KONGSVINGER KOMMUNE INNKALLING FOR KOMITE FOR KULTUR, MILJØ OG INTEGRERING Møtedato: 15.03.2017 Møtested: Gyldenborg Møtetid: Kl 18:00 Eventuelle forfall meldes til tlf. 62 87 40 10. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 005/17 Godkjenning av møteprotokoll 006/17 Søknad om tilskudd etablering av barne- ungdomskorps 007/17 Opprettelse av kommunal tolketjeneste 008/17 Orienteringssaker Kongsvinger, 08.03.2017 ØYSTEIN HANEVIK Leder/sign
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering 15.03.2017 005/17 Saksansv.: Gunn Elin Holseter Arkiv: 17/611 Arkivsaknr.: K1-033 Godkjenning av møteprotokoll Vedlegg: Protokoll - Komite for kultur, miljø og integrering - 25.01.2017 Vedlagt møteprotokoll godkjennes.
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering 15.03.2017 006/17 Formannskap Kommunestyret Saksansv.: Stig Fonås Arkiv: 17/666 Arkivsaknr.: K1-233, K2 - C00 Søknad om tilskudd etablering av barne- ungdomskorps Rådmannens INNSTILLING 1. Kongsvinger kommune gir et tilskudd på kr. 160.000 til etablering av et barne- og ungdomskorps i Kongsvinger. Tiltaket finansieres ved bruk av bundet driftsfond ca kr 24.000 og det resterende ca kr 136.000 innarbeides i revidert budsjett I 2017. 2. Tilskuddet skal benyttes til investering i instrumenter, notemateriell, medlemskap i Norges Musikkorps forbund. Inntil kr. 45.000 av tilskuddet kan benyttes til instruksjon og promotering i skolene. 3. Ved en eventuell oppløsning av korpset tilfaller instrumentene og note materiellet Kongsvinger kommune. Saksopplysninger: En foreldregruppe på 9 stykker arbeider med å få etablert et barne- og ungdomskorps i Kongsvinger. Gruppen bestående av aktive korpsmusikere, tidligere skolekorpsmusikere og foreldre som ønsker korps og samspill som et fritidstilbud i Kongsvinger. Det er avholdt informasjonsmøter og syv barn og ungdommer har allerede sagt at de vil være med i et korps. I tillegg er det i dag 10 elever på blåseinstrument ved Kulturskolen. Ved Langeland skole har Kulturskolen undervisning for alle barn på 4 trinn i blåseinstrumenter.
Dette tilsier at det er muligheter for å kunne starte et korps. I et korps er det behov for instrumenter. Kulturskolen har noen få treblåser instrumenter som kan stilles til disposisjon. Dette er instrumenter som er restaurert etter Kongsvinger skolekorps. Det vil i tillegg være behov for messinginstrumenter. Selv om det finnes notemateriell etter Kongsvinger skolekorps vil det være behov for en oppgradering av notematerialet. Foreldregruppen har beregnet at det er et behov for en investering på kr. 105.000. Da det ikke finnes økonomiske midler i oppstartsgruppa, er det også behov for tilskudd til instruksjon. Det er beregnet behov for kr. 45.000 som vil være for 150 timers undervisning. Vurdering: Gjennom en årrekke har det fra Kongsvingers innbyggere blitt etterlyst et barne og ungdomskorps, og det er uttrykt bekymring for rekrutteringen til byens korpsbevegelse. Politikere har også ved enkelte tilfelle satt dette på sakslisten uten at en har kommet frem til en løsning. Mye av dette skyldes at en ikke har hatt noen foreldregruppe eller andre frivillige initiativ til å sette i gang. Kulturskolen har gjennom flere år hatt undervisning i treblåser- og messinginstrument på 4 trinn ved Langeland skole, men har ikke hatt noe annet tilbud enn individuell undervisning videre. Det har ikke vært noe korps som de interesserte barna kunne ha meldt seg inn i. Dette er et initiativ som harmonerer godt med Kongsvinger kommunes vedtatte strategi. Her er det muligheter for et godt samarbeid mellom frivillige og ulike enheter i kommunen (skoler og