Ha rett og få rett? v/silje S Hasle
Hva trenger vi av kunnskap for å hjelpe medlemmer? Kjennskap til reglene Vite når de gjelder Strategisk kunnskap; hvordan få gjennomslag?
Hvor finner vi reglene? Skole og voksenopplæring Opplæringsloven rett til tilpasset opplæring, spesialundervisning, hjelpemidler og utredning) Håndheving: klage til kommune, fylkesmann og Sivilombudsmann Arbeidslivet Arbeidsmiljøloven ( 4-6 tilrettelegging på arbeidsplassen) Diskriminering- og tilgjengelighetsloven Dagliglivet + hjelpemidler Folketrygdloven ( 10-5 - 10-7 hjelpemidler, 6-4 hjelpestønad, kapittel 11 arbeidsavklaringspenger/omskolering) NB! Fri rettshjelp i klagesaker etter folketrygdloven (inntekter under 246 000 /369 000 nettoformue 100 000) Håndhevelse: NAV Anke og ev. Trygderetten
Hvor finner vi reglene? Diskriminering og tilgjengelighetsloven 4 forbud mot diskriminering handling, praksis, unnlatelse etc. som fører til at en blir dårligere på grunn av funksjonshemning 12 Brudd på plikten til individuell tilrettelegging er diskriminering. Skoler og utdanningssteder skal gi individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Arbeidsgiver skal gi individuell tilrettelegging for sikre at en kan få eller beholde arbeid, ha tilgang til opplæring /kompetanseutvikling samt utføre og ha mulighet til fremgang i arbeidet på lik linje med andre. begrensning «rimelig» og ikke en uforholdsmessig byrde (effekt vs. kostnader og virksomhetens ressurser) Omvendt bevisbyrde: den som anklages for diskriminering må sannsynliggjøre at det ikke er tilfelle. Håndhevelse: Likestillings- og diskrimineringsombudet LDO FN konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne?
Regler som gjelder alle områder Forvaltningsloven 17 sørge for at saken er så godt opplyst som mulig 11 Hjelp til å ivareta rettigheter og plikter 25 Begrunnelse av vedtak (innhold og form) 36 Erstattet utgifter for å få endret enkeltvedtak (utredning, rettshjelp) 18 flg. Innsyn i papirer
Rettskilder Lov størst vekt. Ordlyd og formålet med loven. Forarbeider lovgivers vilje. Hvordan loven skal forstås. Jo nærmere lovgiver jo tyngre vekt. (NOU = ekspertutredning bestilt av regjeringen Mld St.= forslag fra departement til stortinget om reform/endring Prp = konkret forslag til lovendring) Forskrifter detaljregulerer loven. Gitt av departement og har ikke samme vekt som lov. (men som regel er de i samsvar) Rundskriv en instruks til forvaltningen. Sier noe om hvordan de tolker reglene. Har ingen rettskildemessig betydning i seg selv! (men ofte i samsvar)
Formål 1: Betydningen av lovens formål eksempel fra Diskriminerings- og tilgjengeligehetslova fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ( ) Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes. Får for eksempel betydning ved vurderingen av om tilretteleggingen er en uforholdsmessig byrde jf. 12: Er tiltaket egnet til å oppnå formålet med loven?
Opplæringsloven 5-4: Sakkyndig vurdering bruk av forarbeider Endring i lovteksten har ført til at mange skoler venter med å henvise til PPT. En rett for eleven eller foreldre til å kreve at skolen undersøker behovet for spesialundervsining og hva slags opplæring som er nødvendig Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Hva var meningen med endringen? Meld.St. 18 - Departementet ønsker at ressursbruken i spesialundervisningen blir snudd, slik at de som trenger det får spesialundervisning tidligere - Derfor presisere skolens plikt til å prøve ut nye tiltak før de melder elever til PP-tjenesten. - Målet var å sikre at skolene gjør en grundig vurdering av om elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og forebygge unødig spesialundervisning. Prp L 129 (Departemententets forslag til Stortinget om endring i loven): endringen presiserer den plikten skolene har til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet (...) Plikten endrer ikke på foreldrenes rett til å kunne kreve sakkyndig vurdering(...)foreldrene vil altså kunne kreve sakkyndig vurdering selv om skolen ikke er ferdig med sin vurderings- og utprøvingsrunde eller om de er misfornøyd med skolens vurdering. Altså: forslaget var ment å hindre en vent å se holdning, presisere at skolen alltid har plikt til å sikre at tiltak blir satt inn så tidlig som mulig!
Grunnleggende om opplæring Alle elever skal ha et tilfredsstillende læringsutbytte. Skal sikres gjenom tilpasset opplæring og om nødvendig spesialundervisning. Utredning er nødvendig for å vite hva som skal til Materielle regler angir rettighetens innhold, Saksbehandlingsregler skal sikre at det skjer. Læringsutbytte tilrettelegging Mestring, progresjon, utnytte evner. Pedagogiske tiltak og kompenserende tiltak. Noen eksempler sakkyndig vurdering, rett til PC,
PC støtte Hjemmel: opplæringsloven 1-3 tilpasset opplæring, 5-1 spesialundervisning, 9-3 tilrettelgging av utstyr, diskriminering- og tilgjengelighetsloven 5 og 12 Krav på PC hvis det er nødvendig for å få et tilfredsstillende læringsutbyttte Sakkyndig vurdering må anbefale at PC må brukes hjemme og på skolen. Dersom skolen allikevel er i tvil skal de rådføre seg med PPT. (jf. utredningsplikt fvl. 17)
Brev fra Utdanningsdirektoratet, mars 2014 den sakkyndige vurderingen er et råd til den som skal fatte enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er fortsatt skoleeier som har det overordnede ansvaret for å oppfylle rettighetene etter 5-1. Dersom den sakkyndige vurderingen er uklar med hensyn til om PC er nødvendig for at eleven skal få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må skoleeier/skolen sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven 17. Skoleeier/skolen kan løse dette ved å be PP-tjenesten tydeliggjøre tilrådningen knyttet til hva slags tilrettelegging eleven har behov for.
Hva slags hjelp kan vi gi? Muntlig veiledning: Hvilke regler som gjelder, egne erfaringer, tips til hvordan gå frem Skriftlig hjelp: skrive brev eller klage Praktisk hjelp: ta en telefon, bli med i møte Hva kreves? - objektivitet, et kaldt hode, meglerrolle, representere medlemmet og organisasjonen. Målet er å få til et samarbeid!
Strategisk kunnskap Hvoran gå frem for å oppnå rettighetene? Er det alltid lurt å banke paragrafen i bordet? Juss vs. pedagogikk, når trenger vi det ene og det andre? Noen eksempler
Dersom konflikt er uungåelig.. Klage Bekymringsmelding Lokalpolitikere Brukermedvirkning Likestillings- og diskrimineringsombudet LDO FFOs rettighetssenter
Hvordan jobbe rettspolitisk? Registrer opplysninger Hva slags regler blir brutt Hvor ofte Spar et par konkrete saker / eksempler Systematiser og rapporter Fylkesmannen Lokalpolitikere media
Tips Veileder om spesialundervisning http://www.udir.no/upload/brosjyrer/5/veiledn_spesialundervisn_2009.pdf ABC om IOP: Håndbok for lærere Av Lisbeth Iglum Rønhovde www.lovdata.no www.ldo.no
Ta kontakt! Har dere spørsmål, ta kontakt: E-post: silje@dysleksinorge.no Direktenr.: 22 47 44 54