. På Hovedscenen må vi ha bredde i repertoaret: barneforestilinger, musikaler og kjente stykker som henvender seg til et stort publikum. På Gamle scene skal vi ha klassikere, lettere tekster, revy og kabaret. Studioscenen er for moderne og eksperimenterende stykker for ungdom og de som er unge til sinns. Forandringen er stor og til det bedre. Trondheim i dag er en mye friskere og spennende by og har fått et levende kulturmiljø Men Teatret har fem scener? Ja, og de har vi ikke bemanning til å spille på. Vi kan ikke lage mer enn 8-9 egenproduksjoner i året. Jeg vil gjerne gi publikum mer. Derfor har jeg nå i vårsesongen tatt opp tre forestillinger som jeg har dramatisert og instruert tidligere. «Sigyn fra Nøkksjølia» etter to av Olav Duuns romaner, «Undset» og «Lilli Valentin». Dette for å få mest mulig teateraktivitet i huset, men også fordi alle de tre stykkene er gode og store publikumssuksesser. Et psyko-sosialt vesen - Møter man som ny teatersjef store forventinger fra omgivelsene? Ja, og mange teatersjefer snubler i starten. Det håper jeg ikke skal skje med meg denne gangen, men jeg har en filosofi om at man ikke skal være på et teater mer enn maks 5-7 år. Jeg holdt en gang et foredrag på et teatersymposium på Island som jeg kalte «Teatersjefen som psyko-sosialt vesen» basert på egne og andre teatersjefers erfaringer : Det første året tror alle at det vidunderlige skal skje når en ny sjef kommer, og da kan det bli litt av en blanding. Det andre året kan man skal sette inn støtet og man begynner å kjenne de ansattes sterke og svake sider. Det tredje og fjerde året får man tid til å utvikle egne prosjekter og kan bedre utnytte de ressursene som er her. Med ressurser tenker jeg også på ressurser utenfor teateret- institusjoner, forfattere og andre teatergrupper. Da blir profileringen slik man vil. Det femte året surfer man videre på suksessen man 6 På Første Rad 1-2005

forhåpentligvis har hatt. For mange oppstår en rutinemessig tilstand. Da jeg sluttet på Det Norske Teatret etter syv år, syntes jeg at det var kjedelig å være teatersjef. Hvorfor? Jo, for når folk kom til meg visste jeg hva de ville spørre om og de visste hva jeg ville svare. Syv år var nok. Blir du så lenge i Trondheim? Åremålsstillingen er på fire år, og jeg skal sørge for at det blir fire gode år. Skuespillerne våger mer Har skuespillere i dag forandret seg fra tidligere? De har et større mot og lekenhet enn tidligere. Norsk teater er blitt bedre til å satse. Årsaken til den dyktige generasjonen av unge skuespillere skyldes utdanningsnivået: Statens teaterhøyskole og ikke minst at mange unge skuespillere drar til utlandet på teaterskoler. De kan synge. De kan danse, de kan så mye. Vi er ikke lenger redde for det som er annerledes og fremmed. For 20 år siden husker jeg det oppsto frykt i kantina på Det Norske Teatret når det kom inn en fremmed. Frykt for at ting skulle forandres. I dag er frykten borte, og i kantina på Det Norske Teatret i dag kjenner jeg ikke halvparten av de ansatte. Den bedrift som ikke forandrer seg får en katastrofe sånn cirka hvert tiende år. Best som administrator Du er instruktør, teatersjef og du har dramatisert flere av våre diktere. Hva er du best til? Jeg er best til å administrere. Jeg er en god og erfaren instruktør, men det er andre som er bedre enn meg. Det jeg liker best er det jeg gjør her og nå. Jeg liker best å lede andre. Teater er kjemi. Sette sammen de rette folkene til rette tid. Da kommer eksplosjonen. Hvis en teatersjef klarer det er 70 prosent av jobben gjort. De resterende 30 prosent er daglig arbeidslederfunksjon. Er det ikke for galt at Trøndelag Teater ikke er representert under Olavsfestdagene? Olavsfestdagene er midt i ferietiden. Det er urettferdig at skuespillerne skal jobbe i ferien. De spiller hele året og jobber hardt og har behov for ferie. Når det er sagt så vil gjerne få til et prosjekt i samarbeid med Olavsfestdagene Fiaskoer glemmes ikke Du har satt i scene mange og gode skuespill. Hvilket er du selv mest fornøyd med? Det er som å spørre om hvilket barn du er mest glad i. Men jeg kan nevne to forestillinger som jeg helst skulle ha sett ugjort.. Den ene var «Fiender» av Maxim Gorkij i Bergen. En fiasko! AKP/ ML var på moten og det var i selveste Kvinneåret 1975. Selv var jeg hverken AKP/ML eller raddis, og forestillingen ble helt feil. Selv om vi dro rundt på arbeidssplasser har det aldri vært så få arbeidere i teateret på Den Nationale Scene i Bergen, og den kjente teateranmelder Døcker i Bergens Tidende ga meg dødsstøtet. Han skrev at «etter denne forestillingen bør Otto Homlung gå inn i en årelang rekonvalesens». Fiasko nummer to var ikke bedre. Det var min oppsetning av «Onkel Vanja» av Tsjekov. Da skrev Odd Eidem: «Otto Homlung er nok en begavet mann, men har ikke menneskekunnskap nok til å sette opp Tsjekov» Hvordan tar man en slik kritikk? Husker den ordrett, avslutter teatersjef Otto Homlung. Fullt hus med Ellen og Otto Onsdag 16.februar gikk årets første vennetreff av stabelen med «Undset» på programmet. Responsen fra medlemmene var enorm, og hele salen ble utsolgt i løpet av kort tid. I tillegg møtte det opp flere medlemmer til vennetreffet før forestillingen enn det var billetter til i salen. De hadde ikke fått tak i billett - men ville likevel treffe teatersjef Otto Homlung og skuespiller Ellen Horn. Det ble en fascinerende halvtime hvor de to fortalte oss om arbeidet med Sigrid Undsets liv og virke. Og responsen fra publikum etter forestillingen tydet på at forestillingen hadde grepet mange. Et fint bakteppe å ha med seg når man ser «Kristin Lavransdatter» til høsten! Du kan se flere bilder fra arrangementet på www.teatervenn.no. På Første Rad 1-2005 7 Foto: JS Bjørgum

