SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 1 Innhold Visjon for Senter for klinisk ernæring... 3 Senterets fagråd... 5 Ansatte ved Senter for klinisk ernæring... 6 Statusrapport fra senterets leder, Kjetil Retterstøl... 7 Del 1: Senterets samlede struktur og organisering... 11 Del 2 Ernæringspoliklinikken... 15 Del 3 Avdeling for ernæringsvitenskap sin integrerte aktivitet i Senteret... 19 Del 4 Ferdighetssenteret... 25 Del 5 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU)... 29 Del 6 Vitenskapelige publikasjoner... 37

2 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 3 Fra venstre: Sigbjørn Smeland Rune Blomhoff VISJON Senter for klinisk ernæring Ideen om et felles kompetansemiljø i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS) ble skapt på grunnlag av et stadig tydeligere behov for å styrke fagfeltet klinisk ernæring for begge institusjoner. For UiO var det viktig å styrke den 5-årige masterutdanningen i klinisk ernæring og ernæringsundervisningen i medisinstudiet, og videreutvikle ernæringsforskningen og gjøre den mer pasientnær. Dessuten er ernærings faget en naturlig del livsvitenskapene, som er UiO s største tverrfaglige satsningsområde noen gang. For OUS ble det samtidig klart at det var et stort behov for å styrke ernæringsbehandlingen av sykehusets pasienter og integrere ernæringsbehandlingen i et helhetlig pasientforløp for store pasientgrupper. Mange sykdommer og mye moderne medisinsk behandling utfordrer ernæringsstatus og dermed pasientenes kurative muligheter og rehabilitering. Mange sykdommer er også direkte knyttet til næringsstoffinntak eller metabolisme. Det er derfor viktig å styrke kompetanse i klinisk ernæring og styrke ernæringskunnskapen i alle helseprofesjoner ved sykehuset. Ernæringsfaget har større tverrfaglighet enn de fleste fagområder, og spenner fra grunnforskning til anvendt evidensbasert ernæringskunnskap innen pasient behandling, forebygging, matvareproduksjon og offentlig forvaltning. Få fagfelt er derfor viktigere for folkehelsen og samfunnsøkonomien enn ernæringsfaget. UiO og OUS har en lang tradisjon for samarbeid om forskning og utdanning innen helsefagene. På bakgrunn av dette var det naturlig at man besluttet å etablere et felles «Senter for klinisk ernæring» og ikke to parallelle kompetansemiljøer ved de to institusjonene. Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO er vertskap for senteret. Avdelingen er et ledende europeisk forskningsmiljø i ernæring med hovedansvar for masterutdanning som leder frem til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog, og for ernæringsundervisning i medisinstudiet. Samarbeidspartner ved OUS er Seksjon for klinisk ernæring ved Kreftklinikken som hovedansvarlig for ernæringsbehandlingen, undervisningen og forskning i klinisk ernæring i Kreftklinikken og flere andre klinikker ved OUS.

4 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING Senteret består derfor av alle ansatte ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO og Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS. For mange ansatte har sentervirksomheten allerede blitt en stor del av daglig fokus. Vi håper at senter-idéen over tid vil utvides og omfatte de aller fleste ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og Seksjon for klinisk ernæring, OUS. Visjonen er at det ikke skal være en klar grense mellom enhetene, men at det skal være et felles kompetansemiljø med stor grad av synergi, og ressurs- og kompetansedeling, til beste for begge institusjoner. I denne årsrapporten har vi valgt å inkludere hele virksomheten ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og Seksjon for klinisk ernæring, OUS. Vi har inkludert en oversikt over alle faste ansatte ved årets utgang, og vitenskapelige artikler fra alle ansatte. I tillegg til ansatte fra UiO og OUS kommer omkring 100 eksternt finansierte stillinger (stipendiater, postdocs, ingeniører, administrativt ansatte, gjesteforskere, etc) som også er en integrert del av ernæringsmiljøet. Rune Blomhoff Leder, Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Sigbjørn Smeland Leder, Kreftklinikken Oslo universitetssykehus

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 5 Senterets ledelse og fagråd Senterleder: Kjetil Retterstøl, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Senternestleder: Nicole Warmbrot, Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS Fagråd Kjetil Retterstøl, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO (Leder) Unn-Hilde Grasmo-Wendler, underdirektør, Det medisinske fakultet, UiO Jan G. Bjålie, instituttleder, Institutt for medisinske basalfag, UiO Rune Blomhoff, avdelingsleder, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Sigbjørn Smeland, klinikkleder, Kreftklinikken, OUS Torhild Birkeland, avdelingsleder, Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS Anne Høidalen, seksjonsleder, Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS

6 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING Ansatte ved Senter for klinisk ernæring Seksjon for klinisk ernæring, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Professor Kirsten Holven, seksjonsleder Professor Rune Blomhoff, avdelingsleder Professor Andrew R. Collins Professor Asim K. Duttaroy Professor Per Ole Iversen Professor Kjetil Retterstøl Førsteamanuensis Christine Henriksen Førsteamanuensis Hilde Brekke Førsteamanuensis Kristin Reimers Kardel Universitetslektor Johanne Alhaug Universitetslektor Sedegheh Gharagozlian Professor emeritus Leiv Ose Overingeniør Annicke Stranda Haslestad Avdelingsingeniør Marit Sandvik Avdelingsingeniør Alf Christophersen Avdelingsingeniør Kari Holte Professor Stine M. Ulven Universitetslektor Hanne Bjørg Slettahjell Universitetslektor Ingrid Fange Gjelstad Førsteamanuensis Knut Tomas Dalen Førsteamanuensis Thomas Sæther Førsteamanuensis Line Mariann Grønning-Wang Professor emeritus Jan I. Pedersen Professor emeritus Christian A. Drevon Overingeniør Anne Randi Enget Avdelingsingeniør Thi Thu van Pham Avdelingsingeniør Christin Zwafink Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS Klinisk ernæringsfysiolog Anne Høidalen, leder Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Merethe Fange Gjelstad permisjon Klinisk ernæringsfysiolog Gry Irene Skodje - permisjon Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Klinisk ernæringsfysiolog Sissi Stove Lorentzen Klinisk ernæringsfysiolog Hege Thorsrud Klinisk ernæringsfysiolog Ieva Toleikyte Klinisk ernæringsfysiolog Kristin Torvik - vikar Klinisk ernæringsfysiolog Sara Walcott - vikar Klinisk ernæringsfysiolog Mina Susanne Weedon-Fekjær Seksjon for ernæringsepidemiologi, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Professor Lene Frost Andersen, seksjonsleder Professor Anette Hjartåker Professor Nanna Lien Førsteamanuensis Monica Hauger Carlsen Professor II Giske Ursin Professor II Knut Inge Klepp Professor emeritus Wenche Barth Eide Professor emeritus Margareta Wandel Avdelingsingeniør Jannicke Borch Myhre Seksjon for molekylær ernæring, Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO Professor Bjørn Steen Skålhegg, seksjonsleder Professor Svein Olav Kolset Professor Matthews Jason Professor Hilde Nebb, forskningsdekan Professor Helga Refsum Ernæringspoliklinikken, Kreftklinikken, OUS Klinisk ernæringsfysiolog Nicole Warmbrodt, leder Klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth Adolfsen Høisæther Klinisk ernæringsfysiolog Marie Wegge Nilsen - permisjon Klinisk ernæringsfysiolog Lena Lie Bergheim - vikar Lege Kjetil Retterstøl Sykepleier Elin Øglend Bredeli Helsesekretær Tina Henriette Torstveit Lyngstad Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Kreftklinikken, OUS Klinisk ernæringsfysiolog PhD Randi J. Tangvik, leder Klinisk ernæringsfysiolog Lene Thoresen Klinisk ernæringsfysiolog Hugo Nilssen Klinisk ernæringsfysiolog Hanne J. Juul Professor Bjørn Skålhegg Professor Lene Frost Andersen

