Universitetet i Stavanger Læringsmiljøutvalget LU 31/17 Studiebarometeret 2016, oppfølging og tiltak Saksnr: 17/04028-16 Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Møtedag: 07.11.2017 Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, Utdanningsdirektør Gjennomføringen av Studiebarometeret 2016 var vellykket. UiS oppnådde høyest deltakelse blant universitetene i landet med 49%. Engasjementet fra studentene for å delta i Studiebarometeret forplikter UiS til å følge opp resultatene og iverksette utviklings- og forbedringstiltak der det viser seg nødvendig. Utdanningsdirektøren har mottatt redegjørelser fra fakultetene om hvordan fakulteter og institutter har fulgt opp resultatene fra Studiebarometeret. Her redegjøres det også for tiltak som enten er iverksatt, eller er under vurdering og utvikling. Det er viktig å huske at det allerede foregår kontinuerlig utviklings- og forbedringsarbeid knyttet til kvalitet i studiene ved UiS. Dette arbeidet foregår på alle nivåer, fra emne- og programnivå, på institutt og fakultetsnivå og i sentrale utvalg som Læringsmiljøutvalg, Utdanningsutvalg og Styret. Studentene er representert på alle disse arenaene. Nedenfor følger en kort oppsummering av fakultetenes vurdering av resultatene fra Studiebarometeret 2016 og forbedringstiltak som er iverksatt. Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Fakultet for helsevitenskap og Handelshøyskolen ved UiS På bachelorutdanningene: Studentenes erfaring med forskning og vitenskapelig arbeid: I gjennomgangen av studieprogrammene i forbindelse med revidert Studietilsynsforskrift, vil dette tema bli spesielt adressert. Fagmiljøene vil måtte vurdere hvorvidt kravet er tilfredsstilt, og hva som eventuelt må til for å ivareta kravet bedre. Bedre oppfølging og delaktighet: For fakultetet er oppfølging av studentenes tilbakemeldinger viktig, og det arbeides med dette på alle nivåer i fakultetet. På BA i sosiologi og BA statsvitenskap er det startet et felles utviklingsprosjekt for å utvikle undervisningsoppleggene med utgangspunkt i resultater fra Studiebarometeret. Andre studier har hatt evalueringssamtaler med studentene. På masterutdanningene er det behov for å tydeliggjøre kopling mellom utdanning og arbeidsliv. MA i internasjonale serviceledelse skåret særlig lavt på dette, og fakultetet har derfor gjennomført en kandidatundersøkelse. Fakultetet skal gjennomføre en revisjon av dette studieprogrammet samt BA i hotelledelse. Det rettes særlig oppmerksomhet mot BA sykepleie som skåret lavt på to områder: kunnskap om vitenskapelig metode og forskning/egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid: endringer vil implementeres i emnerevisjon medvirkning/oppfølging av kritikk og synspunkter fra studentene: Gjennom «sofatimen» og allmøter er det økt fokus på informasjon om studentenes mulighet for påvirkning og medvirkning. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Undervisning og veiledning: Fakultetet har etablert en arbeidsgruppe for undervisningskvalitet, med representasjon også fra studentene. Denne arbeidsgruppen lyser ut midler til utdanningsprosjekter. Våren 2017 innvilget gruppen støtte til 4 prosjekter på til sammen kr 980 000,- Oppfølging av kritikk og synspunkter fra studentene: Ved fakultetet er emneevalueringene det tiltaket som skal fange opp synspunkter fra studentene. Fakultetet har fått tilbakemelding om at emneevalueringene ikke fungerer etter intensjonene, og ser nå på andre ordninger for emneevaluering. 1
