PLAN FOR HJORTEVILTFORVALTNINGA I SOGNDAL 2006 2010 Vedteken i kommunestyret 14.12.2006
Notat Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato K40 06/00504 003166/06 17.11.06 FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I SOGNDAL 2006-2010 PLAN FOR HJORTEVILTFORVALTNINGA I SOGNDAL 2006 2010 INNLEIING: Sogndal kommune har som mål å ha ein bestand av hjortevilt som er tilpassa den naturlige næringstilgangen, som er i god kondisjon og som fører til minimale skader på jord, skog og andre samfunnsinteresser. Hjorteviltbestanden skal vere til nytte og glede for grunneigarar, jegerar og ålmenta. Viltforvaltninga vert regulert av Lov om viltet av 29.05.1981. I Kapittel 1 Formål og omfang 1 heiter det at Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Omgrepet vilt i lova er alle viltlevande landpattedyr og fuglar, amfibiar og krypdyr. Alt vilt er freda med mindre anna føl av lov eller vedtak med heimel i lov. Omsynet til viltet skal innarbeidast i oversiktsplanlegginga etter plan og bygningslova i kommunen. Denne planen tek føre seg hjortedyra i kommunen. Fleire lover/forskrifter er viktige i forvaltninga av viltet. Dette gjeld m.a. Lov om viltet og Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever og Forskrift om utøvelse av jakt og fangst. STATUS: Storleik og utvikling av hjorteviltbestand i Sogndal På landsbasis har bestanden av hjortedyra våre auka mykje dei siste 50 åra både talmessig og i utbreiing. Områder som berre sporadisk hadde hjortedyr har no godt etablerte bestand og i mange kommuner har vi no fleire artar, t.d. både hjort og elg. Utviklinga i hjortestamma har hatt nesten eksplosiv vekst. Truleg er endringar i næringstilgang og skjul viktige faktorar, men og at avskytinga har vore for liten i høve tilveksten i hjortestamma. Det er ynskjeleg med større kunnskap om eksisterande bestand av dei ulike hjortevilta og kunnskap om beite- og konkurransetilhøve. Det har vore undersøkingar i andre deler av landet der ein har fleire hjortedyr i området. Desse viser at hjortedyra i liten grad har same habitat og næringssøk og at dei såleis kan leve godt ilag. For tilstanden i Sogndal reknar ein med å skaffe seg meir kunnskap om bestandsstorleik gjennom bruk av sett hjort - skjema der ein og reknar med å få inn data for elg og rådyr. I samband med arbeidet med storvald er skogeigarlaget bedne om å berekne bestand i ulike område etter innsamla data i sett hjort dei siste to åra. Hjortevilt i heile kommunen er med å på å gje gode opplevingar for jegerar og ålmenta gjennom heile året. Det er viktig at stamma er på eit nivå som ikkje gjev for store samfunnsmessige problem t.d. påkøyrsler, uønskt beiting på innmark m.m.
Hjort I Sogndal er det ein stor bestand av hjort. Det beste grunnlaget vi har no for å vurdere storleiken på bestanden er fellingsresultatet. Det har vore auke i fellingsresultatet heile tida i perioden 1994 til 2004. I 2005 vart det tildelt 555 løyve og felt 351 dyr. I 2006 vart minstearealet for hjort, dvs det minste arealet som skal til for å få godkjent eit vald, og teljande areal bak kvart tildelt fellingsløyve endra til 1000 da i sone 2 og 650 da i heile resten av kommunen. Jakt i Sogndal vert utført av grunneigarane med vener og familie for rekreasjon og matauk. I nokre vald er det utleige av jakt i eit avgrensa omfang og i andre vald er dette nå ei stor næring med vesentlege inntekter knytt til utleige av jakt og tilhøyrande fasilitetar. Jakta på store hanndyr er serleg attraktiv. Dette fører til ulike interesser mellom valda m.o.t. storleik på bestand, avskyting, foring og i kva grad ein tolererer skade på innmark og skog. Det er viktig å ta vare på høvet for grunneigarane til å gjere hjortejakt til ei næring innafor naturens tolegrenser. I 2005 vart det felt 351 hjort. Stipulert gjennomsnittleg slaktevekt på 50 kg pr. dyr gjev 17550 kg kjøt. Med ein salspris på kr. 60 pr. kg gjev dette ein kjøttverdi på om lag 1 mill. kr. i Sogndal. I tillegg kjem jaktverdien som ofte er sett til om lag 6000 pr. dyr og inntekter frå overnatting, servering, guiding, kursing m.m. I Sogndal er det så langt ikkje etablert hjorteoppdrett. Rådyr Sogndal Kommune fekk i 1998 melding frå Heiberg på Amble Gård om at det var observert eit rådyrpar i hagen hans. Dette er truleg første observasjonen av rådyrpar. Det har tidlegare vore gjort observasjonar av enkle dyr. Det er dei