SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 14/26859 Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 76/14 Uttalelse til forslag om ny forskrift om beverforvaltning Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Vest-Agder fylkeskommune mener det er positivt at Miljødirektoratet utformer en ny forskrift for beverforvaltningen. 2. Vest-Agder fylkeskommune mener at forslag til ny forskrift innebærer at man går bort fra en kunnskapsbasert og bestandsbasert forvaltning av bever, og at dette kan få uheldige konsekvenser som overbeskatning og økt fokus på bever som et skadedyr fremfor å være økologisk nøkkelart, ressurs og kilde til naturopplevelser. 3. Dersom forskriften innføres som foreslått, mener Vest-Agder fylkeskommune at Miljødirektoratet ved neste revisjon av jakttidsforskriften bør innskrenke jakttiden for bever slik at man kan redusere faren for overbeskatning av beverbestanden. 4. Vest-Agder fylkeskommune oppfordrer Miljødirektoratet til å vurdere alternative forvaltningsmodeller, f.eks. gjennom automatisk tildeling av beverkvoter til etablerte vald fra hjorteviltforvaltningen og mulighet for enkel etablering av bevervald i andre områder. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 08.10.2014 sak 76/14 Møtebehandling Representanten Helge Sandåker (Ap) fremmet følgende alternativt forslag. Vest-Agder fylkeskommune er enig i at bever for fremtiden forvaltes etter småviltmodellen. Votering Aps forslag falt med 7 mot 4 stemmer (Ap(2), KrF) Vedtak 1. Vest-Agder fylkeskommune mener det er positivt at Miljødirektoratet utformer en ny forskrift for beverforvaltningen. 1
2. Vest-Agder fylkeskommune mener at forslag til ny forskrift innebærer at man går bort fra en kunnskapsbasert og bestandsbasert forvaltning av bever, og at dette kan få uheldige konsekvenser som overbeskatning og økt fokus på bever som et skadedyr fremfor å være økologisk nøkkelart, ressurs og kilde til naturopplevelser. 3. Dersom forskriften innføres som foreslått, mener Vest-Agder fylkeskommune at Miljødirektoratet ved neste revisjon av jakttidsforskriften bør innskrenke jakttiden for bever slik at man kan redusere faren for overbeskatning av beverbestanden. 4. Vest-Agder fylkeskommune oppfordrer Miljødirektoratet til å vurdere alternative forvaltningsmodeller, f.eks. gjennom automatisk tildeling av beverkvoter til etablerte vald fra hjorteviltforvaltningen og mulighet for enkel etablering av bevervald i andre områder. 2
Arkivsak-dok. 14/26859-3 Saksbehandler Bård Andreas Lassen Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 08.10.2014 UTTALELSE TIL FORSLAG OM NY FORSKRIFT OM BEVERFORVALTNING Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Vest-Agder fylkeskommune mener det er positivt at Miljødirektoratet utformer en ny forskrift for beverforvaltningen. 2. Vest-Agder fylkeskommune mener at forslag til ny forskrift innebærer at man går bort fra en kunnskapsbasert og bestandsbasert forvaltning av bever, og at dette kan få uheldige konsekvenser som overbeskatning og økt fokus på bever som et skadedyr fremfor å være økologisk nøkkelart, ressurs og kilde til naturopplevelser. 3. Dersom forskriften innføres som foreslått, mener Vest-Agder fylkeskommune at Miljødirektoratet ved neste revisjon av jakttidsforskriften bør innskrenke jakttiden for bever slik at man kan redusere faren for overbeskatning av beverbestanden. 4. Vest-Agder fylkeskommune oppfordrer Miljødirektoratet til å vurdere alternative forvaltningsmodeller, f.eks. gjennom automatisk tildeling av beverkvoter til etablerte vald fra hjorteviltforvaltningen og mulighet for enkel etablering av bevervald i andre områder. Vedlegg: 1. Miljødirektoratets høringsbrev 2. Forslag til ny forskrift om beverforvaltning. 1
Saksopplysninger Miljødirektoratet har sendt forslag til ny forskrift om forvaltning av bever på høring. Forslaget innebærer i korte trekk at beverforvaltningen i større grad skal skje som annet jaktbart småvilt. I følge gjeldende forskrift fra 2002 kan den enkelte kommune etter en vurdering av artens bestandsutvikling og den skade som bestanden volder, åpne for jakt på bever. Jaktutøvelsen administreres i dag etter samme modell som for hjortevilt, med kommunal tildeling av fellingstillatelser til godkjente vald (jaktområde). Kvotene til hvert enkelt vald fastsettes ut fra valdets areal eller meter med egnet beverhabitat langs vassdrag. Kommunen kan dermed styre hvor mye bever som kan tas ut fra år til år. Eiendommer som ikke inngår i organiserte vald får ikke tildelt fellingstillatelser. Det nye forslaget