Kultur- og fritidsenheten). Det er spesielt gledelig at initiativet kommer fra frivilligheten som ønsker å jobbe selvstendig, og i samarbeid med kommunen. Et barne- og ungdomskorps vil ha betydning for Kongsvinger kommunes attraktivitet. Kommunen har ved flere tilfelle hatt forespørsel fra personer som enten vurderer eller skal flytte til Kongsvinger om det finnes et barne- og ungdomskorps i byen. Dersom dette blir en suksess, er det grunn til å tro at det etter hvert vil være behov for å investere i flere instrumenter. Ved å organisere korpset med et eget styre og vedtekter vil en ha muligheter for å kunne søke ulike instanser om tilskudd. Det er ikke fra foreldregruppen lagt inn behov for tilskudd til dekning av medlemskontingent i Norges Musikkorps forbund, noe som må skje ved en etablering. Dette vil gi muligheter for søknad om tilskudd til for eksempel instrumenter og lignende. Innen vedtatt budsjett, og kommunens vedtatte retningslinjer for ordinært tilskudd til kulturformål finnes det ikke budsjettmidler til et korps. Det vil være behov for annen inndekning av tilskuddet. Ved avvikling av Kongsvinger skolekorps ble det satt av ca 24.000 kr på et fond. Midlene er øremerket oppstart av et nytt korps. Rådmannen anbefaler at kommunen gir tilskudd til etablering av et nytt barne- og ungdomskorps.
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering 15.03.2017 007/17 Kommunestyret Saksansv.: Halvor Ravn Holøyen Arkiv: 16/2709 Arkivsaknr.: K2 - F13 Opprettelse av kommunal tolketjeneste Rådmannens INNSTILLING 1. Kongsvinger kommune oppretter ikke egen tolketjeneste. 2. Ansatte som bruker tolketjenester i sitt virke skoleres regelmessig i bruk av tolk.
Saksopplysninger: I forbindelse med komiteens behandling 09.11.16 ble rådmannen oppfordret til å se nærmere på fordeler og ulemper ved ulike måter å etablere en tolketjeneste på. Saksfremlegget fra 09.11.16 inneholdt følgende saksopplysninger/vurderinger: Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i sitt møte 10.03.16 følgende vedtak i sak KS 018/16: Punkt 5: Kongsvinger kommune oppretter egen tolketjeneste som en del av enheten. (Flyktning og inkluderingsenheten). Tolking i offentlig sektor skal bidra til å sikre rettssikkerhet og likebehandling for innbyggere som har behov for tolk. Det snakkes rundt 300 språk i Norge, og det er registrert tolkebehov i ca 100 av disse. De mest etterspurte tolkespråkene er arabisk, tigrinja, somalisk og dari. Offentlige myndigheter bør bruke kvalifiserte tolker og tolking må anses som en integrert del av oppgaveløsningen i kommunens enheter. Med kvalifisert tolk menes at tolken oppfyller vilkårene for oppføring i Nasjonalt Tolkeregisters kategori 5, minimum. IMDi er fagmyndighet for tolketjenester i Norge. Instanser som NAV og Helsedirektoratet har utarbeidet egne veiledere for bruk av tolk. Bruk av kvalifiserte tolker bidrar til å redusere misforståelser, frustrasjoner og sannsynligheten for at viktig informasjon går tapt. God kommunikasjon vil øke tilliten til myndighetene, vesentlig styrke brukernes rettssikkerhet og virke forebyggende. Riktig bruk av tolk i er i mange tilfeller ressurs- og tidsbesparende totalt sett. Tolketjenester generelt er i stadig utvikling. Nytt i 2016 er for eksempel at det er innført et eksplisitt forbud mot å bruke barn som tolk. Et utdrag fra retningslinjene for god tolkeskikk: 1. Tolken skal ikke påta seg oppdrag uten å ha de nødvendige kvalifikasjoner. 2. Tolken skal ikke påta seg oppdrag hvor han/hun er inhabil. 3. Tolken skal være upartisk og ikke tillate at egne holdninger eller meninger påvirker arbeidet. 