Skjøtselplan for Langslåtten, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke.

Midt-Norge Skjøtselplan for Langslåtten, slåttemyr 1, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag fylke. Figur 1: Restar etter stakk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Anders Mona OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i NT LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Mona, A. 2011. Skjøtselsplan for Langslåtten slåttemyr i Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag. Rapport: Norsk landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. Nr 1 november 2011 (upublisert) 1

Forord Denne Skjøtselsplanen for Langslåtten er laga etter oppdrag fra Morten Wallervand og Tommy Lindmann. Skjøtselsplanen er i stor grad basert på tidligere undersøkinger i området. Det er lagt vekt på at skjøtselen skal være praktisk gjennomførbar, dette har vært med på å styre prioriterte områder og omfang. Bolette Bele, Bioforsk Kvithamar har vært søttespiller og rådgiver i arbeidet. Innhold Forord... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger Midt-Norge... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 Slåttemyrer... 5 B. Spesiell del:... 6 Kilder... 10 Ortofoto/kart... 11 Bilder... 12 Artsliste... 15 2

A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger Midt-Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Midt-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Midt-Norge finnes utforminger av dunhavreeng på kysten med arter som blåstarr, vill-lin, ormetunge og marianøkleblom. Artsrike slåttemarker med bl.a. marinøkkel og rødflangre er registrert på Allmenningsværet i Roan, Sør-Trøndelag. Eksempel på artsrik dunhavreeng er registrert også i Oppdal kommune på Åmotsdalen gård og på Halsen. Også Kleivgardene-Sliper-Detli i Oppdal har meget artsrik slåttemark med kalk- og varmekrevende arter. I Lierne i Nord-Trøndelag på Kvelia finnes boreale slåttemarker (flekkgrisøreeng) med lang kontinuitet, som fortsatt er i god hevd. Og på Storlia i Leksvik kommune finnes hevdede enger av ulike typer som frisk fattigeng, frisk til tørr middels baserik eng og vekselfuktig, baserik eng, med vill-lin, nattfiol, storblåfjær, bakkesøte, vårmarihand, bergskrinneblom, vårskrinneblom og stortveblad. Velhevda skogstorkenebb-ballblomslåttemarker finnes i Sølendet naturreservat, i Røros kommune, Sør-Trøndelag. 3

Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så 4

stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: http://www.dirnat.no/content/1916/ Slåttemyrer (foreløpig tekst, vil senere bli oppdatert av DN) Slåttemyrene er areal som vart slått mer og mindre regelmessig. Det meste av myrslåtten tok slutt i siste del av 1800 og første del av 1900, i noen områder fram til ca 1950. Myrslått var arbeidsomt i forhold til mengde fôr som vart høsta, men var likevel livsnødvendig for å få nok overvintringsfôr til dyra. Mengde og kvalitet på fôret varierte mye etter kvaliteten på myrarealet. Rikmyrer har større artssammensetting og meir urter enn fattigmyrer, noe som gjør at både mineralinnhold og energiinnhold i fôret fra rikmyrene var størst. Mange slåttemyrer kunne ligge langt fra garden. Det er eksempel frå Snåsa der myrslåtten låg 3-4 mil fra hovedbruket. Fôret vart normalt frakta til gards om vinteren normalt med hest og slede, men og med ski og skikjelke. Myrslåtten var normalt den siste slåtten og vara fra august og utover, gjerne heilt til snøen kom om det var behov for det. Selve slåttearbeidet vart gjort med ljå og graset vart tørka og lagt i stakk. På mindre slåtter kunne graset og bli lagt under ei gran eller en hallar. Større slåtte kunne ha fôrbu eller høyløe. Fôrbehov, hvor myrene låg og myrkvalitet avgjorde hvor ofte myrene ble slått, Slåtteintervall på 2 til 5 år var vanlig. 5