Ronja og Birk x 2 8 På Første Rad 1-2005

Auditionen var en nervepåkjenning, forteller de to jentene og guttene som kjempet om Ronja og Birk-rollene i konkurranse med 75 jenter og 15 gutter. Tekst: Gerd Isern Foto: Jon S.Bjørgum Prøvesalen onsdag 2. februar, fire uker før premiéren på Ronja Røverdatter: Et stort nakent rom med sterkt lys. Ved et bord sitter instruktøren Jon Tombre. På fire pinnestoler sitter to par Ronja og Birk: Rannei Grenne (17) og Børge Bruteig (16), Madeleine Nilsen (19) og Bård Flaarønning (15). Nå skal de for første gang prøve på en scene i Bjørnehulen i Mattisskogen. Hit har Ronja og Birk flyktet. -- Dette er en hjerteskjærende scene. Det regner, bålet har sluknet, dere har ingen mulighet for å komme dere ut. Dere fryser og hutrer. Birk, legg armen rundt Ronja for å varme henne. Rannei, vis med hele kroppen at du fryser, instruerer Tombre. Da skjer det: Nede i skråningen, i en grøft, sitter den fortvilte fader: Mattis (Ola G. Furuseth) som gråter over sin bortkomne datter. Plutselig oppdager far og datter hverandre. Ronja, barnet mitt, gråter Mattis. Det går en liten stund før Ronja klarer å svare: E æ barnet ditt. Nå skal vi ikke avsløre mer om hva som videre skjer i Mattisskogen. Men vi har møtt fire unge som er overlykkelige over å ha fått sjansen til å spille på et «ordentlig» teater. Konkurransen var hard. 75 unge jenter kjempet om Ronjarollen, 15 gutter ville spille Birk. Killer-blikk De fire- Madeleine, Baard, Rannei og Børge grøsser fremdeles når de tenker på dagen da de møttes på Trøndelag Teater til første audition. Trappa opp til prøvesalen var laaang, sier Madeleine. Trykkende stemning- det verste var de andre jentene. Vi så på hverandre med killer-blikk. Hvem av oss skulle få spille Ronja? Hva måtte dere gjøre? Hoppe over Helvetesgapet, dø til musikk, lese et dikt eller noe annet. Det verste var da vi måtte synge. Trappa opp til prøvesalen var laaang. Vi så på hverandre med «killer-blikk». Hvem av oss skulle få spille Ronja? Madeleine Nilsen Jeg kom ikke på en eneste sang Til slutt kom jeg på «Nissesang» fra «Putti Plutti Pott» som jeg var med i en gang, sier Madeleine. Jeg husket bare en eneste strofe av sangen min, sier Rannei. Instruktøren sa jeg skulle være helt rolig, han ville bare høre stemmen min. Men det var ikke lett å synge, andpusten som jeg var etter å ha sprunget rundt på scenen og hoppet over Helvetesgapet. Jeg var helt sikker på at jeg ble vraka, sier Rannei. - Jeg våget meg på en monolog fra «Peer Gynt». Ikke bukkerittet, men der hvor Peer sier; «For en underlig sky». Resten husker jeg ikke akkurat nå, sier Baard, yngstemann i firkløveret. Alle sammen var de sikre på at de ble vraket. Klokka 14.30 var første audition over. 75 jenter og 15 gutter gikk hjem og fikk beskjed om at de ville få telefon fra Teatret innen klokken 18 dersom de hadde kommet gjennom denne prøven. Spennende timer Jeg holdt på å dø, sier Madeleine. Jeg satte mobilen på lydløs. Ti minutter på seks ringte de og ba meg komme tilbake på mandag til annen uttakingsprøve. Da jeg fikk den telefonen fikk jeg et lite håp, sier Rannei. Jeg var ikke så nervøs til den prøven, for jeg så det som en seier at jeg hadde klart den første, sier Børge. Mandagen skulle bli enda mer spennende. Da fikk de noen scener fra Ronja Røverdatter som de skulle spille pluss klatre i stiger. To gutter og tre jenter ble tatt ut. De fikk beskjed om å vente en halv time på endelig svar. Det var verst for jentene, for det betydde jo at en av oss ville bli vraka, sier Madeleine. Jeg var så glad at jeg ga alle en klem, sier Børge. Mens Baard sier at han hele kvelden følte en stille glede. Madeleine glemte både tid og sted og gikk seg bort mens hun snakket i mobilen og fortalte alle om at hun skulle være Ronja. Jeg gikk hjem med venninnen min som ikke fikk være med, sier Rannei. Hun var glad på mine vegne. Forts. neste side På Første Rad 1-2005 9