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 7 Statusrapport fra senterets leder Kjetil Retterstøl Den 27. november 2014 år ble Senter for klinisk ernæring i Domus Medica offisielt åpnet. I løpet av de første ukene i 2015 kom poliklinikken gradvis i gang og godt over 1000 ordinære polikliniske konsultasjoner hos klinisk ernæringsfysiologer, leger eller sykepleierer er gjennomført det første året. I tillegg kommer flere hundre konsultasjoner i forskningsprosjekter. Senter for klinisk ernæring er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo Universitetssykehus (OUS). For bakgrunn og nærmere informasjon henvises det til referansene (1-4). En viktig årsak til at senteret ble etablert var å møte et økende behov for å kunne gi et systematisk og profesjonelt tilbud i ernæringsbehandlingen til store pasient-grupper der god ernæring er av kritisk betydning for behandlingsresultatet. Et slikt tilbud har tidligere vært fragmentert og usystematisk og med alt for liten kapasitet til å møte det økende behovet. Pasienter med gastro-intestinal kreft eller kreft i øre-nese-hals regionen er eksempler på pasientgrupper, der profesjonell ernærings behandling er særdeles viktig for et mest mulig vellykket behandlingsresultat. Nyetablerte Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) er en inte grert del av senteret, som skal samle, utvikle og spre kunnskap om sykdomsrelatert underernæring til bruk for helsetjenesten i hele landet. Formålet med dette er å sikre en bedre og mer enhetlig kvalitet på pasienttilbudet hvor ernæring inngår som en integrert del av den medisinske behandlingen. Senterets forskningsdel er en integrert del av Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO. Formålet er å skape et godt miljø med en bred samarbeidsflate mellom pasienter og klinikk på den ene siden og et avansert basalmedisinsk miljø på den andre siden, altså styrke translasjonsforskning. Det arbeides nå med å etablere en biobank samt gode registreringsverktøy og systemer for å kartlegge pasientenes kosthold på en systematisk måte som egner seg til bruk i fremtidige forskningsprosjekter. På denne måten håper vi å kunne identifisere biomarkører både av prognostisk og ernæringsmessig betydning. Vi vet at tilpasset kosthold og spesifikke ernæringstiltak kan forbedre ernæringsstatusen til aktuelle pasienter, men det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Ved å stimulere til samarbeid mellom et avansert basalmedisinsk miljø og de kliniske miljøene forventer vi å kunne generere nye og viktige data. Senteret har også et ferdighetssenter. Dette senteret er en arena for praktisk trening på å vurdere ernæringsstatus og gi profesjonell ernæringsbehandling. Dette skal gi studentene basale kliniske ferdigheter i pasient-kommunikasjon og

8 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING atferds endring. Eksempelvis skal de lære teknikker for måling av ulike former for kroppssammensetning ved bruk av for eksempel bioimpedans og caliper. I tillegg skal de trenes i indirekte kalorimetri, samt å identifisere redusert muskelmasse (sarkopeni). Ved å skape et senter med ernærings-interesserte fagfolk og studenter, er vårt håp å skape et tilstrekkelig volum i både pasientbehandling og forskning til å generere en dynamikk og en faglig entusiasme innen fagfeltet. Stikkord for å få til dette er gode faglige diskusjoner, mulighet til å hjelpe syke og se resultater av dette arbeidet, dele kunnskap og å skape en trygg faglig plattform slik at klinisk ernæringsfysiologi som eget fagfelt kan vokse med selvtillit. Dette er tvingende nødvendig, fordi de kliniske avdelingene er så presset og overarbeidet at ernæring kan komme i skyggen av akutte medisinske problemer. Et foreløpig inntrykk etter ett års drift, er at bare det å ha hovedfokus på ernæring, er en meget viktig funksjon i seg selv. Ved å ha et slikt fokus, vil man raskere og mer profesjonelt identifisere og håndtere graden av katabol fase som mange av våre pasienter er i og som kan ha betydning for vitale funksjoner. Fokuset på ernæring gjør at vi også stadig fanger opp noen enkle, men viktige kliniske tilstander som ellers kan bli oversett i en travel klinisk hverdag, som f.eks jernmangelanemi og malabsorpsjon. Vårt mål er at senteret skal brukes mest mulig aktivt til beste for pasienter, studenter, forskning, og som et kompetansesenter til nytte på nasjonalt nivå. Vi er fortsatt i oppstartsfasen, og denne årsrapporten er en oppfordring til å bruke oss aktivt. Senter for klinisk ernæring har en unik mulighet til flytte på vår forståelse av hva god ernæringsbehandling er og hva det kan utrette for pasientene. Med en størrelse som gir faglig tyngde og en plassering midt i skjæringsfeltet mellom klinikk og forskning, kan dyktige klinikere kliniske ernæringsfysiologer, sykepleier og leger, sammen med basalmedisinske forskere, utvikle medisinsk ernæringsbehandling. Senteret har tre medlemmer i Nasjonalt råd for ernæring slik at relevante erfaringer også bringes inn i det nasjonale forum. Året 2015 kan oppsummeres med at vi er på vei mot våre mål. Vi er likevel fortsatt i etableringsfasen og er innstilt på fleksibilitet slik at vi kan foreta kursendringer underveis. Vi har fått dyktige og dedikerte medarbeidere på laget som fortjener all honnør for hvordan de har satt preg på og formet noe nytt. Visjonen om at senteret samlet har et større potensiale enn de enkelte elementene hver for seg ble matrialisert da senterets ett-års dag ble feiret med «Åpen dag», en stor suksess med en interesse som langt oversteg det vi hadde turt å håpe på, takket være en kreativ og dyktig arrangementskomite som evnet å skape entusiasme på tvers av senterets ulike elementer (Fig. 1). Det er krevende å etablere gode pasientesløyfer som sikrer at ernæringsbehandlingen blir godt ivaretatt og erfaringer fra 2015 blir nyttig for økt pasienttilstrømning. Det profesjonelle ernæringsfaget er fortsatt ungt og for lite etablert i den kliniske hverdag på et stort sykehus og den faglige rollen til kliniske ernæringsfysiologer er fortsatt i støpeskjeen. Behovene er store og mulighetene mange. Kjetil Retterstøl REFERANSER 1. http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt_/nyheter_/sider/nytt-senter-for-klinisk-ernæring.aspx 2. http://www.med.uio.no/imb/forskning/sentre/klinisk-ernering/ 3. http://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2013/06-25/dokumenter/4413-ske-utredning.pdf 4. http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/nasjonal-kompetansetjeneste-for-sykdomsrelatertunderernæring

