BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen



Like dokumenter
BKK utreder gasskraftverk tilrettelagt for CO2-rensing

Kraftbalanse og forsyningssikkerhet Behov for nettforsterkninger

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer

Kraftkrise i Hordaland

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

Equinor ASA - Søknad om nedleggelse av gassturbin i Mongstad kraftvarmeverk - Oversendelse av NVEs vedtak

Konseptvalgutredning Sentralnettsløsning mellom Sauda og Samnanger. Sammendrag, desember Sentralnett Vestlandet

420 kv- kraftline gjennom Hardanger?

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Bente Monica Haaland / US. Ansvarlig/Adm. enhet Gunnar G. Løvås / U. Dato:

Offisiell versjon 2010

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Neste generasjon sentralnett

Luft eller kabel - hvem skal treffe det lykkelige valg og hvem blir de lykkelige? Hans Terje Ylvisåker ass. nettdirektør BKK

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna. Høringsmøte konseptvalgutredning Molde,

Statnett ønsker innspill til ordning for fordeling av ledig nettkapasitet

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Olje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven

Forbedret nettutvikling for å sikre verdiskapning. Grete Westerberg, direktør Plan og analyse Nasjonalt kraftsystemmøte 24.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Vurdering av forsyningssikkerhet i regionalnettet. Bergen 2. Mai 2019

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Pålitelighet i kraftforsyningen

Equinor ASA - kraft fra land til Johan Sverdrup fase II

AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS

Anleggsbidrag - forenklinger?

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

av gass et alternativ til nye kraftlinjer?

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

Kraftsystemet i Sør-Trøndelag og Nordmøre

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Energisituasjonen i Midt- Norge mot Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Ny KILE-ordning fra 2009

Nettutvikling, Region vest. Eirik Gullesen, Nettutvikling NUP regionmøte, Bergen

Nettutvikling - Forventninger til kapasitet. Astri Gillund Nettseksjonen

Småkraft. Tekniske, økonomiske og administrative utfordringer. for netteier. og løsninger. Nettkonferansen, 5.desember 2007

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRING I REGELVERKET OM ANLEGGSBIDRAG

Foreløpig arbeid kvalitetskriterier i Regionalnettet. Odd Henning Abrahamsen

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Vedtak - Klage på avbrudd i Borgeveien 240

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008

Forskrift om leveringskvalitet

Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS Tirsdag 16. Oktober Thon Hotel Opera, Oslo Bjørn Walther

Norges vassdrags- og energidirektorat

Håndtering av umålt forbruk i avbrudds- og KILE-rapporteringen

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

Kraftsystemutredninger -dagens praksis og fremtidenes utfordringer. Plenumsmøte 2008 Anne Sofie Ravndal Risnes Nettseksjonen NVE

Representantforslag. S ( ) Representantforslag om styrking av miljøhensyn ved bygging av kraftlinjer. Bakgrunn

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Utkast til revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting av avvik funnet ved revisjon med leveringskvalitet og feilanalyse, Andøy Energi AS

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Ny kraftledning over Hardangerfjorden: En samfunnsøkonomisk optimal løsning?*

Systemansvarliges virkemidler

Nettmeldingen. Plenumsmøte om kraftsystemplanlegging. 19. september 2012 Helga Stenseth. Olje- og energidepartementet regjeringen.

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Kraftsystemet i Finnmark Analyse av behov og tiltak etter 2020

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Ålesund 13. oktober Tafjord Kraftnett AS

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

1 Definisjoner av nettnivå i distribusjonsnettet

Melding om utredning av gasskraftverk i BKK-området tilrettelagt for CO 2 -rensing

Lokal energiutredning

Vurdering av kraftforsyning for Lofoten og Vesterålen

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd

Oversendelse av tillatelser endringer i konsesjon for Kobbvatnet og Gjerelvmo transformatorstasjoner

Effektiv bruk av gassturbiner på offshore installasjoner

Sak: Oppdatert vurdering av forsyningssikkerheten inn mot Bergensområdet vinteren Dokumentet sendes til: OED

SØKNAD. Oppgradering av transformator T9 i Fortun stasjon Søknad om anleggskonsesjon

Søknad om anleggskonsesjon. Datasenter med ny nettstasjon Skipavika Næringspark

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET STATSRÅD Terje Riis-Johansen KONGELIG RESOLUSJON

Systemansvarliges virkemidler

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde,

Fra har konsekvensene av ekstremvær endret seg?

