REGULERINGSPLAN FOR ØYER HELSEHUS

ØYER KOMMUNE Bygg, Areal, Geomatikk. REGULERINGSPLAN FOR ØYER HELSEHUS PLANBESKRIVELSE Øyer 13.1.2014

Innholdsfortegnelse BAKGRUNN... 3 Planens formål... 3 Planområdets beliggenhet... 3 Planavgrensning... 4 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 5 Varsel om oppstart av planarbeid... 5 PLANSTATUS... 5 PLANFORSLAGET... 6 Arealoversikt:... 9 VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN... 10 Beredskap og ulykkesrisiko - Risiko og sårbarhetsanalyse.... 10 Barn og unges interesser... 12 Energiforbruk... 12 Universell utforming... 12 Naturmangfold... 12 Konklusjon virkninger for miljø og samfunn:... 13 2

BAKGRUNN Øyer kommune må oppgradere eksisterende bebyggelse og bygge ut Tretten sjukeheim, heretter betegnet som Øyer helsehus, for å kunne tilfredsstille dagens krav og fremtidige behov. Dette gjelder både sykehjemsrom, birom, kontorer og driftsrom. Arbeidet omfatter både utvidelse med nye arealer, rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg. Utbyggingsrosjekt med forprosjekt med kostnader er blitt utarbeidet gjennom en omfattende prosess. Kommunestyret vedtok utbygging 19.12.2013, sak 74/1 i forbindelse med budsjettbehandling for for Øyer kommune, økomnomiplan 2014 2017. Etter ombygging og utbygging av Øyer helsehus, blir det 42 nye beboerrom som tilfredsstiller dagens krav. Samlet utgjør antall beboerrom 66 rom samt rom for pårørende. I tillegg skal det bygges kontorer for 3 leger + lege på sykehjemmet, reseposjon, laboraoirie mv for å betjene innbyggerne. Legene er kommunalleger i faste stillinger. Planens formål Planens formål er å legge til rette for utbygging og utvidelse av eksisterende sykehjem/pleieog omsorgsenhet på Tretten. Planen skal gi rammer og føringer for foreliggende planer og ivareta videre utbyggingsbehov med arealreserver for utbygging. Reguleringsplanen utformes i samsvar med føringer som er gitt i kommunedelplan for Tretten. Øyer kommune har som ansvarlig myndighet konkludert med at planen ikke forventes å medføre vesentlige konsekvenser for miljø eller samfunn ut over det som eksisterende situasjon påvirker samfunn og miljø. Planområdets beliggenhet Øyer helsehus er lokalisert med adresse Kjørkjebakken 11, Tretten. ØYER HELSEHUS 3

Planavgrensning Planavgrensning er vist på kartet med stiplet linje. PLANAREAL 22.6 daa Adkomst fra Kongsvegen via Sør-Tretten vegen, Kjørkjebakken eller Doktorbakken/Øvregate. 4

PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Varsel om oppstart av planarbeid Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i GD og varslet med brev til berørte parter 10.04.2013, samt gjort tilgjengelig elektronisk på Øyer kommune sine hjemmesider. Frist for innspill ble satt til 1.6.2013. Det kom inn ti innspill til varsel om oppstart av planarbeidet innen fristens utløp. Oppsummering av innspillene med rådmannens kommentarer er tatt inn i saksframlegget. PLANSTATUS Gjeldende overordnede plan er kommuneplan for Øyer 2000-2010 vedtatt i Øyer kommunestyre 30.11.2000. Gjeldende reguleringsplan for Tretten Sjukeheim vedtatt 29.6.2000. 5

PLANFORSLAGET Planforslaget er utarbeidet på grunnlag av godkjent forprosjekt for utbygging av Øyer helsehus, utarbeidet av arkitektkontoret ARKIS AS og utbygging godkjent av kommunestyret i møte 19.12.2013. Vedlagte situasjonsplan viser planlagt arealdisponering for sykehjemmet og legekontorer. 6