Studentenes mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet: Fra 2018 ønsker fakultetet at studieprogramledere sammen med faglærere kan inviterer studentene til dialog om aktuelle problemstillinger i studieplanen som del av årlig revisjon og akkreditering. Oppnådd læringsutbytte mht: egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid: Fakultetet vurderer å innføre prosjektemner i studieprogrammene knyttet til forskning yrkes og fagspesifikke ferdigheter: Fakultetet vurderer å innføre praksis-emne der studentene f. eks. er 2 timer i uken hos en bedrift. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Studentenes tidsbruk på studiene: Dette er en utfordring som fakultetet ønsker å gjøre noe med. Studentenes kritikk av undervisningslokalene: Fakultetet antar at oppgradering av infrastruktur generelt på UiS og spesielt på Hagbart Line-huset og Hulda Garborgs hus, vil legge forholdene bedre til rette for studentene i årene som kommer. Internasjonalisering: Internasjonalisering blir ett av hovedsatsingsområdene i ny strategi for fakultetet fra 2018. Rutinebeskrivelse for oppfølging av Studiebarometeret: Fakultetet har vedtatt en rutinebeskrivelse for oppfølging av studentenes tilbakemeldinger som legger til rette for studentmedvirkning. Rutinebeskrivelsen er en sentral del av det lokale kvalitetsarbeidet. Instituttene gjør en god jobb med å følge opp rutinebeskrivelsen for Studiebarometeret. Oppsummering Tilbakemeldingene fra fakultetene viser at Studiebarometeret er integrert i utviklings- og forbedringsarbeidet knyttet til emne- og studieprogramutvikling. Studiebarometeret er viktig for diskusjon om og utvikling av tiltak, for å utvikle og forbedre studiekvaliteten ved studieprogrammene ved UiS. Studiebarometeret har etablert seg som landets viktigste studentundersøkelse. For UiS bidrar Studiebarometeret med viktig kunnskap om studentenes opplevelse av studiekvalitet, og er slik sett helt sentral i vårt arbeidet med utvikling og forbedring av studiekvalitet på våre programmer. Vedlegg: SV-fakultetets svar: Studiebarometeret 2016 hva har vi gjort?, Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Kortfattet vurdering av fakultetets resultater og tiltak etter Studiebarometeret 2016, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Kort redegjørelse av oppfølging av Studiebarometeret 2016, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora. Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget tar saken til orientering. Stavanger, 01.11.2017 Skriv inn navn. Skriv inn tittel. Veslemøy Hagen Utdanningsdirektør 2
Saksbehandler: Marit Cecilie Farsund Seniorrådgiver 3
Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Utdanningsdirektøren Sak: 17/04028-14 Dato: 10.10.2017 SV-fakultetets svar: Studiebarometeret 2016 - hva har vi gjort? I store trekk kan vi si at Studiebarometeret 2016 for SV-fakultetet viser at studenter ved bachelorprogrammene trenger mer erfaring med forskning og vitenskapelig arbeid, samt bedre oppfølging og delaktighet. Studenter ved masterprogrammene trenger studieprogrammer som er tydeligere rettet mot arbeidslivet. Når det gjelder erfaring med forskning og vitenskapelig arbeid, reflekterer dette Studietilsynsforskriftens 2-2 (6): Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Gjennomgangen av studieprogrammene opp mot revidert Studietilsynsforskrift (innen utgangen av 2018) vil blant annet ta for seg dette kravet. Hvert fagmiljø vil måtte vurdere hvorvidt kravet er tilfredsstilt på deres studieprogram, og eventuelt hva som må gjøres for å ivareta dette bedre. Når det gjelder bedre oppfølging og delaktighet, er dette noe det arbeides kontinuerlig med på SVfakultetet; på instituttene/i fagmiljøene og på fakultetsnivå. I dette inngår også oppfølging av studentenes tilbakemeldinger gjennom Studiebarometeret, og gjennom dette økt studentmedvirkning i utformingen av studieoppleggene. Dette har blant annet resultert i oppstart av et felles utviklingsprosjekt for å utvikle