Øvre Eiker 2/1-2011 Farlig avfall på avveie! Rehabilitering av rørgater og kraftstasjoner i Norge. Naturvernforbundet i Buskerud (NiB)ble kjent med at Statkraft gjennomførte en rehabilitering av rørgatene ved Hakavik kraftstasjon våren 2010. Flere kilometer med rørgater og betongelementer ble sandblåst. Vi er kjent med at denne malingen og murpussen kan inneholde miljøskadelige stoffer som tungmetaller PAH og i noen tilfeller PCB. Brukt blåsesand kan også inneholde store mengder med tungmetaller. På denne bakgrunn foretok vi en inspeksjon av arbeidene. Vi fant flere kritikkverdige forhold og sendte derfor et brev til Statkrafts ledelse med en rekke spørsmål. Statkraft responderte med å invitere fylkesleder til et møte hvor vi skulle gå igjennom flere av forholdene. Dette møtet ble gjennomført. Vår uro for eventuelle miljøkonsekvenser ble forsterket etter møtet på flere punkter. Vi ble også klar over at forholdene ved rehabiliteringen av Hakavik kraftstasjon trolig ikke er enestående. Vi tok derfor kontakt med flere entreprenører innen rehabilitering, samt firma innen kontrollørbransjen. Disse bekreftet og forsterket vår bekymring for at avdekkede forhold på mange punkter er representative for andre anlegg, spesielt funnene av brukt blåsesand (farlig avfall) som er deponert i naturen rundt kraftgatene. Hakavik kraftstasjon Vi ba derfor om et møte med Statkrafts ledelse. Statkraft bekreftet i møtet langt på vei flere av våre bekymringer;
Tidligere rehabilitering. Til langt inn på 90 tallet ble det ikke stilt krav til oppsamling av maling eller blåsemiddel. Rehabilitering blir gjennomført ca hvert 25 år. I tidligere tider ble det brukt blymønje som ligner på bunnstoffet som blir brukt på båter og som det har vært mye fokus på i forbindelse med forurensing av fjordene. Så kom ulike tjæremalingstyper som også inneholdt store mengder miljøgifter. Nå har det kommet ulike malingstyper bl.a. epoxymaling som er noe bedre, men fremdeles inneholder malingen svært mye miljøgifter som gjør at det kreves omfattende miljøtiltak til for eksempel oppfanging av alt avfall. Det som gjør denne saken atskillig verre og som det ikke tidligere har vært offentlig fokus på er at blåsemiddelet som har vært brukt ofte har vært hentet fra gruveindustrien. Ulike typer gruveslagg har vært brukt til langt inn på 90 tallet. Dette slagget inneholder store mengder tungmetaller (avhengig av hvilke type gruver slagget er hentet fra) og representerer derfor langt på vei de samme utfordringene som avrenning fra gruvene. Imidlertid har dette blitt spredd utover på en måte som gjør at tilgang til vann og oksygen er svært stor. Frigjøring av miljøgifter øker derfor tilsvarende. Bare på et vassdrag (Nidelvvassdraget, se link 3) er det 414 tonn med avfall (gruveslagg og maling) fra en rehabilitering. Ca 150 tonn ble dumpet rett i elva. Når vi vet ca hvor mange mil med rørgater på alle de utbygde vassdragene vi har i Norge og at mange av disse er blitt rehabilitert opptil 3 ganger kan vi ane størrelsen på dette problemet. Gammel blåsesand, Hakavik. Blåsesandhauger (70 tonn) med ukjent innhold som har blitt brukt til innvendig rehabilitering av rørgatene for ca 30 år siden ble funnet i terrenget rundt rørgatene ned til Hakavik kraftstasjon. Statkraft orienterer om at den nå er fraktet vekk til godkjent deponi. De orienterte på første møte at det ikke ble foretatt prøver av den brukte blåsesanden (Farlig avfall) og heller ikke at det er tatt prøver av grunnen. Miljøgiftene har derved lekket ut til terrenget rundt og muligens til Eikeren gjennom de siste 30 år. Statkraft har i første møte bekreftet at de ikke ønsker å ta prøver for å bekrefte/avkrefte forholdet. I tillegg til haugene kommer trolig gammel blåsesand som er brukt til utvendig rehabilitering. Dette er spredd som et tynt lag utover hele terrenget og har derved ikke blitt fjernet. Vi får i første møte informasjon om at liknende forhold kan forefinnes på andre anlegg i Norge. Vi får ingen bekreftelse på at Statkraft vil ta opp forholdet på landsbasis for å være sikker på at inspeksjon og eventuell opprydding blir gjennomført på alle anlegg. I andre møte, nå med Statkrafts ledelse, får vi nå en helt annen informasjon. (Se pp, link 2). Da informerer de om at det alltid må tas prøver av brukt blåsesand fordi mottaker (for eksempel Veolia) krever slik dokumentasjon ved mottak. Statkraft informerer at de nå vil lage en totaloversikt over problemet for hele Norge og Sverige og lage et forslag til tiltak. Til informasjon finnes det ca 100 større kraftselskaper i Norge. Alle eldre kraftanlegg i Norge har trolig liknende utfordringer. Det er derfor svært stor sannsynlighet for at mange titusen tonn med farlig avfall er spredd utover langs kraftgatene i Norge og lekker tungmetaller og miljøgifter. Forholdet omfattes av forurensingsloven og er klart straffbart.