Forts. fra forrige side: Hva tror dere var årsaken til at nettopp dere ble tatt ut? Rannei og Baard er usikre, men Madeleine tror det var fordi hun trampet så kraftig i gulvet. Børge tror det var fordi han hadde så tydelig utttale. Teatererfaring Teater er ikke ukjent for disse fire. Både Rannei og Madeleine går på dramalinjen på Ringve. Madeleine har danset i elleve år og har vært med i «Korsvikaspillet», spilt amatørteater, vært «båthora Rakel» i «Feskarn og brennvinsdagen» av Torvald Sund i Råkvåg og tatt annenplass i Midt-Norsk mesterskap i Teatersport. Rannei har vært en del av Rissa Teaterlag og bl.a. spilt Lina Gomon i lagets oppsetning av spelet «Den siste viking» basert på romanen av Johan Bojer. Børge har spilt teater siden han var tre år. I BUL. Jeg debuterte som rev. Har vært «Klatremus» og «danser nummer en og tre» pluss «gutt nummer fem» i andre oppsetninger. Men han er den eneste av de fire som har stått på scenen på Trøndelag Teater tidligere. Han var med i «Daniels jul». - Jeg var kameraten som skjøt med sprettert, sier han. Baard er yngstemann, men tar det igjen i antall centimeter over bakken. Han går fortsatt på ungdomsskolen, men ved siden av dette går han på Trondheim kommunale musikk og kulturskole. Under Olavsfestdagene spilte han Birk i Erkebispegården. Jeg sang to duetter. Det var kjempeartig, men det var rent barneteater. Den Birk jeg skal gjøre nå blir noe helt annet, mener han. Veslevoksne roller Alle fire har for lengst lest «Ronja Røverdatter» og har dannet seg et bilde av Ronja og Birk. Madeleine: Jeg opplever Ronja som en jente som veslevoksen, tøff i trynet men samtidig følsom. Hun har et svart sinne i seg som ikke Birk har. Sånn har jeg det også, sier Madeleine- Ronja velger å gå en helt annen vei enn de andre i Mattisborgen. Hun er intelligent og vil egentlig ikke være røver. Rannei: Jeg opplever Ronja som en jente som har sine egne meninger. Mye av det tøffe i Ronja kjenner jeg igjen i meg selv. Baard: Birk er litt snusfornuftig. Han er klok, men stødig. Han er venn med naturen. Børge: Birk er enten glad eller lei seg. Det er ingen mellomting. Og så har han masse natur-kunnskap. 10 Misunnelse eller... Hvordan var reaksjonene på skolen da de fikk vite at dere skal spille hovedrollene på Trøndelag Teater? Jeg tror reaksjonen hadde vært større om jeg hadde kommet inn på en fotballskole eller noe sånt, sier Baard. På ungdomsskolen er ikke Trøndelag Teater det store. Blant jentene på skolen som hadde vært på audition var det noe misunnelse. Opp i ansiktet på meg var de begeistret og gratulerte, men bak ryggen min sa de mye rart. Jeg har i hvert fall mistet én venninne på det, sier Madeleine.. Men skolen har vært grei og gitt den permisjon som er nødvendig. Takket være at vi er to som deler på å spille Ronja så skal vi klare å følge med. Jeg er russ i år, men jeg får med meg russefeiringen de to ukene i mai for da skal vi ikke spille. 18. mai håper jeg i hvert fall at Rannei skal spille Ronja. Hvem av dere skal være Ronja og Birk på premiéren 4. mars? Det er det alle spør om. Og det er ekkelt. Akkurat som om det betyr at de som spiller på premiéren er best og at de som kommer etter ikke er så gode. Ingen av oss vet hvem som skal spille på premiéren. Vi håper at det blir loddtrekning. Det er det mest rettferdige, mener alle fire Og så håper de at anmelderne i avisene, ihvertfall Adresseavisen, ikke bare kommer på premiéren, men også når neste Birk og Ronja overtar. Og alle fire vil gjerne bli skuespillere på «ordentlig» etterhvert, men vil også ha andre planer i bakhånd. Vi ønsker dem lykke til, både med Ronja Røverdatter og en eventuell senere skuespiller-karriere. På Første Rad 1-2005

Medlemsforestilling fredag 6.mai kl. 19.30: Det e hardt å være 2 av Iren Reppen Spilles på Hovedscenen 4. - 7. mai. Kun fire forestillinger! Vi får et besøk inn i kvinnens hode, for det er her dette samlivs-showet utspiller seg. Hun velger seg en Drømmeprins og går utilregnelig i svime - i hormonell lykkerus - med felles tannbørste og evig din. Forelskelsens største fiender dukker etter hvert opp. Virkeligheten. Hverdagene. De har lite til felles med drømmen om hvordan samlivet deres i tosomhet skulle utfolde seg. Hun setter igang et forgjeves prosjekt: Å forme mannen - i sitt bilde av ham. Noe som selvfølgelig ender i kaos. Forestillingen har vært på landsdekkende turné i Riksteatrets regi og har hatt to spilleperioder på Det Norske Teatret. Overalt har den fått rosende kritikker - både for innhold og fremførelse. Og ikke minst sjarm. Et musikalsk show med Iren Reppen og Lars Jacob Holm og musikerne Morten Michelsen, Arnfinn Bergrabb, Børge P. Øverleir, Gjermund Silset og Einar Thorbjørnsen. Billettinformasjon for 6.mai: Spilles på Hovedscenen. Normal kr. 230, honnør og student kr. 180. NB! Siden dette er et gjestespill kan teaterkort dessverre ikke benyttes. Billetter bestilles på tlf.: 73 80 50 00 (oppgi at du er medlem for å få gode billetter fra vår reserverte kvote). Siste hentefrist: 19.april Medlemsforestilling tirsdag 24.mai kl. 19.00: Geita - eller hvem er Sylvia? av Edward Albee I Geita eller hvem er Sylvia? strekker forfatteren strikken så langt at du må gjøre deg opp en mening om hva som er rett og galt, normalt eller et avvik. Han bruker geita som et «redskap» til å mane oss til ettertanke. Det er et skuespill du enten hater eller elsker. Ingen kommer til å forlate teatret likegyldig etter teppefall. Martin, en ytterst vellykket arkitekt, er lykkelig gift med Stevie. Sammen har de sønnen Billy. En dag slår en bombe istykker familieidyllen. Far har forelsket seg. I Sylvia. Er det en yngre kvinne, eller er det ei geit, som han påstår? Dette er en komedie av den underholdende, men utfordrende sorten. Er du åpen for hylende