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 9 Sentrale personer i Senter for klinisk ernæring, julen 2015 Bakerst fra venstre: Nicole Warmbrodt, Elisabeth Adolfsen Høisæther, Elin Øglend Bredeli, Anne Høidalen, Tina Henriette Torstveit Lyngstad, Lena Lie Bergheim. Foran fra venstre: Kirsten B Holven, Randi Tangvik, Kjetil Retterstøl, Christine Henriksen, Hilde Brekke, Lene Frost Andersen, Rune Blomhoff, Bjørn Steen Skålhegg. Foto: Karianne Svendsen

10 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 11 1 Senterets struktur og organisering Senter for klinisk ernæring ble offisielt åpnet, med snorklipping av dekanus ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Frode Vartdal og klinikkleder ved Kreft-, kirurgi og transplantasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus Sigbjørn Smeland. Universitetets rektor Ole Petter Ottersen og direktør i Helse Sør-øst Cathrine Lofthus bidro på åpningen med å tydeliggjøre Senterets forankring i de to institusjonene. Dekanus Frode Vartdal fremhevet da at det er ønskelig for UiO å styrke og videreutvikle ernæringsforskningen, og det er også viktig at den 5-årige masterutdanningen i klinisk ernæring styrkes med et eget ferdighetssenter. Cathrine Lofthus i Helse Sør-øst fremhevet at det er viktig for OUS å implementere klinisk ernæring i et helhetlig pasientforløp for en rekke sykdommer og styrke forskningen i klinisk ernæring. Dette felles Senteret for Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS) er lokalisert på Domus Medica på Gaustad og arbeider for å knytte pasientbehandling, forskning og utdanning innen ernæring tettere sammen. Fra Universitetet i Oslo inngår et ferdighetssenter for klinisk ernæring for medisinstudenter, samt deler av forskningen ved Avdeling for ernæringsvitenskap. Fra Oslo universitetssykehus er Seksjon for klinisk ernæring ved Kreftklinikken og to nye enheter Ernæringspoliklinikken og Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring tilknyttet senteret. Åpen dag på Senter for klinisk ernæring. Tid: 2.desember kl 11-16 Adresse: Senter for klinisk ernæring, Domus Medica, Sognsvannsveien 9, inngang K Mål: Presentere Senter for klinisk ernæring Målgruppe: Ansatte og studenter ved OUS, UiO og andre interesserte 1: Møt våre fagfolk i åpne foredrag (20 min) med muligheter for spørsmål og diskusjon Kl 12: Forsker Rune Blomhoff: Ernæring til kreftpasienter Kl 13: Gastroenterolog Knut Lundin: Tarm uten sjarm, hva virker? Kl 14: Seniorrådgiver Guro Berge Smedshaug: Norsk ernæringspolitikk, hvor går veien? Kl 15: Forsker Bjørn Skålhegg: Lavkarboens skyggeside. 2: Møt en klinisk ernæringsfysiolog Kl 11-15: Drop-in minikonsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog Elisabeth 3: Møt våre kliniske ernæringsfysiologer i rullerende foredrag (10 min) med mulighet for spørsmål Screeningskole: kl 11.00, 12.00, 13.00, 14.00, 15.00 Ernæringsskole, næringsdrikker: kl 11.20, 12.20, 13.20, 14.20, 15.20 Ernæringsskole, enteral ernæring: kl 11.40, 12.40, 13.40, 14.40 4: Kjenn din ernæringsstatus Mål ditt kolesterol, din gripestyrke, muskelmasse og fettprosent 5: La deg inspirere Demonstrasjon og smaksprøver av fristende og næringsrik mat for syke og friske 6: DXA Kl 11-12.30: Møt vår DXA-maskin-operatør. Kanskje dine pasienter kan ha nytte av dette tilbudet? 7: Forskning Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring presenterer sin forskning. 8: Konkurranser Hva kan du om ernæring? Ta vår ernæringsquiz og delta på våre konkurranser Henvendelser: Elin Øglend Bredeli, breeli@ous-hf.no

12 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING OPPSTARTEN Straks Senteret var åpnet kom de første pasientene som deltok i pågående forskningsprosjekter, spesielt studien «Typisk norsk» som studerer pasienter med kolorektalcancer. Også Nasjonalt kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring kom i full drift i løpet av 2015. Ernæringspoliklinikken, den største av enhetene på senteret, fikk gradvis ansatt sine folk fra slutten av 2014 til medio 2015. En overlegestilling samt en klinisk ernæringsfysiologstilling holdes foreløpig ubesatt i påvente av økt antall av pasienthenvisninger. Pasientbehandlingen har gradvis kommet i gang fra februar 2015. Undervisning av klinisk ernæringsfysiologer kom for fullt i gang på ferdighetssenter og kjøkken fra Høst 2015 Undervisning av ERN 1010, ERN 3120, ERN 4410. Fellesundervisning i Modul 2 vil starte opp høsten 2016. ORGANISERING Senterets er organisert i to linjer, en til UiO og en til OUS. Hver av disse linjene har eget personalansvar og økonomiansvar. Senter for klinisk ernæring har således ikke egne ansatte. Alle er ansatt og administrativt tilknyttet enten OUS eller UiO. I alle saker som har med økonomi og personalbehandling vil senterleder og alle andre personer involvert i Senter for klinisk ernæring rapportere i linjen i sine respektive institusjoner. Oslo Universitetssykehus har således personal- og HMS ansvar for alle som er ansatt i poliklinikken og den nasjonale kompetansetjenesten. Senterledelse og strukturen er regulert i «konsortieavtalen» mellom OUS og UiO som er signert av administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus og Universitetsdirektøren. ORGANISASJONSKART Senterledelsen er ikke i linjestrukturen til UiO og OUS, men er en overbygning på de involverte og separate enhetene som har til oppgave å fasilitere et best mulig samarbeid og best mulig utnyttelse av de felles ressursene. Målet er OUS og UiO skal samarbeide så sømløst som mulig for fylle formålet regulert i konsortieavtalen. Universitetet i Oslo Medisinsk fakultet UiO Institutt for medisinske basalfag Oslo universitetssykehus Kreft-, kirurgi- og transplantasjons-klinikken Avdeling for klinisk service SENTER FOR KLINISK ERNÆRING Avdeling for ernæringsvitenskap Seksjon for klinisk ernæring Seksjon for ernæringsepidemiologi Seksjon for molekylær ernæring Seksjon for klinisk ernæring NKSU Ernæringspoliklinikken Ferdighetssenteret