Transkript:

BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen

Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles. Etter prosessering på plattformen vil gassen sendes videre til UK, oljen går i rør til Mongstad mottaksanlegg. Plattformen og havbunnsanleggene skal holdes i drift med strømforsyning fra land via en 90kV AC kabel. Produksjonsstart er planlagt til starten av 2010, hook up blir høsten 2009. Lastprofilen er stigende fra 20MW, 150GWh i 2010 frem til maks på 40MW og 340GWh i 2014, deretter faller forbruket igjen. Statoil er operatør for utbyggingen, Gas de France er operatør i driftsfasen. Utbyggingen har en totalkostnad på ca 30 mrd NOK, og er pr i dag et av Norges største industriprosjekt.

Gjøa BKK Nett sin involvering BKK Nett har vært, og er opptatt av ryddighet i myndighetsprosesser Vi har bistått tiltakshaver med relevant informasjon knyttet til en evt tilknytning Vi har gjort nødvendige analyser av nettmessige effekter av evt tilknytning Vi har offentliggjort nettmessige effekter av evt tilknytning Myndighet oppfordrer netteier og tiltakshaver til å samarbeide godt for å finne gode løsninger Prosessen rundt Gjøa tilknytningen til Mongstad er slik BKK Nett ser det et godt eksempel på slikt samarbeid

Gjøa litt historie. StatoilHydro (SH) som utbyggingsoperatør og tiltakshaver har gjort et modig valg mht strømforsyning strøm fra land Vurdert 4 tilknytningsalternativer, 2 i S&Fj og 2 i Hordaland (ref PUD) Kontaktet aktuelle netteiere i S&Fj og Hordaland for grov-scanning av forhold knyttet til de aktuelle tilknytningspunkt (pr tlf og epost) 2005, SH henvender seg til BKK Nett og ber om en vurdering vedrørende mulig tilknytning av Gjøa til Mongstad BKK Nett nytter Troll Power for å utrede energi- og effekttilgang, konklusjon ok selv uten EVM EVM er senere vedtatt, og kommer på drift før Gjøa 2007, SH henvendelse til BKK Nett på ny, ifbm tilleggsutredning BKK Nett bekrefter krafttilgang, og utdyper også den positive virkning Gjøa vil ha for det lokale kraftsystemet Etter innfasing av EVM vil det oppstå perioder med innestengt produksjon i området rundt Mongstad, Gjøa uttaket vil gi en kraftig reduksjon i mengde innestengt produksjon

Hva er egentlig utfordringene regionalt og lokalt? Det er tre kritiske snitt i området, forsyningssikkerhetsmessig: BKK snittet Bergenssnittet Kollsnessnittet Lastutviklingen på Kollsnes er utfordringen for samtlige av de nevnte snitt Gjøa er helt marginal i denne sammenheng Matresnittet er et snitt med stort - og økende produksjonsoverskudd Gjøa har en meget positiv innvirkning, da den gir et lastuttak bak nevnte snitt

Et anstrengt kraftsystem Kollsnes Bergensområdet BKK-området

Energibalanse BKK området.. 15 000 [GWh] Energibalanse BKK-området 10 000 5 000-1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030-5 000-10 000 Samlet produksjonskapasitet Med BKK Kraftvarme Uten EVM Samlet Forbruk Med EVM