morsom verbal krigsføring, har du virkelig noe å glede deg til! Stykket ble tildelt Tony Award for beste skuespill i 2002. Etter forestillingen 24/5 møter du skuespillerne for samtale. Hva ligger deg på hjertet etter å ha fulgt Martin og Stevie i det opprivende sluttspillet? Se frem til en spennende dialog! Regi / oversettelse: Carl Jørgen Kiønig, Scenografi: Pekka Ojamaa, Musikk: Åsmund Feidje Med: Janne Kokkin, Terje Strømdahl, Jan Frostad og Are J. Rødsand Billettinformasjon for 24.mai: Spilles på Studioscenen. Normal kr. 180, honnør kr. 115, student kr. 110. Teaterkort vanlig/honnør kr.80, Teaterkort student kr. 65. Billetter bestilles på tlf.: 73 80 50 00 (oppgi at du er medlem for å få billetter fra vår reserverte kvote). Siste hentefrist: 10.mai På Første Rad 1-2005 11

Kostymedesigner og scenograf Kathrine Tolo: Kaospiloten 12 På Første Rad 1-2005

Scenograf Kathrine Tolo har travle dager for tiden. På Hovedscenen virkeliggjøres hennes visjon om hvordan Mattisborgen og Ronja og Birks univers er. Vi fotfulgte den travle damen en dag i innspurten av prøveperioden. Tekst: Ann-Karin Bye Foto: Jon S. Bjørgum Undertegnede var med Kathrine Tolo en del av en dag. Som scenograf og kostymedesigner for Trøndelag Teaters forestilling «Ronja Røverdatter», vil mange snakke med henne om det meste i prøveperioden. Det ringes, calles og spørres fra mange steder fra maskeavdelingen der det legges sminke og prøves parykker og diskuteres går turen videre ned til Hovedscenen og snakk med teknisk personale. Videre til malersalen der det skal ordnes med farging av skogscenografien og opp igjen til rekvisittavdelingen der andre objekter skal på plass, farger og former være riktige, før et lite pusterom... og Kathrine fortsetter videre med utskjæring av landskapet på scenen i tillegg til prat med scenemesteren angående videre bygging og oppsetting av de høye konstruksjonene denne sceneriggen har mens hun samtidig får beskjeder om dette og hint. Det er nesten så man blir andpusten bare av å høre om det. Scenografijobben Er det slik det er å være scenograf? Ja, det er gjerne mange som skal ha tak i meg til samme tid, og det blir å springe rundt om i huset for å ordne det som ordnes skal. Kathrine er allsidig. Hun har jobbet på institusjonsteatre som Nationaltheatret, Den Nationale Scene og her på Trøndelag Teater, med frie grupper og Carte Blanche i Bergen, undervist på Kunst- og Håndverkskolen i Oslo og Bergen, vært i Belgia, Portugal, Italia og England. Alt dette innenfor teater, dans, lysdesign, skulpturering, film, tv, opera og reklame. Hun er utdannet kostymedesigner, og jobber altså også som scenograf. Hva gjør en scenograf? Scenografens arbeid deles inn i forskjellige perioder Å fungere som kostymedesigner og scenograf samtidig er fint. Jeg gjør sjelden scenografi uten å ha kostymeansvaret. eller faser. Den første er idé og forarbeid. Dette gjøres på egenhånd, eller eventuelt i samarbeid med regissøren. Det består blant annet i å finne litteratur og idéer til selve scenografien Man lærer konstant noe nytt og det er veldig spennende. Grunnidéen er der og man må finne interessante vinklinger til stoffet. Funksjon er også viktig. De tre F er Form, Funksjon og Fantasi. I neste fase har man møter med regissøren for å presentere idéer og sammen finne formspråket. Det er forskjell på regissørene hvor tett man jobber sammen. Noen vil diskutere mye, andre er veldig åpne og gir friere hender. Så lenge det ikke er bare uenighet men fruktbare diskusjoner går alt bra. Del tre er å utarbeide formspråket. Her skisserer man og lager modeller. Jeg lager alltid scenografien først! Så kommer kostymedelen inn senere. Jeg liker ikke så godt å tegne kostymer om jeg ikke samtidig er scenograf for stykket. De må passe inn i scenografien men å fungere som kostymedesigner og scenograf samtidig er fint. Jeg gjør sjelden scenografi uten å ha kostymeansvaret også. Jeg liker å jobbe med interessante og litt rare materialer. Gjerne materialer som har litt «dårlig rykte» slik som byggeplasten i «Lilleskogen» og skumgummi her i «Ronja Røverdatter». I Ronja skal skumgummien gi inntrykk av mose. Materialene må sees i forhold til lysbruken lyssettingen er utrolig viktig. Dette gjør jeg også først i modellen. Farge, struktur og flater MÅ være interessante å lyssette. Dette ligger tett opp mot lysdesign. Alt dette skjer i atelieret før man i hele tatt kommer inn på teatret. Fjerde fase er å presentere det til henholdsvis verksteder og skuespillere. Dette gjerne ved prøvestart, slik at de får et bilde av hvordan scenen blir. Det er nå «KAOS-perioden» bruker å Forts. neste side På Første Rad 1-2005 13