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 13 Senteret kan beskrives som skissert i figur 3 der de formelle enhetene har en rekke overlappende funksjoner som koordineres og styres av senteret. UiO Ferdighetssenteret SAMARBEIDSUTVALGET Enhetsledere med flere har regelmessige møter (hver 14 dag til hver måned) i «Samarbeidsutvalget» som er en styringsgruppe for senteret. Samarbeidsutvalget ble etablert i april 2015 som et forum for å skape synergi, samt gi best mulig samarbeid og utnyttelse av senterets ressurser. Samarbeidsutvalget ledes av senterleder som også skal ivareta den daglig ledelse av senteret. I Samarbeidsutvalget er Universitetet i Oslo er representert ved de tre seksjonene ved Avdeling for klinisk ernæring i tillegg til Kjetil Retterstøl: 1. Seksjon for klinisk ernæring representert ved Kirsten B. Holven 2. Seksjon for molekylær ernæring ved Bjørn Skaalhegg 3. Seksjon for ernæringsepidemiologi er representert ved Lene Frost Andersen. Videre er Universitetet i Oslo er representert ved Christine Henriksen og Hilde Brekke i Ferdighetssenteret. Oslo universitetssykehus er representert ved Anne Høidalen som er seksjonsleder for Seksjon for klinisk ernæring, Nicole Warmbrodt er nestleder i Samarbeidsutvalget og enhetsleder ved Ernæringspoliklinikken, Randi J. Tangvik er enhetsleder ved NKSU og Elin Øglend Bredeli er sykepleier ved Ernæringspoliklinikken. Samarbeidsutvalget er således sammensatt av de 10 personene: Kjetil Retterstøl, Nicole Warmbrodt, Randi JulieTangvik, Kirsten Bjørklund Holven, Bjørn Steen Skålhegg, Elin Øglend Bredeli, Lene Frost Andersen, Anne Høidalen, Christine Henriksen og Hilde Brekke. OUS Ernæringspoliklinikken UiO Avdeling for ernæringsvitenskap Senter for klinisk ernæring Fig 3 skisse over funksjonellv struktur av senteret FAGRÅDET Fagrådet er et samarbeidsorgan som på et overordnet nivå skal legge føringer for driften av senteret. Fagrådet skal bidra til god koordinering av ressurser innen senteret, og arbeide for økt samhandling innen klinisk ernæring ved UiO og OUS. Fagrådet skal ta initiativ til felles faglige møter og symposier, og sørge for at utstyr og ressurser innen senteret utnyttes best mulig. Konsortiet har et fagråd med fire deltagere fra UiO og fire fra OUS som er oppnevnet for to år av gangen. Fagråd hadde sitt første møte oktober 2015 og består av: Kjetil Retterstøl (senterleder), Frode Vartdal eller Unn-Hilde Grasmo Wendler (Med- Fak), Jan G. Bjaalie (instituttleder), Rune Blomhoff (avdelingsleder, fagrådets nestleder) fra UiO, og Sigbjørn Smeland (klinikkleder), Torhild Birkeland (avdelingsleder), Anne Høidalen (seksjonsleder). Seksjon for klinisk ernæring, Kreftklinikken, OUS OUS NKSU

14 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 15 2 Ernæringspoliklinikken Skrevet av Nicole Warmbrodt og Kjetil Retterstøl Ansatte i Ernæringspoliklinikken desember 2015 Nicole Warmbrodt, klinisk ernæringsfysiolog, leder Elisabeth Adolfsen Høisæther, klinisk ernæringsfysiolog Lena Lie Bergheim, klinisk ernæringsfysiolog Elin Øglend Bredeli, sykepleier Tina Henriette Torstveit Lyngstad, helsesekretær Kjetil Retterstøl overlege, medisinsk ansvarlig 1175 1,83 Sluse Kliniske studier 1432 12,71 Trapperom Pasient bad og toalett Kjølerom Fryserom Blodprøvetaking og laboratorium Øvingslaboratorium for studenter og behandlingsrom for IV- og sondeernæring 1148 9,63 Kontor 1149 9,68 Kontor Venteværelse NKSU Resepsjon Kefkontor og behandlingsrom Kefkontor og behandlingsrom Kefkontor og behandlingsrom Kefkontor og behandlingsrom Kefkontor og behandlingsrom Inngang Fig 4. Kart over poliklinikkens lokaler med integrert øvingslab og behandlingsrom for studenter

16 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING Ved etableringen av Senteret ble det opprinnelig planlagt med fire kliniske ernæringsfysiologer, to leger, sykepleier og en helsesekretær. Sykepleier og helsesekretær skulle også ha ansvar for blodprøvetaking. Budsjettmessig ble aktiviteten forutsatt å være selvfinansierende ved DRG poeng og egenandeler fra pasientene. I planleggingsfasen beregnet vi 6405 konsultasjoner per år med DRG kode 910 O + 835 konsultasjoner med DRG kode 810R. I tillegg til dette ble det kalkulert med 2 LMS kurs per måned. Samlet ville denne aktiviteten genere en brutto inntekt på 10,9 millioner kroner per år. Med full bemanning (4 kefer + 2 leger + 1 syke pleier og en sekretær) vil en slik aktivitet føre til et driftsresultat på drøyt 3 millioner kroner i overskudd per år. I løpet av 2015 har staben økt gradvis og i september oktober var bemanningen på tre kliniske ernæringsfysiologer, en sykepleier, en sekretær og en lege. Ved inngangen av 2016 er legeressursen redusert til omlag en time per uke, slik at denne aktiviteten nå kun er administrativ og konsultativ. Videre bemanningsøkning planlegges i henhold til økning i aktivitet og etablering av faste samarbeidsavtaler i 2016. Gastrokirurgisk poliklinikk, Ullevål Fra 17. september 2016 har det blitt etablert et fast samarbeid med gastrokirurgisk avdeling på Ullevål. En gastrokirurg og en sykepleier har da sin poli kliniske praksis på Ernæringspoliklinikken i sam arbeid med våre kliniske ernæringsfysiologer 1 dag per uke. I samarbeid gjøres utskrivningskontroll av pasienter som har gjennomgått kjemoterapi, strålebehandling og til slutt kirurgisk inngrep i ledd av behandling for øsofagalcancer eller ventrikkelcancer. Arbeidet utføres i Ernæringspoliklinikkens lokaler, men pasientene er tilhørende gastrokirugisk poliklinikks systemer hva gjelder medisinske og økonomiske anliggende. På denne måten får gastrokirurgiske pasienter en grundigere ernærings behandling enn det som av kapasitetshensyn er mulig å tilby på Ullevål. Sykepleier: Anne- Rita Melvold. Gastrokirurger i rotasjon : Thor Harald Jacobsen Hans Olaf Johannessen Tom Mala Hepato- Biliær og Pancreaskirurgi (HBP)- poliklinikk, Rikshospitalet Fra våren 2015 ble det etablert avtale om henvisning av alle pasienter som vurderes ved HPBpoliklinikken ved Rikshospitalet for kirurgisk inn - grep i pancreas. Pasientene møter ved Ernæringspoliklinikken 30 min etter time ved HPB-poliklinikken. RH. KEF og sykepleier utfører i samarbeid ernæringsvurdering og fysisk undersøkelse av ernæringsstatus hos pasientene. Pasienter i ernæringmessig risiko gis ernæringsveiledning og behandling. Pasientene blir viderehenvist til KEF ved gastrokirurgisk sengepost RH, hvor de blir fulgt opp under innleggelse. En måned etter operasjon blir pasientene kalt inn til kontroll av ernæringsstatus ved Ernæringspoliklinikken. Deretter bestemmes i samråd med pasienten individuelt tilpasset oppfølging. Henvisninger og henvisningsrutiner fra andre avdelinger Det har vært nødvendig å legge ned et stort arbeid i etablering av gode samarbeid på tvers av avdelinger ved sykehuset, da en informasjon om et nytt tilbud ved OUS ikke automatisk når de 20 000 ansatte i de ulike klinikkene. Det har blitt undervist og informert om Ernæringspoliklinikken på ulike avdelings-, seksjons-, enhets- og fagmøter i ulike klinikker, hvor en har vurdert at et samarbeid vil være av stor nytte for de ulike pasientgruppene. På bakgrunn av erfaringer fra klinikken og både nasjonal og internasjonal forskning, regner vi med at en per dags dato ikke på langt nær har identifisert behovet for ernæringsbehandling ved OUS,