undervisningsoppleggene på Bachelor i sosiologi og Bachelor i statsvitenskap, med utgangspunkt i områder der programmene scorer under 4 i Studiebarometeret. Andre studier har hatt evalueringssamtaler med studentene med utgangspunkt i Studiebarometeret. Når det gjelder masterstudienes relevans for arbeidslivet, innebærer ikke dette nødvendigvis at masterprogrammene bør endres for å tilpasses arbeidslivet. Dette kan også dreie seg om å tydeliggjøre studieprogrammenes relevans for arbeidslivet for studentene. Masterprogrammene er ofte mer akademiske enn bachelorprogrammene de bygger på, og vil dermed lett kunne oppfattes som mindre direkte relevante for arbeidslivet, uten at dette nødvendigvis er negativt. På noen studieprogram er imidlertid manglende yrkesrelevans mer alvorlig, se nedenfor. De tre studieprogrammene som scorer dårligst på utsagnet «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på» i Studiebarometeret for 2016 på SV-fakultetet, er Bachelor i sykepleie, Bachelor i hotelledelse og Master i internasjonal serviceledelse. Disse tre studiene blir fulgt opp spesielt: Master i internasjonal serviceledelse scorer særlig lavt på spørsmålet «I hvilken grad mener du at studieprogrammet du går på gir kompetanse som er viktig i arbeidslivet». Det er derfor gjort en kandidatundersøkelse av de fem siste utgåtte kullene på studieprogrammet, og studieprogrammet skal revideres grundig. Tilsvarende revisjon gjøres med Bachelor i hotelledelse. Bachelor i sykepleie scoret særlig lavt på to områder i Studiebarometeret. Det ene er kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning/egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid. Det andre er medvirkning/oppfølging av kritikk og synspunkter fra studentene. Førstnevnte er fulgt opp på emneansvarligmøter for studiet både våren og høsten 2017, og endringer her vil implementeres i emnerevisjon og undervisning. Når det gjelder det andre, medvirkning/oppfølging av kritikk, har det blant annet vært særskilt fokus på nærhet til bachelorstudentene i sykepleie ved semesterstart (gjennom blant annet «sofatimen»), det arrangeres allmøter og det har blitt lagt ekstra vekt på informasjon til studentene om mulighetene deres for påvirkning og medvirkning. Side 1/2
Utover dette arbeider fagmiljøene/instituttene/fakultetet (fakultetene) kontinuerlig for å heve kvaliteten i studieprogrammene. Lene K. Hoff Rådgiver Saksbehandler: Lene Hoff, tlf.: Side 2/2
Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Til: Utdanningsdirektøren Sak: 17/04028 Dato: 09.10.2017 Kortfattet vurdering av fakultetets resultater og tiltak etter Studiebarometeret 2016 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) viser til notat fra Utdanningsavdelingen datert 28. september 2017. I notatet bes fakultetet gi en kortfattet vurdering av resultatene fra Studiebarometeret 2016 og hvilke forbedringstiltak som er iverksatt. Resultatene fra Studiebarometeret og forbedringstiltak har vært oppe til behandling i Kvalitetsutvalget, ledermøte og har vært diskutert med StOr og linjeforeningene i dekanlunsjen 04. april 2017. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet identifiserte følgende områder der vi oppnår for dårlige resultater og som vi for tiden arbeider med: 1) Undervisning og veiledning. 2) Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. 3) Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet. 4) Eget Læringsutbytte når det gjelder: - Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid - Yrkes og fagspesifikke ferdigheter Undervisning og veiledning: Her startet fakultetet et arbeid allerede tidlig i 2016, blant annet grunnet tidligere resultater av Studiebarometeret, og tilbakemeldinger fra studentrepresentanter på TN-fakultetet. Det ble opprettet en arbeidsgruppe for undervisningskvalitet hvor også studentene er representert. Arbeidsgruppen lyste ut midler til utdannings-prosjekt våren 2017. Interessen blant de ansatte var stor, og gruppen innvilget støtte til 4 utdanningsprosjekt, på til sammen 980 000 NOK. I henhold til ny strategi for TN skal fakultetet satse på fremragende og relevant undervisning, og heve kvaliteten på undervisningen i utdanningene. Dette er i tråd med anbefalingene og forventningene i Meld. St. 16 «Kultur for kvalitet i høyere utdanning». Dekan har besluttet at det skal settes av årlige midler til utlysning internt på fakultetet i strategiperioden, det vil si de tre neste årene, med inntil 1 million per utlysning. I tillegg skal fakultetet arrangere et årlig seminar om utdanningskvalitet, hvor aktuelle prosjekter blir presentert. Dette forventes å kunne gi positiv effekt på resultatene av Studiebarometeret i årene som kommer. Hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp Når det gjelder systemet for oppfølging av synspunkter fra studentene er emneevaluering fakultetets viktigste tiltak. Fakultetet gjennomfører midtveisevaluering i alle emner i løpet av en 3-års periode. Instituttene velger selv hvordan evalueringen skal foregå. Det er utarbeidet en mal med forslag til aktuelle tema. Instituttleder og faglærer er ansvarlige for oppfølging av resultatene. I tillegg kan instituttene bestille sluttevaluering av emner de ønsker vurdert. I fakultetets dekanlunsj i vår uttrykte studentrepresentanter misnøye med dagens ordning med midtveisevaluering. Hovedankepunktet var at de opplevde/så ikke at evalueringen ble fulgt opp med tiltak der det var nødvendig. Flere mente at det i praksis var ingen oppfølging av midtveisevalueringene, og at de ikke så noe poeng i å fortsette med det. I Kvalitetsutvalget ble det i saken om Studiebarometeret 2016 tatt opp mulige tiltak: Legge om midtveisevaluering med tanke på å få til enda bedre kartlegging av undervisningssituasjonen og reell oppfølging av problemer som tas opp. Instituttleder får en mer aktiv rolle i oppfølging. Side 1/2
Emnetillitsvalgt tar en gjennomgang med klassen som snakker med faglærer etterpå. Rapport til Kvalitetskoordinator. Mentometerknapper, Kahoot og lignende hjelpemidler tas i bruk for å få svar på spørsmål knyttet til forelesningen. Fakultetet har ikke fått noe entydig råd fra våre studentrepresentanter om hvilken ordning som vil fungere bedre, og trenger litt tid til å vurdere dette. Det er ikke mange år siden at emneevalueringene ble lagt helt om, og det må vurderes hva som vil virke bedre enn dagens ordning. Det vil imidlertid bli foretatt en tettere oppfølging av høstens midtveisevaluering fra fakultetets side. Etter forslag fra Kvalitetsutvalget er nå innført ny rutine. De emnene som blir midtveis-evaluert er også de som blir eksternt sensurert. Dette vil bedre identifisere hvilke emner som må følges opp, på fakultetsnivå. Instituttene har ansvaret for oppfølging av midtveisevalueringen, men fakultetet vil gå inn å sjekke resultatene av ekstern sensur, og samtidig følge opp at instituttene har gjennomført tiltak i forhold til totalbildet av studentevaluering og ekstern vurdering. Implementering av studieprogramledere vil også bidra til at studentene får en tydelig rolle å ta kontakt med. Oppfølging av evalueringer internt, institusjonelt og nasjonalt vil være viktige oppgaver for studieprogramlederne, i samarbeid med studenter, fagmiljø og faglig ledelse. Studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet: Pr. i dag har studentene mulighet til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet først og fremst ved at studentrepresentantene i kvalitetsutvalget får aktuelle saker til behandling. Fra 