siste åra etablert ein bestand av rådyr på Kaupangerhalvøya. Truleg er det utveksling mot rådyrstamma i Luster og Lærdal. Det er etablert stamme av rådyr i Luster og Lærdal og det er opna for jakt i båe kommunane. I samband med ynskje om opning for jakt etter rådyr var det teljing av rådyr i mai 2006 i sone 4 og 5, dvs. heile Kaupangerhalvøya. Dette ga lite resultat. Det er ein naturleg utvikling at det er rådyr i Sogndal. Det kan og gje grunnlag for jakt med tilhøyrande rekreasjon og matauk og potensiale for næringsutvikling. Frukt og bærproduksjonen i Sogndal er vesentleg og rådyra vil kunne verta eit skadedyr i hagar og bærfelt og vil vere vanskeleg å halda ute med gjerde. Det er viktig å følgje utviklinga av bestanden slik at det vert opna for jakt når bestanden tåler det, serleg med tanke på å unngå for store skader. Elg Det er gjort sporadiske observasjonar av elg i kommunen, men det er ikkje ein etablert bestand. I nabokommunane Lærdal og Luster er det opna for jakt. Det er ei naturleg utvikling at elgen kjem.elgen kan vere eit skadedyr t.d. i samband med etablering av plantefelt i skog. Det er viktig å følgje utviklinga slik at ein har kontroll på bestanden. Noverande valdorgansiering - hjort Soner og vald Kommunen er delt i 7 soner som i alt er delt i 74 vald med ca 375000 da teljande areal. Mange vald er små. Tal da Tal vald 810 2000-19 2001 5000-34
5001 10.000-13 10001 15000-5 15001 20.000-0 20001 40000-3 Det har vore lite interesse for bestandsplanlegging og skiping av storvald. Det er no godkjent to bestandsplanar i kommunen. Det er i gang arbeid for å få til storvald som innheld heile hjorten sitt leveområde i Fjærland. Sogndal kommune har gjort avtale med Sogn og Fjordane Skogeigarlag om at dei skal jobba med organisering av storvald og hjelpa til med utarbeiding av bestandsplanar. Ved godkjenning av bestandsplanar bør det stillast krav til storleik på valdet (minst 10000da og minst vinter og sommarområde for store deler av hjortestamma), krav til organsiering og forvaltning inkl. avskyting og bruk av tiltak. Det er og ynskjeleg med systematisk registrering av slaktevekter og dyra sin utvikling t.d. ved innsamling kjever og det bør vere eit krav at storvaldet gjer dette arbeidet t.d. kvart 3. år. Organisering av grunneigarar Noverande organsiering er tufta på modellen med små vald som er samla i soner. Organiseringa vert forelda når det kjem på plass storvald i kommunen. Ny organisering for å halde kontakten mellom grunneigarar og kommune må vurderast. Dette tek skogeigarlaget fatt i som ein del av arbeidet med å etablere storvald i kommunen. Hjorteutval Sogndal Hjorteutval er ein frivillig organisasjon for grunneigarar og jaktrettshavarar, inkludert sameiger, grunneigarlag og stats og bygdealmenningar i Sogndal kommune. Grunneigarar og jaktrettshavarar vert representert gjennom sine repektive vald ved den valdansvarlege. Dei valdansvarlege i kvar sone vel ein representant med vararepresentant til hjorteutvalet i kommunen. Hjorteutvalet skal ivareta grunneigarane og jaktrettshavarne sine interesser i samband med hjorteforvaltning og arbeide for at hjortestamma får den ynskjelege utviklinga. Det skal og vere rettleiar for planmessige og tidsaktuelle vilttiltak for å auke jaktutbyttet og den økonomiske avkastninga av jaktrettane i kommunen. Hjorteutvalet skal vere eit organ/talerøyr for dei som har jaktrettar og skal ivareta deira interesser i hjorteforvaltninga. Hjorteutvalet skal vere samtalepartnar og rådgjevande organ for viltforvaltninga i kommunen. Møte for valdansvarlege Hjorteutvalet skipar til eit møte kvart år og alle valdansvarlege vert invitert for dialog med kommunen. Dette er eit viktig organ for kommunikasjon og formidling. Her har det dei siste åra vore fokusert på t.d bestandsplanlegging og storvald og andre tema som har interesse for hjorteviltinteresserte. Kommunal forvaltning Kommunen tildeler valda årleg fellingskvote, eller tildeling skjer for fleire år utfrå bestandsplan for eit storvald. Minstearealet for hjort er i Sogndal fastsett til 1000 da for sone 2 og 650 da for resten av kommunen, og det er delegert til administrasjonen å fråvike minstearealet med inntil 50% ved tildeling av fellingsløyve. For hjort skal kommunen rekne skogareal og myr under skoggrensa som teljande areal. Kommunen kan og godkjenne andre areal som naturleg vert nytta av hjorten.