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 17 representert ved dagens strøm av henvisninger til de ulike seksjonene/enhetene for klinisk ernæring, inkludert Ernæringspoliklinikken. Imidlertid eksisterer det på mange sengepostavdelinger og poliklinikker få eller ingen gode rutiner for bruk av verktøy for ernæringsscreening. Det eksisterte tidligere ingen tilbud om opp følging av sykdomsrelatert underernæring i forkant av innleggelse ved OUS. Sengeposter som utførte screening, opplevde det problematisk at pasientene hadde kort liggetid og dertil et begrenset tilbud om oppfølging av en dårlig ernæringsstatus i etter kant av innleggelsen. Nå som den polikliniske kapasiteten for ernæringsbehandling er økt betraktelig ved hjelp av etablering av Ernæringspoliklinikken, gjelder det å utvide arbeidet med identifisering av pasienter med ernæringsrelaterte problemer og også å sørge for at de pasientene som på bakgrunn av sin diagnose og forestående planlagte behandling står i risiko for å utvikle ernæringsrelaterte problemer, blir ivaretatt og behandlet i forkant, slik at man kan unngå eller dempe utviklingen av under- og feil ernæring. En forventer en økt identifikasjon når man får innført ernæringscreening ved hele OUS. Erfaring så lang har lært oss at informasjon til avdelingene ikke er nok. Det må etableres faste avtaler på henvisningsrutiner med de respektive avdelingene. Dette må ledelsesforankres for å ha gjennomslagskraft. Vurdering av ernæringsstatus og retningslinjer for ernæringsbehandling må inn i pasientforløp for de enkelte pasientkategorier. Dette vil vi arbeide aktiv med i 2016. Utstyrsparken på poliklinikken Ernæringspoliklinikken kan benytte hele utstyrsparken i Senter for klinisk ernæring. Senteret har Norges mest moderne og beste DXA skanner (fig. 2), måleutstyr for indirekte kalorimetri, og avansert bioimpedansutstyr. I tillegg til rutinemessig utstyr for antropometriske målinger som bioimpedans, vekt, høyde og blodtrykk finnes mulighet for måling av gripestyrke og blodtrykk, samt laboratorium for blodprøvetaking der rutineanalysene blir utført på avdeling for medisinsk biokjemi ved OUS. Laboratoriet egner seg også for å ta prøver til forskning og laboratoriene til Avdeling for ernæringsvitenskap er i umiddelbar nærhet av Ernæringspoliklinikken.

18 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 19 3 Forskning og undervisning SEKSJON FOR KLINISK ERNÆRING Skrevet av Kirsten Holven Seksjon for klinisk ernæring har flere forskningsprosjekter som pågår i samarbeid med senteret ift bruk av utstyr og rom. Intervensjonsstudien «Typisk norsk» (http://www.med.uio.no/imb/ forskning/prosjekter/typisk-norsk-studien/index. html), hvor formålet er å undersøke om et end ret kosthold påvirker helsetilstanden, utvikling av livsstilsykdommer og overlevelse hos pasien ter som har blitt behandlet for tykk- og endetarmskreft, har pågått gjennom hele 2015. Studien ledes av Rune Blomhoff og involverer i tillegg til hans forskningsgruppe, mange samarbeidspartnere fra hele avdeling for ernæringsvitenskap. Prosjektet «FODMAPog glutenprovokasjon ved glutensensitivitet uten cøliaki» med PhD Gry Skodje og med Christine Henriksen som bi-veileder. Flere forskningprosjekter er planlagt for 2016. Det gjelder f.eks: 1) En postprandial studie hvor formålet er å se på postprandial respons etter inntak av måltid med ulik fettkvalitet hos pasienter med FH (prosjektkordinator Linn Øyri, Hovedveileder Kirsten B. Holven). 2) En postprandial studie hvor formålet er å se på postprandial respons etter inntak av ulike meieriprodukter (PhD Patrik Hansson, hovedveileder Stine M Ulven). 3) En intervensjonsstudie hvor formålet er å studere effekten av tomat ekstrakt på blodtrykk (Asim Duttaroy). «Storkbarn prosjektet» (PhD Jacob Juel Christensen; hovedveileder Kirsten B Holven) som har til formål å studere betydningen av maternell hyperkolesterolemi på senere kardiovaskulære risikofaktorer hos barn har også vært utført på senteret i 2015. SEKSJON FOR MOLEKYLÆR ERNÆRING Skrevet av Bjørn Steen Skålhegg Seksjonen tar del i undervisningen av masterstudenter i klinisk ernæring og profesjonsstudiet i medisin ved Institutt for medisinske basalfag. Fors kere ved seksjonen har kompetanse i og arbeider med molekylær biologi og epidemiologi samt bruk av dyre- og humane modeller for preventive og terapeutiske intervensjonsstudier. Seksjonen har i 2015 spesielt fokusert sin forskning på to kjerneområder: Betydningen av kostintervensjon med aminosyrer og fettsyrer for å regulere energimetabolisme ved overvekt. Forstå de molekylære mekanismene for hvordan hyperglykemi, fettsyrer, aminosyrer og fysisk aktivitet påvirker insulininsensitivitet, overvekt og assosierte sykdommer som hjertekarsykdom, diabetes og kreft.