2018 ønsker fakultetet at studieprogramleder skal spille en viktig rolle i dette arbeidet. Studieprogramleder og faglærere bør ha dialog med sine studentrepresentanter som del av årlig revisjon og akkrediteringer. Det vil gi studentene på det aktuelle studieprogram anledning til å påvirke og ha dialog om aktuelle problemstillinger i studieplan og emnerevisjonen. Oppnådd læringsutbytte mht: - Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid Det er under vurdering innføring av prosjektemner i studieprogrammene knyttet til forskning. Dette vil være et tiltak som forventes å ha god effekt med tanke på å bedre studentens læringsutbytte knyttet til forsknings og utviklingsarbeid. En mulighet til å delta i ulike forskningsprosjekter vil gi studentene unik forsker-erfaring, som igjen vil lette arbeidet med å finne problemstilling til egen bachelor- og masteroppgave. Dette er et pågående arbeid, som ikke er på plass til studieplanrevisjonen for 2018/19. - Yrkes og fagspesifikke ferdigheter Et tiltak som har vært oppe til vurdering er å innføre et praksis-emne der studentene for eksempel. er 2 timer i uka hos en bedrift. Dette vil ha positiv betydning for studiegjennomføringen, og gi verdifull arbeidslivskontakt. Samtidig vil det trolig øke antall oppgaver skrevet i samarbeid med næringslivet. Dette er imidlertid et prosjekt der eventuell implementering ligger noe fram i tid. Innføring av prosjekt-emne og praksis-emne inngår i fakultetets ønske å etablere et utviklingssemester, som i tillegg omfatter utveksling. Det er også diskutert om deltakelse i studentprosjekter burde godskrives studiepoeng. Alt dette er noe fakultetet vurderer, men der konklusjonen ikke er gitt ennå. Hilsen Øystein Lund Bø Dekan John-Petter Nygaard seniorkonsulent Saksbehandler: John Petter Nygaard, tlf.: 51 83 17 19 Side 2/2
NOTAT Til: Fra: Utdanningsdirektøren ved seniorrådgiver Marit Cecilie Farsund Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Dato: 18. oktober 2017 Kort redegjørelse av oppfølging av Studiebarometeret 2016 Vi viser til forespørsel fra utdanningsdirektøren (sak 17/04028-11) om en kortfattet orientering om vurdering av resultatene i Studiebarometeret 2016 og konkrete tiltak for oppfølging av disse. Saken kom noe sent til saksbehandler, og vi er litt usikre på hva som har skjedd. Det er uansett grunnen til at vi ikke svarte innen den opprinnelige fristen. Vi gikk gjennom resultatene fra Studiebarometeret som sak 11-17 i fakultetets kvalitetsutvalg i mars 2017. Saken inneholder en oppsummering av resultatene fra 2016 på overordnet nivå. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er det ikke mange områder hvor vårt fakultet skiller seg dramatisk ut, verken i positiv eller negativ retning. Vi vil likevel kommentere noen områder. For vårt fakultet (som på tidspunktet for undersøkelsen også omfattet det nåværende UK-fakultetet) var hovedfunnene disse: Når det gjelder tiden studentene bruker til studiene, viser undersøkelsen at: HUM-studentene bruker over gjennomsnittet med tid på organiserte læringsaktiviteter HUM-studentene bruker betydelig mindre tid (avvik på 4.8 % på institusjonen og 5.6 % nasjonalt) enn andre studenter både på UiS og nasjonalt på egenstudier HUM-studenter bruker litt over gjennomsnittet med tid på lønnet arbeid Det har vært en tendens at studenter ved lærerutdanningene og humanistiske fag (fraregnet musikk og dans) har rapportert til dels betydelig lavere tidsbruk. Dette er en nasjonal trend, men som tallene fra Studiebarometeret 2016 viser, er denne tendensen spesielt klar hos oss. Dette er en utfordring for fakultetet som vi må forsøke å gjøre noe med. Studentenes kritikk mot undervisningslokalene er velkjent, og til dels velbegrunnet. Mangelen på