Ved tildeling av fellingsløyve for vanlege vald skal dette gjerast etter målretta avskyting. Kommunen kan velge form med tildeling av hanndyr, kalv og valfrie dyr eller tildeling av hanndyr, hodyr og kalv. Det må nyttast same forma for tildeling for heile kommunen. Kommunen har innført sett hjort ordninga som ei frivillig ordning for alle vald og reknar med å få inn nokså mykje data frå dette. Frå fleire hald er det teke opp at ein ynskjer å merke hjort og følge hjorten sine vandringar for å auke kunnskapen om hjorten i området. Ettersøksekvipasjer. Sogndal Ettersøkslag har no eit godt etablert ettersøkslag med samarbeid mellom ekvipasjane i Sogndal og Fjærland.Ettersøkslaget gjer avtaler med jegerane i samband med jakta og har vaktordning gjennom store delar av året. Ettersøkslaget har avtale med kommunen om søk i kommunal regi både i samband med jakt og i samband med t.d. påkøyrsler. Kommunen støttar via viltfondet nye ekvipasjer med kr. 5000,- ved 3 års bindingstid som ettersøksekvipasje. Jegeropplæring Sogndal Jeger- og fiskerforening driv med opplæring av jegerar og står for jegerprøven. Dei ynskjer og samarbeid om opplæring av jaktleiarar. Dei lokale skytterlaga, Norane, Sogndal og Fjærland har skyteprøven og gjer eit viktig arbeid med skytetrening som er eit vesentleg grunnlag for å få ei forsvarleg jakt. Foring I Kaupanger har det i fleire år vore omfattande foring av hjort. Kommunen får klagar på dette m.a. via viltforvaltninga i Luster. Mange er redd for konsekvensane for hjortestamma m.a. at det vert for tett med dyr og viser til at det er små hjortedyr i Kaupanger m.v. Det er og fokus på andre samfunnsmessige sider som beiting på innmark, påkøyrsler og hjerneorm på sau og i kva grad foringa har innverknad på dette. I Kaupanger har vi eit problem med påkøyrsler, særleg på Mannhillervegen. Grunneigarane forar hjorten på båe sider av vegen med føremål å halde dyra unna Mannhillervegen. Vi har og mange tilfelle av hjerneorm på sau serleg på Kaupangerhalvøya. Hjorten er vert for hjerneormen. Hjerneorm Hjerneorm på hjort er heilt vanleg. Hjorten et i seg ein snigel og dei fleste kalvar vert smitta fyrste sommaren. Der det er gode forhold for snigelen kan smittepresset bli temmeleg høgt, - nokre dyr kan bukke under. Hjerneorm går og på sau. Det er viktig for sauehaldarane at smittepresset ikkje vert for stort slik at dei ikkje får urimelege tap. Skader Beiteskader Hjort beiter på innmark over heile kommunen, unnateke der det er oppsett og vedlikehalde hjortegjerde. Problemet er størst på Kaupanger. Det har ikkje vore systematiske registreringar av skadeomfang korkje på innmark eller skog, men einskilde brukarar reknar med at dei har eit tap av avling på inntil 20% i høve samanliknbare bruk. Sogndal kommune er med på finansiering av prosjektet Kostar hjorten meir enn han smakar?" som vert utført av Bioforsk, Fureneset. Prosjektet tek sikte på å få eit mål for skadene på eng og beite og utvikle takseringsmetoder for skader på skog. Hjortegjerde
Det er oppsett hjortegjerde mange stader i kommunen. Desse har i varierande grad vore vedlikehaldne. Trafikkskader Det er registrert trafikkskader ved fleire område i kommunen. Det er spesielt mange påkøyrde dyr på Mannhellervegen i hovudsak på ei strekke på 50 100m ved Mårkjettehola og ei strekke ved Amblegarden. Det er og ein del påkøyrsler på strekningen ved Valeberg Sogn Folkemuseum. Det er registrert nokre påkøyrsler ved miljøtunnelen i Fjærland og nokre ved Skeidsbrui. Elles er det sporadiske påkøyrsler i alle delar av kommunen. I 2005 vart det registrert 27 påkøyrsler. Det er truleg endå fleire påkøyrsler ettersom nokre truleg ikkje vert rapporterte til politi, kommune eller ettersøkslag. Viltfond Viltfondet er heimla i forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Fellingsavgifter skal krevjast inn for felte dyr. Kommunen nyttar den maksimale satsen på fellingsavgifter. Føremålet med viltfondet er å skape økonomisk bakgrunn for å fremje viltforvaltninga i kommunen. Fondet kan nyttast til tiltak for å fremje viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommunar gjennom samarbeid, i regi av organsisajonar, enkeltpersonar eller kommunen. Det kan og nyttast til å dekke kommunen sine utgifter til