20 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING SEKSJON FOR ERNÆRINGSEPIDEMIOLOGI Skrevet av Lene Frost Andersen Seksjon for ernæringsepidemiologi har i 2015 ikke deltatt i noe aktivt forskningssamarbeid med poliklinikken eller ferdighetssenteret. Seksjonen ser at 2016 vil åpne opp for samarbeidsmuligheter spesielt i forhold til å anvende infrastrukturen (utstyr og rom) ved poliklinikken og ferdighetssenteret. Det er også nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Andersen som skal vurdere hvilke instrument som vil være anvendbar for å samle inn viktige indikatordata på kosthold for lagring i biobank ved poliklinikken. Forskningsprosjekter som er startet 1. Metoder for kartlegging av underernæring hos pasienter i kreftbehandling. Masterstudent Cathrine B. Holth. 2. Validity of bioelectrical impedance analysis (BIA) to assess fat free mass, skeletal muscle mass and fat mass in cancer patients in a clinical setting. Masterstudent Anne Høyer. Prosjektledere og veiledere for de to masterstudentene: Hilde Brekke og Elisabeth A. Høisæther. 3. Følgende prosjekt fikk tilslag på bevilgning fra HSØ 17/12-2015: «Preventing, monitoring and treating undernutrition in Norwegian hospitals development of an App for mini tablet computers» for monitoring the patients daily dietary intake, evaluation of dietary intake against proper recommendations and delivering concrete recommendation of nutritional actions. Prosjektleder Lene Frost Andersen (HSØ og HELSEVEL (NFR)). Forskningsprosjekter som er under planlegging/ påbegynt 1. Næringsinntak (og matinntak) i ulike pasientgrupper Hovedprosjekt: søke om eksterne midler fra HSØ. Identifisere pasientgrupper hvor dette er viktig for klinisk utfall. Prosjektleder Lene Frost Andersen 2. Metabolisme, energi, proteiner, kroppssammensetning i pasientgrupper. «Kreftkakeksi» prosjektet. Prosjektleder Bjørn Steen Skålhegg 3. Infrastruktursøknad: «Human Whole Room Calorimetry and Metabolomics» Prosjektleder Rune Blomhoff

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 21 4. Effekt av ernæringstiltak. «Vil innføring av en systematisk «god ernæringspraksis» på avdelinger/i pasientgrupper gi effekt på liggetid, sykelighet, død?» 6. En postprandial studie hvor formålet er å se på postprandial respons etter inntak av ulike meieriprodukter. PhD Patrik Hansson, Prosjektleder Stine M Ulven. 5. En postprandial studie hvor formålet er å se på postprandial respons etter inntak av måltid med ulik fettkvalitet hos pasienter med FH. Prosjektleder Kirsten B. Holven prosjektkordinator Linn Øyri. 7. En intervensjonsstudie hvor formålet er å studere effekten av tomat ekstrakt på blodtrykk Prosjektleder Asim Duttaroy.

22 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING THRONE HOLST SYMPOSIUM Avskjedsseminar for å hedre Christian A. Drevon s 70 års dag For å hedre professor Christian A. Drevon som fylte 70 år i januar 2015, ble det arrangert et symposium i «Molecular Nutrition» i tilknytning til den årlige «Throne Holst Festaften» 2 juni 2015 Christian Drevon var vært ved Universitetet i Oslo i en årrekke. Han begynte som forsker ved UiO i 1973 og forsvarte sin doktoravhandling i 1977 med avhandlingen «Cholesteryl Ester Metabolism». Etter to år ved University of California, San Diego kom han tilbake til Farmasøytisk institutt ved UiO i 1979 og deretter som professor i ernæring ved Avdeling for ernæringsvitenskap i 1988. Christian har vært en svært viktig forsker og underviser ved avdelingen i en årrekke. Han har publisert mer enn 200 artikler innen lipidomsetning, fedme, molekylær ernæring og mange andre ernæringsrelaterte områder. Han har vært aktivt i mange forskningsprosjekter, EU prosjekter, i media, og i diverse offentlige råd. Christian har vært en av de aller viktigste norske ernæringsforskerne i flere tiår som har satt norsk ernæringsforskning på Europakartet. Symposiet ble en fin påminnelse og det store arbeidet Christian har lagt ned for avdelingen, universitetet og fagfeltet i mange, mange år.

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 23 Program, Symposium in Molecular Nutrition Chair: Svein Olav Kolset 09.00-09.20: Welcome to the symposium honouring Christian A. Drevon. Head of Institute for Basic Medical Sciences, Professor Jan G. Bjaalie Head of Department of Nutrition, Professor Rune Blomhoff 09.20-10.00: Jürgen Eckel. Browning of white fat: What is the driving force? 10.00-10.40: Thomas Gundersen. Dried Blood Spot Biomarker Analysis - Current Status and Future Possibilities 10.40-11.00: Coffee and fruits 11.00-11.40: Anders Martin Fjell. Brain and cognitive function through life - what changes and how 11.40-12.20: Hannelore Daniel. Metabolomic biomarkers of obesity and diabetes: what do they tell us? 14.45-15.55: Liv Mundal, MD PhD student, Mortality Among Patients With Familial Hypercholesterolemia: A Registry-Based Study in Norway, 1992 2010 15.00-15.10: Jannicke B. Myhre, PhD student, Meal types as sources for intakes of fruits, vegetables, fish and whole grains among Norwegian adults. 15.15-15.25: Marit Hjorth, PhD Student, Regulation of angiopoietin-like protein 4 production during and after exercise 15.30-15.40: Arthur Chortatos, PhD student, Dietary changes during first trimester pregnancy for women with nausea and vomiting in the Norwegian Mother and Child Cohort Study 15.45-15.55: Kjell M. Russnes, MD PhD student, Total antioxidant intake in relation to prostate cancer incidence in the Health Professionals Follow-Up Study 12.20-13.00: Ben van Ommen. Food, exercise, or lifestyle? It`s the system 13.15-14.30: Lunch and poster presentation at Café Eric Program cont. (room 2183/2180) Chair: Lene Frost Andersen 14.30-16.30: Presentation of publications by young scientists 14.30-14.40: Mona Bjelland, PhD, Development of family and dietary habits questionnaires: the assessment of family processes, dietary habits and adolescents impulsiveness in Norwegian adolescents and their parents 16.00-16.10: Lili Leko Dizdarevic, Inhibitory effects of kiwifruit extract on human platelet aggregation and plasma angiotensin-converting enzyme activity 16.15-16.30: Priser til unge forskere ved avdelingen Pris for beste vitenskapelige artikkel: Kjell M. Russnes for artikkelen Total antioxidant intake in relation to prostate cancer incidence in the Health Professionals Follow-Up Study Int. J. Cancer. 2014;134(5):1156-65. Pris for beste poster: Torunn Holm Totland for posteren Social differences in family breakfast meals across Europe

24 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING Wenche Barth Eide ble tildelt kommandørs grad av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Wenche Barth Eide utnevnt til kommandør Wenche Barth Eide ble tildelt kommandørs grad av Den Kongelige Norske Fortjenstorden i juni 2015. I ordensdiplomet heter det at tildelingen er «for hennes innsats for menneskeheten, i særdeleshet hennes bidrag til utviklingen av retten til mat som en menneskerettighet.» Wenche Barth Eide begynte som stipendiat ved Institutt for Ernæringsforskning i 1963, og har gjennom hele karrieren vært tilknyttet det som nå heter Avdeling for ernæringsvitenskap. Hun fattet tidlig interesse for globale ernæringsproblemer, som feil- og underernæring, som ble fokus i hennes internasjonale arbeid. Hun har vært en sentral figur i arbeidet for mat som en menneskerettighet, som førte til at FNs høykommissær presenterte definisjonen av mat som en menneske rettighet i 1999. Wenche Barth Eide har innehatt en stor mengde verv. Hun deltok i etablertingen av World Alliance for Nutrition and Human Right (WANAHR) og har blant annet vært styremedlem i The International Food Policy Research Insitute (IFPRI).

