Hva skal vi med tolker?

Hva skal vi med tolker? Profesjonalisering av tolkefunksjonen Nasjonal erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor IMDi - 28. november 2013 Professor Hanne Skaaden hanne.skaaden@hioa.no

1. Veileder-18:09> I hvilke situasjoner kan det være at tolken føler seg presset til å handle på vegne av en av partene? Eksempler? 2. mstud1-18:11> tolker som tolker for førerprøven, og hjelper kandidaten mot betaling 3. mstud2-18:11> jeg har opplevd å bli spurt av politiet etter avhøret om jeg trodde at mistenkte snakket sant 4. mstud1-18:13> Jeg ble spurt av sosialkontoret om jeg trodde klienten fortalte sannheten 5. mstud2-18:15> jeg har også opplevd folk fra min egen hjemby, og til og med frå hjemlandet, som ventet at jeg skulle snakke for dem (Skaaden 2013: 223)

Tolkens oppgave og funksjon Tolking gjør tjenestemenn og fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere (Jahr m fl. 2005: 28) gjengi innholdet i alt som sies uten å endre, utelate eller tillegge informasjon opptre upartisk og ikke la egne meninger og holdninger påvirke tolkingen Retningslinjer for god tolkeskikk (KAD 1997)

Hva er en profesjon? Profesjoner er yrkesgrupper som utfører visse temmelig spesialiserte funksjoner for andre i samfunnet (legmenn), basert på spesialisert kompetanse på høyt nivå og medfølgende ansvars- og tillitsforhold (Parsons 1978: 40)

Hva kjennetegner profesjonsutøvelse? Det performative aspekt Yter en tjeneste for klienter som er avhengige av utøverens spesialiserte ferdigheter for å løse et hvordan-problem anvender sine ferdigheter i enkelttilfeller som vanskelig lar seg standardisere og utøver derfor skjønn Det organisatoriske aspekt Mandat og lisens skal sikre tjenester av høy kvalitet (Molander & Terum 2008: 17-20) Tolken gjengir andres ytringer for taler og lytter (tolken har alltid to klienter!) som er avhengige av tolken for å kommunisere med språk anvender sine tolkeferdigheter i enkelttilfeller som vanskelig lar seg standardisere utøver derfor skjønn (Skaaden 2013: 219) Nasjonalt tolkeregister

Profesjon og skjønn «Uten beslutningssituasjoner med en viss grad av ubestemthet og skjønn i utføringen av oppgaver vil det neppe finnes grunnlag for en profesjons krav om legitim kontroll over visse arbeidsoppgaver. I fravær av ubestemthet ville oppgavene kunne utføres mer eller mindre mekanisk. Det ville da i bunn og grunn være det samme hvem som utførte dem» (Grimen og Molander 2008: 179)

Tolkens skjønnsutøvelse 1. Aktor: hadde du et kallenavn? -- hadde du et kallenavn? 2. Tolk: jeste li Vi imali kakav nadimak? (hadde De noe slags kallenavn?) 3. Vitne: Dada 4. Tolk (til retten): Ja, ja 5. Tolk (til vitne): Dada? 6. Vitne (bekrefter): mhm 7. Tolk (til retten): Dada. Tolkens feil, Dada (Skaaden 2013: 152)

Utdanning Utdanning gir kunnskap og praktiske ferdigheter Utdanning danner grunnlag for profesjonell tilhørighet og samfunnsmessig anerkjennelse Utdanning fører til monopolisering av en spesifisert oppgave eller funksjon dvs. funksjonen er ikke lenger ivaretatt av ufaglærte (Smeby 2008: 89, Molander & Terum 2008)

Den ufaglærte tolken Lege: «Tolk»: Pasient: «Tolk»: Det er leveren det er galleblæren. Der inne sitter steinene, ikke sant? Og det er et reservoar for gallen og gallen blir overført gjennom gallegangen inn i tarmen så den beveger seg til ø: her er dingsen, sant? Det er det du kaller haregift. Den beveger seg, og så beveger den seg til ok (etter Meyer 2001: 93) tarmene

Personlig vs. profesjonell tillit Personlig tillit er emosjonelt fundert, basert på individuelle oppfatninger, erfaringer og preferanser Profesjonell tillit er upersonlig fundert, basert på kompetanse som er institusjonalisert og attestert gjennom lisens og mandat (Grimen 2008: 197ff)

Tolking og profesjonell integritet the institutionalization of medicine as a profession, like that of law, was a process beset with serious difficulties (Parsons 1968: 540) Tolkingens kvalitet påvirker både den ansvarlige fagpersonens profesjonelle integritet og den minoritetsspråkliges rettssikkerhet

Nasjonalt tolkeregister Register over aktive tolker i mer enn 60 språk 1. Tolker med utdanning og statsautorisasjon 23 språk 2. Tolker med statsautorisasjon i 23 språk 3. Tolker med utdanning (min. semesteremne) i 50 språk 4. Personer med autorisasjon/utdanning innen skriftlig i oversettelse samt TAO 5. Personer med ordforrådstest og 3-dagers innføringskurs i tolkens ansvarsområde (TAO)

Veileder 20:54> Hva skal til for å heve tolkeyrkets status i offentlig sektor? fstud1 20:54> At vi alle oppfører oss profesjonelt fstud2 20:54> fortelle om tolkens rolle til alle som vi har oppdrag for fstud3 20:54> At man opptrer som en gruppe, ikke bare som individer. Og at alle står for det samme, er proffe og stolte av det de gjør mstud4 20:54> offisielt stempel i r mstud5 20:55> enig med fstud2 : forklare hver gang tolkens rolle mstud6 20:55> en tolkeutdanning som er obligatorisk for alle som vil jobbe som tolk i offentlig sektor fstud7 20:56> tolkebrukere skader tolkeyrke når de bruker ikke kompetente tolker fstud2 20:56> Obl. bruk av de beste på tolkeportalen mstud4 20:57> Vi var engang ukompetente...ikke glem at vi var kalver (Skaaden 2013: 253)

Litteraturhenvisninger Felberg, T.R., & Skaaden, H. (2012). The (de)construction of culture in interpreter-mediated medical discourse. Linguistica Antverpiensia, New Series Themes in Translation Studies, 11, 67-84. Grimen, H. (2008a). Profesjon og tillit. In A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 197-215). Oslo: Universitetsforlaget. Grimen, H. (2009). Hva er tillit? Oslo: Universitetesforlaget. Grimen, H., & Molander, A. (2008). Profesjon og skjønn. In A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 179-196). Oslo: Universitetsforlaget. Jahr, K., Stangvik, G.K., Rachlew, A., Skaaden, H., Karterud, T., & Tuv, E. (2005). Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess. Oslo: Justis- og politidepartementet. Parsons, T. (1968). Professions. In D. L. Sills (Red.), International Encyclopedia of the Social Sciences (Vol. 12, s. 536-547). New York: The Free Press. Parsons, T. (1978). Action theory and the human condition. New York: The Free Press. Meyer, B. (2001). How Untrained Interpreters Handle Medical Terms. In I. Mason (Red.), Triadic Exchanges. Studies in Dialogue Interpreting (s. 87-107). Manchester: St. Jerome. Molander, A., & Terum, L.I. (2008). Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. Skaaden, H. (2013). Den topartiske tolken. Lærebok i tolking. Oslo: Universitetsforlaget Smeby, J.C. (2008). Profesjon og utdanning. In A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.