innebærer at bever forvaltes etter småviltmodellen, dvs. at alle grunneiere har rett til ubegrenset felling på sin eiendom innenfor jakttiden. Videre foreslås det at kommunen må vedta mål for bærekraftig forvaltning av arten i kommunen. Kommunen må deretter innenfor nasjonale jakttider fastsette en jakttid som gir rom for uttak som er forenlig med det kommunale målet. Dagens ordning med fellingstillatelser, tellende areal/vannlengde og organisering av vald avvikles. I stedet for at valdene rapporterer om antall felt bever, så skal enkeltjegerne selv rapportere dette gjennom Jegerregisteret, på samme måte som annet felt småvilt. I de tilfeller hvor rapporteringen skjer elektronisk vil dette skje på kommunenivå. Vurderinger Forslaget til ny forskrift legger opp til en betydelig forenkling av dagens beverforvaltning. Kommunene slipper arbeid med å godkjenne vald, fastsette minsteareal, sende ut fellingstillatelser, registrere fellingstall osv. I utgangspunktet mener fylkesrådmannen at forenkling er positivt. En slik forenkling bør imidlertid kun skje dersom den nye ordningen innebærer en forsvarlig og bærekraftig artsforvaltning som innenfor rammene av hvilke skader som kan aksepteres sikrer levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder og samtidig legger til rette for uttak av høstingsverdig overskudd. Fylkesrådmannen er i tvil om dette er tilfelle i denne saken. Beveren er en art med økologisk nøkkelfunksjon ved at den gjennom sin påvirkning av vegetasjon og landskap endrer levemiljøet for andre arter noe som ofte vil være positivt for det biologiske mangfoldet. Likevel blir beveren som oftest sett på som et skadedyr. Selv om beverens felling av trær og oppdemming av arealer vil kunne få økonomiske konsekvenser for enkelte skogeiere, så er det begrenset kunnskap om omfanget av dette. Det finnes lite dokumentasjon om kostnadene som knytter seg til de skader beveren volder. De få studiene som er gjort kan imidlertid tyde på at beverens skadevirkning på skog er betydelig overdrevet. Selv om mindre grunneiere i noen tilfeller kan bli utsatt for større økonomiske tap så går beverens næringssøk og arealendringer som oftest utover skog som har liten eller ingen verdi. Sammenlignet med skader forårsaket av elg, så vurderer f.eks. svenskene beverskadene som uvesentlige. Dessverre så har beveren i mange år blitt sett på som et skadedyr fremfor en ressurs, opplevelseselement og økologisk nøkkelart, og mye av forvaltningen har skjedd deretter. Etter fylkesrådmannens vurdering burde en ny beverforskrift hatt til formål å styrke forvaltningen i bever, og i større grad legge opp til bruk av oppdatert 2
kunnskap fra forskningsmiljøene. I stedet ser det ut til at forskriftsforslaget trekker i motsatt retning. Dvs. mindre oppmerksomhet rundt forvaltning av arten. Kommunale mål Forskriften legger opp til at kommunene skal vedta mål for bærekraftig beverforvaltning i kommunen. Dersom dette skal ha noe for seg, så bør dette, på samme måte som for hjorteviltforvaltningen, innebære konkrete, målbare og etterprøvbare mål som utfyller naturmangfoldlovens forvaltningsmål for arter. Dette kan f.eks. være mål om minimum antall aktive kolonier, minimal og maksimal tetthet osv. Først da vil denne typen mål ha en reell betydning for forvaltningen. Slike målsetninger forutsetter imidlertid at kommunen har oversikt over bestandssituasjonen. I mange kommuner så er nok dette ikke tilfellet, og i praksis vil det nok være vanskelig å få til funksjonelle målsetninger når kunnskap og oversikt om beverbestanden er såpass begrenset. Mange kommuner har begrensede viltfond og dermed få muligheter til å få gjennomført tilfredsstillende kartlegginger av beverbestanden og potensielle leveområder noe som ofte vil være en forutsetning for å få til en god og kunnskapsbasert forvaltning av bever i kommunen. Vi stiller også spørsmålstegn ved i hvilken grad kommunene kommer til å følge opp de kommunale målene gjennom jevnlig bestandsovervåkning og evaluering av målene. Selv om intensjonen er god, så kan det nok fort bli slik at kommunale mål får liten betydning i praksis. Bestandsbasert forvaltning Innenfor all artsforvaltning bør det være et mål om en bestandsbasert forvaltning. For mange arter er imidlertid dette lite realistisk å få til på grunn av praktiske, økonomiske eller andre ressursrelaterte årsaker. For beveren har imidlertid dagens ordning med vald, til tross for noe begrenset engasjement og prioritering fra kommuner og grunneiere, vært et fornuftig forsøk på å få dette til. Fylkestinget i Vest-Agder