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 25 4 Ferdighetssenteret Skrevet av Christine Henriksen og Hilde Kristin Brekke Ferdighetssenter i klinisk ernæring er opprettet for å sikre at studentene utvikler tilstrekkelige kliniske ferdigheter for å utøve sin profesjon i helsevesenet. Selv om ferdighetssenteret primært vil være rettet mot behovet til utdanningen av kliniske ernæringsfysiologer, vil det i tillegg brukes i ernæringsundervisningen i medisinstudiet og odontologistudiet. Ferdighetssenteret består av tre enheter: 1. ett rom for trening i kliniske ferdigheter, 2. ett kjøkken for spesialkoster og sondeernæring 3. samt e-læringsressurser knyttet opp mot kommunikasjonsferdigheter og kostbehandling. Kjøkken for spesialkost Det at ferdighetssenteret er samlokalisert med ernæringspoliklinikken, gir også en unik mulighet for pasientpraksis Kjøkkenet er fullt utstyrt (stekeovn, komfyr, kjøleskap/fryser, oppvaskmaskin) og har 6 arbeidsstasjoner med kjøkkenmaskin og blendere. I tillegg har rommet et stort bord med plass for 12 studenter for undervisning og prøvesmaking. Rommet har også en fastmontert PC med stor skjerm, samt smart-board. Kjøkkenet brukes til undervisning i matvarekunnskap, konsistenstilpasset kost, spesialkoster samt spesialprodukter. Kjøkkenet brukes også til i forbindelse med kliniske forsøk, forskningsstudier samt til gruppeundervisning av pasienter på Ernæringspoliklinikken. DXA skanner

26 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING Rom for trening i kliniske ferdigheter Ved ferdighetssenteret finnes følgende utstyr: DXA (Lunar idxa) for bestemmelse av bentetthet og muskelmasse Digital høydemåler (SECA) Vekt for måling av kroppssammensetning ved bioelektrisk impedanse (Seca mbca 515/514) To apparater for måling av energiomsetning ved indirekte kalorimetri (COSMED Fitmate) Digitalt blodtrykksapparat Videokamera med stativ og mikrofon (Canon XA10) 9 st kaliper (Harpenden Skinfold Caliper) 6 st dynamometer for måling av gripestyrke (Kern Map) 10 stk. målebånd for måling av midje og hofteomkrets (SECA) Instrumenter

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 27 E-læring I løpet av de siste 3 årene vi arbeidet med e- læringskurs som skal brukes i ferdighetstreningen. 1. Kommunikasjon for kliniske ernæringsfysiologer del 1 Vi fikk i 2013 midler til å lage e-læringskurs: Kommunikasjon for kliniske ernæringsfysiologer del 1. Kurset er basert på basale kommunikasjonsferdigheter i BIO-modellen, som er utviklet av Arnstein Finset, og tilpasset til klinisk ernæring av Tonje Stensrud i samarbeid med vår avdeling og Morten Skoglund. Målet med kurset var blant annet at studentene skulle lære å kartlegge pasientens problem og ivareta en god relasjon til pasienten. Bioimpedansmålesystem. Seca mbca har digital måling av høyde og vekt og data overføres til stasjonær PC. Studentene skulle bli bevisst sin bruk av verbal og non-verbal kommunikasjon, og få øvelse i følgende ferdigheter: etablere kontakt og tillit, avklare roller, sette agenda, utforske det aktuelle problem, kartlegge kostholdet, utforske tanker og følelser, samt oppsummere og avslutte samtalen. Kommunikasjon for kliniske ernæringsfysiologer del 1, er ferdigstilt og publisert på felles nettsiden for e-læring på Universitetsnivå: http://meddev.uio.no/elaring/fag/ernaring/ nutriweb_0202/index.html 2. Kommunikasjon for kliniske ernæringsfysiologer del 2 I 2014 og 2015 fikk vi midler til å utarbeide del 2 av dette e-læringskurset, som skal omfatte ferdighetene 8-12 i BIO-modellen. Disse er: 1. Utforske pasientens ressurser (= nutrition litteracy) 2. Gi tilpasset informasjon og forklaringer (på bakgrunn av pasientens ressurser) 3. Involvere pasienten i beslutninger (blant annet med teknikker fra motiverende intervju) 4. Sikre felles forståelse 5. Fremme mestring

28 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING Dette er ferdigheter som ligger til grunn for å kunne gi pasienter tilpasset ernæringsbehandling, og som går direkte på kjernevirksomheten til kliniske ernæringsfysiologer. Et kartleggings-verktøy for matinntak, som vi tidligere har utarbeidet, vil integreres i e-læringen. Ingvild Paur er ansatt for å ha ansvaret for disse kursene. På grunn av at hun har vært i svangerskapspermisjon vil hun starte med arbeidet i april 2015 og ferdigstille det i løpet av våren 2016. 3. Vitaminer og mineraler I 2014 fikk vi midler til å oppdatere de 12 e-læringskursene om mikronæringsstoffer som brukes aktivt i dag, som en del av undervisningen i 6. semester (ERN3120). http://www.med-utv.uio.no/elaringsportalen/ bott_show_lesson?id=8&subjectname= Ernæringslære Kursene har blitt faglig oppdatert med jevne mellomrom, men trengte nå en større gjennomgang og oppdatering. Målet var å gjøre kursene mer interaktive og integrere dem i samme plattform som kommunikasjonskurset. Torgrim Langleite er ansatt på dette prosjektet, og er i gang med arbeidet. Vi har valgt å starte med vitamin K, som ikke var i den eksisterende pakken, og bruke dette kurset som mal for oppdateringen av de resterende. Kursene skal ferdigstilles i løpet av våren 2016. Implementering av ferdighetstrening i studieplanene I 2015 har det blitt utarbeidet spesifikke ferdighetsmål for studenter i klinisk ernæring. Disse målene er integrert i den reviderte beskrivelsen av overordnede mål for studiet i klinisk ernæring, som er godkjent av programrådet. Ferdighetsundervisningen for studenter i klinisk ernæring startet høsten 2015. I emnet introduksjon i klinisk ernæring (ERN1010) ble senteret benyttet i en emneblokk på 8 uker. Aktivitetene var: kommunikasjonstrening, antropometriske målinger, måling av kroppssammensetning, glutenfri baking og konsistenstilpasset mat. Omlag 40 studenter deltok. I emnet ERN3120 ble kjøkkenet benyttet til praktisk undervisning om barnemat, som besto av sammenligning av ulike produkter, samt for praktisk undervisning om vegetarisk kost. Omlag 20 studenter deltok. Ferdighetstrening for medisin og odontologistudenter (MODUL 2) våren 2016 FERDIGHETSMÅL: Vurdere ernæringsstatus ved å kunne utregne body mass index (BMI), måle midje- og hofteomkrets samt gripestyrke og forklare prinsippet ved bioimpedansmåling av kropps - sammensetning Grupper på 7-10 studenter gjennomfører laborasjon i antropometriske metoder. Undervisningen skjer på ferdighetssenteret og studenter i ernæring benyttes som lærerressurs i tillegg til veiledere. Det kan oppsummeres at Ferdighetssenteret allerede etter et års drift er i full aktivitet med et meget travelt høstsemester bak seg med undervisning på ERN 1010: Kjøkkenundervisning, ERN 3120: Barnemat/vegetarkost, ERN 4410: Konsistenstilpasset mat. Allerede i vårsemesteret 2016 startes undervisningen i Modul 2 opp der alle studentene i modul 2 (medisin, ernæring og odontologi) skal ha eget kurs på Ferdighetssenteret.