ettersøk og handtering av skadd vilt og fallvilt og til tiltak for å førebyggje skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. PLAN Målet er å ha ein hjortebestand som er tilpassa naturlig næringstilgang, som er i god kondisjon og som fører til liten skade på innmark og skog og som skaper lite trafikkproblem. For å få til betre forvaltning bør vi ha betre oversyn over eksisterande bestand og utvikling av bestanden i heile kommunen. Styresmaktene har eit ynskje om meir bestandsforvaltning og med det større ansvar og større påverknad for og av grunneigarane. Det kan og gje ei meir effektiv jakt og betre kontroll på skadetilhøva. Rådyr og elg bør etablere faste bestand før det vert opna for jakt. Utviklinga bør følgast nøye slik at ein unngår mykje skader. STRATEGI Kommunal plan Det er viktig med klargjering av målsetjinga i ein overordna kommunal viltforvaltningsplan. Dette må ligge til grunn serleg i arbeidet med storvaldplanlegging. Kommunal forvaltning For å få eit grunnlag for å vurdere bestanden og å gje hjelp til storvaldplanlegginga har kommunen inngått avtale med Sogn og Fjordane Skogeigarlag om dette. Sett- hjort og fellingsstatistikk, samt rapportering via hjorteutval, sonemøter m.m. bør nyttast som grunnlag for tildeling av løyver. Fastsetting av minsteareal og bruk av fråvik frå minsteareal bør nyttast som verkemiddel m.a. i samband med betydeleg skade. Inntil vi har eit betre oversyn over storleik på bestand bør vi velge målretta avskyting etter retningsliner frå Direktoratet for naturforvaltning med 20% årskalv, 20% 1 ½ - åringer hanndyr, 20% 1 ½ - åringer hodyr, 20% eldre hanndyr og 20% eldre hodyr. Dette bør vurderast jamnleg og tilpassast etter vurdering av bestand og leggast til grunn for utarbeiding av bestandsplanar for ulike områder i kommunen.
Bestandsplanar/storvald Kommunen, i samarbeid med hjorteutvalet har gjort avtale med Sogn og Fjordane Skogeigarlag om hjelp til organsiering av storvald og bestandsplanlegging. Storvald i Fjærland er under planlegging. For å få til funksjonelle storvald må vi stille krav til bestandsplan og storvald. Krav til bestandsplan: - Målsetjing for drift av valdet og strategi for forvaltning av hjortestamma bør vere innafor berekraftig forvaltning og i tråd med forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. - må innehalde oversyn over areal og hjortestamme med sommer- og vinterområder. - må innehalde oversyn over avskyting dei siste 5 åra, skader på innmark og skog og evnt. trafikkskader i området. - Framlegg til avskytingsplan. Krav til storvald: - Bør innehalde sommar- og vinterområde for store deler av hjortestamma, - Nå vere minimum 10000da. - Må ha på plass intern organisering med vedtekter og avklaring av deltakarane og styret si funksjon. - Må ligge føre forpliktande avtalar. - bør følge dyra si utvikling t.d. med analyse av tenner og kjever. Foring I Lov om viltet 46 heiter det at : Vilt må ikke jages eller lokkes bort fra andres jaktområde. Foring av vilt kan alikevel skje som ledd i et planmessig viltstell. Det betyr at foring som skjer på ein eigna måte er tillete. Foring innafor noverande jakttid må sjåast som lokking og er ikkje tillete. Det er likevel ynskjeleg at dei som forar tek omsyn til trafikktilhøve, til naboar som driv med sau og har beiterett i området og at foringsplassen vert lagt slik at foringa ikkje er med på å gje fleir innmarkshjort hjå naboane. Hjortegjerde Hjortegjerde som er finansiert med offentlege midlar bør haldast vedlike. Dette bør grunneigarane ta tak i. Vedlikehald av hjortegjerde vil verte vurdert i samband med søknader om skadefellingsløyve på dyr som kjem innanfor hjortegjerde. Det bør ikkje gjevast skadefellingsløyve der skadelidte har medansvar for at hjortegjerde ikkje vert vedlikehelde. Trafikkskader Vi må fortsette samarbeidet med grunneigarar og vegvesen for å få til gjerder, viltbruer, skilt m.m. for å få ned trafikkskadene. Vi bør jobbe for å få til plassering av foringsplassane slik at dei ikkje fører til at unødig mange dyr kryssar vegen. Det er viktig at kommunen får inn rapportar om påkøyrde dyr. Ettersøkslaget tek no i bruk GPS for å få rettare punktfesting av kvar påkøyrslane finn stad, og dermed kan vi vere meir spesifikke i val av tiltak.