Nettutviklingsplaner internt og inn til BKK området Studie utført av Sintef og BKK Nett konkluderer med behov som følger gitt prognosert lastutvikling i området: Mongstad Kollsnes må bygges (Kollsnessnittet) Mongstad Modalen eller stort gasskraftverk på Mongstad må bygges (Bergenssnittet) Statnett konkluderer med behov for Sima Samnanger (BKK snittet) for å sikre forsyningen inn mot BKK-området

Kraftoverskudd/kraftunderskudd Enkle betraktninger rundt overskuddsområder og underskuddsområder gir ikke noe godt grunnlag for beslutninger. Man må se på de relevante konsekvensene av den aktuelle situasjonen. I det så ligger det at man må ta innover seg at ulempene normalt er tidsbegrenset Problemene i BKK-området må løses uansett og helt uavhengig av Gjøa Hvordan man vil gjøre det i S&Fj kjenner ikke BKK godt nok, MEN det er utvilsomt behov for betydelige tiltak for å realisere en forsyning av Gjøa fra Lutelandet Kraftoverskuddet er i indre Sogn Ny produksjon i regionen er typisk uregulert

Hva betyr Gjøa for utviklingen i området? har en positiv effekt for energi- og effektbalansen i Matre/Mongstad området gir reduserte nettap i regionen gir en kraftig reduksjon i sannsynlighet for spesialregulering/prisområde i regionen utløser ikke et eneste nettiltak Lastutviklingen på Kollsnes er totalt dominerende, og planene for forsterkning av de nevnte snitt må realiseres uavhengig av Gjøa

Leveringskvalitet BKK-området Leveringspåliteligheten i BKK-området har de siste 10 årene lagt i overkant av 99,9% BKK Nett har i lang tid målt og registrert driftsforstyrrelser i nettet Spenningsdipper Kortvarige avbrudd Langvarige avbrudd

Driftsforstyrrelser Antall spenningsdipp registrert i 132/300 kv nettet 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 45 29 27 22 18 18 17 18 20 13 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Antall spenningsdipp

Varighet av driftsforstyrrelser - 2006 Oversikt over varighet av driftsforstyrrelser, 2006 Utløsning av bryter uten målt spenningsdipp 47 % 0-150 ms 53 % > 400 ms 0 % 151-400 ms 0 %

Leveringskvalitet Mongstad Etter endring av systemjording i BKKs 132kV nett i -95 opplever BKK Nett følgende: Antall avbrudd har blitt kraftig redusert Antall spenningsdipper har økt (jordfeil er nå enpolt kortslutning) Varigheten av hver spenningsdip er kraftig redusert, i snitt har ca 95% av spenningsdippene en varighet < 150ms BKK Nett fører ikke egen statistikk for Mongstad, men En rask gjennomgang av feilrapporter indikerer at Mongstad kun en gang siden -95 har vært helt spenningsløs (Fredag den 13.)

Gjøa forsynt fra Mongstad Mongstad kan med dagens nett og produksjon forsyne Gjøa med presenterte prognoser Mongstad er et punkt i nettet med dokumentert meget høy regularitet Har også en spesiell splitting ved feil i nettet BKKs 132kV nett er direktejordet Alle jordfeil kobles bort Vernsystem som er designet for å koble bort alle driftsforstyrrelser innen 150ms (vern + bryter) Mongstad er et meget godt egnet tilknytningspunkt for forsyning av Gjøa!!

Noen tankekors. Politisk ønsket elektrifisering krever medvirkning fra oljeselskapene. Den lokale næringspolitiske prosessen i S&Fj rundt Gjøa tilknytningen skremmer aktørene til havs! Liten grad av forutsigbarhet Uklare og ugreie prosesser Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er en forutsetning for konsesjon. Tiltakshaver dokumenterer potensielt samfunnsøkonomisk tap i mrd klassen dersom lokal næringspolitikk i S&Fj tvinger en bort fra Mongstad! Energiloven 1.2 Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.