Forts. fra forrige side: starte. Hvor kaotisk den blir kommer litt an på størrelsen på produksjonen. Ronja Røverdatter er en stor produksjon, den største jeg har gjort. Det er stort scenerom og idéen her er at det skal bli en rik og fantastisk scenevirkelighet. Vi vil bruke alle virkemidler vi kan her, noe som vanligvis vil variere stort i forhold til type stykke, teater og scene. Dette i forhold til for eksempel i «Lilleskogen» der vi hadde en liten, enkel scenografi på en scene der det ikke er snoreloft en Black Box med såkalt stående dekorasjon. Uten trekk i høyden, er det vanskeligere å ha store sceneskift. Arbeidet mitt er vanligvis slutt ved premiéredagen. Man er kan hende innom iløpet av spilletiden spesielt ved lang spilletid men det er mer vanlig at regissøren er den som følger opp da. Verkstedene vedlikeholder scenografien i løpet av spilletiden. Ronja Røverdatter er en stor produksjon, den største jeg har gjort. Det er stort scenerom og idéen er at det skal bli en rik og fantastisk scenevirkelighet. lysskulpturer og med materialisering av lys noe som var veldig berikende. Kathrine var også assistent til scenografer som Kari Gravklev og andre i 3-4 år og fikk da anledning til å være med i større forestillinger enn man gjør som fersk scenograf. Jeg burde vel hatt en scenografiassistent på et slikt stort stykke som Ronja men det vanskelig å få tak i gode assistenter i utlandet er det lettere, dette også på grunn av status og økonomi. Hva fikk deg til å velge å begynne med scenografi? Jeg ønsket større utfordringer. Jeg ville se helheten i det bedre. Teater består av rom og lys det er større deler enn kun kostymene. Rom og bevegelse tilføyes og det blir en naturlig utvidelse av det jeg har jobbet med før. Utdannelse Jeg er utdannet kostymedesigner. Jeg gikk ut fra Kunst- og Håndtverkskolen på linjen for «Klær og kostymer» i 1983. Det finnes ingen egentlig scenografiutdanning i Norge foreløpig. Jeg har lært scenografi mest ved å jobbe med det. Jeg fikk statsstipend fra Belgia og Portugal og har hatt opphold der i forbindelse med disse i Brussel og Lisboa. Det var veldig lærerikt. Spesielt der jeg holdt mye på med Teater er best Hva liker du å jobbe mest med? (Kathrine har jobbet med film, tv, teater, reklamefilm, opera, dans og undervisning) Jeg har jobbet innenfor mange felt Men jeg liker nok teater aller best. Det er interessant å prøve forskjellige typer scenografi/kostymedesign. Dans liker jeg godt men det blir ofte mer arbeid med finansieringen av disse prosjektene, noe som krever 14 På Første Rad 1-2005

andre inntekter for eksempel reklameoppdrag i tillegg til at det er stort tidspress. Film nesten all film er realistisk noe som jeg ikke synes er like interessant. Opptakene blir gjordt og man kan ikke forbedre noe etterpå. Mentaliteten er forskjellig. Noe av det viktigste ved en film er klippingen, som gjøres etterpå mens innen teateret er vi med på hele prosessen. I teateret er det tekster, miljøer og historier å fortelle. Det er en kontinuerlig prosess og man har farger, modellering man kan forandre på til neste gang for å gjøre det annerledes om man ønsker det. Når det gjelder tv ligner det film, bare med mindre penger og enda mindre tid. Ronja Røverdatter Fortell litt mer om Ronja Røverdatter. -Denne oppsetningen av Ronja Røverdatter ligger tematisk nært opptil boken til Astrid Lindgren, men vi har flyttet den i tid. Regissør Jon Tombre og dramaturg Per Ananiassen har laget dramatiseringen og den er mer tro mot boken og «Lindgrensk» nå. Det er litt vanskeligere med scenografi til et stykke fra litteraturen i forhold til et manus over et dramatisk verk. Det har vært nok minimalisme nå, tenkte vi. Denne oppsetningen er kanskje en annen ytterkant maksimalistisk. Stykket skal spilles på en stor scene med store dimensjoner. Det er utrolig store konstruksjoner i sceneriggen i dette stykket med et stort maskineri. Kathrine ønsker å vise en egen verden og ikke gjenta virkeligheten som vi alle lever i til daglig. Fantasien og magien skal være tilstede. Publikum skal kunne kjenne igjen det Lindgrenske universet i stykket de skal få et sterkt møte med Teatret. I denne dramatiseringen av Ronja Røverdatter, er det med vilje lagt vekt på naturen idealene om å gå tilbake til naturen er i stor grad tilstede. Dette skal ikke være noen dårlig cover-versjon av filmen. Publikum tas med til en egen teatral virkelighet, nærmere oss i tid enn det har vært gjort før. Vi legger stykket til moderne tid til 70-tallet med litt effekter fra hippietiden og «make love not war», sier hun. Dette symboliseres i arkitekturen (idéen startet med organisk arkitektur stilen i Mattishulen og hvordan kulissene av skog, fjell og fossefall er laget) og i kostymene de har for eksempel på seg jaktklær i kamuflasjefarger. Kostymene representerer naturelementene. Louvis, moren til Ronja ser litt ut som et tre. Mattis har på seg kamuflasjemønster Ronja selv er riktig en krysning av mor og far med sin hatt med blader Astrid Lindgrens budskap skal komme frem. Hun var ganske politisk i sine bøker, Astrid, både i sitt kvinnesyn der hun viser frem sterke kvinner, i sin holdning til naturen og i å vise menneskenes fellesskap. Alt dette skal vi prøve å vise i denne versjonen av Ronja Røverdatter. På Første Rad 1-2005 15