UTENDØRS AREALER Det stilles krav om universell utforming av alle utendørs arealer som skal være tilgjengelig for alle. I disse områdene inngår parkområder, møteplasser, gangstier, beplantning, møblering for brukere/beboere i området mv. Områdene skal gis en parkmessig behandling, være buffersone mot tilgrensende bebyggelse mv. REGULERINGSFORMÅL Bebyggelse og anlegg pbl 12-5 nr. 1 Området reguleres til byggeformål for offentlig og privat tjenesteyting. Dette formålet omfatter i denne planen: - Sykehjem - Omsorgsboliger for eldre - Omsorgsboliger for spesielle behov - Legekontorer Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, PBL 12-5 nr. 2 - Veger - Fortau - Gang- og sykkelveg - Annet vegareal Grønnstruktur, pbl 12-5 nr 3 - Park/fellesareal BEBYGGELSE Bebyggelsen skal tilpasses terreng og gi gode varierte uterom, god forbindelse mellom ute og innearealer og trinnfri forbindelse ute/inne. Bebyggelsen kan ha flate tak eller skråtak tilsvarende eksisterende bebyggelse. Mindre volumer for tekniske installasjoner kan legges inne på takflaten, men begrenses i noe utstrekning slik at det ikke fremstår som enda en etasje. Bebyggelsen kan oppføres i inntil 3 etasjer og høyder reguleres og styres av gesims og totalhøyde beregnet etter høyder ut fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng. Mot boligbebyggelse i øst, skal bebyggelsen være inntil 2 etasjer over terreng. UTFORMING OG MATERIALBRUK Bebyggelsen skal ha enkle hovedformer, underdeles ved bearbeiding av fasadeoppdeling for å underdele de store volumer og bygningsmessige dimensjoner slik anlegg ofte fremstår som. Veggflater åpnes med bruk av glassflater for å knytte ute-/innearealer sammen og gi opplevelsesmessige dimensjoner til bebyggelsen. Bebyggelsen utføres med ubrennbare fasadematerialer, men mindre partier med bruk av tre eller annet brennbart materiale kan benyttes for å bryte ned store hovedformer til mindre dimensjoner og beslektede former. Taktekking skal være i mørke materialer eller grå farge med ikke reflekterende flater. 7

GRAD AV UTNYTTING OG BYGGEHØYDER Tillatt grad av utnytting kan være inntil 60 % BYA beregnet etter areal for sykehjem (IN1). Tillatt bebygd areal for IN2 og IN3 settes til 35 % BYA. For IN1 gir dette et bebygd areal på 8 750 m2 bebyggelse inklusive parkering. En beregning ut fra omriss av utomhusplanen gir et areal beregnet til 4 670 m2 bebygd areal + parkeringsareal. Parkeringsareal beregnes etter kommunale parkeringsnormer som angir 1 parkeringsplass pr arealenhet angitt i bruksareal. BRA Bruksareal. Beregnes etter TEK 5-4. Angir bruksareal på en tomt. Bruksareal under terreng skal medregnes på følgende måte: - 0 % der avstanden mellom himling og gjennomsnittlig terreng rundt bygningen er mindre enn 0,5 meter - 50 % der avstanden er mellom 0,5 og 1,5 meter - 100 % der avstanden er over 1,5 meter Byggehøyder er angitt i forhold til gjennomsnittlig ferdig planert terreng Maksimal mønehøyde: Angir maksimal mønehøyde i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå. Maksimal gesimshøyde: Angir maksimal gesimshøyde i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå. Maksimal gesimshøyde for området IN1 er inntil 10 m og totalhøyde inntil 13 meter. Maksimal gesimshøyde for IN2 (omsorgsboliger) er inntil 6,5 meter og mønehøyde inntil 9 meter. Maksimal gesimshøyde for IN 3 er inntil 6,5 meter og mønehøyde inntil 9 meter. UNIVERSELL TILGJENGELIGHET Sykehjem, omsorgsboliger og legekontorer skal være tilrettelagt for universell utforming iht. TEK 10. Det er installert heis i sykehjemmet og alle nye tiltak skal innpasses i henhold til universell utforming både for adkomster, merking for bevegelseshemmede, synshemmede, - universell tilpasning av inne- og utearealer mv. GRØNTOMRÅDER Grøntområder skal opparbeides med vegetasjon, stier/gangveger tilpasset overflater, stigningsforhold mv i henhold til retningslinjer for universell utforming. Områdene skal opparbeides med en parkmessig standard for opphold, grøntområder som buffersoner mot tilgrensende boligbebyggelse med mer. Grøntområdene skal være både for hjemmets beboere, pårørende, og møteplasser for beboere i området. 8

Arealoversikt: Under følger en detaljert oversikt over arealene som er regulert innen planområdet. Arealtabell 12-5. Nr. 1 Bebyggelse og anlegg Areal (daa) IN 1 Sykehjem 14,6 daa IN 2 Omsorgsboliger 2,1 daa IN 3 Sykehjem 0,8 daa Sum arealkategori 17,5 daa 12-5. Nr. 2 Samferdsel og teknisk infrastruktur V Veg GS Gang- og sykkelveg VG Annen veggrunn Sum arealkategori Areal (daa) 1,1 daa 0,7 daa 1,8 daa 3,6 daa 12-5. Nr. 3 Grønnstruktur Areal (daa) G Grønnstruktur (G1 + G2) 1,5 daa Arealtabell som viser arealfordeling Totalt alle kategorier 22,6 daa 9

VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN En reguleringsplan som legger til rette for utbygging vil ha enkelte miljømessige og samfunnsmessige virkninger. De miljø- og samfunnsmessige virkningene følger av at flere parter, interesser og hensyn vil berøres av endringene som følger av planen. Selv om virkningene av planen ikke skal konsekvens utredes ved denne reguleringsendringen, skal virkninger som følger av planen vurderes i henhold til gjeldende forskrift. De miljømessige virkningene for en naturressurs, f.eks. forurensning av jord eller vann, hører inn under miljø, mens andre konsekvenser, som f.eks. økonomiske konsekvenser knyttet til reduserte muligheter for uttak eller utvinning av ressurser, faller inn under begrepet samfunn. Konsekvensutredning eller konsekvensvurdering etter KU-forskriften I henhold til KU-forskriftens 2 pkt. f, skal reguleringsplaner nevnt under vedlegg I alltid behandles etter forskriften. Vedlegg I sier følgende: A. Tiltak og oppfangingskriterier B. Ansvarlig myndighet og lov(er) behandlingen skal knyttes opp til 1. Industrianlegg, næringsbygg, bygg for Planmyndigheten. Plan- og bygningsloven offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttig formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill. kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m2 Denne endringen av gjeldende plan er utbyggingsmessig og investeringsmessig langt mindre enn de her oppgitte størrelser. Det er derfor ikke krav om konsekvensutredning av planen etter KU-forskriftens 2f. KU-forskriftens 3 angir planer og tiltak som skal vurderes etter forskriftens 4. KUforskriftens 3d angir at detaljplaner som innebærer endringer av kommuneplaner eller områderegulering skal behandles etter forskriften dersom de faller inn under ett eller flere av kriteriene i 4. Ved gjennomgang av punktene a k er det ingen av punktene som planforslaget faller inn under. Etter rådmannens vurdering faller også planforslaget utenfor de tiltak som skal konsekvensvurderes. Planforslaget medfører ingen krav om konsekvensutredning eller konsekvensvurdering. Beredskap og ulykkesrisiko - Risiko og sårbarhetsanalyse. Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse datert 13.1.2014 som eget vedlegg til planen. Under følger en kort oppsummering av vurderingen og konklusjonen i analysen som bygger på en risikomatrise som følger av sannsynlighet for hendelse og konsekvens av hendelse (se ROS-analysen for utdypende forklaring). Følgende hendelser er vurdert å være lite sannsynlige til svært sannsynlige og ha ubetydelige til svært alvorlige konsekvenser i planen: Det er 7 aktuelle hendelser som er listet opp, for 5 av hendelsene bør det vurderes tiltak. 10

Konsekvens: Sannsynlighe1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 43 16, 52 2. Mindre sannsynlig 44, 45 5 1. Lite sannsynlig 1 Hendelse hvor tiltak bør vurderes: Hendelse nr. 1- Masseras, skred, ustabil grunn; Tiltak vurderes i byggeperioden, sikring, spunting mv. Grunnundersøkelser gjøres i forkant av oppstart av arbeidene slik at grunnforhold er kartlagt. Hendelse nummer 5 radon; Det er ikke gjennomført eller registrert målinger med radon innen planområdet, men det er gjennomført sporadiske målinger og registreringer i Øyer kommune som viser til dels store konsentrasjoner av radon. Ut ifra grunnforholdene synes det ikke å være høy permeabilitet i grunnen, men en kan ikke utelukke at berggrunnen består alunskifer. Det vurderes derfor som sannsynlig at det kan være fare for at bygninger tar inn radon dersom det er radon i grunnen. Teknisk forskrift stiller krav til sikring av tiltak jfr. forskriftens 13-5. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. For å sikre at nye bygninger ikke utsettes for radon kreves det at det legges radonduk og tilrettelegges for avbøtende tiltak under bygninger som oppføres for varig opphold. Det vil ikke være fare for alvorlig konsekvens for innemiljøet i nye bygninger dersom det legges duk og/eller etableres eksempelvis radonbrønn. Krav til å følge opp de krav som følger i teknisk forskrift legges inn i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplanen for å sikre forsvarlig risikonivå. Risikoen for en uønsket hendelse vil med tiltak som nevnt være minimert. Hendelse nr. 16 Sykehus/-hjem, kirke; Utbygging vil påvirke driften av sykehjemmet, publikum, ansatte, brukere/beboere. Sikring av anleggsområdet, sikring slik at beboere ikke kommer ut i byggeområdet mv. Hendelse nr. 43- Vær, føre begrensninger mht tilgjengelighet; Vinter vil sette begrensninger mht adkomst fra sør. Kjørkjebakken har stor stigning og krever i perioder biler med 4-hjulstrekk vinterstid. Dette løses med tilpasning av kjøremønster med stengning av veg for gjennomkjøring vinterstid. Hendelse nr. 52- Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring; Transport til og fra anleggsområdet, anleggsmaskiner i arbeid mv er en risikofaktor. Risikogruppe er både eldre beboere og barn som kan komme bort i området eller bevege seg i farlig område uten å ha god mobilitet eller forståelse for risiko de utsetter seg for. Anleggsområdet sikres ekstra. Transportaktivitet anbefales redusert i tidsrom hvor barn ferdes til og fra skole. Hendelser som ikke krever tiltak: Risikoen for hendelse av punkt 44 ulykke i av-/påkjørsler er vurdert som liten i kryssene for av-/påkjøring inn til planområdet. Sannsynligheten for uønsket hendelse er derfor liten. 11