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 29 5 Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) Skrevet av Randi J Tangvik HOVEDFORMÅL Kompetansetjenesten skal samle, utvikle og spre kunnskap om sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten. Ansatte i NKSU 2015 1. Randi Tangvik kef phd, leder (80 %) 2. Hanne Juul, kef (20 %). Hovedstilling: leder ved Seksjon for klinisk ernæring, ❶ ➋ ❸ SUS 3. Hugo Nilssen, kef (20 %). Hovedstilling: leder ved Enhet klinisk ernæring, UNN 4. Lene Thoresen, kef phd (20 %). Hovedstilling.: kef ved St. Olav Hospital 5. Lene Frost Andersen. forsker (20 %). ❹ ➎ ❻ Hovedstilling: professor i kostholdsvitenskap, UiO 6. Bjørn Steen Skålhegg, forsker (20 %). Hovedstilling: professor i molekylær ernæringsbiologi, UiO 7. Ane Sørli Kværner, stipendiat 8. Hanna Ræder, stipendiat ❼ ❽ ❾ 9. Gry Skodje, stipendiat

30 ÅRSRAPPORT 2015 SENTER FOR KLINISK ERNÆRING Oppsummering: Året 2015 har vært et svært aktivt år for kompetansetjenesten (NKSU). Målene Helsedirektoratet har satt for nasjonale kompetansetjenester er nådd. ORGANISASJON: I alt 1,8 stillinger har vært fordelt på 6 ansatte. Det er opprettet en referansegruppe med representanter fra alle helseregioner. Tre stipendiater er tilknyttet kompetansetjenesten. Kompetansetjenesten har fått på plass formål, mandat og handlingsplan. FORSKNING: Vi har deltatt i seks søknader om forsknings- og innovasjonsmidler, derav en EUsøknad. Kompetansetjenesten har fått forskningsmidler til ett phd-prosjekt fra Helse Sør-Øst 2016-2018. Vi er samarbeidspart i et forskningsprosjekt som fikk midler fra Helse Vest til å opprette en ernæringsdatabase. Det er en aktiv søknad til OUS om opprette en bio-bank ved Senter for klinisk ernæring. NKSU deltar i åtte publikasjoner på Pubmed dette året. MØTER: NKSU har hatt 10 møter og ett telefonmøte. Derav ett møte med referansegruppen. Formidling: Vi har arrangert ett kurs og ellers drevet formidling på alle nivå dette året, til pasienter og pårørende, studenter og helsepersonell, og i alle helseregioner. Vi har hatt innlegg på nasjo nale og internasjonale kongresser. Det er etablert en hjemmeside for å nå ut med oppdatert kunnskap om sykdomsrelatert underernæring. HELSEDIREKTORATET: Kompetansetjenesten har god kommunikasjon og aktivt samarbeid med Helsedirektoratet. Vi har ett medlem i arbeidsgruppen veileder IPLOS, to medlemmer i ekspertgruppe ernæring i pasientsikkerhetsprogrammet og ett medlem i Nasjonalt råd ernæring (2015-2017). Kongresser: Deltagelse på Espen kongressen (Lisboa), FNCE (Nashville) og NSKE (Oslo).

SENTER FOR KLINISK ERNÆRING ÅRSRAPPORT 2015 31 Innsatsen i 2015 er strukturert under 6 delmål: 1. Bygge opp kompetanse om sykdomsrelatert underernæring NKSU vil bidra til å bygge opp kompetanse om sykdomsrelatert underernæring i alle helseforetakene ved å lage en database av relevant litteratur og verktøy til bruk i helseforetakene og i forskning. ERNÆRINGSSTRATEGIER: Vi holder på med en oversikt over lokale ernæringsstrategier i hht oppdragsdokumentet fra HOD. Noen av strategiene er tilgjengelig fra NKSU sin hjemmeside som eksempler til bruk for sykehus som enda ikke har slike strategier VITENSKAPELIGE ARTIKLER. Vi har laget en database med nyere vitenskapelige artikler om sykdomsrelatert underernæring. Denne legges ut på hjemmesiden. ERNÆRINGSPROSEDYRER: Vi har laget en database over relevante prosedyrer og veiledere innen ernæring som er nasjonalt tilgjengelige fra hjemmesiden til NKSU. Lokalt/regionalt Fagdager i Rogaland, Narvik, Harstad, St.Olav, OUS (kefer) og Haukeland. Ernæringsseminar, SUS Ernæringsuke, kreftklinikken, St Olav Infusjonskurs for sykepleiere, St Olav Nyansattkurs, SUS Ernæringsrådet, Haukeland Trykksår-dag, SUS Åpen Dag, Senter for klinisk ernæring OUS/UiO 4x Fagmøter for kefer OUS Avdelingsledermøte KKT/OUS Regionalt møte for geriatri og alderspsykiatri, Midt-Norge Nasjonalt LLL: Nutritional Support in Gastrointestinal Diseases. Oslo Kavli forskningskonferanse, Bekkjarvik 2x Nasjonal videokonferanse for kefer NSKE konferanse Nytt om ernæring ved mageog tarmsykdommer Eldre og ernæring konferanse, NK Aldring og helse Den 6.norske kongressen i geriatri, Oslo REVISJON AV RETNINGSLINJER: I veilederen til nasjonale kompetansetjenester er utvikling av retningslinjer en viktig oppgave. Helsedirektoratet ber imidlertid om at ansvaret for revisjon av de nasjonale retningslinjene ligger i Helsedirektoratet. Guro Berge Smedshaug er prosjektleder for å initiere revisjon av disse, i samarbeid med NKSU. 2. Formidling av kompetanse om sykdomsrelatert underernæring, herunder også undervisning og veiledning Kompetansetjenesten vil være aktiv formidlere av kunnskap om sykdomsrelatert underernæring og bidra i relevant undervisning. Internasjonalt ESPEN i Lisboa, invitert foredrag Globalt ernæringsnettverk (Skandinavia, Kina, Canada etc) Utdanning UiT, medisin 2 timer UiT, odontologi 4 timer UiO, ernæring 38 timer UiO, medisin 12 timer UiB, ernæring 2 timer HIST, fysioterapi 1 time HIST, kreftsykepleie 3 timer