4. Tolken skal tolke innholdet i alt som sies, intet fortie, intet tillegge, intet endre. 5. Tolken har taushetsplikt. Tolketjenester i Norge leveres både av private firmaer og av kommunalt ansatte. Det er per i dag 8 kommuner / regionale kommunale samarbeid som leverer tolketjenester i egen regi. Dette er hovedsakelig større bykommuner som Oslo, Trondheim, Bergen, Drammen og Kristiansand. Tolketjenesten for Rælingen, Skedsmo og Lørenskog kommuner er et eksempel på et regionalt tolkesamarbeid. Denne tjenesten har ca 100 tolker knyttet til seg, og et befolkningsgrunnlag på nærmere 100 000 innbyggere. Kommunale tolketjenester har ofte selvpålagte høyere kvalitetskrav til sine tolker enn private selskaper, noe som kan medføre noe høyere kostnader. Kommunale tolketjenester har ofte en kombinasjon av fast ansatte og frilanstolker. Over tid har det vært en vesentlig reduksjon i kommuner som har hatt egen tolketjeneste. Vurdering: Kongsvinger kommune bruker årlig i underkant av 500 000 kroner på tolketjenester, i all
hovedsak levert av private tolkeformidlere som Tolk 24, Salita, Tolketjenesten AS og Hero Tolk. Kommunen har ikke rammeavtale med en spesiell leverandør per i dag, men det er rabattavtaler med leverandører. Mye av tolkingen foregår via telefon og konferansetelefon, men også i noen grad ved bruk av frammøtetolk. Sistnevnte metode, at tolken møter opp fysisk, er vesentlig mer kostbart. Rådmannen ser behov for å starte en gjennomgang av leveranser på området, sett i sammenheng med regionalt innkjøpssamarbeid. Enheter som bruker mye tolk er NAV, Flyktning- og inkluderingsenheten, Helseenheten og Barnevernet. Det vil være et kontinuerlig behov for å kurse kommunens ansatte i bevissthet rundt kommunikasjon via tolk. Kongsvinger kommune har tidligere hatt mer bruk av lokale frilanstolker og også hatt en tolkekoordinator/merkantilt ansatt i NAV som har hatt ansvar for å formidle tolkeoppdrag. Denne funksjonen eksisterer ikke i dag, og kommunens enheter bestiller selv tolk ved behov, og dekker i utgangspunktet tolkekostnadene over eget budsjett. Kvaliteten på frilanstolker som var rekruttert lokalt var variabel. Rådmannen vurderer at det kan bli vanskelig å etterleve flere av føringene for god tolkeskikk i en egen tolketjeneste i en mellomstor kommune, spesielt i forhold til rekruttering av nok kvalifiserte tolker og etterlevelse av profesjonell distanse til brukerne. Det vil være en større risiko for at tolk og tolkebruker kjenner hverandre personlig enn ved bruk av tolker fra et firma. Rådmannen ser også for seg at kostnadene ved opprettelse av en fullverdig tolketjeneste, eventuelt med døgntilgjengelig drift, vil bli uforsvarlig høye i en kommune av vår størrelse. Med usikre behov regionalt hos nabokommuner når det gjelder kjøp av tolketjenester er inntektsgrunnlaget svakt utover kommunens eget behov. Rådmannen vurderer at kommunens størrelse og volum på tolkeforbruk ikke tilsier at det er rasjonelt å starte en egen tolketjeneste på nåværende tidspunkt. Også med bakgrunn i usikre prognoser på flyktningebosettinger på sikt, samt svingende asylankomster til Norge vil det være strategisk uklokt å etablere en ny tjeneste nå, etter rådmannens oppfatning. Dette med bakgrunn i at det vil være behov for å ha dynamiske tjenester som kan tilpasses varierende behov. NYE SAKSOPPLYSNINGER/VURDERINGER: Rådmannen har i etterkant av komitemøtet 09.11.16 sett nærmere på fire alternativer: Private tolketjenester som idag, med regional anbudsrunde Utvidet regionalt / interkommunalt samarbeid om tolketjenester Tolkekoordinator (50% still). Fullt utbygd kommunal tolketjeneste med døgndrift 1. Private tolketjenester som idag, med regional anbudsrunde Dette innebærer en videreføring av dagens ordning, hvor det kjøpes tolketjenester av private leverandører. Fordeler med denne løsningen er at den er dynamisk, tilgjengelig og krever relativt lite administrative ressurser. Det bør gjennomføres en anbudsrunde i samarbeid med de andre kommunene i Kongsvingerregionen, i regi av regional innkjøpsordning. Dette for å