Dagens rehabilitering. Før litt inn på 1990 tallet var alle punktene som er beskrevet under fraværende. Man fanget ikke opp brukt blåsesand og man foretok ikke prøver av malingen eller vurderte mulig forurensing. Dette på tross av at en har kjent til skadevirkningene av ulike tungmetaller og miljøgifter i mange tiår. For eksempel PCB har en kjent til skadevirkningene siden 1930 med fornyet kunnskap på 60 tallet. For bly har vi enda eldre kunnskap. Praksisen endret seg på 90 tallet. Det ble da stilt klart strengere krav til oppsamling av brukt blåsemiddel (les farlig avfall) og det ble stilt klare krav til hva malingen kunne inneholde. Forurensingsloven (1983) og nyere forskrifter har også satt klare krav til utarbeiding av miljøanalyser og kriminaliserte forurensing av naturen. Hvor godt fungerer så dagens rehabilitering? Befaringene av opprustingen av rørgatene ved Hakavik kraftstasjon ga mange svært nedslående resultater; Anbudsrunden Flere firma la inn anbud på rehabiliteringen. Et av disse, Uniprotect AS, lå svært langt under anbudene til de øvrige firmaene. Personene som driver firmaet har tidligere blitt dømt av Økokrim for lekkasje av store mengder med brukt blåsesand til et vassdrag ved Litledal kraftverk i 2000 (den gang het firmaet Surface Cleaning). Firmaet har videre fått en annen dom av Økokrim for ulovlig prissamarbeid. Det har også blitt laget en større reportasje av TV2 om dårlige arbeidsforhold i firmaet for de svært mange utenlandske arbeiderne. Uniprotect AS vant likevel anbudsrunden. Flere større seriøse aktører innen bransjen bekrefter overfor NiB at pris er den desidert viktigste faktoren ved tildeling. Miljøaspektet kommer svært langt ned på prioriteringen av viktige faktorer. Når vi tar dette opp med Statkraft avvises dette. Manglende tildekking. Anbudsdokumentet er rimelig klare i forhold til at alt avfall skal samles og transporteres til godkjent deponi. Vi fant at tildekkingene ikke ble gjennomført etter kravene før firmaet som gjennomfører blåsing av betongelementene. Som vi ser av bildet ble ikke rørene dekket til i overkant. Større mengder med avfall ble derved blåst ut i terrenget (se bildet). Først når Naturvernforbundet tok opp forholdet med Statkraft og ble arbeidet ved anlegget stoppet. Det må nevnes at Statkraft har eget administrasjonskontor på stedet og var under hele prosessen klar over forholdet.
Opprusting av rørgater. Mangel på prøvetaking i forkant av oppstart av rehabilitering. Statkraft foretok ikke en analyse av malingen på rørgatene i forkant av rehabiliteringen. Dette ble gjennomført først etter at en tredjedel av arbeidet var ferdigstilt og etter oppfordring fra NiB. Det var derfor ikke kjent om malingen inneholdt PAH, PCB eller andre miljøgifter før ca 1/3 av arbeidet var sluttført. Vi mener derfor at risikoanalysen i beste fall har bygget på mangelfulle kunnskaper. Mangel på vurdering av miljøkonsekvenser. Det ble informert på møte at Statkraft ikke har vurdert å gjennomføre en analyse av miljøkonsekvenser på naturen rundt anlegget av eventuelle tungmetaller eller miljøgifter som blir avdekket i prøvene. Ved miljøanalyser må en både være oppmerksom på grenseverdier på mennesket og på natur. Til informasjon er Eikeren drikkevann for Vestfold. Prøvene som ble foretatt av innleid firma fanger ikke opp relevante parameter. Den første prøven som NiB fikk overlevert fra innleid firma er kun en utlekkingstest av tungmetaller i blåsesand og ikke en prøve av faktisk innhold av maling hvor også ulike miljøgifter som PAH, PCB og klorerte parafiner inngår. Prøven ble tatt først etter at ca 1/3 av blåsejobben utvendig var gjennomført. Senere har også Statkraft foretatt prøver uten at vi til nå har fått tilgang til disse. Vi har imidlertid fått informasjon om at prøvene inneholder PAH og at mengdene er under faregrense for menneskelig påvirkning. NiB reagerer på at det er entreprenørene selv som er ansvarlig for prøvetaking og derved også for vurdering av miljøkonsekvenser. Vi er bekymret for at entreprenørene ikke prioriterer miljøhensyn fordi det medfører ekstraomkostninger og fordi det ikke er kontroll eller tilsyn med forholdene. Dette er, slik vi kjenner til, representativt også for andre anlegg. Mangel på åpenhet. Under første møte med Statkraft fikk vi sterk kritikk på at vi har mottatt de anbudsdokumentene som ble benyttet vedrørende anbudsrunden. Vi fikk videre gjentatte spørsmål om å utlevere navn på eventuell(e) informant(er). Vi fikk videre informasjon om at ved seinere anbudsrunder vil alle som får tilgang til anbudsdokumenter få informasjon om at disse skal unndras offentlighet/hemmeligholdes. Naturvernforbundet mener dette er sterkt kritikkverdig. Anbudsdoumenter skal være åpent tilgjengelig for alle som ønsker informasjon, jfr offentlighetsloven.