Kommunen har vore i kontakt med Statens Vegvesen og har vore på synfaring på Rv 5 Mannhillervegen i samband med påkøyrsler. Statens vegvesen har sett opp skilt ved Valeberg. Kommunen avventar elles innspel frå vegvesenet i høve tiltak for å redusere omfanget av påkøyrsler, serleg på Mannhillervegen. Kommunen vil fylgje nøye med på det som skjer, evnt. gjere fleire framstøt mot Statens Vegvesen for å få tiltak på plass. Ettersøkslag Kommunen har gjort vedtak om å støtte nye ettersøksekvipasjer med kr. 5000,- for å få fleire med på dette arbeidet, og få ei total belastning på kvar einskild som dei kan leva med over tid. Ordninga tok til i 2005 og vi må no avvente om dette tiltaket vil hjelpe. Jaktoppsyn Kommunestyret har vedteke at jaktoppsyn skal vere ei permanent ordning. Jaktoppsyn er med på å halde høgt fagleg og etisk nivå på jaktutøvelse, og vonaleg unngå ulykker i samband med jakta. Jaktoppsyn vil og vanskeleggjera tjuvjakt og dermed få ned tal felte dyr utanom tildelte fellingsløyve og betre sikkerheita i skogsområda i samband med jakt. Jaktoppsynet vil bli trekt inn i førebyggande arbeid t.d. ved kurs og møter. Vi må og jobbe for auka forståing for at jakta skal gå føre seg parallelt med andre aktivitetar i utmarka, og at alle partar tek omsyn til kvarandre. Utvida jakt I forskrift om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 er det opna for å forlenge jakta når særlige bestandsmessige behov foreligger. Dette må gjerast ved vedteken forskrift. Kommunestyret har delegert fullmakt til forvaltningsutvalet til å gje forskrift om utvida jakttid. Det er venta endringar ( utvidingar) av jakttidene etter 31. mars 2007. Endring i forskrift har vore på høyring i 2006. Viltfond Retningsliner for bruk av viltfond. Viltfondet må nyttast i tråd med forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Det bør nyttast til : 1. ettersøk og avliving i samband med påkøyrsler og kommunale søk etter skadeskotne dyr. 2. jaktoppsyn 3. Bestandsplanlegging og oppretting av storvald. 4. auke kunnskap og interesse for vilt og viltforvaltning, t.d. kursing av sentrale aktører, møter og kurs for grunneigarar og jegere og andre viltinteresser. 5. verne om og fremje viltinteressene. 6. prosjekt overvaking av hjortehelse 6. Overføring av midlar til prosjekt /gode tiltak i storvald. Merkeprosjekt Fleire jegerar og grunneigarar har ynskt at det vert sett i gang merkeprosjekt på hjort. Eit merkeprosjekt må skaffe ny kunnskap om hjorten i Sogndal og nabokommunane om det skal ha noko føre seg. Det kunne vore ynskjeleg med eit samarbeid mellom grunneigarar /jegerar/ forskningsinstitusjonar/ Norsk Hjortesenter/skogeigarlag/ fylkesmannen og
kommunen for å overvake hjortehelsa og dei tettleiksavhengige faktorane og sjå på utviklinga av hjortestammen. Vi bør og sjå på frekvensen av hjerneorm på sau i området. Inntil vidare kan vi sende inn prøver av dyr som er sjuke og vert avliva, eller som vi får melding om når og kor dei daudar, til veterinærinstituttet. Vi kan og prøve å få til samarbeid med mattilsynet om å undersøke systematiske registrering av hjerneorm på sau og sjå om frekvensen av dette fenomenet er større i områder med foring enn i andre område. Kommunen kan ta initiativ til å få på plass slike undersøkingar.