Årsmelding 2004 Tillitsvalgte i Teatrets Venner siden 01.07.2004 har vært: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Skuespillerrep.: Valgkomite: Revisor: Terje Thomassen Astrid Nielsen Skauge Terje Tapper, Tone Kolstø, Inger Bjørlykke Anders Husby, Ann Karin Bye, Ingvild Kalland, Julia Midtgård John Yngvar Fearnley Arne Kristian Gansmo, May Helene Evensen Randi Nypan Møter og arrangementer: Styret i Teatrets Venner har hatt 9 møter og behandlet 51 saker i 2004. Møtene ble avholdt på teateret. Vår: Årets første vennetreff og medlemsforestilling gikk av stabelen 3.februar, med «Purpur og gull» i fokus. Bjarne Brøndbo deltok under vennetreffet før forestillingen, og underholdt en fullsatt Theatercafe. Kunstnerisk pris for 2003 (scenograf Gilles Berger for Innkalling til årsmøte og vennetreff tirsdag 19.april 2005 kl. 19.00 Som meldt pr. brev til alle tidlig i mars, er det duket for kombinert årsmøte, vennetreff og medlemsforestilling med Lilli Valentin på Gamle scene tirsdag 19.april kl. 19.00. Teatersjef Otto Homlung og skuespiller Hildegunn Eggen deltar. Årsmøtene i Teatrets Venner er korte og greie, og alle som skal velges til noe er spurt på forhånd. På saklisten står kun sedvanlige årsmøtesaker. Ca. 19.30 serveres det kaffe i Theatercafeen og i foajeen, før vi beveger oss tilbake til gamle scene for å se forestillingen kl. 20.00. De som vil se regnskapet på forhånd, vil finne det på www.teatervenn.no etter påske. Du kan også kontakte oss for å få det tilsendt pr. post. Kontaktinformasjon finner du på side 2 i bladet. scenografien til «Kurt koker hodet») ble delt ut. 19.februar var det medlemsforestilling med «Lilleskogen». Representanter fra festivalen «Neue stücke aus Europa» i tyske Wiesbaden besøkte Trondheim for å se Jesper Halles urpremiere, og ble så begeistret at de sporenstreks inviterte forestillingen til festivalen i juni. Takket være støtte fra Norsk Kulturråd og oss i Teatrets Venner (kr. 50.000) lot det seg til slutt gjøre. 30.mars var det vennetreff og medlemsforestilling med «Kranes konditori». Skuespillerne Hildegunn Eggen og Terje Strømdahl deltok på vennetreffet, mens Øyvind Brandtzæg sto for underholdningen. Lørdag 24.april arrangerte teatret «Åpen Dag». Teatrets Venner var som vanlig representert med stand i foajeen. Årsmøtet gikk av stabelen 27.april, med sedvanlige årsmøtesaker, årsmelding, regnskap og valg. Etter årsmøtet var det medlemsforestilling med «Byggmester Solness» på Studioscenen. Høst: Høstsesongen startet med stand på Nordre lørdag 21.august. Vi hadde fin plass ved branntomta, og delte ut løpesedler i bøtter og spann. Musiker Morten Huuse underholdt med trekkspillmusikk, overvåket av Lørdagscafe-general Ivar Gafseth. Ensemblet fra forestillingen «Terrorisme» deltok også. Sesongens første vennetreff var i forbindelse med 16 På Første Rad 1-2005

forestillingen «90 metersbakken» 21.september. Det var som vanlig fullt hus. Salgssjef Bente Dyrseth orienterte om repertoaret, og skuespillerne Pål Rønning og Thorir Sæmundsson underholdt. 6.oktober var det medlemsforestilling med brødrene Presnyakovs «Terrorisme». Høstens store medlemsarrangement gikk av stabelen lørdag 6.november. Da var det vennefest med «An- Magritt». Teatrets Venner stilte med levende jazzmusikk i foajeen og spanderte musserende drikke på alle som var til stede. Godt over 400 medlemmer deltok. I etterkant av forestillingen delte vi så ut Kunstnerisk Pris for 2004 samt en Ærespris fra scenen. Mer om det et annet sted i årsmeldingen. Lørdag 11.desember tok vi avskjed med skuespiller Gerdi Schjelderup, som spilte sin siste rolle ved Trøndelag Teater i stykket «Folkeutrydning eller leveren min er meningsløs». Salen var fullsatt, og i etterkant av forestillingen overrakte vi takk og gave til Gerdi på medlemmens vegne. Arbeidsoppgaver i 2004 Teatrets Venner har fortsatt sitt lille kontorkrypinn i andre etasje i teatret, en ordning som fungerer godt. Med omlag 900 medlemmer og mange arrangement som må administreres, har styret lenge arbeidet for å kunne ha fast kontortid for medlemmene. Fra 1. februar har kontoret vårt vært betjent én dag i uken, en ordning som så langt har fungert svært godt både for medlemmene og for styret. Det er tidvis mange henvendelser fra medlemmene, og styret får god avlasting til planlegging av arrangement, saksforberedelse og merkantil drift av foreningen. Den jevne kontakten med teatrets salgsavdeling og ledelse er også svært positiv. Foreningen eier fire leiligheter som teatret disponerer. «Plakat-prosjektet» vårt var i drift hele året, og styret vil rette en stor takk til Halvard Dahle, som trofast utfører arbeidet med montering av rammer og utskifting av plakater for oss. 30 nye rammer ble produsert våren 2004. Mot slutten av året fikk vi imidlertid beskjed om at teatret fra 2005 ikke lenger ville distribuere plakater for sine forestillinger. Saken fikk stor presseomtale på nyåret 2005. Teatrets ledelse har nå besluttet å utsette avgjørelsen noen måneder, og det vil dermed bli plakater i rammene våre frem til sommeren. Hva som skjer til høsten er ikke avklart. Dersom rammene ikke lenger skal brukes av teatret, har styret vedtatt å låne dem ut til Trondheim Symfoniorkester. Medlemsbladet «På Første Rad» utkom med 4 utgaver i 2004. Vi får mye positiv tilbakemelding på bladet. Medlemskontingenten var uforandret kr 110 pr. person, og medlemmene har fortsatt 20% rabatt på Teaterkortet samt grupperabatt på reserverte medlemsforestillinger. Vi har også i år hatt reklame for foreningen på baksiden av billettomslagene som følger alle teaterbilletter. Hjemmesiden vår på Internett, www.teatervenn.no, har vært jevnt besøkt hele året og oppdateres jevnlig med nyheter og informasjon. Om lag 170 medlemmer står på vår e-postliste for utsendelse av teaternyheter. 