undervisningsrom og grupperom er til dels prekær - kapasiteten er sprengt. Vi håper at den betydelige oppussingen som er gjort av fellesarealene i Hagbard Line-huset, oppgradering av infrastruktur generelt på UiS, ferdigstillelse av det digitale, didaktiske verkstedet denne våren og den planlagte påbyggingen av Hulda Garborgs hus med tre nye undervisningsrom, skal legge forholdene bedre til rette for studentene i årene som kommer. På dette området har målt tilfredshet økt med 0.2 prosentpoeng siden 2015. Internasjonalisering Her kommer fakultetet svært dårlig ut. Ett svært gledelig unntak er bachelorprogrammet i dans. Internasjonalisering blir ett av hovedsatsingsområdene i ny strategi for fakultetet fra 2018, og er også aktualisert gjennom universitetets utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet, der internasjonalisering i lærerutdanningene er et viktig tema. Internasjonalisering er et nytt tema i Studiebarometeret 2016. Det er reist en del kritikk mot spørsmålsbatteriet på dette området, og det er varslet endringer fra 2017. Vi vil komme tilbake til Kvalitetsutvalget med en egen sak om tiltak for å øke internasjonaliseringen ved fakultetet. Internasjonalisering er dessuten et svært viktig 1
satsingsområde for fakultetet (bl.a. i forbindelse med Utviklingsavtalen), noe som vil komme klart frem i strategidokumentet som er i prosess. Vi skal være godt fornøyd med at vi skårer høyt på valg av studiested, yrkesrelevans og jobbmuligheter. Vi driver i stor grad profesjonsutdanninger, og vi må fortsette alt det gode arbeidet som gjøres på dette området. Oppfølging På instituttnivå: Instituttene gjør en stor jobb med å følge opp den vedtatte rutinebeskrivelsen for Studiebarometeret. Dette er jo en konkret oppfølging av studentenes tilbakemeldinger om medvirkning, og er en sentral del av det lokale kvalitetsarbeidet. For å nevne IBU som et eksempel: Resultatene ble grundig gjennomgått på instituttmøtet. Resultatene ble videre drøftet med mål om utvikling på de områder hvor det kan være aktuelt med endring. Alle hovedpunktene fra undersøkelsen ble satt på sakslisten til alle trinn i innkalling til trinnråd. Studenter, faglærere, praksisrepresentant og administrasjon drøftet ulike utviklingog utviklingspunkter. Resultatene fra både drøfting på instituttmøtet og fra trinnrådene ble tatt med i arbeid med emnerevisjon. Andre institutter har også hatt møter med studentene med systematisk oppfølging knyttet til spesifikke problemstillinger/resultater om det er fysisk læringsmiljø, tilbakemeldinger knyttet til faglig opplegg (f.eks. utfordringene knyttet til felles undervisning på tvers av programgrenser). På fakultetsnivå: Vi tar selvkritikk på noe manglende oppfølging av vedtatte rutinebeskrivelse fra fakultetets side når det gjelder hovedutfordringene knyttet til studentens tidsbruk og internasjonalisering. Når det er sagt, er arbeidet med disse områdene i full gang, om enn i annen form enn som konkret oppfølging av resultatene i Studiebarometeret. For å få til en mer systematisk oppfølging også på fakultetsnivå vil vi: 1. Diskutere saken i KU-UH i møte 24. oktober 2. Gjøre eventuelle endringer i rutinebeskrivelsen for å sikre en overordnet oppfølging 3. Integrere oppfølgingen av Studiebarometeret enda bedre i det pågående kvalitetsarbeidet. Når det gjelder infrastrukturen, er dette et samspill med en rekke aktører, og ligger kun delvis innenfor områder der vi har direkte innflytelse. Det blir interessant å se om de tingene vi har kunnet gjøre noe med (se ovenfor) har gitt seg positive utslag i undersøkelsen for innebærende studieår. Hagbard Line-huset 18. oktober 2017 Elaine Munthe Dekan Vedlegg: Saksfremlegg til KU-UH 24.10.17 Saksbehandler: Seniorrådgiver Fredrik Skår 2