B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Langslåtten ID i Naturbase BN 00027844 *Registrert i felt av: Anders Mona, Bolette Bele *Kommune Røyrvik Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Botaniske undersøkelser i Lybekkdalen, Røyrvik kommune, Tommy Prestø og Håkon Holien, 2006 Feltarbeid i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Røyrvik. Lyngstad A, 2004, NTNU, Vitenskapsmuseet *Hovednaturtype: Myr 90 % Tre og buskrik slåttemyr 10% *Områdenr 1740. *Dato: 11. juli 2011 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Tilleggsnaturtyper: Rikmyr, 40% Intermediær 30% Fattigmyr 20% Skogsmark 10% Slåtte- og beitemyr *Verdi (A, B, C): Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) B Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt 20 50 m Svak X Beite Brenning 50-100 m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Langslåtten er et større myrområde i Lybekkdalen i Røyrvik og strekker seg helt inn mot svenskgrensa. Arealet ble slått frem til 1958. Slått ble gjenopptatt på et mindre areal i 2010. Arealet er noe oppdelt og det er vanskelig å sette «yttergrense» ca areal for området som er 3300 dekar (Lybekkdalen). Berggrunnen i området er kalkstein, fyllitt og kvartsskifer. Landskapet er et karstlandskap, det største i Trøndelag. Ca 500 moh. Det er lite tekniske inngrep i området. Langslåtten er et stort sammenhengende myrareal i hallende terreng, med ulik hellingsgrad. Terrenget har noe terrassering. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåtte og beitemyr, D02. Det meste av myrene er bakkemyr, 6

ARTSMANGFOLD: Området har stort artsmangfold. Prestø og Holien har i Lybekkdalen registrer 264 takson karplanter (25 karsporeplanter, 2 nakenfrøa, 151 tofrøblada, 86 einfrøblada). Antal takson for lav 163 (96 blad og busklav, 64 skorpelav). 247 mosetakson ble registrert(77 levermoser,170 bladmoser). Eksempel på viktige planter på myrene er kongspir, bjønnbrodd, svarttopp, engfrøstjerne, ljåblom, gulstarr og ulike orkideer som engmarihand og stortveblad BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Arealet har ikke vært i bruk som slåtteareal siden 1958. Det har vært ubetydelig skogsdrift i området de siste 10-åra, men det ble på 1940-50 tallet tatt ut betydelige mengder favnbjørk for salg fra området. Eksakt hvor mye som ble tatt ut vites ikke. Bjørka ble fløyta på Vallervatnet. Det har vært lite beiting med husdyr, noe beiting med vilt og rein. Slått ble gjenopptatt på ca 10 dekar i 2010, med støtte fra fylkesmannen. I 2011 er det rydda noe kantvegetasjon, men på grunn av værforholdene ikke utført noe slått. Til slåtten har det blitt brukt tohjuls slåmaskin med knivbjelke. Graset ble raka sammen og kjørt med 6-hjuling med henger i kompost nedom myrarealet. Kvist er kjørt på samme sted. FREMMEDE ARTER: Ingen registrerte KULTURMINNER: Flere stakkstenger og synlige spor etter stakker. I Østre del av området står «Kvilgrana» den har vært brukt i forbindelse med slåttearbeidet på myrene. Ved gjenopptakelse av slått skal det registreres eventuelle «nye» kulturminner som måtte finnes. Dette kan være rester etter stakker. Det skal og arbeides mer med å finne flere stedsnavn i området. SKJØTSEL OG HENSYN Det bør i første omgang gjeninnføres myrslått på utvalgte deler Langslåtten. Hele området har høy botanisk kvalitet, men med variasjon. Myrkantene er rikest, men har størst gjengroing. Av selve myrarealene så er nok de mest artsrike og største områdene i østre del. Av praktiske årsaker vedrørende transport av utstyr og fôr tilrås det at skjøtselen startes i vestre del. Myrkantene er en sterkt trua naturtype (ref rapport om Rødlista Natyrtyper). Ved gjenopptakelse av slåtten er det derfor viktigst å starte med nødvendig ryddig av kantene. Vier og mindre tre av bjørk og gran bør hogges. Større tre kan oppkvistes, slik at slått blir mulig inntil trærne. Denne ryddinga må inkludere et par meter av skråninga ned mot myra, dette for at dette er et biologisk viktig område og at det er et produktivt område som( trolig) var en del av myrslåtten. De første par årene etter kantrydding må det påregnes årlig slått av kanten for å ta renninger av tre og buskvegetasjonen i en restaureringsfase. Etter hvert kan en gå over til tradisjonell slått med 3-6 års mellomrom. Skjøtselen må foregå på en måte som ivaretar verdiene og gjenoppretter tidligere tilstand på best mulig måte. Transport i området må være skånsom. Unngå gjentatt kjøring i de rike myrkantene. Det bør tilstrebes i størst mulig grad å legge transport til og fra områdene etter tørre områder i lia ovenfor slåttemyrene. De vil være behov for noe rydding av trase. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Langslåtten er en del av et tidligere myrslåttlandskap. På grunn av opphørt slått er særlig kantene grodd litt igjen. Å få tilbake det åpne slåttemyrlandskapet vil være positivt. VERDIBEGRUNNELSE: Røyrvik er nok et av de områdene som lengst drev med myrslått, helt til ca 1960, det er derfor enda mange som husker denne og veit hvordan det ble gjort. Område har flere tydelige spor etter stakker og stakkstenger. Området består av mye rik og intermediær myr med rik kantvegetasjon. Arealet har ikke hatt kontinuerlig drift, men anses å få tilbake slåttemyrpreget etter gjenopptatt slått. Verdi B. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: 28. nov 2011 UTM 32 733480-7205432 UTFORMET AV: ANDERS MONA Gnr/bnr. 1740-73/3 og 1740 73/17 AREAL (nåværende): 125 daa åpen myr 25 daa gjengroingskant FIRMA: NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING NORD- TRØNDELAG AREAL etter evt.restaurering: 150 Del av verneområde? Nei 7

MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Gjenoppta slått i utvalgte deler av myrarealene og restaurere myrkantene tilbake til slik en tror de var da arealene ble brukt til slåttemyr. Slåtten skal gjenopptas for å fremheve/ivareta de botaniske kvalitetene med myrslått Konkrete delmål: Gjenoppta slått i henhold til prioriteringer på vedlagt kart. Rydding og gjenåpning av myrkanter, slik at disse blir mer lysåpne Gjenoppta Slått for å redusere strølaget i myra, og dermed fremme frøspriringen Ev. spesifikke mål for delområde(r): Lære seg å sette opp høystakk. Registrere rester etter høystakker i området samt søke å finne flere gamle stedsnavn i området. Tilstandsmål arter Ønsker å opprettholde artsmangfoldet karakteristisk for slåttemyrene og opprettholde mangfoldet av orkideer.. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Ingen problemarter 8

AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Det skal årlig slås ca 30 dekar myr i en slåttesyklus på 5 år. Hvert år slås i tillegg 5 dekar av kantene av tidligere slått areal der det ble ryddet kjerr, dette for å ta renninger. Prioriterte områder er inntegnet på vedlagt kart. Arealene skal i hovedsak slås med 2-hjuls slåmaskin, kanter der en ikke kommer til med maskin slås med ljå. Graset skal bakketørkes i 2-3 dager rakes sammen og kjøres hjem. Det skal og settes en stakk årlig. Dersom spesielt vanskelige forhold kan graset komposteres/brennes på egnet sted i nedkant av myr. Årlig Slått med 2- hjuls slåmaskin 32 daa 21 t à kr 400 Ljåslått 2 daa à 3t à kr 300 Raking/samli ng av gras 35 daa à 2 t à kr 300 Bortkjøring av gras 35 daa à 2 t à kr 400 Alternativ grasbehandling: Graset slås med 2-hjuls slåmaskin rakes med rive på 2-hjuls slåmaskin eller ATV. Graset presses i minirundball Raking med slåmaskin Pressing minirundball årlig årlig Raking: 35 daa à 0,5 t a kr 400 Pressing: 35 daa à 0,3t à kr 500 Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Rydding med motorsag av kantvegetasjon der nye arealer blir tatt i bruk. Kantene slås ved behov de første årene for å ta renning av lauv og kjerr (jfr pkt 1 ovenfor). Første slåtteår 5 daa à 8 t à kr 400 Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Oppsetting av stakk, kjøring av fôr fram til bilvei. årlig 15 t a kr 300 Transport til og fra slåtteområde av personer og utstyr 15 t a kr 300 antall daa t/daa tidsbruk (t) pris/t sum (kr) Totalt areal Slått m. ljå 2 3 6 300 1800 Slått m. tohjuling a) Tung slått: bratt og/eller ujevnt terreng og/eller smalt skjer 5 1 5 400 2000 b) Middels tung slått: for eksempel bratt, men jevnt 28 0,75 21 400 8400 c) Lett slått: flatt og/eller jevnt terreng og/eller bredt skjer 0,5 0 400 0 d) Restaurering, kratt og renninger, bortkjøring og event brenning * 6 8 48 400 19200 Raking og vending, manuell 35 2 70 300 21000 Lessing og bortkjøring med ATW og henger 35 2 70 400 28000 Transport til og fra området med utstyr og personell 15 300 4500 Setting av stakk 15 300 4500 Registreringer, stakker, navn 8 300 2400 administrasjon 8 300 2400 Sum tidsbruk 35 250 Sum godtgjørelse 94200 Gjsn. godtgjørelse pr t 377 Gjsn. godtgjørelse pr daa 2691 * her kan det vera aktuelt med SMIL Alternativ: Maskinell raking og pressing i minirundball antall daa t/daa tidsbruk (t) pris/t sum (kr) Totalt areal Slått m. ljå 2 3 6 300 1800 Slått m. tohjuling a) Tung slått: bratt og/eller ujevnt terreng og/eller smalt skjer 5 1 5 400 2000 b) Middels tung slått: for eksempel bratt, men jevnt 28 0,75 21 400 8400 c) Lett slått: flatt og/eller jevnt terreng og/eller bredt skjer 0,5 0 400 0 d) Restaurering, kratt og renninger, bortkjøring og event brenning * 6 8 48 400 19200 Raking, vending, maskinell 35 0,5 17,5 400 7000 Pressing i minirundball 35 0,3 10,5 500 5250 Lessing og bortkjøring med ATW og henger 35 1 35 400 14000 Transport til og fra området med utstyr og personell 15 300 4500 Setting av stakk 15 300 4500 Registreringer, stakker, navn 8 300 2400 administrasjon 8 300 2400 Sum tidsbruk 35 173 Sum godtgjørelse 71450 Gjsn. godtgjørelse pr t 413 Gjsn. godtgjørelse pr daa 2041 * her kan det vera aktuelt med SMIL 9