Når vi møtte Statkrafts ledelse januar 2011 ønsket imidlertid Statkraft full åpenhet om forholdene og inviterte Naturvernforbundet med inn i et samarbeid om avdekking av problemomfang for hele Norge og utarbeiding av forslag til tiltak. Rørgater i tunneler. Statkraft orienterte på første møte om at de fleste anlegg ligger inne i fjellet og at fare for lekkasje av blåsesand med miljøgifter til omgivelser herfra ikke representerer noen fare. Naturvernforbundet mener dette er tildels feil. Anlegg inne i fjellet som ikke er støpt inne men som ligger åpne i fjelltunneller bør dekkes til på samme vis som åpne rørgater fordi det svært ofte er vannsig/bekker inne i tunnelene som vil kunne frakte ut eventuelle giftstoffer. Når vi møtte Statkrafts ledelse i januar så de derimot svært alvorlig også på dette forholdet og hevdet at det var like strenge krav til opprydding og oppfanging av farlig avfall som ute i terrenget. Entreprenører bekrefter at oppfanging av brukt blåsesand (farlig avfall) ikke fanges opp, i alle fall på anlegg de har hatt. Vi har lagt fram vår informasjon for Fylkesmannen i Buskerud. De forteller at de ikke kjente til rehabilitering og således kunne de heller ikke foreta bl.a. tilsyn slik lovverket tilsier. Vi la videre fram saken for Klif. De kjente ikke til saken eller i liten grad til problemområdet generelt. Noen dager etter møtet ga de følgende tilbakemelding; Som avtalt på møtet mandag sender jeg deg informasjon om hvordan tilsvarende aktiviteter med sandblåsing reguleres i dagens regelverk. Forurensningsforskriften kapittel 29 regulerer og setter krav til forurensninger fra mekanisk overflatebehandling og vedlikehold av metallkonstruksjoner http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0931.html#map082 Slik vi ser det, omfatter denne reguleringen også den aktiviteten som gjelder sandblåsing ved rehabilitering av rørgater. Vi har på bakgrunn av dette bedt vår tilsynsavdeling gjennomføre et tilsyn på den aktuelle lokaliteten i Buskerud for å kontrollere om aktiviteten er i strid med disse kravene NiB har videre holdt et innlegg på EnergiNorge sitt seminar om miljøvennlig vannkraft. Flere deltakere tok kontakt og bekreftet forholdene. NiB vil forfølge saken videre. NiB har etter å ha mottatt omfattende informasjon utarbeidet en rekke forslag til tiltak for å rydde opp i forholdene i kraftbransjen. For mer informasjon, se link 2.
NiBs arbeid i saken til nå; NiB har gjennomført følgende tiltak vedrørende opprusting av Hakavik kraftstasjon og lignende anlegg; - 2 befaringer på Hakavik kraftstasjon - Møte med Statkraft region sør juni 2010. - Møte med Naturvernforbundet sentralt for samkjøring og strategi - Ca 40 telefoner med flere entreprenører, kontrollører og andre aktører for å undersøke om bl. a. forholdene er representative også for andre anlegg. - Utarbeiding av 3 foredrag om tema. - Møte med Statkrafts ledelse januar 2011 - Møte med Klif januar 2011 - Foredrag for EnergiNorge januar 2011 For tips eller ytterligere informasjon kontakt; Harald Baardseth Fylkesleder og saksansvarlig Naturvernforbundet i Buskerud TLF 41609846