Konsekvensen vil trolig være mindre alvorlig grunnet god oversiktlighet og liten sannsynlighet for en fatal ulykke dersom hendelse skulle inntreffe. Tiltak for å minimere sannsynligheten for slik hendelse vil kunne være rydding av frisiktsoner og skilting. Det er lagt inn krav til dette i reguleringsbestemmelsene til planen i form av rekkefølgekrav. Risikoen for at hendelse av punkt 45 ulykke med gående / syklende skal inntreffe vil trolig være liten. Med lav hastighet, god oversikt på internvegene og god oversikt på krysningspunktene vil trolig både sannsynligheten for at hendelsen inntreffer være liten, samtidig som konsekvensen vil bli mindre alvorlig. Det vil bli videreført gang- og sykkelveg langs Kjørkjebakken medfartsgrense 40 km/t for å ivareta gående og syklendes sikkerhet. De kritiske punktene er kryss g/s-veg og Kjørkjebakken/Øvregate og kryss g/s-veg og Bekkevegen. Barn og unges interesser I henhold til plan- og bygningsloven skal planbeskrivelsen vise hvordan hensynet til barn- og unge er ivaretatt og hvordan medvirkningsprosessen er lagt til rette. For denne reguleringsendringen har representanten for barn og unge i kommunen mottatt varsel om oppstart. Siden denne reguleringen regulerer arealer som tidligere ikke har vært i bruk av barn og unge, vil ikke utbyggingen forringe barn- og unges interesser. Reguleringsplanforslaget vil imidlertid tilrettelegge for en bedre tilgjengelighet til de grønne kvalitetene i området både sommer og vinter med blant annet akebakker, ny turveg mm. Energiforbruk Det er ikke lagt inn krav i reguleringsplanen som krever tiltak i form av nærvarmeanlegg eller tilrettelegging for tilkobling mot fjernvarmeanlegg siden det ikke er noen slike konsesjoner i området. I forbindelse med prosjektering av utbyggingen som det legges til rette for i planforslaget vil det bli vurdert og lagt til grunn at det skal etableres energieffektive løsninger og det skal etableres bygninger som tilrettelegger for miljøeffektivitet. Trolig vil den mest miljøeffektive oppvarmingen kunne tilrettelegges ved at det etableres varmepumper i kombinasjon med at det bores etter jordvarme. Universell utforming Ved nybygging og ombygging skal det vektlegges at all bebyggelse, fellesområder og utearealer skal få en funksjonell utforming for alle befolkningsgrupper. Planer og tiltak skal tilrettelegges for universell utforming, i samsvar med anbefalte løsninger i til en hver tid gjeldende veiledninger og forskrifter. Det skal særlig legges vekt på at bygninger og arealer som skal tilrettelegges for allmenn tilgjengelighet får universell utforming og tilrettelegges for alle befolkningsgrupper. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldslovens 7 er virkningene for naturmangfoldet vurdert etter lovens 8-12. Det eksisterende kunnskapsgrunnlag er vurdert til å være tilfredsstillende jfr. kriteriene etter loven basert på tidligere registreringer og konsekvensutredning i overordnet 12

plan. Det vurderes slik at tiltaket ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Området er et utbygd sentrumsnært område, bygget ut, kultivert som offentlig område for eldre. Naturmiljø og naturmangfold er derfor svært begrenset i dette området. Konklusjon virkninger for miljø og samfunn: Forslaget til endring av reguleringsplanen ved utvidelse av planområdet vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. Forskrift om konsekvensvurderinger. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at planen ikke har betydelige eller avgjørende risiko- og sårbarhetsforhold knyttet til planområdet, eventuelle endringer som følger av planen eller tiltak som er hjemlet i den.. 13