oppnå lavere pris totalt sett på tolketjenestene. Innsparingspotensialet vurderes som stort. Denne prosessen har vært planlagt, men har blitt lagt på is i påvente av politisk avgjørelse i saken om tolketjenester. 2. Utvidet regionalt / interkommunalt samarbeid om tolketjenester Muligheten for å knytte seg til andre kommunale tolketjenester i regionen/nærområdet utredes nærmere. Mest aktuelle er Ullensaker kommune, som har ønske om et større nedslagsfelt for sin nyopprettede tolketjeneste og har varslet et initiativ om dette. Regionale løsninger for Kongsvingerregionen sonderes i denne forbindelse, da det er sannsynlig at flere kommuner lokalt kan være interesserte i en slik løsning. Det kan bli mulighet for lokale frilanstolker å knytte seg til en slik interkommunal tjeneste. 3. Tolkekoordinator (50% still). Dette vil kunne innebære opprettelse av en 50 % stilling som tolkekoordinator på Flyktningog inkluderingsenheten, en funksjon som eksisterte på sosial/flyktningeenheten før NAV ble etablert. Koordinatoren hadde ansvar for bestilling av tolk generelt for Kongsvinger kommune, samt oppfølging av frilanstolker lokalt. Per i dag bestiller driftsenhetene tolk selv direkte fra leverandør, som innebærer en effektivisering i seg selv. Hvorvidt en funksjon som tolkekoordinator kan kalles en tolketjeneste kan diskuteres, da rollen i hovedsak er merkantil. Hovedforskjellen fra i dag dreier seg om lokale frilanstolker har mulighet for en lokal offentlig arbeidsgiver eller ei. Mange av de tidligere frilanstolkene er nå tilknyttet private firma i stedet. Opprettelse av en ny stilling må innarbeides i budsjettet, og bør eventuelt ses i sammenheng med behov for gjennomføring av andre merkantile oppgaver på enheten. 4. Fullt utbygd kommunal tolketjeneste med døgndrift Dette er en løsning som synes uaktuell, da det vil innebære en relativt stor driftskostnad. Rådmannen vurderer at kostnadene ved opprettelse av en fullverdig tolketjeneste vil bli uforholdsmessig høye i en kommune av vår størrelse. Det regionale behovet er heller ikke stort nok til å gi grunnlag for å opprette en slik tjeneste, etter rådmannens vurdering. I tillegg kan det bli vanskelig å etterleve flere av føringene for god tolkeskikk i en egen tolketjeneste, blant annet i forhold til rekruttering av nok kvalifiserte tolker og etterlevelse av profesjonell distanse til brukerne. Det vil være en større risiko for at tolk og tolkebruker kjenner hverandre personlig enn ved bruk av tolker fra et firma. Rådmannen anbefaler fortsatt at det ikke opprettes en egen kommunal tolketjeneste, og opprettholder innstillingen fra førstegangs behandling av saken. Alternativet innebærer at rådmannen tar initiativ til en anbudsrunde i samarbeid med de andre kommunene i Kongsvingerregionen, i regi av regional innkjøpsordning. Dette er i tråd med alternativ 1 som er skissert i tilleggsopplysningene.
SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komite for kultur, miljø og integrering 15.03.2017 008/17 Saksansv.: Gunn Elin Holseter Arkiv: 17/611 Arkivsaknr.: K1-033 Orienteringssaker Dugnadslaget for kulturarven» v/tor Valvik, Norsk kulturarv Anno museum i Kongsvingerregionen v/mona Pedersen Norsk skogfinsk Museum Sommertog og Kongebesøk