33 nyhetsmeldinger ble sendt ut i løpet av året, og 33 nye medlemmer meldte seg også inn via nettsiden. Medlemmer Teatrets Venner hadde 881 medlemmer ved utgangen av 2003, hvorav 18 bedriftsmedlemmer. Dette er 14,5 % økning fra i fjor (770 medlemmer), noe vi er svært godt fornøyd med. Målet er å passere 1000 medlemmer i 2005. Vi er fortsatt landets største venneforening for et institusjonsteater. Vervekampanjen vår fungerer godt, og fortsetter også i 2005. Alle som verver fire medlemmer eller flere får Teaterkortet gratis (verdi kr. 400). Økonomi Regnskapet for 2004 er gjort opp med et underskudd på kr. 116.297,51. Budsjettert underskudd var kr. 75.800. Merforbruket skyldes hovedsakelig lave renteinntekter, kostnader ved kontorbetjening, at vennefesten 6.november i forbindelse med «An- Magritt» kostet oss 20.000 kroner ekstra samt opptrykk av ny vervebrosjyre og utsendelse av brev/- brosjyre vedr. verving til alle medlemmer høsten 2004. Foreningen har en meget solid egenkapital, slik at underskuddet isolert sett ikke skaper noe problem. Vi ser imidlertid at aktivitet avler aktivitet. Vi har stram kontroll på utgiftene, og det er inntektssiden det skorter på. Den består stort sett av kontingent- Forts. neste side På Første Rad 1-2005 17

Forts. fra forrige side: inntekter. Medlemskontingenten har vært uforandret (kr. 110 pr.medlem) siden 1998, og styret har som et første tiltak vedtatt å øke denne til kr. 150 for enkeltmedlemmer og kr. 250 for parmedlemmer fra 2005. Dette er beregnet å gi en inntektsøkning på kr. 50.000. Fortsatt har vi svært lav kontingent sammenlignet med andre venneforeninger. Styret vil våren 2005 sammen med teatret jobbe med hvordan foreningens tilbud kan utvikles videre, og inntektene øke. Budsjettet for 2005 sikter mot et underskudd på kr. 21.500. Garantifondet vårt har i 2004 gitt støtte til dramatikkfestivalen «Propellen» i Trondheim og forestillingen «Lilleskogen»s deltagelse på dramatikkfestivalen «Neue stücke aus Europa» i Tyskland. Gaver og priser Stipendet vårt ble i 2004 tildelt skuespiller Tone Mostraum. Medlemmene nominerte kandidater til Kunstnerisk Pris, og styret vedtok å tildele prisen til skuespiller Øyvind Brandtzæg for rollen som den CP-rammede gutten Petter i «Purpur og gull». Prisen ble delt ut under vennefesten med «An-Magritt» lørdag 6. november, foran en fullsatt teatersal med medlemmer. Prisen består av statuetten «Pas de deux i manesjen» i bronse av Tone Thiis Schjetne. For 4.gang i foreningens historie vedtok styret også å dele ut en Ærespris. Den gikk til avtroppende teatersjef Catrine Telle for hennes store engasjement og iver for å sette Trøndelag Teater på kartet og trekke folk til teatret. Også denne prisen ble delt ut under vennefesten 6.november. Prisen består av statuetten «Pas de deux i manesjen» i sølv. Tildelingene fikk omfattende presseomtale. Styret takker medlemmene for all støtte i 2004, og går med friskt mot inn i et nytt arbeidsår. Trondheim, februar 2005 Styret i Teatrets Venner Verv deg til Teaterkort! TEATERKORTET SESONGEN 2004/2005 Normalpris Honnør Student Hovedscenen Hovedscenen 3 4 5 6 7 SCENEN SCENE CAFÉEN SCENEN HOVED GAMLE THEATER STUDIO TEATER KJELLEREN Gjestespill Trøndelag Teater har mange venner, men vi i Teatrets Venner vil selvsagt gjerne ha enda flere av dem som medlemmer! Nå ber vi om din hjelp! Verv 4 medlemmer, og du får et Teaterkort gratis som takk for hjelpen! (Ordinær verdi Teaterkortet er kr. 400) Bruk innmeldingskupongen på baksiden av bladet eller skriv opplysningene på eget ark og send det til oss. Du kan også fylle ut vervekupong og gjøre innmeldingen på Internett - www.teatervenn.no Fortell dine venner og kolleger at de som medlem får...: 20 % rabatt på Teaterkortet, som igjen gir ytterligere store rabatter på billetter! Invitasjon til lukkede vennetreff og reserverte forestillinger like etter premierer. Medlemsbladet «På Første Rad» og annen informasjon jevnlig tilsendt. Vise sin støtte! Teatrets Venner støtter også teatret økonomisk (på områder hvor det offentlige ikke stiller opp), og eier bl.a 4 leiligheter som teatret disponerer. Jevnlig tilsendt teaternyheter pr. e-post (oppgi evt. e-postadr. på kupongen). Og alt dette koster som du vet bare 150 kroner pr. år! 18 På Første Rad 1-2005