UTSTYRSBEHOV: 2-hjuls slåmaskin, venderive for 2hjuls slåmaskin, ATV, snøskuter, mini rundballpresse, motorsag, ryddesag, ljå, river, høygafler OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år år (2017): Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Bestandene av orkideene bør overvåkes Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Grunneiere og Fylkesmannens miljøvernavdeling Søkt til: Tildelt fra: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneierne som inngår kontrakt med Fylkesmannen Kilder Botaniske undersøkelser i Lybekkdalen, Røyrvik kommune, Tommy Prestø og Håkon Holien, 2006 Feltarbeid i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Røyrvik. Lyngstad A, 2004, NTNU, Vitenskapsmuseet Kartlegging av naturtyper, -verdsetting av biologisk mangfold. Håndbok nr 13 2. utgave 2006. Oppdatert 2007 Handlingsplan for slåttemark. DN rapport 2009-6 10

Ortofoto/kart Areal: 1 Vestre 28 dekar. Er delvis slått og kantrydda i 2010 og 2011, utvides og slås på nytt i 2012 2 Midtre vest 30 daa. Kantryddes og slås i 2012. I tillegg må det tas kantslått der det er behov for å ta renninger i tidligere slått areal, ca 5 dekar 3 Midtre nord 36 daa. Kantryddes og slås i 2013. I tillegg må det tas kantslått der det er behov for å ta renninger i tidligere slått areal, ca 5 dekar 4 Midtre sør 30 daa. Kantryddes og slås i 2014. I tillegg må det tas kantslått der det er behov for å ta renninger i tidligere slått areal, ca 5 dekar 5 Aust sør 30 daa. Kantryddes og slås i 2015. I tillegg må det tas kantslått der det er behov for å ta renninger i tidligere slått areal, ca 5 dekar 6 Aust nord 31 dekar. Reserveområde. I tillegg må det tas kantslått der det er behov for å ta renninger i tidligere slått areal, ca 5 dekar 11

Bilder For at en lettere skal kunne se utviklingen til lokaliteten er det viktig å ta bilder som er mulig å gjenfotografere. Ta helst både 1) oversiktsbilde som viser lokaliteten i landskapet, og 2) bilder som viser spesifikke deler av lokaliteten, (husk å notere UTM der bildene er tatt fra og himmelretning). Rest etter stakkstang UTM 32 720 5927-734 108, mot sør UTM 32 7205 908 733 959, mot vest 12

UTM 32 7205 876 733 913, mot nord-vest Sveltull UTM 32 7205 929 734 017 13

UTM 32 7206 405 735 058, mot nord-øst Kongsspir, UTM 32 7205 617 733 691 14

Artsliste Registreringene nedunder ble gjort under befaring 11. juli 2011. Viser forøvrig til tidligere og nøyaktigere registreringer gjort av Holien og Prestø, 2006. Svarttopp Sveltull Tettegras Bukkeblad Smalsoldogg Engmarihand Breiull Blåtopp Flaskestarr Gulstarr Myrklegg Småengkall Skavgras Perlevintergrønn Skogstorkenebb Tvebustarr Tranebær Fjellpestrot Hårstarr Trådstarr Kornstarr Kongspir Ljåblom Sumphaukskjegg Duskull Marigras Tepperot Bjønnbrodd Gulstarr 15