har vedtatt at fylkeskommunen skal tilrette for en kunnskapsbasert forvaltning av vilt. Etter fylkesrådmannens oppfatning trekker forskriftsforslaget i motsatt retning, og da fra en kunnskapsbasert forvaltning med fokus på tellende vannlengde/areal, bestandstetthet, kvoter og fellingsrapportering og mot en lite planmessig forvaltning som nærmest skal skje på koloni- eller eiendomsnivå, fortrinnsvis i regi av den enkelte grunneier. Fylkesrådmannen frykter at dette vil forsterke beverens status som skadedyr fremfor økologisk nøkkelart. Miljødirektoratet bør derfor vurdere alternative forvaltningsmodeller som i større grad bidrar til en bestandsbasert forvaltning av bever, f.eks. gjennom automatisk tildeling av beverkvoter til etablerte vald fra hjorteviltforvaltningen og mulighet for enkel etablering av bevervald i andre områder. Fare for overbeskatning Undersøkelser tyder på at det årlig kan tas ut ca. 15 % av bestanden uten at det fører til bestandsreduksjon. I mange områder har det vist seg vanskelig å nå dette uttaksnivået, og på både lands- og fylkesnivå er det trolig rom for betydelig økning i uttaket. På lokalt nivå vil imidlertid fri jakt på bever kunne få konsekvenser for utbredelse av bever. Dagens regelverk med krav om organiserte bevervald fører i dag til at det ikke er beverjakt en del steder og dette bidrar til at andelen som felles av bestanden er såpass liten. En åpning for fri jakt på bever vil trolig medføre at jakttrykket øker mange steder, og dermed vil faren for overbeskatning kunne være betydelig større. Eksempelvis viste en undersøkelse i Telemark at et årlig uttak på 22-26 % av bestanden førte til en bestandsreduksjon på 47 % i løpet av bare 3 år. Til 3
forskjell fra det meste annet av småvilt så er bever en art som er relativt enkelt å jakte og fangste. Det skyldes at man lett kan se hvor den bor, spiser og oppholder seg innenfor et begrenset territorium langs vassdrag. Trolig vil fri og ubegrenset jakt på bever kunne medføre et økt jaktpress i forhold til hva som er tilfelle ved dagens ordning spesielt når det gjelder de kildeområdene hvor det som følge av manglende organisering har vært fravær av jakt i dag. Med tanke på beverens økologiske nøkkelfunksjon og at beveren er en art som ofte bidrar til gode naturopplevelser gjerne nært befolkningstette områder, så vurderes det som svært uheldig dersom overbeskatning med påfølgende bestandsreduksjon blir resultatet. Dette burde vært utredet nærmere. Forslag til forskrift legger riktignok opp til at kommunene skal fastsette jakttider som bidrar til at målene for bestanden skal nås. Med bakgrunn i den begrensede kunnskapen som finnes om beverbestanden lokalt i dag, så har imidlertid fylkesrådmannen lite tro på at kommunene vil fravike nasjonale jakttider i særlig grad. Spesielt når man vet hvor lite beverforvaltningen prioriteres og hvor mye tid og ressurser som kreves dersom kommunen jevnlig gjennom forskriftsendring skal åpne/stenge for jakt og innskrenke/utvide jakttid etter som bestanden endrer seg. Ut fra et generelt ønske om samordning av jakttider av hensyn til jegerstanden, så kan man samtidig spørre seg om dette er ønskelig med et sett av forskjellige jakttider mellom og innad i kommunene. Dette kan fort bli svært uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til. Dersom forskriften innføres som foreslått, bør Miljødirektoratet vurdere å innskrenke jakttiden for vårjakt på bever slik at faren for overbeskatning reduseres. 80-90 % av alle bevere ser ut til å felles sent på våren, og en innskrenking av jakttiden vil trolig kunne veie opp for en eventuell overbeskatning. Ved en slik ordning oppnår man samtidig at drektige hunnbever med nesten ferdig utviklede foster blir skutt en praksis som for mange kan virke uetisk og til dels i strid med viltlovens bestemmelser om yngletidsfredning. Oppsummering: Fylkesrådmannen mener at det i for liten grad er gjort rede for konsekvensene ved en innføring av ny forskrift som foreslått. Fylkesrådmannen mener videre at de positive effektene knyttet til forenkling og økt uttak i enkelte områder, ikke veier opp for negative konsekvenser som fare for overbeskatning, mindre kunnskapsbasert bestandsforvaltning og økt fokus på bever som skadedyr. Miljødirektoratet bør derfor se på alternative forvaltningsmodeller som i større grad ivaretar hensynene nevnt ovenfor. Økonomiske konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser for Vest-Agder fylkeskommune. Kristiansand, 24. september 2014 Kenneth Andresen regionalsjef Kristin Syvertsen seksjonsleder 4