Skuespiller Henki Kolstad: Henki og Trøndelag Av Thoralf Berg Om teatergjengere blir spurt om etternavnet til en meget kjent og høyt skattet skuespiller med fornavnet Johan Henrik Ludvig, blir trolig mange svar skyldig. At han var med i Trøndelag Teaters første ensemble i 1937, er trolig til lite hjelp. Men straks man hører at vedkommende populært kalles Henki, ja da vet alle umiddelbart at det dreier seg om Henki Kolstad. Henki Kolstad i «Sommer i Tyrol» ved Trøndelag Teater, 1955 Kolstad startet sin teaterkarriere tidlig. Han var med i Inga Bjørnsons Barneteater, og allerede i 1929, kun trettenår gammel, opptrådte han første gang på Nationaltheatret som kostskolegutten Cope i oppsetningen «18 år». I 1934 stod han igjen på Nationaltheatret, nå som doktor Stockmanns yngste sønn i Ibsens «En folkefiende». Som russepresident i Oslo 1933 laget han russerevy på Chat Noir. Sin første faste ansettelse som skuespiller fikk Kolstad på Centralteatret i 1935. Der var han til 1937. Da Trøndelag Teater startet høsten 1937, var Kolstad med i ensemblet. Her hadde han fire arbeidssomme og interessante år. Etter egen mening gav denne tiden verdifull erfaring og ideelle utviklingsmuligheter. Kolstad har da også beskrevet tiden ved Trøndelag Teater som sin teaterskole. Han opptrådte i en rekke forskjellige roller. I hver sesong medvirket han i de fleste stykker som ble oppført. Han var med i åpningsforstillingen «Kvinnene på Niskavuori», og i ni av teatrets 12 forestillinger denne Som Eugen Marchbanks i «Candida» høsten 1939. Tegning: Biermann sesongen. I den andre sesongen var han med i 12 av 16 oppsetninger, og sesongen deretter i 11 av 12 oppsetninger. Sin siste sesong medvirket han i 6 av 11 oppsetninger. Rollene varierte fra biroller til sentrale roller som Adam i «Don Juan» av Helge Krog og Sigurd Hoel. Denne rollen fremførte han på en så underholdende, sympatisk og sjarmerende måte at den ble hans absolutte gjennombrudd. I sin siste rolle som det evig berusete redaksjonsbudet Dillan i «Lykken banker på» av Hans Müller, gjorde Kolstad en selvkoreografert fylledans som gikk rett hjem hos publikum. I løpet av fire sesonger oppnådde Kolstad en usedvanlig popularitet. Typiske sjarmørroller spilte han på en slik måte at enkelte av byens unge jenter brøt seg inn i teatrets reklamemonter på Brunhjørnet for å sikre seg et bilde av storsjarmøren! Kolstad debutterte også som instruktør da han var ved Forts. neste side På Første Rad 1-2005 19

Henki Kolstad og Trøndelag Teaters «grand old woman», Eva Lunde, fra «Sommer i Tyrol» i 1955. Forts. fra forrige side: Trøndelag Teater. Det skjedde med oppsetningen «Til eventyret» med premiere 26. desember 1940. Kolstad har mye rett når han erindrer at han lært å bli allsidig under sin teatertid i Trondheim. Også utenfor teatret hadde Kolstad en stor gledelig opplevelse. Da han fikk lønnspålegg fra 300 til 400 kroner, var det ingen tvil hos hans forlovede Else som var igjen i Oslo: «Tjener du 400 kroner? Da kan vi gifte oss!». Og slik ble det. Det skjedde den 8. juli 1938. Ekteparet stod sammen på scenen i bl.a. Sverre Brandts «Reisen til julestjernen» med premiere 26. desember 1938. Hun hadde rollen som Sonja, og han spilte Ole. De opptrådet også sammen i «Ball på Savoy», «Den store barnedåpen», «Tornerose», «Du har lovet meg en kone» og et par revyer i mai 1940. Men Kolstads tid i Trondheim var ikke preget av bare lyse øyeblikk. Krigsutbruddet 9. april 1940 snudd alt på hodet. Teatret stengte umiddelbart, og skuespillerne ble spredt. Men allerede den 21. mai maktet teatersjef Gleditsch å gjenåpne teatret. Åpningsforestillingen var en revy han og Kolstad satte sammen på en hytte i Ulsberg. I «Co-optimistenes kabaret-revy» opptrådte Kolstad med sin egen vise «Markens brøde». Tittelen hadde en klar henvisning til Hamsuns «Markens grøde». Det er lett å forstå at refrenget «Men så var det gått mark t i n!» slo usedvanlig godt an hos publikum. Det samme gjorde all øvrig undertekst og snert forfatterparet Gleditsch/ Kolstad bestrebet seg på å legge mellom linjene. At billettpriser fra kr. 1,00 til kr. 1,50 gav en gjennomsnittinntekt på kr. 623,00 på 40 forstillinger, forteller hvor smekkfullt et teater som rommet 395 plasser var hver kveld. Revyen ble fulgt opp av Sommerkabaret. I den fremførte Kolstad sin vise «Ladejarlen og Værnesbaronen». Selv tyskerne forstod at her ble de såkalte brakkebaronene, okkupasjonsmaktens kollaboratører, utsatt for spott og spe. Dette var selvsagt ikke tålelig. Kolstad fremførte visen på generalprøven. Deretter ble den sensurert! Som tillitsmann for skuespillerne kom Kolstad i konflikt med okkupasjonsmakten. I nært samarbeid med teatersjef Gleditsch deltok han aktivt i det politiske spillet om Trøndelag Teater og frontet skuespillernes holdningskamp mot tyskerne. For dette ble Kolstad arrestert i midten av juni 1941. Arrestasjonen skjedde bare tre uker etter at hans kone Else fødte deres første barn. Etter 6 uker i fangenskap på Vollan ble han løslatt den 7. juli 1941. Både den kunstneriske og øvrige holdningskampen teatersjef Gleditsch la opp til på Trøndelag Teater, gjorde at han ble arrestert og henrettet høsten 1942. Dette utgjør Kolstad mest vonde og dystre minne fra Trondheim. Sommeren 1941 reiste familien Kolstad til Oslo. Fra 1. september 1941 var han tilsatt ved Det Nye Teater der. Men samme høst var han tilbake på Trøndelag Teater for å gjestespille i «Lykken banker på». Dette ble ikke Kolstads siste gjestespill i Trondheim. Etter han forlot Trondheim, vendte han tilbake som en svært kjærkommen og usedvanlig populær gjesteskuespiller i «Sommer i Tyrol» med premiere 28. april 20 På Første Rad 1-2005